Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter
|
|
- Axel Økland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no
2 Dette innlegget skal handle om Hva som er viktig å tenke på i etablering av et lærende nettverk Hva som er grunnlagstanken for og bak nettverk for læring Hvordan man kan drive et lærende nettverk Hva som blir viktig hvis og når man skal etablere og videreføre et lærende nettverk
3 Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her og nå: Leder av 4 nettverk som arbeider med det nasjonale prosjektet VURDERING FOR LÆRING Nord-Troms nettverket ; 15 skoler ca 45 ledere og lærere 6 dialogkonf, avsluttet Midt-Troms nettverket ; 16 skoler ca 45 lærere og ledere 11 dialogkonf, avsluttet Sør-Troms nettverket skoler ca 90 lærere og ledere 9 dialogkonf Sør-Trøndelag , 5 kommuner- 3 dialogkonf, avsluttet Rogaland fylkeskommune, 3 vgs-lærebedrifter 3 dialogkonf Historikk: Avviklet mer enn 100 dialogkonferanser som nettverkets møteplass siden 2001 Mer enn, 70 skoleeiere, 700 lærere og ledere har deltatt siden 2001.
4 Nettverk Nettverk er et av det moderne samfunnets seneste tiltak for å løse problemer som oppstår.
5 Lærende nettverk. En innblanding i diskusjonen om hvordan skoleutvikling eller forandring av skolens praksis, kan og bør foregå!
6 Hva slags problem er det Lærende nettverk VfL skal løse? Utvikle lærernes evne og vilje til å få til Vfl, gjennom en forandret og forbedret vurderingspraksis Først og fremst for å bedre elevens evne og vilje til å lære og å bli klar over hva som kreves for å lykkes med dette!
7 Og hva vi vet noe om.. Forskning viser; at når læreren involveres i sitt eget læringsarbeid og får muligheten til å vurdere sin egen læring, øker muligheten for at han/hun ønsker å lære mer!
8 Vi finner det uttrykt flere steder, som eks Prosjekt Kunnskapsløftet - fra ord til handling Lærende nettverk med IKT Vurdering for læring Ny GiV
9 Et nettverk eller et lærende nettverk? Å drive kunnskapsutvikling gjennom nettverk handler om å vurdere hvilken læringssituasjon som egner seg til formålet! Og å tørre å stille seg det spørsmålet!!!!!
10 Hva slags forestillinger og erfaringer finnes om lærende nettverk?
11
12
13 Vurdering for læring programnotatet. Nettverkene skal være arenaer for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon. Arbeidet skal ta utgangspunkt i konkrete praksiseksempler som støttes opp med teori og forskning. Grunnlagsdokumentet U-dir
14 Skoleutvikling på tre nivåer Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker/skoleleder for å styrke forandringsprosessen? Hvordan skaper forandringsorienterte skoler seg selv? Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?
15 Hva er signalene? Begreper som den lærende skolen og skolen som lærende organisasjon som har fulgt reformene er uttrykk for at reformarbeid styrkes gjennom at skolen selv tar ansvar for endringer. Styringssignaler om skoleutvikling legger vekt på at vellykkede skoler i stor grad bygger på god kommunikasjon mellom lærere og mellom lærere og ledere og at utvikling av profesjonskunnskap er avhengig av gode og konstruktive dialoger mellom de ansatte (St. mld. 31 Kvalitet i skolen ( ). Betydningen av at lærere lærer om og i sin egen praksis anses i dag som viktig for skoleutvikling og forbedret klasseromspraksis. Forskning viser at endring av pedagogisk praksis hos lærere som arbeider individuelt eller isolert i mindre grad lykkes (Hargreaves 1994).
16 Forandring i skolen, to ulike tradisjoner Ovenfra
17 Forandring i skolen, to ulike tradisjoner Ovenfra Nedenfra
18 Forandring i skolen, en tredje tradisjon på vei Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra
19 Nye krav til profesjonsutvikling Fra single lærer/leder Enkeltmannsforetaket Til teamlærer/leder Gruppen som sosial læringsarena Til lærer/leder i skolen Skolen som lærende organisasjon Til lærer/leder i nettverk Lærende nettverk som ny mulighet
20 Nettverk som nytt begrep. Nettverk blander seg inn i pågående diskusjoner om hvordan organisering av sosiale prosesser skal foregå. Og endrer spillereglene dersom den får mer innflytelse Hva hvis/når en videregående skole defineres som et nettverk???
21 Hva kjennetegner nettverkstrategien? Den er fleksibel, forandringer kan gjøres relativt raskt. Generativ planlegging Samarbeidet er horisontalt Bygger på mange enheter og er derfor mindre sårbar Utvikling og spredninger kan skje parallelt Samarbeidet er etterspurt, fra deltakernes problem og faktiske erfaringer
22 Hva kjennetegner gode nettverk mellom skoler: Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi McLaughlin (2008)
23 Noen foreløpige erfaringer.
24 Sør-Tromsprosjektet 1. jan jan 2013 Skiftet navn; Vurdering for læring og skoleutvikling 21 skoler 6 kommuner Harstad/Gratangen/Kvæfjord/Bjarkøy/Tromsø/ Lillehammer 21 utviklingsgrupper (3-9 deltakere), bestående av lærere og ledere fra i alt ca 90 deltakere Samarbeid mellom Univ i Tromsø og skoleeiere samlinger (dialogkonferanser) a 2 dager 6 8 ledersamlinger 1-2 dager.(harstad)
25 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill
26 Nettverk som utviklingstiltak, målet! Skole Skole 1 Skole 2 3 Skole 4 Skole 5 VurdfLær Skole 6 Skole 7 Skole 8 Skole 9 Skole Skole Skole 21 Skole 20 Skole 19 Skole 18 Skole Skole Skole 16 Skole 15 Skole 14 Skole
27 Dialogiske nettverk Kjennetegnes av: Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Jakten på å unngå monologiske problemdefinerere Jakten på å avklare den enkeltes/skoles/lærlingebedrift engasjement og deltakelse
28 Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike
29 Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk
30 Å lære i lag med andre Det å på en måte kunne betrakte seg selv på avstand gjør at man klarere ser hva man holder på med. Når man i tillegg får innspill, spørsmål og ideer fra andre i samme situasjon, så tvinges man til å reflektere over sin egen hverdag i klasserommet og gjennom den prosessen blir man mer bevisst på HVA, HVORDAN og HVORFOR.
31 Å se seg selv gjennom andre. -når andre snakker til meg og jeg får deres tanker og ideer, kommer min egen praksis i fokus. På en måte så ser du din egen praksis gjennom andre sin praksis. Den gir deg tanker som forandrer måten du tenker om din egen praksis. Og enten så tenker du at dette vil forandre min praksis, eller så synes du at den faktisk er god. Deltakers refleksjonsnotat, september 2007
32 Vurdering for læring De 4 fokusområder Elevens deltakelse Mål og kriterier Fremover meldinger Tilbake meldinger
33 Tilbakemeldinger Kjennskap til Mål og kriterier Fremover meldinger Egen vurdering
34 Begrunner sine valg og handlinger om Vurderingens HENSIKT Økt bevissthet om læringsmål Tolker lp kompetansemål mot lokale læringsmål usterer undervisningen med utg pkt i elevens læringsmulighet Involverer foresatte og gjør dem kjent med kjennetegn Vurderingskultur i endring Konstruktive faglige tilbakemeldinger Involverer elevene i vurderingsarbeidet Drøfter skolens vurderingspraksis med kollegaer Lærersamarbeid om de faglige krav og nivå på disse Bruker varierte vurderingsformer, logg, mapper, samtaler osv
35 Dialogkonf. som refleksjonsarena Struktur, fokus Skrive Snakke Perspektivere Lese Kritisk blikk
36 Dialoger handler om likeverdighet og stemmers muligheter
37 I dialoger skal lytte-evnen oppøves
38 Lærerkvalifikasjoner som kan utvikles i nettverkslæring Bevisst forhold til den utvidede lærerrollen, underviser og utvikler/lærende(profesjonsperspektivet) Utvidet interesse for nettverkets objekt(eks IKT, nye vurderingsformer i undervisning og læring)(fagperspektivet) Sosiale /ferdigheter/kompetanse (det relasjonelle perspektivet) Handling/språk kompetanse (det kognitive perspektivet) Forskerkompetanse, systematikk, langsiktighet, grundighet,(utviklingsperspektivet) Formidlingskompetanse(spredningsperspektivet)
39 Nettverksledere i lærende nettverk: 6 kompetanser Veilederkompetanse (hvordan veilede?) Kunnskap om hvordan skoler utvikler sin praksis Nettverkskunnskap (hva driver et nettverk, hvilke risikoer finnes) Læringsforståelse (hva slags læringsplattform skal brukes? Kunnskap om feltet som skal utvikles (Vurdering som didaktisk felt) Evne til å arbeide Systematisk, langsiktighet og med dokumentasjon
40 Kritiske områder i nettverket Nettverk som retorikk(hurra vi e med!) Fravær av langsiktighet (gøy mens vi deltar For få representanter (en svale gjør ingen.) Isolasjon (hjemme vil ingen vil høre på meg!)
41 Så; hva er rådene! Bli tidlig klar over prosjektdøden: den kan ikke unngås, men sørg for stabilt sideleie så lenge som mulig. Å forandre vurderingspraksis er en kompleks sak og de enkle løsningene er bortkastet. Å forandre vurderingspraksis griper inn i skolens kjerneområde og må dermed håndteres med kjernekraft Å lytte til forskning om hva som er skoleutviklingens hovedutfordringer. Vi vet så uendelig mye om dette, men tar så uendelig lite hensyn til det
42 I etablering av nettverk Sørg for solid forankring, ellers driver nettverket bort og blir borte K-06, prosjektmål, Skoleier, skoleleder, lærere. Vær sikker på at skolen har forankret godt i egne rekker Sett krav til uttrykte mål og strategiplan Eks ansvarsdokumentet
43 I etablering og videreføring av nettverk Forankring handler om kommunikasjon, ikke bare informasjon Forankring handler om å inngå langsiktige avtaler om forventinger og gjensidigheter Forsikre deg om at dersom det er praksis i klasserommet som skal endres, så må erfaringer komme derfra.
44 I etablering og videreføring av nettverk Sørg for dokumentasjon både til innvortes og utvortes bruk Pass på de kommunikative spillereglene dersom du veger dialogiske nettverk Nettverk lever av ånder som går dvs tillit, verdsetting, lytteferdigheter, oppmerksomheter, humor, osv.
45 You can`t change teachers over night, you have to do it slowly! G. Stobart, 27. feb 2012 kl 1517
46 Wittgenstein: Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det gjemte fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt.
47 Lærerkvalifikasjoner som kan utvikles i nettverkslæring Bevisst forhold til den utvidede lærerrollen, underviser og utvikler/lærende(profesjonsperspektivet) Utvidet interesse for nettverkets objekt(eks IKT, nye vurderingsformer i undervisning og læring)(fagperspektivet) Sosiale /ferdigheter/kompetanse (det relasjonelle perspektivet) Handling/språk kompetanse (det kognitive perspektivet) Forskerkompetanse, systematikk, langsiktighet, grundighet,(utviklingsperspektivet) Formidlingskompetanse(spredningsperspektivet)
48 Nettverksledere i lærende nettverk: 6 kompetanser Veilederkompetanse (hvordan veilede?) Kunnskap om hvordan skoler utvikler sin praksis Nettverkskunnskap (hva driver et nettverk, hvilke risikoer finnes) Læringsforståelse (hva slags læringsplattform skal brukes? Kunnskap om feltet som skal utvikles (Vurdering som didaktisk felt) Evne til å arbeide Systematisk, langsiktighet og med dokumentasjon
49 Kritiske områder i nettverket Nettverk som retorikk(hurra vi e med!) Fravær av langsiktighet (gøy mens vi deltar For få representanter (en svale gjør ingen.) Isolasjon (hjemme vil ingen vil høre på meg!)
50 Så; hva er rådene! Bli tidlig klar over prosjektdøden: den kan ikke unngås, men sørg for stabilt sideleie så lenge som mulig. Å forandre vurderingspraksis er en kompleks sak og de enkle løsningene er bortkastet. Å forandre vurderingspraksis griper inn i skolens kjerneområde og må dermed håndteres med kjernekraft Å lytte til forskning om hva som er skoleutviklingens hovedutfordringer. Vi vet så uendelig mye om dette, men tar så uendelig lite hensyn til det
51 I etablering av nettverk Sørg for solid forankring, ellers driver nettverket bort og blir borte K-06, prosjektmål, Skoleier, skoleleder, lærere. Vær sikker på at skolen har forankret godt i egne rekker Sett krav til uttrykte mål og strategiplan Eks ansvarsdokumentet
52 I etablering og videreføring av nettverk Forankring handler om kommunikasjon, ikke bare informasjon Forankring handler om å inngå langsiktige avtaler om forventinger og gjensidigheter Forsikre deg om at dersom det er praksis i klasserommet som skal endres, så må erfaringer komme derfra.
53 I etablering og videreføring av nettverk Sørg for dokumentasjon både til innvortes og utvortes bruk Pass på de kommunikative spillereglene dersom du veger dialogiske nettverk Nettverk lever av ånder som går dvs tillit, verdsetting, lytteferdigheter, oppmerksomheter, humor, osv.
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerInnspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?
Oslo, pulje 4 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning
DetaljerNettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?
Nettverk for vurdering for Læring Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene? Eller Mitt liv som nettverksleder Sett opp to mål for din egen læring Lag 6 kriterier
DetaljerLærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.
Språk kommuner, 11. mai 2016 Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon. Torbjørn lund, Inst lærerutd og ped,uit torbjorn.lund@uit.no Nettverk vs lærende nettverk i språkkommuner?
DetaljerHvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?
Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over? torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps
DetaljerLærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt.
Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt torbjorn.lund@uit.no Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte
DetaljerDialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling.
Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Torbjørn Lund, Univ. i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Nettverkslæring og dialogkonferanser som redskap for skoleutvikling.
DetaljerErkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien
Oslo, 18. nov 2011 Spredningsarbeid i nettverk trengs det en NY GIV her også? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning og pedagogikk torbjorn.lund@.uit.no Mål Overgangsprosjektet
DetaljerVurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler
Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Fortiden: M87 Åpen pedagogikk L 97 Forskrift Felles generell del GRS og VGS Kompetansestrategi: Innføring med kursmoduler
DetaljerPlanens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.
Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.no La oss ta et eksempel fra siste 30 dagers praksis, pulje
DetaljerFra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser!
Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser! (U-dir 26. jan, p5) torbjørn.lund@uit.no, Spørsmål som besvares i dette innlegget Hva slags begrunnelser finnes
DetaljerArbeid i lærende nettverk: Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i skoleutvikling?
Arbeid i lærende nettverk: Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i skoleutvikling? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Ambisjon med innlegget: Å få frem betydningen
DetaljerInnspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?
Sola, sept 2012 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning
DetaljerREALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund
REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak
DetaljerÅ lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø
Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Fra betraktninger om utfordringer i å lede et nettverk til en teori om
DetaljerHva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk?
Pulje 7, 2. saml Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Konkretisering, dvs handling!! Tanker fra gårdagen..hvordan
DetaljerRealfagskommuner,
Realfagskommuner, 27.09. 2016 Kompetanseoverføring fra nettverk til barnehage/skole -hvordan kan nettverkene bidra til sammenheng i utviklingsarbeidet? -erfaringer på tvers av kommuner Torbjørn Lund, Universitetet
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere forandre praksis. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø
Gardermoen, okt -14 Pulje 5 Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere forandre praksis Torbjørn Lund, Univ i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Innhold En betraktning om Vurdering
DetaljerLangt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.
Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger Torbjørn.lund@uit.no Utholdenhet? Utholdenhet i skoleutvikling regnes som en av de viktigste
DetaljerLærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! SKU-oktober 2014
Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! SKU-oktober 2014 torbjorn.lund@uit.no Innlegget skal handle om Noen grunnlagsperspektiver på nettverk En ide om og noen råd om hvordan
DetaljerLærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Thon hotell, 10. september 2015
Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Thon hotell, 10. september 2015 torbjorn.lund@uit.no Oppdraget! Lærende nettverk og dialogkonferanser Fra nettverk til skolen en reise
Detaljer(Lærende) Nettverk som arbeidsform en mulighet og en utfordring i realfagkommunesatsingen! Torbjørn Lund
(Lærende) Nettverk som arbeidsform en mulighet og en utfordring i realfagkommunesatsingen! Torbjørn Lund Torbjørn.lund@uit.no Lærende nettverk og dialogkonferanser! En mulig strategi for skoleutvikling
DetaljerNettverk. Hanne Jahnsen
Nettverk Hanne Jahnsen 2017.01.24 Hva skal fylkesmennene gjøre i prosjektet? (Sven Eirik Nilessen 12.01.16) Fylkesmennene: Samle informasjon om utviklingen i kommunene. Gi nødvendig veiledning. Velge ut
DetaljerLærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen 22.oktober 2014
Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen 22.oktober 2014 torbjorn.lund@uit.no Innlegget skal handle om Noen grunnlagsperspektiver på nettverk En ide om og noen råd
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerVurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling?
Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling? Vest-Agder fylkeskommune: 10 videregående skoler + SMI-skole Ca.
DetaljerNoen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø
Noen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps departementet
DetaljerLærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober
Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober 2015. torbjorn.lund@uit.no Innlegget skal handle om Noen grunnlagsperspektiver på nettverk En ide om og noen
DetaljerLærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen
Lærende nettverk hva, hvem og hvordan Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen Skoleutvikling på fire nivåer: Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker (lærer/leder) for å styrke forandringsprosessen?
DetaljerVidereføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017
Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerVLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012
VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det
DetaljerVurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013
Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8
DetaljerFra idè til realfag i barnehage og klasserom Lærende nettverk som virkemiddel? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø
Fra idè til realfag i barnehage og klasserom Lærende nettverk som virkemiddel? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Sandefjord, 12. feb 2018 Hverdagens transformasjoner Var det noe spesielt med bildene
DetaljerVurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i
Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerLangt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.
Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger. Torbjørn.lund@uit.no Alle kan finne på noe, men å holde det gående krever kløkt og kunnskap!
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerVurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy
Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy Forberedelse til satsingen. Harstad Informasjon om VFL-satsing sendt alle skolene. Informasjonsmøte for skoleledere Ressurspersonene deltok som observatører
DetaljerVurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1
Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Etter innlegget er mitt MÅL at du: Kan forklare hva Lærende nettverk er og hvordan en kan bruke dette i utviklingsarbeidet
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring. Oppfølgingssamling for pulje og 27. november 2012
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Oppfølgingssamling for pulje 2 26. og 27. november 2012 Program 26. november Kl. 10.00 10.30 Plenum Velkommen og innledning ved Utdanningsdirektoratet Oppsummering
DetaljerLærende nettverk Barnehagestyrere i Bærum 7. september -17. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Lærende nettverk Barnehagestyrere i Bærum 7. september -17 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Modell for utviklingsarbeid Nettverksmøtepunkt Mellomarbeid oppdrag Mellomarbeid aksjon Nettverksmøtepunkt
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere
DetaljerVurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Andreas Holvik og Britt-Mona Vang Ressurspersoner Pulje 1
Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy Andreas Holvik og Britt-Mona Vang Ressurspersoner Pulje 1 MÅL Forstår noen sider av jobben som ressurspersoner Har kunnskap om hvordan en kan drive Lærende
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerNasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis
Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerVurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole
Vurdering for læring Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole Vurdering på Løren skole Tilstanden ved Løren skole, 2009; Fra pilotskoler til en skole i oppstart med VFL Svært ulik praksis
DetaljerEller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet?????
Viktige veivisere for videre utvikling av praksis på skole- og skoleiernivå Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
DetaljerVurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015
Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016
Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 2 13. mai 2016 Program dag 2 08:30 09:15 Innledning v/utdanningsdirektoratet 09:15 09:30 Pause 09:30 11:30 (inkl. pause) Learning and Assessment. Changing
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016
Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,
DetaljerStyringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz
Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz Buskerudmodellen Sjokolademerker Fokusområder i UIU Tilbud om støtte til alle skoler med ungdomstrinn Klasseledelse, regning,
DetaljerHva har vi gjort for å komme i gang og tilrettelegge for endring av praksis på skolen?
Hva har vi gjort for å komme i gang og tilrettelegge for endring av praksis på skolen? Hva er VfL satsingen på KVS Vurderingsarbeidet er et skoleutviklingsprosjekt. (Fag- og verktøykompetanse). Det er
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 2 10. april 2015 10. april Program for dag 2, første samling pulje 6 Kl. 09.00 09.30 Kl. 09.30 11.00 (inkl. pause) Kl. 11.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl.
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING
2012/2013 HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING Mosvik skole Inderøy kommune Målsetting Mosvik skole skal videreutvikle den vurderingskulturen som gjelder i dag, til en vurderingspraksis med læring som
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6
Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen
DetaljerLokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier
Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk
DetaljerLæringsledelse sett gjennom elevenes øyne:
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir
Detaljer3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013
3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette
DetaljerInstitute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning
Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7
Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon
DetaljerPROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE
PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE Planen er utarbeidet av Trine Borøchstein og Bjørn Sørli Side 1 av 9 Innledning Atlanten ungdomsskole er en av deltakerne i nettverket Vurdering for læring Nordmøre skoleåret
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?
Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
DetaljerVurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017
Vurdering for læring 6. samling for pulje 6 16. og 17. januar 2017 Satsingen Vurdering for læring (2010 2018) Målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Første samling for ressursperson og annen representant fra skoleeiere i pulje 4 Avdeling for vurdering Siv H. Lindstrøm, Hedda B. Huse, Trude Saltvedt, Dag Johannes Sunde,
Detaljerpulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE
1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5
Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen Direkte tlf: 23 30 27 22 E-post: rma@udir.no Vår dato: 10.03.2014 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren
DetaljerDigital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);
Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Vi vil imidlertid i dette temaheftet se på digital mappevurdering i lys av kognitive og sosiokulturelle
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerNavn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid
Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet
DetaljerHandlingsplan for «Vurdering for læring»
Handlingsplan for «Vurdering for læring» Skoleåret 2012/2013 Halsa skole, Meløy kommune Målsetting: Halsa skole skal videreutvikle den vurderingskulturen som gjelder i dag, til en vurderingspraksis med
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerPedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer
Pedagogisk plan Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer Pedagogisk kjennetegn For å oppfylle skolens visjon og mål skal skolens pedagogiske fokus spesielt være rettet mot læringsmiljø,
DetaljerPLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3
PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg
DetaljerEIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017
EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerSkolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid
Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Ledersamling LP 8 Trondheim 18.6.2013 Nina Grini og Torunn Tinnesand Tidsplan Kl 14:00 15:00: Skolekultur, ledelse
DetaljerHvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling
Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 328 lærerårsverk 13 skoler Fra 2002 2 nivåmodell med balansert målstyring
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015
Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag 1 14. og 15. september 2015 Kilde: emilysquotes.com Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Dag 1 prinsipp 4 Deltakerne skal få økt innsikt i
DetaljerVurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og
DetaljerVurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk
Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets
DetaljerSOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015
SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerUnderveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan
Detaljer