Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Transkript

1 oversikt Inspirasjon og motivasjon for matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Ny læreplan, nye utfordringer for undervisningen i matematikk Lokalt læreplanarbeid Hva sier kompetansemålene og hvordan når vi dem.. med alle elevene? 10-May May-06 2 Intensjoner med den nye læreplanen 1. Større handlingsrom for lærerne: Organisering, metoder, arbeidsmåter overlates til lærestedene 2. Tydelige kompetansemål: Mindre detaljerte planer, mer vekt på sentrale sider 3. Styrke grunnleggende ferdigheter: Skal integreres i alle fag, på det enkelte fags premisser Retningslinjer for undervisningen 1. Arbeide både praktisk og teoretisk 2. Veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening 3. Gi tilpasset opplæring 4. Styrke matematisk kommunikasjon og den matematiske samtalen Begrepslære, argumentasjon, refleksjon Uttrykke seg på varierte måter 10-May May-06 4 Arbeide både praktisk og teoretisk I dette ligger også at en ønsker å stimulere til matematisk tenking og kreativitet, og vise at matematikk er et levende emne som oppstår gjennom menneskelig aktivitet. Matematikk med mening Ved å bruke kjente situasjoner, vil elevene gå inn i arbeidet med egen forståelse. De vil kunne bruke egen fornuft, og gjerne utarbeide egne algoritmer. En forutsetning for dette er at de har god forståelse av den situasjonen arbeidet springer ut av. De vil da kunne reflektere over og skape fornuft ut fra de erfaringene de gjør. 10-May May

2 Lokal læreplanarbeid Hva er det som er spesielt med Fauske, Saltdal og Sørfold? Hva er det i deres region som naturlig kan knyttes til den praktiske delen av matematikkfaget? Hva er det barna og ungdommen som vokser opp her kjenner bedre til enn barn/ungdom fra andre deler av landet? Hva er det vi vil de skal få arbeide mer med som kan være med å knytte sterkere bånd til regionen? Veksle mellom aktiviteter og Vi kan ha uteskole på onsdag og der kan vi lære dem om måling og andre viktige matematiske emner. På torsdag må vi ha ferdighetstrening, så da skal elevene A) arbeide med subtraksjon av tosifra tall med veksling av tier. Vi har gjort klar to kopier der de skal få trene mye på dette. B) arbeide med IOP/arbeidsplan og læreboka. 10-May May-06 8 Er det noen grunn til bekymring? Resultater fra TIMSS: Aktiviteter gir dårligere læringsutbytte Begge dagene kan være bortkastet Den ene støtter ikke den andre Dessuten kan selve aktivitetene har variabel kvalitet Hvilke utfordringer gir dette lærerne? tolke og presisere kompetansemålene holde faglig fokus og riktig progresjon skape den gode matematiske samtalen finne gode aktiviteter utenfor boka bidra som brobygger ved å holde faglig fokus mellom ulike aktiviteter og ferdighetstrening tilpasse undervisningen - og ha tid til alt dette! Konklusjon: Det faglige fokuset blir svakt, utydelig 10-May May Aktiviteter ute! Arbeide videre inne! Brobygging mellom praktisk og teoretisk arbeid i matematikk 10-May May

3 Veksle mellom aktiviteter og Veksle mellom aktiviteter og 10-May May Aktivitetene legger grunnen for det teoretiske arbeidet Hvordan nå kompetansemålene? Eksempel på kompetansemål Ulik måloppnåelse. Ulike aktiviteter 10-May May Kompetansemålene i læreplanene 2006 innbefatter: 1. Ferdigheter (Symbol- og formalismekompetanse, matematiske representasjoner) 2. Forståelse (Matematisk resonnement og tankegang, kommunikasjon) 3. Anvendelse. (Matematisk problemløsning og modellering) Alle disse momentene hører innunder det vi kan kalle grunnleggende ferdigheter i matematikk Kompetansemål, tydelighet Vekt på det som skal kunne gjøres, Tall og algebra, 7. trinn: Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke lommeregner i beregninger. I stedet for presisering av hvilke metoder. 1. står for reproduksjon 2. og 3. står for produksjon 10-May May

4 Kompetansemål, tydelighet Både utvikle og bruke metoder Skal ikke elevene lenger kunne standardalgoritmene? Multiplikasjon: 435 : 3 = : 3 = May May kunne lage egne geometriske mønstre og beskrive dem - eksperimentere med, gjenkjenne, beskrive og videreføre strukturer i enkle tallmønstre Fortsett tallrekkene: 2,4,6, , 660, , 55, , 335, 342 1, May May utforske og beskrive strukturer og forandringer i enkle geometriske mønstre og tallmønstre: Tegn plasseringen med 5, 6 og 7 bord. Fyll ut tabellen: Ser du et mønster? Fyll ut tabellen for 8, 9 og 10 bord uten å tegne. Hvordan blir plassering med 4 bord? Hvor mange stoler trenger du til 20 bord? 10-May May

5 - utforske og beskrive strukturer og forandringer i enkle geometriske mønstre og tallmønstre: - analysere egenskaper med todimensjonale figurer 1.fig: 1*2 + 2(1*2) 2.fig: 2*2 + 2(2*3) 3.fig: 3*2 + 2(3*4) Figurtal Utforsk vinkelsummer 10.fig: 10*2 + 2(10*11) n-fig: n*2 + 2(n*n+1) 2n + 2n2 + 2n 4n + 2n2 10-May May Lag trekanter. Kast tre terninger. Øynene bestemmer sidene på trekanten. Gjør det mange ganger. Tegn trekantene. Tips: begynn med den lengste siden Kunne du lage trekanter med alle mulige kast? Kan du lage en konklusjon? En regel? Lag trekanter. K1 + K2 > L1 k1 + k2 > h Hvor mange likesidete trekanter kan dere lage? Hvor mange likebeina? Kan dere lage rettvinklete trekanter? Pythagoreisk trippel? Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Hvor mange mulige trekanter kan vi lage? Hva er sannsynligheten for å få - en likesidet? - en likebeinet? - en rettvinklet? 10-May May