I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

Transkript

1 Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

2 Forord Dette heftet er en del av prosjektet «vurdering for læring 2». I prosjektet er et utvalg av videregående skoler og bedrifter (som har lærlingplasser) representert. Formålet med prosjektet er å øke fokus og bevissthet rundt begrepet vurdering for læring. Alle metodene i heftet er konkrete eksempler på hvordan praktisere dette i klasserommet. Som en ekstra hjelp har vi definert tidsbruk, nivå (1-3) og ressursbruk for alle metodene. Vi anbefaler at du videreutvikler eksemplene og tilpasser det din undervisningspraksis. Hensikten med å integrere «vurdering for læring» i undervisningen er blant annet å styrke elevens forutsetning for å lære. Dette gjøres dersom elevene: Ø Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Ø Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Ø Får råd om hvordan de kan forbedre seg Ø Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeide og utvikling (kilde: Vurdering for læring) For den som vil lese mer om vurdering for læring anbefaler vi: - Nettstedet: for- laring - Læreboka, Vurdering for læring av Knut Roar Engh ; Stephen Dobson ; Eli Kari Høihilder (kan lånes på biblioteket på Fagerlia vgs.) Begreper Underveisvurdering: Har til formål å fremme læring, utvikle kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring Sluttvurdering: Gir informasjon om nivået ved avslutningen av opplæringen i fag Vurdering for læring: Har et læringsfremmende formål, og skal danne grunnlag for tilpasset opplæring Vurdering av læring: Har til hensikt å gi informasjon om fagkompetanse på et gitt tidspunkt Kjennetegn på måloppnåelse: Er beskrivelser av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i forhold til kompetansemål Et kriterium: Er beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller oppgave (kilde: Vurdering for læring)

3 Lage prøver til hverandre - 1 Anbefalt tidsbruk: 4t (to dobbelttimer) Ressursbruk: Ett grupperom (+ vanlig undervisningsrom) 1. Gjør elevene bevisste på hvordan spørsmålene blir formulert og hva besvarelsen må inneholde for lav- middels- høy måloppnåelse. 2. Ved å måtte formulere spørsmålene selv blir elevene mer bevisst på hva som er viktig og mindre viktig i lærestoffet/pensumet. Gjøre elevene kjent med begrepene; vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Diskuter følgende med elevene: Hva er et godt spørsmål? Hva forventes av de ulike spørsmålsformuleringene: gjør rede for, formuler og drøft? Økt 1 (dobbeltime) En gruppe elever (4-5 stk) får i oppdrag å lage en prøve til resten av klassen i det emnet de jobber med. Prøven skal inneholde både faktaspørsmål (gjør rede for), «bruk av kunnskap»- spørsmål (anvend) og refleksjonsspørsmål (drøft). Elevene utarbeider en beskrivelse av vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse, samt en veiledende fasit som legges ut på fellesområde. (Se vedlegg: skjema på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse.) Resten av gruppen forbereder seg på prøven på egenhånd. Økt 2 (dobbeltime) Prøven blir avholdt, og elevene blir vurdert av lærer på bakgrunn av vurderingskriteriene og kjennetegne på måloppnåelse elevene har utarbeidet. De elevene som har laget prøven blir vurdert i forhold til kvaliteten på spørsmålene og vurderingskriterier/kjennetegn.

4 Lage prøver til hverandre - 2 Anbefalt tidsbruk: Ressursbruk: Vanlig undervisningsrom 3t (for eksempel en dobbeltime og en enkeltime) 1. Gjør elevene bevisst på hvordan spørsmålene blir formulert og hva besvarelsen må inneholde for lav- middels- høy måloppnåelse. 2. Ved å måtte formulere spørsmålene selv blir elevene mer bevisst på hva som er viktig og mindre viktig i lærestoffet/pensumet. Gjøre elevene kjent med begrepene; vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Diskuter følgende med elevene: Hva er et godt spørsmål og hva er kjennetegn på god måloppnåelse? Hva forventes av de ulike spørsmålsformuleringene: gjør rede for, anvend og drøft? Økt 1 (dobbeltime) Elevene deles inn i grupper på 3-4 i hver gruppe. Gruppene lager 5 spørsmål til emnet de holder på med. 3 faktaspørsmål og 2 refleksjonsspørsmål. Alle spørsmålene gjøres tilgjengelig for hele klassen. Elevene jobber med disse spørsmålene frem til prøven. Økt 2 (enkelttime) Læreren plukker ut spørsmål fra utvalget elevene har laget og dette blir spørsmålene til prøven. Antall spørsmål vil variere fra fag til fag. Elevene gjennomfører prøven og blir vurdert av læreren.

5 Vis hva vi mener med lav- middels- høy måloppnåelse Anbefalt tidsbruk: 2t (forberedelsestid) Gjør elevene bevisst på hva besvarelsen må inneholde for å oppnå lav, middels eller høy måloppnåelse. Gi elevene en oversikt over hva de må gjøre for å få bedre måloppnåelse ved at de kan måle sitt eget arbeid opp mot et løsningsforslag med høy måloppnåelse Læreren lager et veiledende løsningsforslag til en oppgave/innlevering/prøve elevene har jobbet med. Teksten fargelegges etter hva som skal til for å oppnå lav, middels eller høy måloppnåelse: Gul: Rød: Grønn: Det som kreves for å få lav måloppnåelse Det som i tillegg til gult kreves for å få middels måloppnåelse Det som i tillegg til gult og rødt kreves for å få høy måloppnåelse. 1 Når elevene får utdelt oppgave/ innlevering/ prøven deler læreren samtidig ut løsningsforslag som er fargelagt i henhold til ovennevnte. Med dette vil elevene se hvor mye som kreves for å få lav, middels og høy måloppnåelse. 2 Når elevene er blitt kjent med ovennevnte tilbakemelding, kan de selv fargelegge besvarelsen sin med samme fargekoder. På den måten får de vurdert sitt eget arbeid opp mot det som kreves for de ulike gradene av måloppnåelsene. Dersom elevene er trygge på hverandre, kan de vurdere/fargelegge hverandres arbeid også. 3 Til slutt kan elevene skrive en refleksjon over hva de må gjøre for å få høyere måloppnåelse neste gang.

6 Bevisstgjøring: grad av måloppnåelse Anbefalt tidsbruk: 2t (1t forberedelse/1t gjennomføring) Hvis elevene vet hva som kreves for å få en god karakter, er det mye enklere å kunne besvare oppgaven på en god måte. Når elevene selv har fått være med på å bestemme kjennetegn på måloppnåelse, vil de lettere kunne ta hensyn til dette når de besvarer oppgaven. De vil også ha bedre forståelse med hva de må gjøre for å forbedre karakteren sin om de ikke er fornøyd. Læreren lager en oppgave og setter opp vurderingskriterier hva skal vi se etter når vi vurderer. (Se vedlegg: skjema for vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse) Eleven får presentert oppgaven som skal løses og vurderingskriteriene oppgaven skal vurderes ut fra. Elevene får så være med på å bestemme hva som skal kjennetegne lav- middels- høy måloppnåelse for hvert av kriteriene. Dette setter læreren inn i et skjema som deles ut til elevene. Elevene får deretter gjøre oppgaven. De vet nå hva som forventes i forhold til ulik grad av måloppnåelse, og kan innrette besvarelsen sin mot disse kravene.

7 Spirallæring Anbefalt tidsbruk: 1t (3 timer hvis oppgaven/prøven gjennomføres i timen). Hvis elevene vet hva som kreves for å få en god karakter, er det mye enklere å kunne besvare oppgaven på en god måte. Det vil også bli mye enklere å forbedre en karakter om eleven ikke er fornøyd. Vet man hvor man vil er det lettere å komme dit. Læreren lager en oppgave/prøve med vurderingskriterier og kjennetegn på lav/middels/høy måloppnåelse. (Se vedlegg: skjema for vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse) Time 1 Elevene får utdelt prøven/oppgaven sammen med vurderingskriteriene og kjennetegnene på måloppnåelse. Elevene gjennomfører prøven/oppgaven som læreren har laget. Time 2 Elevene får tilbake oppgaven og et skjema der vurderingskriteriene og kjennetegnene på måloppnåelse er satt opp. Så vurderer de besvarelsen opp mot kjennetegnene på lav/middels/høy måloppnåelse i skjemaet. Er elevene trygge på hverandre kan de også få vurdere hverandres oppgaver. Time 3 Samme oppgaven eller en lignende oppgave med samme kriterier og kjennetegn gis på nytt. Denne vurderer læreren. Denne gangen vil elevene være godt kjent med hva som kreves av dem for å få en god måloppnåelse.

8 Knekke koden Mange elever sliter med å komme i gang med innleveringer/oppgaver, fordi de er usikre på struktur, hva som forventes, etc. Ved å gi de et veiledende løsningsforslag, kan dette være det som skal til for å knekke koden og komme i gang med arbeidet. Eleven skal ikke kopiere innhold i løsningsforslag, men få et innblikk i hvordan oppgaven kan løses. Ved innleveringer, lag en veiledende fasit i forkant. Kan være fint å gjøre i starten av året for å komme i gang med faget. Ved utlevering av oppgaver/innleveringer: Legg ut veiledende løsningsforslag på fellesområde (Fronter) samtidig som oppgaven utleveres. Denne benyttes som et hjelpemiddel når elevene gjør oppgaven. Understrek til elever at innhold ikke skal kopieres!

9 Brobyggeren Anbefalt tidsbruk: 2t Ressursbruk: Vanlig undervisningsrom Denne oppgaven skal gjøre elevene bevisste på hvordan de skal tolke og følge vurderingskriteriene. Oppgaven er inspirert av en film som du kan finne på for- laring/eksempler- fra- praksis/film- 2- Strommen- vgs/ Læreren har med seg mange aviser og maskeringstape. 1 Elevene deles inn i grupper og får følgende oppgave: Dere skal bygge en bro ved hjelp av avispapir og tape. Broen skal være 100 cm lang og 30 cm høy, den skal kunne stå alene og den skal tåle vekten av en stor bok (som læreren har med). Elevene får bruke en time til å bygge broen. 2 Når broen er bygget får elevene vurdere sin egen bro med karakter. Hva skal de legge vekt på? Skal det gi ekstra bonus om broen er pynta og? Skal topp karakter gis dersom de har lagd en bro som er akkurat 50cm x 30cm og tåler vekten av en bok? Hvor viktig er det å følge vurderingskriteriene? Hva legger læreren vekt på når oppgaver/innleveringer blir vurdert? Når læreren gir en oppgave, er det tydelig på forhånd hvilke vurderingskriterier læreren kommer til å se etter? Bruk tid til å diskutere og reflektere rundt dette. På neste side vedlegges eksempel på skjema som kan benyttes i forbindelse med prosjektet.

10 Oppgave - bygge en bro Gruppen skal sammen bygge en bro ved hjelp av avispapir og teip. Krav til broen: den skal være 30 cm høy den skal være 1 meter lang den skal kunne stå alene den skal være sterk nok til å bære en bok Karakter 2 Karakter 3-4 Karakter 5-6 Broen er enkelt bygget og innfrir 1 av kravene Broen er bygget og innfrir 2-3 av kravene Broen er bygget og innfrir alle kravene Dere skal vurdere eget arbeid og sette karakter med begrunnelse.

11 Egenvurdering i Skolearena Dette opplegget gir elevene praktisk erfaring med en viktig funksjon i skolearena. Elevene skal logge seg inn på skolearena og komme med kommentarer til vurderingen læreren har lagt ut. For eksempel ved metoden «Vis hva vi mener med lav- middels- høy måloppnåelse». Læreren gir vurdering på en oppgave og legger ut vurderingen i skolearena. Læreren vurderer en oppgave som elevene har gjort og legger ut vurderingen på skolearena. Det er viktig å vinkle vurderingen i forhold til hvordan eleven kan jobbe for å oppnå bedre måloppnåelse. Hva skal eleven gjøre for å komme seg et steg videre? Elevene får så i oppgave å lese vurderingen og komme med kommentarer på denne. I denne kommentaren kan eleven for eksempel velge ut områder å fokusere ekstra på fremover. Hvis læreren kan gi presise og gode tilbakemeldinger på oppgaven kan eleven lettere finne ut hva han/hun må gjøre for å komme seg videre i faget.

12 Vurderingskriterie Kjennetegn på lav måloppnåelse Kjennetegn på middels måloppnåelse Kjennetegn på høy måloppnåelse