Utviklingsarbeid på arbeidsplassen

Transkript

1 Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagsamling FM

2 Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og det å oversette gode ideer Se på likhetstrekk mellom ulike utviklingsprosjekt Skape interesse for utviklingsverktøy Å få realfagene til å skinne på din skole. Mål for økta

3 Profesjonell kompetanse (Dale 2001; St. meld. 11 ( )) Profesjonell kompetanse betyr å reflektere kritisk over egen og skolens praksis, og være bevisst hvordan tradisjon og kultur har påvirket rutiner, tradisjoner og tenkning kunne begrunne gyldigheten til avgjørelser og valg som tas og argumentere faglig/pedagogisk for egne synspunkt sette seg inn i ny forskning og delta aktivt med å videreutvikle og fornye egen og skolens praksis

4 Lærernes profesjonelle arbeid Tre kjennetegn ved lærernes profesjon (Mausethagen, 2015): Bygger på vitenskapelig kunnskap Har autonomi i yrkesutøvelsen Spesielt ansvar og mandat Nye forventninger til lærerprofesjonen tilsier en sterkere kollektiv tenkning i skolen.

5 Lærernes kunnskap Beskrives ofte som erfaringsbasert og taus enn å være teoretisk (Eraut, 2010; Mausethhagen, 2015) Det betyr at lærernes praksis baseres på erfaringer som lærer og mindre på forskning og pedagogiske teorier Fagspråket til lærerne må tydeliggjøres Oppmerksomhet omkring det å begrunne praksis Når lærere behersker både det faglige og relasjonelle, trives elevene og får gode resultater (Nordenbo, 2008; Hattie, 2009)

6 Profesjon og organisasjonskultur «Det ser ut til å være en svakt utviklet organisasjonskultur i norsk skole. Det er en tendens til å betrakte både den daglige undervisningen og lærernes kompetanseutvikling som den enkeltes ansvar.»

7 Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse

8 «UiU, en gavepakke for ungdomstrinnet» Lærerne gir et klart uttrykk for at de ønsker å dele erfaringer på grunnlag av observasjoner i hverandres klasserom. Dersom observasjoner og refleksjoner skal bli en del av den hverdagslige praksisen i skolen, kreves det imidlertid at det legges til rette for dette fra skoleledelsen. Studien viser at allerede eksisterende kunnskap i skolene må bevisstgjøres, fremheves og gjøres eksplisitt. Udir, 2013

9 UiNs rolle i utviklingsarbeid Faglig støtte for skoler og skoleeiere for å vurdere utviklingsbehov og retning på utviklingsarbeidet Tilrettelegge for faglig refleksjon hvor skoleledere og lærere deltar for å forløse kunnskap i personalet og tilføre relevant forskningsbasert kunnskap innenfor det tema det arbeides med. Samhandlingen mellom UiN og skolene skal skape kreativ spenning for å utvikle organisasjonen videre Bjørnsrud m.fl (2014)

10 Figur 10. Læringssituasjoner i hverdagen Mellom det trygge og velkjente og det uvanlige og utrygge

11 Komfortable soner og læringssoner I læringssonene utforsker vi nye muligheter og hvordan vi kan lære, alene og sammen med andre I de komfortable sonene holder vi oss til våre etablerte mønstre Irgens 2008: Figur 11. Komfortable soner, læringssoner, hasardiøse soner og selvutslettende soner

12 Lærernes dyktighet «Du er ikke dyktig hvis du ikke kan bruke dyktigheten din til å gjøre andre dyktige!«nils Arne Eggen

13 Idealog vi arbeider med utfordringer Idealog -hver deltaker skriver ned sin problemstilling/utfordring i forhold til tema. Etter en gitt tid sender du din lapp til den som sitter ved din høyre side. Selv mottar du en lapp fra den som sitter ved din venstre side. Dette gjentas tre ganger til du sitter med lappen du startet med. Idealog er en variant av en metode som kalles brainwrite. Det finnes flere avarter av denne metoden hvor hovedprinsippet er å bygge videre på andres ideer, og gjennom dette skape nye forslag til løsninger på utfordringer. Praktisk oppgave

14 Oversettelsesmetaforen (Lund 2012) Organisasjonsutvikling handler om å pakke ut ideer Flere og flere ideer treffer skolen, hurtigere og hurtigere Translatørkompetansen stadig viktigere Dårlig oversetterarbeid er ofte årsak til dårlig lokalt utviklingsarbeid Ledernettverk pulje 3 Lofoten/Vesterålen

15 Røvik mener at vi må tenke nytt når reformer skal iverksettes. Ledelsen må i tillegg ha grundig kjennskap til og respekt for den kunnskapen som allerede finnes i barnehagen/skolen. En dyktig oversetter har mot til å trekke litt fra og legge litt til reformideen. Vi ser at behovet for oversetterkompetanse har økt dramatisk. Den gode oversetter bør ha inngående kjennskap til reformideen. Personen må også kjenne til konteksten den skal oversettes til. Eiere bør dessuten minne seg selv på at ideer må modnes. Reformer

16 Et forskerblikk på skolen: Derfor lykkes noen skoler Ved sju skoler i fylkene Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Oppland og Aust-Agder har mange av elevene fått bra resultater på nasjonale prøver i norsk, engelsk og matematikk. 12 forskergrupper har vært i sving for å se nærmere på dette (2015). «Disse skolene har ledere som vet hvor de vil. Lederne her setter seg ett og ett mål. Når det er nådd, fortsetter de mot det neste.» «De ansatte vet når de skal møtes, det er struktur på møtene deres, og lærerne er tydelige overfor elevene. Slik er det på skolene som lykkes.» «Nok et klart trekk ved de gode skolene og de gode lærerne, er at de hele tiden selv analyserer det de holder på med. De reflekterer omkring sitt eget arbeid.»

17 Varig utviklingsarbeid - We do pilot projects - We decleare them a success - We stop doing them - We start another project Ben Levin (2012)

18 Enkeltkretslæring Enkeltkretslæring er en justering av det vil allerede holder på med, for eksempel en tilpasning av det undervisningsprogrammet vi har startet eller den planen vi har begynt å arbeide etter. Vi er på rett vei, alt vi trenger å gjøre er å justere kursen litt, endre på målsettingene i planen vår, sette sammen arbeidsgruppen litt annerledes eller sørge for at maskinen som produserer feil får en ny del. Figur 32. Enkelkretslæring (etter Argyris, 1990)

19 Dobbeltkretslæring Dobbeltkretslæring en ekstra krets tilbake: Vi undersøker forutsetningene og gjør eventuelt noe med dem. Dobbeltkretslæring stoppes ofte av forsvarsmekanismer som vi selv tar i bruk (stoppskiltet i figuren).

20 Ringstadbekkrysset Hva var bra? - Lærerne satte stor pris på blikk utenfra som gav verdifulle tilbakemeldinger - Det var konkret og profesjonelle tilbakemeldinger - Akvariemetoden ble positivt opplevd på teammøtene. Viktig for å skape positivt engasjement om metoden hos mange!! Hvorfor? - Dyktige aktører som alle var positivt innstilt - En naturlig del av skolens utviklingsarbeid som fokuserer på å styrke undervisninga elevenes læring Hva kan bli bedre? Muligheten for å kunne gjøre dette systematisk Hvordan? Avtale om årlige besøk..?

21

22 Å tenke kollektivt Den enkelte lærers kompetanseutvikling Skolens og barnehagens kollektive kompetanseutvikling avhenger av hver enkelt lærers individuelle kompetanseutvikling. Mye av lærernes erfaringer forbli individuell hvis kompetansen som utvikles ikke blir en del av barnehagens og skolens profesjonelle fellesskap (Ertsås og Irgens, 2014).

23

24 Evaluering av målene for økta Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og det å oversette gode ideer Se på likhetstrekk mellom ulike utviklingsprosjekt Skape interesse for utviklingsverktøy