Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7

Transkript

1 Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7

2 Tilbakemeldinger fra 2. samling

3 Mål for samlingen Deltakerne skal få mer kunnskap om: 2. og 3. prinsipp, dvs tilbakemeldinger og råd i læringsprosessen og inspirasjon til praksis sammenhengen mellom læringsmiljø og VfL skoleutvikling og organisering av kompetanseutvikling lokalt

4 Dag 1 5. desember Kl Kl Kaffe, te og rundstykker Velkommen og innledning (prinsipp 2 og 3) v/udir Kl (inkl. pauser) «Tilbakemelding for læring og utvikling» v/siv Therese Måseidvåg Gamlem, Høgskulen i Volda Kl Lunsj Kl Kl Kl Praksisinnlegg Pause Gruppearbeid: Formålet med gruppearbeidet er å diskutere samspillet mellom læringsmiljø og tilbakemeldingskultur.

5 Dag 2 6.desember Kl Kl Kl Kl Kl Underveisrapportering i satsingen v/udir Veien videre «Kva kjenneteiknar kunnskapsutviklande møte» v/ Knut Roald, Høgskulen i Sogn og Fjordane Lunsj Deltakerne fra pulje 7 har ordet (praksisinnlegg) Gruppearbeid del 1 (forberedt) Formålet med gruppearbeidet er å utveksle gode idéer og erfaringer med møter/lokale samlinger som kan hjelpe deg med å følge opp satsingen lokalt. - Legg fram en konkret utfordring med møter/lokale samlinger i din kommune eller friskole, som du ønsker innspill på og råd fra de andre i gruppa (2-3 minutter) Gruppearbeid del 2 På bakgrunn av innlegg/gruppediskusjon/forberedelser - Gruppa diskuterer seg fram til tre gode grep (i prioritert rekkefølge) dere vil prøve ut på møter/samlinger i egen kommune/skole

6 Når fikk du sist en tilbakemelding som du lærte noe av? Fint! Hvis du jobber litt mer så er 5 ern sikret! Jeg hadde forventet mer av deg! Hva synes du selv? Fortsett slik!

7 2. og 3. prinsipp - grunnlag i regelverket

8 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1, 4-1) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11, 4-2) 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11, 4-2) 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12, 4-8)

9 Kravene til underveisvurdering Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal givast løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.

10 2. og 3. prinsipp «Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og gi rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle kompetansen sin i faget.» Forskriften 3-11, annet ledd

11 Samtale om elevens faglige utvikling Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf og i samband med samtalen med foreldra etter 20-3 og Skal handle om elevens faglige utvikling Ingen krav til lengde eller form Kontaktlærers ansvar, men rektor/skoleeier kan delegere til faglærer

12 Halvårsvurdering Gjelder for alle trinn i grunnopplæringen En del av underveisvurderingen, og har to komponenter: Skal gi informasjon om elevens kompetanse i faget Skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin Uten karakter (suppleres med karakter fra 8. trinn) Ikke krav om at halvårsvurdering uten karakter er skriftlig Utgangspunkt i fremdriften etter læreplanen og hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen.

13 Teksten finner du her:

14 Spørsmål til refleksjon Halvårsvurderingen: Skal gi informasjon om elevens kompetanse i faget Skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin Snakk et par minutter med den/de ved siden av Hva skal til for at halvårsvurderingen blir et redskap for læring?

15 Hva sier elevene? Elevundersøkelsen 2015

16 Om VFL-prinsippene i elevundersøkelsen % Andel elever som svarer i alle, de fleste eller mange fag Nasjonalt snitt

17 Prinsipp 2: Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag 2015 mellomtrinnet 2015 utrinnet 2015 vgo

18 Prinsipp 3: Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag 2015 mellomtrinnet 2015 utrinnet 2015 vgo

19 Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene i halvårsvurderingen i fag? 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag 2015 utrinnet 2015 vgo

20 VURDERINGSPRAKSIS Validitet i opplæringen Mål i opplæringen (kompetansemål og ev. læringsmål) Hvordan ser kompetansen ut/hva ser vi etter? (kjennetegn, kriterier, eksempler) Innhold (lærestoff), vurdering, arbeidsmåter, organisering, FORTOLKNING Elevens kompetanse

21 «Tilbakemelding for elevers læring og utvikling» v/siv Therese Måseidvåg Gamlem, Høgskulen i Volda

22 Lunsj

23 Praksisinnlegg Nannestad ungdomsskole

24

25 Gruppearbeid

26 EN SLAGS OPPSUMMERING Klasseledelse + vurdering for læring = Ulike elevtyper trenger ulike tilbakemeldinger Læreren som los Vis relasjonelt mot

27 Film: Magnus klasse 10 b

28 Gruppearbeid Formålet med gruppearbeidet er å diskutere samspillet mellom læringsmiljø og tilbakemeldingskultur.

29 Oppgave 1: To og to. Reflekter over samspillet og begrunn Kjennetegn på godt læringsmiljø God klasseledelse Positive relasjoner mellom lærer og elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom hjem og skole God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Kjennetegn på god vurderingspraksis Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

30 Ulike læringskulturer Kultur for belønning mye bruk av belønning som stjerner, smilefjes, karakterer og rangering fokuset på resultater og karakterer kan overskygge fokuset på elevenes læringsbehov Belønning er her et viktig virkemiddel for læring og sees som en del av undervisningen. elevene bruker mye tid og energi på å lete etter riktige svar, noe som kan føre til engstelse for å mislykkes. Elever med dårlige resultater kan tro at de mangler evner, og at de ikke kan gjøre så mye med det. I en slik kultur vil de flinke elevene gjøre det bra, mens antallet elever med svakere resultater kan øke. Kultur for måloppnåelse lærer og elever har større fokus på læring fremfor belønning Lærer planlegger opplæringen ut fra elevenes læringsbehov Underveisvurdering er her et viktig virkemiddel for læring og sees som en del av undervisningen. Vurderingsinformasjon som lærer og elever innhenter underveis i opplæringen brukes til å hjelpe elevene til å lære bedre. Faglige relevante tilbakemeldinger som gis til elevene underveis, vil gi elevene informasjon som de kan bruke til å styre egen læring.

31 Oppgave 2: Diskusjon i grupper Først: Reflekter over: Hvilke kjennetegn på læringsmiljø mener dere er spesielt viktige for å få til en god tilbakemeldingskultur? Deretter: Hva kan du som ressursperson gjøre for i større grad å få til en tilbakemeldingspraksis som fremmer læring? Gruppen prioriterer 2-3 tiltak. Skriv ned i padlet. Noter punktene: padlet.com/pulje7/tilbakemeldinger maks 2 tiltak innen kl. 16:25 Gruppeleder sørger for at alle kommer til orde.

32 Takk for i dag! Middag kl på Egon Restaurant i Byporten (en del av Oslo S). Det er reservert langbord til Udir i andre etasje.