11 (13!) forskjellige formler for omkretsen til en sirkel?
|
|
- Stig Gustavsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 11 (13!) forskjellige formler for omkretsen til en sirkel? Om lærerstudenters matematikkunnskap ved studiestart Utdanningskonferansen 7. februar Stavanger 2018 Morten Søyland Kristensen
2 Innhold: Presentasjon av funn knyttet til undersøkelse av matematikkforståelse og undervisningserfaring hos nye lærerstudenter. Tanker om hvilken matematikkundervisning studentene har fått gjennom skoleløpet. 2
3 Utgangspunkt Første matematikktime i lærerutdanningen foretas en kjapp undersøkelse. Undersøkelsen brukes senere til å utfordre studentenes syn på undervisning. To av spørsmålene i denne undersøkelsen lyder som følger: - Hvordan finner man omkretsen til en vilkårlig sirkel? - Tenk tilbake til din egen skolegang: Hvordan lærte du om å finne omkretsen til en sirkel? 3
4 Datagrunnlag Undersøkelsen har 171 respondenter. 42 fra ny 5-10-utdanning med master. 55 fra ny 1-7-utdanning med master. 74 fra «gammel ordning», 1-7-utdanningen. Studentene gikk på 1. år av lærerstudiet. Undersøkelsen ble foretatt i første matematikktime. 4
5 Litt om studentene våre og krav for å komme inn på lærerutdanningen Studentene som er med i undersøkelsen startet i 2016 eller Både i 2016 og 2017 var det god søknad for å komme inn på lærerstudiet i Stavanger I 2017 var det venteliste for å komme inn. Opptakskravet til 5-10-studiet var høyere enn opptakskravet til alle ingeniørstudiene. Regjeringen (2016) ønsker karakterkrav 4 i matematikk da de har «høye ambisjoner for fremtidens lærere» Studentene som er med i undersøkelsen går på ordning med karakterkrav 4. 5
6 «Hvordan finner man omkretsen til en vilkårlig sirkel?» Det blir oppgitt hele 13 forskjellige svar Under halvparten (47, 4 %) av studentene svarer noe som kan betegnes som «rett». Det er ikke nevneverdig forskjell på studentene (47,6% rett) og 1-7-studentene (47,3 % rett). Har da valgte å kategorisere 2ππππ og dddd som «rette», samt dd 3,14 og 2rr 3,14 (som egentlig er en tilnærmet verdi)). I tillegg svarte en student at «den kan vi måle med en tråd» 6
7 Begreper uten forståelse? 5,3 % hadde to svar og var dermed usikre. 5,9 % svarte at de ikke husket. Hele 32,2 % av studentene svarte πππππ Andre svar: ππππ πππππ 2 rrr ππππ 2 3,14ππ dd rr 2 dd rr 4ππππ ππ2 rππ 2 2rr 7
8 Hva sier studentene om undervisningen sin? 42,7 % sier at de lærte dette gjennom å lære/pugge en formel/regel. 27,5 % «lærte det av læreren» eller «gjorde oppgaver» (uten videre innhold). 5,9 % lærte det gjennom å bruke tråd og sammenlikne lengden til tråden som legges langs omkretsen med diameterlengden (90 % av disse hadde rett svar). 4,1 % lærte en regle - alle disse hadde rett svar... (se vedlegg 1) 8
9 Behov for annet fokus eller andre arbeidsmåter i matematikk? Skemp (1976) peker på at det finnes to typer forståelse - en instrumentell og en relasjonell type, der deres manglende forståelse om sammenhenger fører til usikkerhet og feil. Instrumentell forståelse kunne formelen/algoritmen og kunne bruke den riktig i en gitt situasjon. Relasjonell forståelse ikke bare vite hvordan, men også hvorfor. Se hvordan ting henger sammen forstå logikken bak en prosedyre Kan sammenliknes med å huske ved hjelp av pugging og å huske gjennom å etablere sammenhenger. Besvarelsene til elever med ulik type forståelse kan ofte se helt like ut. Forskjellen ligger i at en med relasjonell forståelse kan forklare hvorfor hvis de ble bedt om å gjøre det. 9
10 Konstruktivistisk læringsteori (Van de Walle, 2007) Kunnskap settes i tankemessige strukturer (kognitive skjema / mentale nettverk) idéer/begreper vi allerede har ny idé Jo flere forbindelseslinjer vi skaper, jo bedre forstår vi. Det å skape forbindelseslinjer krever refleksjon (aktiv tenkning eller mentalt arbeid). 10
11 Forståelse langs et kontinuum det virker som om flere studenter har «få» koblinger (Van de Walle, 2007) relasjonsforståelse instrumentell forståelse uavbrutt linje av forståelse Forståelse er et mål på kvaliteten og kvantiteten av forbindelser den nye idéen har med eksisterende idéer. Jo flere forbindelser til et nettverk av idéer, jo bedre forståelse. 11
12 Syn på matematikk (Ernest, 1989) Instrumentalistisk: - Regler, ferdigheter og fakta som brukes til å løse en gitt oppgave. Platonsk: - En samling eksisterende sammenhenger og kunnskapen om disse. Problemløsing: - En dynamisk og menneskeskapt oppfinnelse. 12
13 Konsekvenser for lærerrollen hvilke lærere har studentene møtt? (Beswick, 2005, 2012; Ernest, 1989; Van Zoest, 1994) Oppfatninger om matematikk Oppfatninger om matematikkundervisning Oppfatninger om læring av matematikk Instrumentalistisk Innholdsog prestasjonsfokusert Mestre ferdigheter, passivt motta kunnskap Platonsk Forstå innhold Konstruere forståelse Problemløsing Elevfokusert Selvstendig utforsking 13
14 Konklusjon Det virker som om flere av studenten har få eller svake koplinger og mangler relasjonsforståelse. Undervisningen som studentene har mottatt virker å være ensidig med et innhold som ikke etablerer dypere forståelse. Studentene har ikke fått presentert sentrale sammenhenger. Da studentene som var med i undersøkelsen hadde et brukbart karaktersnitt er det nærliggende å tenke at vi må se på innholdet i undervisningen. 14
15 Et indremedisinsk spørsmål til slutt: Hva påvirker lærernes undervisning? Antakeligvis har de fleste lærerne til disse studentene gått på lærerutdanning eller annen undervisningskvalifiserende utdanning de siste år. Man kan da spørre seg om hvilken undervisning som er gitt og eventuelt om hvorfor/hvorfor ikke lærerne tar med seg denne undervisningen ut i praksis? 15
16 Litteratur Beswick, K. (2005). The beliefs/practice connection in broadly defined contexts. Mathematics Education Research Journal, 17(2), Beswick, K. (2012). Teachers beliefs about school mathematics and mathematicians mathematics and their relationship to practice. Educational Studies in Mathematics, 79 (1), s Ernest, Paul (1989). The impact of beliefs on the teaching of mathematics. In Paul Ernest (red.), Mathematics teaching: The state of the art (s ). New York, NY: Palmer. Skemp, R. (1976). Relational Understanding and Instrumental Understanding. Mathematics Teaching, 77, Solvang, R. (1992). Matematikkdidaktikk. Bekkestua: NKI Forlaget Van Zoest, L. R., Jones, G. A., & Thornton, C. A. (1994). Beliefs about mathematics teaching held by preservice teachers involved in a first grade mentorship program. Mathematics Education Research Journal, 6(1), Van De Walle, J. (2007, 6. utg.). Elementary and middle school mathematics: teaching developmentally. Boston: Allyn and Bacon. 16
17 Vedlegg 1 «Regle» Mannen i månen kan smile og le ringen rundt hodet er ππ ganger d. Men vil du se fjeset til mannen må du ta ππ ganger r i annen 17
Ulike uttrykksformer i matematikk
Ulike uttrykksformer i matematikk MARS 2019 Ingunn Valbekmo, Stig Atle Myhre og Stian Tømmerdal NTNU Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 REPRESENTASJONER ER ULIKE UTTRYKKSFORMER... 3 REPRESENTASJONSTYPER...
DetaljerRepresentasjoner i matematikk
Representasjoner i matematikk 2018 Camilla N. Justnes Tilpasset av Stig Atle Myhre, Olaug Ellen Lona Svingen, Stian Tømmerdal og Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse Ulike uttrykksformer
DetaljerDet digitale samfunn. Bruk av digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen
Det digitale samfunn Bruk av digitale hjelpemidler i matematikkundervisningen Odd Tore Kaufmann 06.02.2019 1 Konklusjon Det digitale samfunn Matematikk i skolen Skole, skolens samfunnsmandat Programmering
DetaljerMatematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem
Matematikkeksamen i grunnskolen Norsk matematikkråd 15.09.2016 Svein Anders Heggem Hva er målet for matematikkundervisningen i skolen? Hva fremmer en helhetlig matematikkompetanse? I hvor stor grad skal
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style Ålesund 23.10.2018 Plan for dagen 1.økt, «Hva er god matematikkundervisning?» ca 60 min Pause, ca 15 min 2.økt, LIST-oppgaver,
DetaljerHva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?
Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender
DetaljerDiagnostisk undervisning
Kartlegging av matematikkforståelse Diagnostisk undervisning Utdrag fra Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk (Brekke, 2002) 1 Diagnostisk undervisning Lærebøker har tradisjonelt lagt
DetaljerMathematical Knowledge for and in Teaching
Mathematical Knowledge for and in Teaching Lærer-respons på uplanlagte elevinnspill i matematikkundervisningen Et eksempel fra 3.trinn Mål Finne eksempler på hvordan matematikklærerens profesjonskompetanse
DetaljerIEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION
IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION Organisering av TEDS-M i Norge ILS, Universitetet i Oslo har ledelsen av prosjektet
DetaljerBegrepslæring og begrepsforståelse i matematikk
Begrepslæring og begrepsforståelse i matematikk MARS 019 Susanne Stengrundet, Ingunn Valbekmo, NTNU Innholdsfortegnelse BEGREPER, MATEMATIKKENS BYGGESTEINER... 3 ULIKE TYPER BEGREPER... 4 BEGREPSSTRUKTURER...
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
DetaljerIEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M
IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION
DetaljerMAT503 Samling Notodden uke Dagen: Dagens LUB-er:
MAT503 Samling Notodden uke 3 2017 Dagen: 09.15-1200 Forelesning og aktiviteter knyttet til hvordan elever forstår funksjonsbegrepet 12.00-13.00 Lunsj 13.00-15.00 Vi lager et undervisningsopplegg knyttet
DetaljerDybdelæring i matematikk
Dybdelæring i matematikk APRIL 2018 Mona Nosrati og Kjersti Wæge NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) Innholdsfortegnelse DYBDELÆRING... 3 DYBDELÆRING I MATEMATIKK FEM KOMPONENTER... 4
DetaljerMatematikklæreres oppfatninger om ingrediensene i god matematikkundervisning
Janne Fauskanger Førsteamanuensis ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger Matematikklæreres oppfatninger om ingrediensene i god matematikkundervisning
DetaljerBarn beviser. Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap
Barn beviser Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap 12/6/2017 Tittel på foredraget 1 Holdninger til bevis "Bevis er kun for matematikere."
DetaljerNorsk matematikkråd Årsmøte 2014. John Donne, fotball og matematikklæring. Tor Arne Mjølund
Norsk matematikkråd Årsmøte 2014 John Donne, fotball og matematikklæring Tor Arne Mjølund Our work is driven by the desire to transform classrooms into communities of mathematicians: places where students
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
DetaljerMen hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver?
DiVeLOpp - DEL 1 Didaktisk Verktøy for å Lage Oppgaver Vi vil snakke om kunnskaper og læringsaktiviteter i fire ganger. Vi begynner med å identifisere kunnskaper. Deretter ser vi på læringsaktiviteter.
DetaljerUtvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse
Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter
DetaljerFødt sånn, eller blitt sånn? Matematikklæreres oppfatninger om evnen til å undervise
Janne Fauskanger Førsteamanuensis, ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger Reidar Mosvold Førsteamanuensis, ved Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerUtdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk
Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Emnekode: MUT300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
DetaljerMatematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak. Olaug Lona Svingen Matematikksenteret
Matematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak Olaug Lona Svingen Matematikksenteret Innhold Hvem er eleven som presterer lavt i matematikk? Hvordan styrke undervisningspraksis? Hva er særlig
DetaljerVurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen
Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på
DetaljerEffektiv undervisning og læring i virtuelle klasserom MAI 2018 BJØRN VADET
Effektiv undervisning og læring i virtuelle klasserom 8.-10. MAI 2018 BJØRN VADET Om Nord-Gudbrandsdal VGS, avd. Otta Underviser i matematikk og naturfag Ansatt i Den Virtuelle Matematikkskolen (DVM) 2013-2018
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerWhat does it mean to be a good mathematics teacher? Tor Arne Mjølund
What does it mean to be a good mathematics teacher? Tor Arne Mjølund 10.10. 2016 Hva gir god matematikklæring? Læreren er god til å lære fra seg Læreren er god til å forklare eller (svar fra elevundersøkelse
DetaljerMatematisk samtale Refleksjonsspørsmål trinn. Kjerneelementene i matematikk. Gi utfordrende oppgaver
Matematisk samtale 1. 4. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk. Elevene skal: -
DetaljerDybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver. Anne-Gunn Svorkmo
Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver Anne-Gunn Svorkmo Novemberkonferansen 2016 Dybdelæring Dybdelæring innebærer at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger
DetaljerElevgenererte eksempler
Arne Amdal, Anne Bjørnestad, Anders Sanne Elevgenererte eksempler Bruk av eksempler har en sentral rolle i matematikkundervisningen. Lærerne og læreverkene bruker eksempler til å illustrere matematiske
DetaljerGuri A. Nortvedt. Erfaringer fra fire gjennomføringer med kartleggingsprøver i regning
Guri A. Nortvedt Erfaringer fra fire gjennomføringer med kartleggingsprøver i regning 2014-2017 Kartleggingsprøvene Problemstillinger artikkelen svarer på Hva viser kartleggingsprøvene at elever med resultater
DetaljerNormer og kommunikasjon i matematikklasserommet NOVEMBER 2015
Normer og kommunikasjon i matematikklasserommet NOVEMBER 2015 Eva Norén, Stockholms universitet og Pia Thornberg, Högskolan Kristianstad OVERSATT OG BEARBEIDET AV INGUNN VALBEKMO, MATEMATIKKSENTERET NTNU
DetaljerStort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
DetaljerINNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv
FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler
Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers
DetaljerMATEMATIKK OG MOTIVASJON. Matematikkhjelperen Hanan M. Abdelrahman Kristiansand
MATEMATIKK OG MOTIVASJON Matematikkhjelperen Hanan M. Abdelrahman Kristiansand 7.4.16 HVEM ER MATEMATIKKHJELPEREN? Hanan M. Abdelrahman Kom til Norge i august 2001 Gift, to barn og 1980 modell (35 år)
DetaljerKommunikasjon og muntlig aktivitet
Kommunikasjon og muntlig aktivitet 1. 4. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk.
DetaljerKommunikasjon og muntlig aktivitet
Kommunikasjon og muntlig aktivitet 5. 7. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk.
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerLast ned Matematikkundervisning 1-7. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Matematikkundervisning 1-7 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Matematikkundervisning 1-7 Last ned ISBN: 9788202405458 Antall sider: 314 Format: PDF Filstørrelse:27.79 Mb Denne boken er skrevet av en gruppe erfarne norske og svenske lærerutdannere i matematikk.
DetaljerGeometriaktiviteter i lys av van Hieles teorier
Bjørn Smestad Geometriaktiviteter i lys av van Hieles teorier På 1950-tallet begynte to matematikklærere i Nederland, Pierre van Hiele og Dina van Hiele- Geldorf, å studere barns geometriforståelse. De
DetaljerForstår elevane desimaltal?
Forstår elevane desimaltal? Novemberkonferansen Trondheim, onsdag 29. november 2017 Arne Kåre Topphol og Hilde Opsal Eit skrekkens eksempel på definisjon i ei lærebok. Kanskje er det ikkje anna å vente
DetaljerClick to edit Master title style
Click to edit Master title style Ambisiøs matematikkundervisning Sandefjord 21.03.18 Ambisiøs Matematikkundervisning Kl. 12.15 13.00 Kvikkbilde Prinsipper og praksiser Ressurser Til neste gang? UTPRØVING
DetaljerHvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?
Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/
DetaljerSammen blir vi sterke! Prosjekt X. Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013
Sammen blir vi sterke! Prosjekt X Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013 Hvorfor kompetanseheving? Elevene synes matematikk er kjedelig Elevene tror
DetaljerClick to edit Master title style
Click to edit Master title style Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning København, 9. april 2019 astrid.bondo@matematikksenteret.no Et innblikk i MAM-prosjektet hva vi legger i ambisiøs matematikkundervisning
DetaljerErfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland
Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere
DetaljerL06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen
Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06
DetaljerElevundersøkelse og samtykkeerklæring
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Postboks 1099 Blindern 0317 OSLO Dato: Januar 2012 Telefon: 22 85 50 70 Til elever med foresatte Telefaks: 22 85 44 09 Elevundersøkelse og samtykkeerklæring
DetaljerHvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk?
17.03.2017 Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk? Forskningsopplegg og metoder Åtte fokuselever Intervju med enkeltelever Observasjon av undervisning Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat, Uni
DetaljerKjernepraksiser i ambisiøs matematikkundervisning
Kjernepraksiser i ambisiøs matematikkundervisning DESEMBER 2017 Svein H. Torkildsen NTNU Innhold AMBISIØS MATEMATIKKUNDERVISNING... 3 KJERNEPRAKSISER... 3 Å lede undervisningen fram mot læringsmålet...
DetaljerHvordan lykkes som lektorstudent?
Hvordan lykkes som lektorstudent? - Hva forventes og hvordan få mest mulig læring ut av undervisningstilbudet Ida Hatlevik, postdoktor ved ILS Plan for dobbelttimen Hva kjennetegner læreres profesjonskompetanse?
DetaljerMatematikkundervisning i skolen
Matematikkundervisning i skolen - Grunnskolelærerstudenters egne erfaringer som elev i skolen Ingvild Båsen Grenness Veiledere Ingvald Erfjord Per Sigurd Hundeland Masteroppgaven er gjennomført som ledd
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
DetaljerGrep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring
Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring Lisbet Karlsen 19.09.2018 Profesjonskonferansen 2018 1 Hva vil det si å aktivisere elever i matematikk? Handler
DetaljerVetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet
Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet Pixel er forskningsbasert på flere nivåer. En omfattende beskrivelse av vårt syn på matematikk, læring og undervisning finnes i boken "Tal och Tanke" skrevet
DetaljerEtterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016
Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016 Om kurset Prosjektet "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" (MAM) er et treårig prosjekt ved Matematikksenteret med oppstart
DetaljerDybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver. Anne-Gunn Svorkmo
Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver Anne-Gunn Svorkmo Realfagskonferansen 2017 Dybdelæring Dybdelæring innebærer at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger
Detaljer«Jeg gidder ikke bry meg mer»
«Jeg gidder ikke bry meg mer» Hva er det som gjør at elever som mestrer godt i matematikk på barnetrinnet får problemer med faget på ungdomstrinnet? Mona Røsseland Dr.grad stipendiat Uni i Agder Lærebokforfatter;
Detaljer1 av 7. Institutt for lærerutdanning Matematikksenteret. Hvordan utfordre? Forfatter: Anne-Gunn Svorkmo. Publisert: 8. januar Matematikksenteret
1 av 7 Hvordan utfordre? Forfatter: Anne-Gunn Svorkmo Publisert: 8. januar 2019 2 av 7 For å lykkes i matematikk er det blant annet viktig å kunne arbeide systematisk og strukturert. Dette er noe alle
DetaljerTenke, lytte og samtale i matematikktimen.
Tenke, lytte og samtale i matematikktimen. Verksted Novemberkonferansen i Trondheim 24.november 2015 Barne- og ungdomstrinnet Svein Anders Heggem «Hei og velkommen inn til et klasserom..» for å dele dagligdagse
DetaljerHva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn
Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn PIRLS-konferansen, Sola 6.12.17 Ingeborg M. Berge Forskningsspørsmål Hvilke strategier rapporterer lærerne at de underviser i og
DetaljerMAT4010 Matematikk, skole og kultur
MAT4010 Matematikk, skole og kultur Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/ Velkommen
DetaljerJa, men han kunne det jo i går!
Ja, men han kunne det jo i går! Digitale læringsressurser og automatiseringsvansker Jeanette Lindhart Bauer Irina Jensø Julie Ødegaard 2 Hvem er dere? PPT? Lærere? Skoleledelse? 3 Agenda Hvorfor digitale
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne
DetaljerVi har snakket om ulike kunnskaper og dere har identifisert kunnskaper i en oppgave. I dag ser vi på læringsaktiviteter som foregår.
DiVeLOpp DEL 2 Vi har snakket om ulike er og dere har identifisert er i en oppgave. I dag ser vi på læringsaktiviteter som foregår. Målet er at dere vil være in stand til å lage utfordrende oppgaver slik
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerSammenhenger mellom elevers forestillinger om forståelse i matematikk og undervisningen de erfarer
Sammenhenger mellom elevers forestillinger om forståelse i matematikk og undervisningen de erfarer Renate Monsen Linda Ytterdahl Sandmark Master i lærerutdanning med realfag Oppgaven levert: Mai 2010 Hovedveileder:
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå
DetaljerMatematikk 1 for 1-7. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ida Heiberg Solem og Elisabeta Iuliana Eriksen
Matematikk 1 for 1-7 Høgskolen i Oslo og Akershus Ida Heiberg Solem og Elisabeta Iuliana Eriksen Overordnet mål i kurset er at studentene: Utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk. Endrer
DetaljerLærerstudenter i FOU-arbeid
Lærerstudenter i FOU-arbeid Utvikling i og av skolen gjennom forskningsbaserte verktøy Tine Arntzen Hestbek Program for lærerutdanning/ NTNU 1 Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen
DetaljerHva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010
Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes
DetaljerLøsningsforslag Matematikk for ungdomstrinnet Del 1, Modul 1, 4MX130UM1-K
Løsningsforslag Matematikk for ungdomstrinnet Del 1, Modul 1, 4MX130UM1-K ORDINÆR EKSAMEN 11.1.009 Oppgave 1 a) En følge av parallellaksiomet er at samsvarende vinkler ved parallelle linjer er like store.
DetaljerDigital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen
Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
Detaljer5E-modellen og utforskende undervisning
Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og
DetaljerTemaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene
Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til
DetaljerStudieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.
DetaljerTidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style
Tidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style Berede grunnen Scandic Hell 26. 27. februar 2018 Hva er regning? Hva er regning? Når elevene regner i fag arbeider
DetaljerStudieplan - KOMPiS Lærerspesialistutdanning i matematikk (8-13)
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Lærerspesialistutdanning i matematikk (8-13) Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-LSPES-MA8-13 Studietilbudet
DetaljerBegrep. Den matematiske tenkingens grunnlag. Svein H. Torkildsen, LAMIS og NSMO
Begrep Den matematiske tenkingens grunnlag Svein H. Torkildsen, LAMIS og NSMO Dette har vi fokus på 10. trinn Elevers tenking Grunnleggende begrep Representasjoner Praktiske tilnærminger - laborasjoner
DetaljerNaturfag ute og inne med mobilen som bindeledd
Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss
DetaljerBruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in
DetaljerHvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:
Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta i prosjekt LUR ved Mailand VGS. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten, ber
DetaljerSpørreskjema for Matematikk
Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.
DetaljerÅ fremme begrepsforståelse i naturfag
Å fremme begrepsforståelse i naturfag Berit Haug Stipendiat Høstekonferanse Forskerføtter & Leserøtter 4. november 2013 Overordnet mål Hvordan kan begrepsundervisning styrke naturfaglig forståelse? - hvordan
DetaljerM A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015
M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning Novemberkonferansen 2015 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning, stiller spørsmål, observerer
DetaljerEmneplan for digital kompetanse for lærere
Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU51005 og 4MX15-10E1 A Emnenavn: Matematikk 1 (5-10), emne 1 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 12. desember 2014 Varighet/Timer:
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerHvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:
Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta på samlingene ved Talentsenteret. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten,
DetaljerMAT4010 Matematikk, skole og kultur
MAT4010 Matematikk, skole og kultur Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/ Velkommen
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 4. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Veiledning
DetaljerHanne Christensen og Kirsten E. Thorsen Hva gir fagplaner informasjon om? Hvordan kan jeg få best mulig læringsutbytte?...
Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Kapittel 1 Hvem er jeg som skal bli lærer?... 16 Skolens oppgave og lærerprofesjonen... 16 Læreryrket i dag mangfoldige oppgaver og store forventninger...19 Motivasjon
DetaljerMatematikklærerkompetanse
Matematikklærerkompetanse Anita Valenta, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Mai, 2015 Hva er det spesielle en matematikklærer bør kunne, men som en matematiker ikke trenger å kunne og en lærer
DetaljerIdentifikasjonsboks TIMSS 2011. Lærerspørreskjema. Matematikk. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011
m h Identifikasjonsboks TIMSS 2011 Lærerspørreskjema Matematikk 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 n i Innledning Din skole har sagt seg villig til å delta i
DetaljerSkrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
DetaljerLast ned Synlig læring for lærere - John Hattie. Last ned
Last ned Synlig læring for lærere - John Hattie Last ned Forfatter: John Hattie ISBN: 9788202415181 Antall sider: 347 Format: PDF Filstørrelse:11.59 Mb John Hatties banebrytende bok, Synlig læring, er
Detaljer2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7
2MA25 Matematikk Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7 Læringsutbytte : Etter endt opplæring skal studentene ha kunnskaper om og ferdigheter i
Detaljer