Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Transkript

1 Videreføring av satsingen Vurdering for læring Nasjonal satsing til elevens gode Fra Fylkesmannen: rådgiver Berit Aarnes

2 NASJONAL SATSING- til elevenes gode Sluttrapport fra pulje 4 veien videre i Hva og hvorfor vurdering for læring? Elevens læring prinsipper for god underveisvurdering Organisasjonsutvikling lærende nettverk (udir., Ontario) Sammenheng med Ungdomstrinn i utvikling og arbeid med lokale læreplaner Fylkesmannens rolle

3 NASJONAL SATSING- til elevenes gode Sluttrapport fra pulje 4 «Vurdering for læring» Nissedal, Hjartdal, Notodden, Porsgrunn og Skien har avsluttet en prosjektperiode som startet i 2012, og er nå i en videreføring av arbeidet slik at det kommer alle skoler og elever til gode Pulje 5 er i gang uten ( ) Våren 2014 er et utvalg kommunale og private skoleeiere i alle landets fylker invitert til å delta i pulje 5. Deltakerperioden er fra høsten 2014 til høsten Pulje 6 starter i 2015 ( ) Venter på invitasjon fra Udir (regner med t.o.m. pulje 8)

4 Nasjonal satsing Den nasjonale satsingen Vurdering for læring har pågått siden Det overordnede målet for satsingen har vært at skoleeier, skoler og lærebedrifter/opplæringskontorer skal videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål

5 Formålet med opplæringen Skolens formålspargraf (opplæringsloven 1-1) er retningsgivende for arbeidet med vurdering for læring Stortingsmelding 20 ( ): På rett vei fremhever sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering, samt bruk av prøver og kartlegginger som grunnlag for videre læring

6 Underveisvurdering læring som mål Hvor de er i læringen Hvor de skal Hvordan de best kan nå målene sine

7 Klasseromsvurdering og læring av Olga Dysthe (fra Bedre skole nr ) Vurdering i skulen blir ofte drøfta lausrive frå læringssyn og undervisning. Mange knyter vurdering først og fremst til eksamen og til prøver og testar. Men det skjer vurdering i klasserommet heile tida med læring som mål. Slik læringsfremjande vurdering gir signal til elevane om kva som er viktig ho handlar om daglege rutinar, systematikk og variasjon og ikkje minst om å bruke den informasjonen som ein får gjennom vurdering og tilbakemelding

8 NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtiden skole («Ludvigsenutvalget» Vurdering underveis Læringsfremmende undervisning Dybdelæring Kompetansebehov i det 21.århundre

9 Fire forskningsbaserte prinsipper for god underveisvurdering

10 Videresatsingen - mer enn underveisvurdering Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

11 Hovedtendenser Mer systematisk arbeid med vurdering for læring Økt bevissthet om egen vurderingspraksis, læreplaner, mål og måloppnåelse. Hva skal læres? Endret vurderingspraksis Konsekvenser for ledelse, organisering og innhold Stor variasjon mellom deltakerskoler

12

13 Tittel i Arial 40 pt Arial 32 pt 1. Arial 28 pt Bla bla blab al

14 Veiledninger for oppfølging Veiledningene til nasjonale prøver blir knyttet tettere til arbeidet med vurdering for læring. Ny struktur: «før», «under» og «etter». Eksempler på oppfølging. Mulighet til å få resultater kort tid etter gjennomføring. Analyseverktøy som bla gir informasjon om hva oppgavene måler.

15 Tittel i Arial 40 pt Arial 32 pt 1. Arial 28 pt Bla bla blab al

16 Ungdomstrinn i utvikling Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling Fagområder i kompetanseutviklingen er klasseledelse, regning og lesing. Vurdering for læring er en grunnstein for kompetanseutviklingen på alle de tre områdene

17 Fylkesmannen i Lærende nettverk OG organisasjonslæring i satsingen? For å understreke at hensikten er læring og endring av praksis, bruker vi begrepet lærende nettverk

18

19 Lederskap «Lærende nettverk» for rektorene Modellering synlig ledelse og læring- vfl

20 Vurdering for læring Bev Freedman - OISE 2014

21

22 Fylkesmannens rolle er blant annet å stimulere kommunen til å lage en søknad

23 beskrevet i korte trekk hvordan de vil organisere og forankre satsingen planer for hvordan erfaringer fra utviklingsarbeidet skal komme alle skolene til gode en realistisk plan for finansiering og gjennomføring av kompetanseutvikling i vurdering i 2015 og 2016 planer for hvordan de skal involvere elever og eventuelt foresatte i utviklingsarbeidet oppgitt hvor mange og hvilke skoler som vil bli involvert i satsingen

24 Fylkesmannen i Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling- hvordan få ny praksis til å «feste seg» i organisasjonen? Torbjørn Lund: Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensninger Gordon Stobart: Learning and assessement Changing assessement