Vurdering i musikkfaget

Transkript

1 Vurdering i musikkfaget KORT OM RESSURSEN I denne artikkelen vil Vidar Sæther (bildet) fra Fagerlia Videregående Skole i Ålesund se på hvordan vi kan jobbe med vurdering i musikkfagene på videregående skole. Fagerlia Videregående Skole har i de siste årene hatt fokus på utvikling av vurderingspraksis. Denne artikkelen vil i hovedsak bygge på erfaringene som skolen har gjort seg gjennom dette utviklingsarbeidet. Artikkelen er innhentet og redigert av Arild Johnsen ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. 1/5

2 VURDERING I MUSIKKFAGET Det er ofte vanskelig å være konkret i vurderingsarbeidet i musikk. Dette skyldes at faget er todelt. En del av faget handler om målbare ferdigheter og kunnskaper, men en del handler også om personlig uttrykk og skaperevne. Det har i det siste vært mye fokus på vurdering i norsk skole, og det har vært en dreining av fokuset i vurderingspraksisen - bort fra sluttprodukter og mer inn mot selve læringsprosessen. Det dreier seg om en bevegelse fra summativ vurdering, hvor fokuset ligger på sluttvurdering og karaktersetting, til formativ vurdering, med hovedfokus på selve læringsprosessen og løpende tilbakemeldinger langs veien. (Vurdering for læring, Engh, Dobson, Høihilder, Høyskoleforlaget 2011) I Embmedded formative Assessment (Dylan William, 2011), trekkes det frem fem forutsetninger for at vurdering skal fremme læring: 1. at elevene får effektiv feedback på arbeidet de gjør 2. at elevene er aktivt involvert i egen læring 3. at undervisningen/læringen er dynamisk og tilpasses resultatene fra vurderingen 4. at elevene kan vurdere seg selv og forstå hvordan de kan utvikle seg videre 5. at man er bevisste på den innflytelsen vurdering har på elevenes motivasjon og selvfølelse, som igjen er avgjørende for elevenes læring. Resten av artikkelen vil dreie seg om hvordan vi kan imøtekomme disse forutsetningene i vårt arbeid med vurdering i musikkfag. ET GODT SPRÅK I en læringsprosess er det veldig viktig at både elevene og lærerne har en felles forståelse for kvalitet. Hva kjennetegner god kvalitet innenfor fagene våre? Hvordan skal vi sammen med elevene våre utvikle denne forståelsen? Hvordan skal vi på en presis måte kunne beskrive og reflektere over kvalitet sammen med elevene? Svaret her er etter min mening å utvikle et godt og presist språk knyttet til kvalitet på det arbeidet vi holder på med. Uten et godt språk, vil ikke elevene kunne ta til seg eller gi konstruktiv kritikk på en bra måte. Vi må utvikle et språk som klarer å beskrive ulik grad av kvalitet innenfor det vi driver med på en presis og forståelig måte. På den måten kan språket gi grunnlag for refleksjon over og forståelse for det vi holder på med. KVALITETSKART Til hvert prosjekt (eller undervisningsperiode) vi setter igang, lager vi et kvalitetskart. Dette gjør vi helt i starten av hver prosjekt, og det blir brukt som et verktøy gjennom hele prosjektet. I kvalitetskartet legger vi inn noen fokusområder (som oftest læreplanmål hentet fra læreplanen) som vi vil legge ekstra vekt på den perioden. Så formulerer vi gode beskrivelser av kvalitet 2/5

3 innenfor disse fokusområdene, inndelt i tre nivåer: Grunnleggende nivå, middels nivå og høyt nivå. Målet er at elevene skal kunne bruke disse konkretiseringene til å komme seg videre i læringsprosessen. De skal forstå hvor de selv ligger an faglig, og hva som forventes av dem videre i prosjektet. Kvalitetskartet skal også gi elevene et grunnlag for faglige diskusjoner rundt kvaliteten i eget og andres arbeid. Her er et eksempel på beskrivelse av kvalitet innenfor form og oppbygning av et arrangement: Fokus Grunnleggende nivå Middels nivå Høyt nivå Form oppbygning arrangementet og av Elevene har laget et arrangement av musikkstykket, som følger rett antall vers og refreng. klar start, midtdel og slutt. Instrumentering blir brukt som et flott virkemiddel; for å fremheve oppbygning og musikalsk form. Det er viktig å beskrive helt konkret hva som skal være observerbart på hvert nivå. Vi unngår bruken av I liten grad, I noen grad og I stor grad i beskrivelsene. På den måten er det lett for elevene å se hva de faktisk har fått til, og hva de skal jobbe med for å komme seg videre. Vi er også veldig nøye med å uttrykke oss i positive ord. Vi beskriver alltid det som skal være til stede på hvert nivå, og sier ikke noe om det som ikke skal være der. Det er derfor vi også kaller det første nivået for Grunnleggende nivå og ikke Lavt nivå som vi ofte ser i slike konkretiseringer. Dette henger nøye sammen med motivasjon og mestringsfølelse. Det gir mye mer motivasjon og kunne få til noe på et grunnleggende nivå, enn å havne på lavt nivå på grunn av noe man ikke har fått til. Selv om det ville gitt samme karakter. I underveisvurderinger lar vi elevene ofte å få gule ut de punktene de har fått til, og så bestemme seg for det de vil ta tak i for å komme seg videre. I eksempelet over vil eleven kunne gule ut det grunnleggende nivået, og så bestemme seg for å jobbe videre med å få starten, midtdelen og slutten klar og tydelig. Dette vil gi motivasjon - dette har jeg fått til, og fokus - hvordan skal jeg komme meg videre? Hvordan vil det være for eleven og jobbe på denne måten hvis beskrivelsene så slik ut? Fokus Grunnleggende nivå Middels nivå Høyt nivå Form og oppbygning av arrangementet uklar start, midtdel og slutt. noenlunde klar start, midtdel og slutt. klar start, midtdel og slutt. Det er ikke like motiverende å gule ut den første kollonnen her 3/5

4 Når vi lager slike kvalitetskart er vi nøye på å tenke igjennom hvordan dette kan observeres. Dette vil påvirke hvilke typer vurderingssituasjoner vi legger opp til underveis og til slutt i prosjektet. Noe kan observeres ved å følge med på arbeidsprosessen og noe kan observeres ved at elevene har presentasjoner/visninger av produktet. Elevenes indre refleksjon kan vi vurdere gjennom refleksjonsnotater og diskusjoner. METODIKKEN Når vi gjennomfører et prosjekt eller en undervisningsperiode foregår det stort sett på denne måten: Presentasjon Vi presenterer temaet for prosjektet/perioden og snakker litt om hvilke læreplanmål som er naturlige å jobbe med. Elevene er så med å utarbeide et kvalitetskart, eller får et kart som læreren har utarbeidet. Vi bruker litt tid på å diskutere innholdet i kvalitetskartet, og hvordan vi vil legge opp til situasjoner der vi får observert dette. Jobbeperiode Elevene jobber med prosjektet. Underveisvurdering Flere ganger underveis i prosjektet stopper vi opp og gjennomfører en eller annen form for vurdering. Dette kan være visninger med hverandrevurdering, egenvurdering, vurdering fra lærer, refleksjonsnotat osv. Det trenger ikke å være vurderingssituasjoner som tar lang tid. Det kan være nok at elevene får 5 minutter til egenvurdering på slutten av en time. Når de mener de har fått til noe i kvalitetskartet kan de gule det ut. Dermed får de en fin visuell representasjon av hvor langt de har kommet, og hva som gjenstår. Sluttvurdering Sluttvurdering fra lærer. Gjerne kombinert med egenvurderinger individuelt eller i gruppe. Sammenligning av elevenes egenvurdering og vurdering fra læreren. Er vi enige? Har vi samme oppfattelse av kvalitet? 4/5

5 La oss se hvordan slike kvalitetskart passer inn med de fem forutsetningene for vurdering for læring: 1. at elevene får effektiv feedback på arbeidet de gjør. Når de bruker kartet får de veldig konkrete og effektive tilbakemeldinger. De har et skarpt fokus på læringsprosessen, og hva de skal jobbe med videre. Elevene får et godt, effektivt og felles språk. 2. at elevene er aktivt involvert i egen læring. Ved å bruke kvalitetskartene gjennom et prosjekt, blir elevene veldig klar over hva de kan og hva de trenger å lære for å lykkes i prosjektet. Derfor kan de selv ta tak i prosessen på en bevisst og aktiv måte. 3. at undervisningen/læringen er dynamisk og tilpasses resultatene fra vurderingen. Underveis i prosjektet, og basert på resultatene fra underveisvurderingen, vet både elevene og læreren hva som trengs av påfyll for å komme seg videre. Da kan undervisningen på en effektiv måte vinkles inn på det som trengs til enhver tid. 4. at elevene kan vurdere seg selv og forstå hvordan de kan utvikle seg videre. Kvalitetskartet gir elevene både en forståelse for egen kvalitet, og et godt språk for å reflektere over eget arbeid. Denne forståelsen gjør dem i stand til å komme seg videre i læringsarbeidet på en bevisst måte. 5. at man er bevisste på den innflytelsen vurdering har på elevenes motivasjon og selvfølelse, som igjen er avgjørende for elevenes læring. I tillegg til dette ser vi at elevene viser høy motivasjon for å ta til seg kunnskap og veiledning fra lærer (siden de vet hvor de vil, og ønsker hjelp til å komme seg dit). De blir også svært treffsikre på eget nivå, og kan i mange tilfeller gi seg selv en helt presis og korrekt vurdering. 5/5