ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Kristi Drabløs

Transkript

1 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 2.trinn Sist revidert: av Kristi Drabløs Læreverk: Radius 2ab Radius oppgavebok 2 Radius emnehefter Multi kopiperm 1-4 Nettressurser: Radius 1-4 Radius regnemester Multi Dreambox Learning Abakus Matte overalt (med oppgaver som kan endres og skrives ut) Tverrfaglighet: Kunst og håndverk Musikk TiEy: Formingsstasjon på alle emner. Tellesanger Sanger om 10 er-vennene

2 Grunnleggjande ferdigheiter i matematikk Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre. Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget. Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Å kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er. Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.

3 Tid Emne Kompetansemål Læringsmål Lærestoff Konkretisering Vurdering august - september ene til 20 Addisjon Gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne antall og uttrykke tall på varierte måter. Jeg kan lese og skrive alle tall opp til 20. Jeg kan telle forlengs og baklengs fra hvilket som helst tall mellom 1 og 20. Jeg kan si nabotallene til alle tall mellom 1 og 20. Jeg kan bruke ener- og toerdifferanse som en hoderegningsstrategi. Jeg kan alle tiervennene utenat. Jeg kan anslå mengder opp til 20. Jeg kan addere og subtrahere tiere og enere uten tierovergang. Radius 2A kap.1 og 2 Regnestang Perlesnor på gulv Rutebok Get Smart-kort Løko Cuisenaire-staver Terninger med øyne og tall Jeg kan kjenne igjen, samtale og videreføre strukturer i enkle tallmønstre. Jeg kan velge hensiktsmessig regnestrategi ut fra tallene i oppgaven. Jeg kan begrunne valg av regnestrategi. Bruke tallinjen til beregninger og til å vise tall. Jeg kan kjenne igjen og fortsette tallfølger som øker eller minker med 2 om gangen. Jeg kan høre på og løse regnefortellinger. Jeg kan lage egne regnefortellinger. Jeg kan forklare og bruke = som et uttrykk for likhet. Jeg kan knytte tall og antall til tallinja.

4 Jeg kan plassere tall på tallinje med ulike intervaller og på tom tallinje. Jeg kan bruke tallinja til addisjon. september oktober Subtraksjon 1-20 Gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne antall og uttrykke tall på varierte måter. Jeg kan subtrahere tiere og enere uten tierovergang. Jeg kan bruke tallinja til subtraksjon. Jeg kan bruke tom tallinje til subtraksjon. Jeg kan bruke tallinja til å lese av differenser. Jeg kan bruke ener- og toerdifferanse som en hoderegningsstrategi. Jeg kan velge hensiktsmessig strategi ut fra tallene i oppgaven. Jeg kan begrunne valg av regnestrategi. Radius 2A kap.3 Kuleramme Rutebok Get Smart-kort Løko Cuisenaire-staver Terninger med øyne og tall oktober Regne med penger Måling Kjenne igjen de norske myntene og bruke disse i kjøp og salg. Jeg kan kjenne igjen myntene 1 kr, 5 kr og 10 kr. Jeg kan sammenligne verdien på myntene. Jeg kan veksle kronestykker til femmere. Jeg kan veksle en tier til femmere og kronestykker. Jeg kan veksle 20 kr med annen mynt. Jeg kan bruke penger i kjøp og salg. Radius 2A Kap. 4 Lekepenger Kuleramme Rutebok Get Smart-kort Løko Cuisenaire-staver Terninger med

5 Gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne antall og uttrykke tall på varierte måter. Jeg kan finne ut hva varer koster til sammen. Jeg kan finne ut hvor mye vekslepenger man får igjen. Jeg kan alle tallvennene opp til 20. øyne og tall Jeg kan strukturere mengder opp til 20 i tiere og enere. Jeg kan doble alle tall opp til 20. Doble og halvere. Jeg kan halvere alle mulige tall fra 20 og ned. Jeg kan høre på og løse regnefortellinger. november Tierne Jeg kan kjenne igjen, samtale og videreføre strukturer i enkle tallmønstre. Jeg kan lage egne regnefortellinger. Jeg kan kjenne igjen og fortsette tallfølger som øker eller minker med 10 om gangen. Jeg kan telle opp store mengder ved å sortere i tiere. Jeg kan telle med 5 og 10 om gangen til 100, både forlengs og baklengs. Jeg kan lese og skrive alle hele tiere opp til 100. Jeg kan telle oppover og nedover fra hvilken som helst tier opp til 100. Radius 2A kap.6 Regnestang Rutebok Get Smart-kort: Løko Cuisenaire-staver Terninger med øyne og tall Bruke tallinjen til beregninger og til å vise tall. Jeg kan regne med enere og tiere. Jeg kan doble tierne opp til 100. Jeg kan halvere tierne fra 100 og ned.

6 Jeg kan bruke et 100-rutenett for å finne og beskrive tallmønster. Jeg kan knytte tierne til tallinja. Jeg kan hoppe med tiere på tom tallinje. desember Geometri ske figurer Geometri Kjenne igjen og beskrive trekk ved enkle to- og tredimansjonale figurer i forbindelse med hjørne, kanter og flater, og sortere og sette navn på figuerne etter disse trekkene. Jeg kan sortere og sammenligne figurer etter form og størrelse. Jeg kan kjenne igjen og navngi de todimensjonale figurene trekant, kvadrat, rektangel og sirkel. Jeg kan beskrive ulike todimensjonale figurer ved hjelp av begrepene side, flate og hjørne. Radius 2A Kap.5 Geobrett Geobrikker Polydron Lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive disse muntlig. Jeg kan kjenne igjen og navngi de tredimensjonale figurene terning (kube), prisme, kule og sylinder. Kjenne igjen og bruke speilsymmetri i praktiske situasjoner. Jeg kan beskrive ulike tredimensjonale figurer ved hjelp av begrepene sidekant, sideflate og hjørne. Jeg kan fortelle om formen på sideflatene i en tredimensjonal figur. Jeg kan måle areal ved hjelp av ikkestandardiserte måleenheter og beskrive hvordan målingen ble utført. Jeg kan finne og beskrive mønster i omgivelsene. Jeg kan fortsette repeterende mønster. Jeg kan lage mønster og beskrive det.

7 Jeg kan kjenne igjen og beskrive speilsymmetri i kunst, arkitektur og i naturen. Jeg kan lage symmetriske figurer og mønstre. Jeg kan vise hvordan dobling og halvering henger sammen med symmetri. januar Grublis Jeg kan høre på og løse regnefortellinger. 1 januar 2-4 ene til 100 Jeg kan lage egne regnefortellinger. Jeg kan forklare hvordan jeg tenker. Jeg kan lese og skrive alle tall opp til 100. Jeg kan anslå mengder opp til 100. Jeg kan telle forlengs og baklengs opp til 100. kap.7 Gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne antall og uttrykke tall på varierte måter. Jeg kan si nabotallene til alle tall opp til 100. Jeg kan telle oppover og nedover fra hvilket som helst tall opp til 100. Jeg kan telle opp store mengder ved å sortere i tiere. Doble og halvere. Jeg kan skrive tosifrede tall på utvida form. Jeg kan addere og subtrahere tiere og enere uten tierovergang. Jeg kan hoppe med tiere og ener på tom tallinje. Jeg kan doble tall opp til 100.

8 Jeg kan halvere mulige tall fra 100 og ned. Kjenne igjen, samtale og videreføre strukturer i enkle tallmønstre. Jeg kan bruke dobling og nær dobling som hoderegningsstrategi. Jeg kan bruke halvering og nær halvering som regnestrategi. Jeg kan kjenne igjen og fortsette tallfølger som øker eller minker med 10 om gangen. Jeg kan bruke et 100-rutenett for å finne og beskrive tallmønster. Jeg kan høre på og løse regnefortellinger. Jeg kan lage egne regnefortellinger. Bruke tallinjen til beregninger og til å vise tall. Jeg kan forklare og bruke = som et uttrykk for likhet. Jeg kan bruke tegnene for større enn og mindre enn. Jeg kan knytte tall og mengder til tallinja. februar - mars Statistikk Statistikk Samle, sortere, notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagrammer og samtale om prosessen og hva illustrasjonene forteller om datamaterialet. Jeg kan plassere tall på tallinje med ulike intervaller og på tom tallinje. Jeg kan lage sorteringskriterier og sette disse opp i en tabell. Jeg illustrere data i et søylediagram og samtale om prosessen for innsamling av data. Jeg kan lese av søylediagram og samtale om hva illustrasjonene forteller om datamaterialet. kap. 8

9 mars Tosifrede og ensifrede tall Doble og halvere. Bruke tallinjen til beregninger og til å vise tall. Jeg kan skrive tosifrede tall på utvida form. Jeg kan addere og subtrahere ensifrede og tosifrede tall. Jeg kan bruke tiervennene som en regnestrategi. Jeg kan fylle opp en tier som regnestrategi. Jeg kan høre på og løse regnefortellinger. Jeg kan forklare og bruke = som et uttrykk for likhet. Jeg kan bruke begrepene flere enn og færre enn. kap. 9 Jeg kan knytte tall og mengder til tallinja. mars april mai Tosifrede tall Doble og halvere. Jeg kan plassere tall på tallinje med ulike intervaller og på tom tallinje. Jeg kan skrive tosifrede tall på utvida form. Jeg kan addere og subtrahere tosifrede tall uten tierovergang. Jeg kan addere og subtrahere tosifrede tall med tierovergang. Jeg kan regne sammen tiere før enere som en regnestrategi. Jeg kan doble og halvere tosifrede tall. kap. 10 Kuleramme Rutebok Get Smart-kort: Løko Cuisenaire-staver Terninger med øyne og tall Bruke tallinjen til beregninger og til å vise tall. Jeg kan bruke tom tallinje som en regnestrategi. mai Klokka Måling Jeg kan fastslå klokkeslett med hele, halve og

10 20-21 og årstidene Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett. kvarte timer. Jeg kan bruke begrepet døgn og vite hvor mange timer et døgn har. kap. 11 Jeg kan bruke navnet på årstidene si rekkefølgen på månedene gjennom året og gruppere i årstider. mai juni juni 24 Måling Tekstoppgaver Måling Måle og sammenligne størrelser som gjelder lengde og areal, ved hjelp av ikkestandardiserte og standardiserte måleenheter, beskrive hvordan og samtale om resultatene. Jeg kan lese og skrive datoer. Jeg måle lengde ved hjelp av ikkestandardiserte og standardiserte måleenheter. Jeg kan beskrive hvordan målingen ble utført. Jeg kan gjenkjenne lengder som er omtrent en meter. Jeg kan samtale om resultatene og hvorfor standardiserte måleenheter er nødvendig. kap. 12 kap. 13 Lommeregnere