Bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding

Transkript

1 SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING 8. trinn fransk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding Mål for en periode kunne bøye regelrette verb på er i presens kunne bruke preposisjoner Mål for en eller flere timer i perioder Kjenne til og kunne bruke 10 til 15 regelrette verb på er i presens Elevinvolvering knyttet til utvikling av mål Elevene skal ut fra prestasjonene underveis og til slutt vurdere om de har nådd/ikke nådd sine mål med Hvordan skal jeg sikre elevenes forståelse? grunnlag i vurderingskriteriene Vurderingskriterier Elevene bruker de vanligste franske preposisjonene på riktig måte i sine oppgaveløsninger Hva blir eleven vurdert ut i fra? Elevene bøyer regelrette verb på er riktig i presens i sine oppgaveløsninger Kjennetegn på måloppnåelse En beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til målformuleringen Elevinvolvering knyttet til vurderingskriteriene Hvordan skal jeg involvere elevene? Elevaktivitet/læringsaktivitet Hva skal elevene gjøre for å vise sin læring? Elevens vurdering Hvordan skal jeg involvere elevene i egen Elevene vet hva verbene betyr på norsk Preposisjoner: Lav: kjenner igjen preposisjon i en enkel fransk setning Middels: kjenner til og kan bruke noen få preposisjoner Høy: kan bruke alle preposisjonene riktig Regelrette verb på er: Lav: kjenner igjen regelrette verb i en enkel fransk setning Middels: kjenner igjen regelrette verb og kan bøye en del riktig i presens Høy: kjenner igjen regelrette verb og kan bøye riktig i presens Elevene skal underveis og til slutt vurdere sin egen måloppnåelse (egenvurderingsskjema basert på den Europeiske Språkpermen) Preposisjoner: konkurranse på Quizlet Verb: eleven skriver egne notater for å bøye regelrette verb i presens. eleven skriver en gloseliste over verbene rullerende stasjoner med verboppgaver (gruppeoppgave) Egenvurdering eleven stiller seg spørsmål: - Hva kan jeg? - Hva må jeg trene mer på?

2 læringsprosess? - Hvordan skal jeg trene mer? Formativ lærervurdering Hvilke vurderingsverktøy skal anvendes underveis? Viktige spørsmål å ha med seg: Hvordan gi tilbakemeldinger som forteller elevene om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen? Hvordan gi elevene råd om hvordan de kan forbedre seg? etter gjennomført Quizlet konkurranse gir læreren konkrete råd hvordan eleven kan forbedre seg etter gjennomført rullerende stasjonsarbeid får elevene konkret tilbakemelding på innsats og videre læringsprosess muntlig underveisvurdering eleven får tips for hvordan forbedre innsatsen og oppnå bedre forståelse av de forventede grammatiske momentene Summativ lærervurdering Hvordan skal jeg kommunisere vurderingen til eleven og eventuelt foresatte? Hva skal jeg ha gjøre for å fokusere på læring, progresjon og fremgang? (få summative vurderingsformer til å brukes som vurdering FOR læring) Utvikling av egen praksis Hvordan kan jeg bruke erfaringene gjennom arbeidet med denne malen til å utvikle egen undervisningspraksis? Evaluering av planleggingen og utprøvingen Elevene gjennomfører utfyllingsoppgaver med de grammatiske momentene som skulle innlæres. Etter retting av testen, skriver eleven sin sluttvurdering, og læreren skriver sin kommentar på skjema. Hvilken måloppnåelse klarte eleven? Hvordan skal eleven og læreren jobbe videre for å sikre en høyere, evt lik måloppnåelse? Mer elevinvolvering i vurderingsarbeidet skaper et eieforhold til sin egen måloppnåelse. Mer bevisst vurdering av eget arbeid flytter fokus fra karakter til kunnskap Konkretisering Evaluering av vurderingsbidraget 1. Hva fungerte bra? 2. Hva var utfordrende? 3. Hva kunne vært gjort annerledes? Innlæring av verb gikk veldig bra. Både å tilegne seg nye verb, og å lære å bøye verbene riktig. Jeg har hatt stor fokus på forståelse av forskjellen mellom å bøye verb på fransk og å bøye verb på norsk. Oppgavene har foregått på følgende måte: - Rullerende stasjoner en stor suksess! Klassen ble delt opp i grupper på maks 4 elever (etter , prinsippet). Hver gruppe fikk et A-3 ark og 1 fargeblyant. Oppgaven var å skrive verbtabellen og personlige pronomen. Så byttet elevene plass, tok med seg blyanten, men lot sitt eget ark ligge. Neste gruppe skulle så se gjennom det som var skrevet ned, evt rette, og gjenta hele prosessen, helt til alle hadde gjennomgått alle arkene. Så kom gruppen tilbake til sitt opprinnelige ark, og kunne foreta siste sjekk. (en slik oppgave innebærer bla at alle ser gjennom samme tabell minst 6 ganger (har 24 elever)

3 - Lese tekst fra læreverket vårt og se om vi kunne finne regelrette verb på er. Dette ble en to-og-to muntlig oppgave. Fungerte veldig bra. Elevene fikk i tillegg øvd seg litt muntlig. - Oppgaver med å bøye verb. Skriftlige oppgaver med å fylle inn riktig verbform. Denne oppgaven (prøven) ble gitt to ganger. Første gang fikk elevene prøven tilbake med anmerkninger ved feil. Vi gjennomgikk prøven i timen etterpå, og elevene fikk en ny sjanse; akkurat samme prøven ble gitt uka etterpå. Beste karakter blir stående Å lære preposisjoner ble gjort på en enkel måte: 1. gjennomgikk preposisjonene, både skriftlig og muntlig. 2. lekse til neste time var å lære glosene 3. leksesjekken ble gjort i form av muntlige oppgaver på fransk (for eksempel: le livre est DANS le sac), hvor det ble brukt kjente gloser og preposisjoner. Oppgaven med «l élève est SUR la chaise» (eleven er oppå stolen) var veldig populær! 2. det var utfordrende å få elevene til å skjønne hva «stammen» av et verb er, hva «infinitiv» er, og hvordan personlige pronomen henger sammen med verbendelser. Tidligere har jeg hatt klasser med stor overvekt av jenter, i år er det flest gutter kan hende det er forklaringen Jeg valgte en ny vri, da jeg skjønte at verbbøyning ikke «satt» helt ennå: tegnet et juletre med en stor stamme, på grenene på venstre siden skrev jeg alle personlige pronomener, på motsatt gren «satt» verbendelsen. Jeg fikk flere tilbakemeldinger (fra guttene!) at de nå skjønte hvordan alt hang sammen. Det er også utfordrende å lære inn så mye nytt, når det er 1 økt på mandager (generell (mis)forståelse for at det ikke skal gis lekser til mandager), og en dobbeløkt på tirsdager. Det blir en lang økt på tirsdag, og tiden frem til nytt påfyll er veldig lang. (det blir ett skritt frem, og et halvt tilbake hver gang) Den største utfordringen var imidlertid å få elevens forståelse for at det er kunnskap som er viktigst, og ikke karakteren. Dette var også grunnen til at jeg IKKE lot elevene fylle ut skjemaet for underveis- og sluttvurdering! 3.Innføringen av underveis- og sluttvurdering. Det er tydelig at

4 dette krever tid. Elevene er overhodet ikke vant med en slik arbeidsmetode. Imidlertid er skjema et godt hjelpemiddel til å gi eleven innsikt i egen læring og læringsstrategier, og jeg kommer til å implementere skjemaet som et eget verktøy fremover. Utvikling av egen praksis Hvordan kan jeg bruke erfaringene gjennom arbeidet med dette vurderingsbidraget til å utvikle egen undervisningspraksis? Jeg skal bli enda flinkere til å lære elevene å bruke sitt eget vurderingsskjema! Jeg må sette av mer tid til å gjennomgå underveis- og sluttvurderingsskjema med elevene.

5 UNDERVEIS OG SLUTT VURDERING Hva har du som mål/ønsker du å kunne? Hvilke mål har du nådd? Hva har du dokumentert? Jeg kjenner igjen preposisjoner i en fransk setning Når jeg satte meg dette Dette kan jeg Dokumentert målet litt ganske veldig godt godt dato dato dato dato dato Jeg kan bruke 3 franske preposisjoner riktig Jeg kan bruke alle 6 franske preposisjoner riktig Jeg kan oversette verb fransknorsk og norsk-fransk Jeg kan bøye franske verb i presens Vurderingskommentar eleven: Dette synes jeg var enkelt Dette synes jeg var vanskelig Dette ønsker jeg mer hjelp til Dette ønsker jeg å øve mer på øvrig Vurderingskommentar lærer: du litt du middels godt du svært godt Dette må du øve mer på øvrig