Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Transkript

1 Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

2 Mål for innlegget mitt

3 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa (Forskrift til opplæringslova, 2010).

4 3-11. Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg (Forskrift til opplæringslova, 2011).

5 3-12. Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling (jf. opplæringslova 2-3 og 3-4)

6 Egenvurdering Det finnes ikke annet enkelttiltak lærerne kan benytte i sin praksis som har bedre effekt for elevenes læringsutbytte enn elevenes egenvurdering (Hattie, 2009). Hvordan jobber vi med egenevurdering?

7 Størst effekt på elevers læring Område Effektstørrelse Effektvurdering Egenvurdering 1,44 Stor effekt Formativ vurdering 0,90 Stor effekt

8 Halvårsvurdering Fra 8. trinn stilles det krav til at halvårsvurderingen dokumenteres skriftlig. Det er allikevel viktig å tenke på at man ikke trenger å gi karakter annet enn til halvårsvurderingen. Da skal karakteren dokumenteres skriftlig. Resten av året kan man i utgangspunktet praktisere formativ vurdering, og det er også den som gir best læringseffekt ifølge flere forskere.

9 Hvordan få vurdering til å fungere? elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen sin får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget og andres arbeid (Black og Wiliam, 1998)

10 Når elevene får tilbakemeldinger på hva de kan gjøre bedre til neste time, mener jeg at dette kan betraktes som en lekse til neste gang. Det ser imidlertid ikke ut som elever og lærere i undersøkelsen har tolket det slik. 6 av 8 lærere svarer at de sjelden gir lekser i kroppsøving. Samtidig svarer 7 av 8 lærere at de ofte eller svært ofte forteller elevene hva de må gjøre for å bli bedre i kroppsøving.

11 Oppfølging av underveisvurdering Leksehjelp i kroppsøving, spesielt viktig på 10. trinn Eleven får underveisvurdering i kroppsøving, men hvordan forbedre seg til neste time? Layup i basketball hvem har tilgang på basketkurv, ball og annet utstyr. Viktig at forholdene blir lagt til rette for elevene

12 Elevsvar fra min masteroppgave Jeg liker at jeg får tilbakemelding på Fronter, sånn at ingen andre ser hva jeg sliter med, og at vi slipper å diskutere. I tillegg til at det er oversiktlig, sånn at hvis vi har aktiviteten flere uker senere, så kan jeg logge meg på Fronter å finne ut hva jeg slet med sist vi hadde det, å jobbe med de gamle feilene. Det er også greit å vite hva du må bli bedre på for å få en god karakter (Skole I, karakter 5).

13 Tilbakemeldingene jeg sjeldent får står det at du ikke må snakke med sidepartneren. Det eneste vi nesten har i gymmen er bare dansing, så kjedelig (Skole III, karakter 5). Burde få mer tilbakemelding om hva akkurat jeg kan jobbe mer med, kanskje en liten kommentar etter hver time (Skole IV, karakter 4). Jeg syntes det er bra å få tilbakemeldinger fordi da kan man gjøre ting bedre og kanskje oppnå å få en bedre karakter i faget. Jeg er svært fornøyd (Skole I, karakter 2).

14 Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det Alice spurte: Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal, sa katten. Det spiller ingen rolle, sa Alice. Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland

15 Utpakking av kompetansemål Kompetansemålene må pakkes ut for å kunne gi elevene konkrete mål som er lette å forholde seg til Her vil det være store forskjeller fra skole til skole Økonomi, lokale forhold, læreres kompetanse og elevenes interesser vil spille inn Planene våre for hver undervisning inneholder delmål som kan vurderes underveis for å oppnå de overordnede målene i kunnskapsløftet Dette arbeidet er tidkrevende, men det gir resultater!

16 Oppstart av kroppsøvingstimer Tavlemaling på veggen i salen Mål på tavla før hver time starter

17 Avslutning av kroppsøvingstimer Repetisjon av mål i løpet av timen Felles avslutning foran tavla Hva har vi lært i dag?

18 Tilbakemelding på Fronter Etter hver time får elevene enten en kort tilbakemelding på Fronter, gjennomfører egenvurdering eller kameratvurdering Tilbakemeldingene går konkret på hva som må til for å forbedre seg til neste time Elevene får enkelte ganger mulighet til å være igjen etter timens slutt i tillegg til at det tilrettelegges for leksehjelp i kroppsøving

19

20 Hva ser vi etter når vi lager kriterier?

21 Noen tanker om volleyball: Funksjonelt, slik jeg ser det, må først og fremst relateres til spillet volleyball og dets logikk. Dernest vil det også kunne handle om hvordan eleven gjør funksjonell bruk av egne forutsetninger og ferdigheter relatert til dette spillets logikk. Jeg vil argumentere for at det å spille for å forbedre spill og trene teknikk som kan føre til bedre volleyballspill på sikt, i en kroppsøvingstime er viktigere enn «resultat» av kamper. Innenfor den logikken er «knyttneveslag» ikke funksjonelle etter min mening, de er upresise, og derfor uegnet for samspillet på banen. «Knyttneveslag» er uhensiktsmessig både i mottak, opplegg og som angrepsslag, i en kontekst der spillet begynner å fungere, og da begynner det å bli vanskelig å se hvilken rolle de skulle spille i volleyball i forhold til vurdering, annet enn som et utslag av at «du klarte ikke noe bedre i den sammenhengen»... Hentet fra foredrag med Petter Erik Leirhaug

22 Noen tanker om volleyball, forts.: Med denne refleksjonen ser du at jeg er sterkt uenig i at «det å få ballen over nettet» er en god beskrivelse av høy måloppnåelse i forhold til å «gjere funksjonell bruk av ulike ferdigheiter» i lagidretten volleyball. Å få ballen over nettet er ganske enkelt ikke en ferdighet, og heller ikke et tegn på godt spill. Kvalitet i spillet kommer til syne blant annet i hvordan ballen kommer over nettet. En beskrivelse av høy måloppnåelse må også ta hensyn til hvilke valg vi gjør for undervisninga, hvilke ferdigheter vi øver på. Øver vi på å bruke f eks bagger-/fingerslag, serve, smash og blokk, så vil det være høy måloppnåelse å kunne bruke disse meningsfullt i spill. Å bytte ut teknikkene vi trener på med alternative slag er på en måte å gi opp å forbedre egen teknikk. I tillegg vil det å praktisere eventuelle utvalgte samspillsferdigheter - som vi også har øvd på - være en del av vurderinga. Hentet fra foredrag med Petter Erik Leirhaug 22

23 Høydehopp

24 Hva skal vurderes? Lukasz Mamczarz fra Polen, bronsjemedaljevinner, London 2012 (Foto: Sebastian Widmann)

25 Skal alle ha like tester/prøver?

26 Resultater Vi har ikke noen vitenskapelig belegg for å si at bruk av Fronter gir noen effekt på elevenes mestring, men vi kan på generelt grunnlag si at det ser ut til at elevene på skolen kommer bedre forberedt til timene nå enn tidligere. Vi bruker Fronter bevisst for å systematisere tilbakemeldingene til elevene, slik at de får den underveisvurderingen de har krav på. Karakterstatistikk og statistikk fra skolens egen elevundersøkelse viser at karaktersnittet i kroppsøving har gått ned de siste årene. Samtidig har trivselen i faget steget og klagefrekvensen ved standpunkt har gått ned.

27 Elevundersøkelsen ved Abildsø skole trinn Svært fornøyd/fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd 82 elever 84% 16%

28 LHE

29 LHE

30 LHE