LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning

Transkript

1 LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning Ressursen LOTUS skjema beskriver en prosess som knytter den grunnleggende ferdigheten å kunne regne sammen med skolebasert kompetanseutvikling. ARTIKKEL SIST ENDRET: Ressursen beskriver hvordan en skole kan bruke LOTUS skjema til å arbeide med satsningsområdet regning i en utviklingsprosess. Ressursen er delt inn i tre ulike delprosesser som tjener hvert sitt formål. Delprosessene bruker ITP modellen som metode, og kan brukes på ulike stadier i skolens utviklingsprosess. Del I Kartlegge deltakernes kunnskap innenfor et bestemt tema Beskriver hvordan en skole kan kartlegge kunnskapen en eller flere personer har om regning som grunnleggende ferdighet. Skjemaet kan bidra til å strukturere kunnskapen og synliggjøre hvilken kunnskap deltakerne har på et gitt tidspunkt i en utvikling. Del II En plan for videre utvikling Beskriver hvordan LOTUS skjema kan brukes som en strategi for å arbeide med og utvikle kunnskap om regning. Del III Progresjon Denne delprosessen bygger på kartleggingen av deltakernes kunnskap. Fokuset i denne prosessen er å se hvordan skolen har utviklet seg og revidere skolens eksisterende LOTUS skjema. Ressursen må tilpasses hver enkelt skole. Den kan brukes av skoleeier og skoleleder med tanke på skoleutvikling, men ressursen kan også brukes av lærere i egen undervisning med et faglig tema som Side 1 av 10

2 utgangspunkt. LOTUS-skjema LOTUS skjema er en utdypningsstrategi som kan brukes med tanke på flere formål, og kan derfor gjennomføres på ulike tidspunkter i skolens utviklingsprosess. Et LOTUS skjema er inndelt i ni ruter. I den midterste ruta skriver deltakerne det temaet de ønsker å arbeide med, for eksempel regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Deretter fyller deltakerne ut de tomme rutene med det de mener er viktigst i forhold til det temaet de valgte, og ut ifra formålet med aktiviteten. StorLOTUS Når skjemaet er utfylt kan det utvides til en «storlotus». De utfylte rutene danner da nye kjerner og prosessen gjentas for hvert av de åtte nye skjemaene. Gjennom arbeidet med en slik utgrening blir deltakerne utfordret til å gå dypere inn i ett tema for eksempel slik. Side 2 av 10

3 Del I kartlegge deltakernes kunnskap innenfor et bestemt tema LOTUS skjema kan brukes til å kartlegge kunnskapen en eller flere personer har om regning som grunnleggende ferdighet, eller et annet tema. Skjemaet kan bidra til å strukturere kunnskapen og synliggjøre hvilken kunnskap deltakerne har på et gitt tidspunkt i en utvikling. Et slikt formål kan hjelpe skoleledelsen og universiteter eller høgskoler i planleggingen av den videre utviklingsprosessen på skolen. I planleggingen tar man da hensyn til den kunnskapen skolens aktører allerede besitter. Før aktiviteten settes i gang er det viktig å tenke gjennom hvilket perspektiv deltakerne skal ha. Hva som er viktigst i forhold til et tema avhenger av hvilke forutsetninger deltakerne har. Hvis deltakerne for eksempel tar utgangspunkt i sine egne fag vil en norsklærer sannsynligvis legge vekt på andre aspekter enn en lærer i mat og helse. Et generelt fokus vil på den annen side ikke være like konkret for det enkelte fag. Aktiviteten Side 3 av 10

4 kan organiseres på flere måter avhengig av blant annet valg av tema, gruppestørrelse og deltakernes forutsetninger. En måte kan være å følge ITP- modellen. En ITP -modell har tre stadier 1. Individuelt La deltakerne fylle ut skjemaet individuelt. La deltakerne få god tid på dette, gjerne 30 minutter. Noen har en klar tanke om hva de mener regning er som grunnleggende ferdighet i alle fag og vil bli raskt ferdig, mens andre vil trenge litt lengre tid. Det er også mulig at deltakerne gjør den individuelle delen som et forarbeid før arbeidsøkta. For at kartleggingen skal kunne gjenspeile skolens ståsted er det viktig at deltakerne skriver hva de selv mener og tenker, og ikke forsøker å finne et riktig svar. 2. Team Deltakerne deles i grupper og fyller ut et nytt skjema basert på hver enkelt sitt individuelle arbeid. Gruppene kan settes sammen på mange måter ut ifra hver enkelt skole sine forutsetninger. Her kan det benyttes både fagteam og trinnteam, men også grupper satt sammen på tvers av fag og trinn. Vi anbefaler at gruppene har en størrelse på 3 4 deltakere. Når gruppearbeidet starter er det viktig at alle deltakerne får muligheten til å legge fram sitt arbeid for de andre på gruppa. For at kompetansen i kollegiet skal forløses i denne prosessen er det avgjørende at alle får mulighet til å bidra med sine meninger, synspunkter og erfaringer. Det må gjøres tydelig for gruppene at alle deltakerne er likeverdige i prosessen slik at ikke noen melder seg ut, eller tar for mye styring. Denne delen av prosessen er krevende, fordi det er mange meninger som skal diskuteres. Vi anbefaler at det settes av 1 2 timer til arbeid og diskusjon i teamene. 3. Plenum Her skal hver gruppe presenterer sitt lotusskjema i plenum. Dette kan gjøres på forskjellige måter. En måte å gjøre det på er at alle gruppene presenterer etter tur mens alle hører på. Da er det viktig at gruppene får presentert sine skjema uten lange diskusjoner. Det er selvfølgelig viktig at de andre deltakerne stiller spørsmål hvis ting er uklart, men gruppen må få lov til å legge fram sitt arbeid i sin helhet. En annen måte å presentere lotusskjemaene på er å bruke torgkafé eller verdenskafe som metode. Torgkafé Torgkafé er en presentasjonsform som fungerer slik at gruppene står på stand og presenterer arbeidet sitt for de andre deltakerne som går rundt. Èn person på gruppa blir igjen og presenterer deres arbeid og svarer på spørsmål, mens de andre går rundt og ser hva de andre gruppene presenterer. Denne presentasjonsformen aktiverer deltakeren fordi det åpner for en dialog. Den som presenterer og de som hører på diskuterer det gruppa har arbeidet med, framfor kun å ha en monolog som det ofte blir i plenum. For de som synes det er litt ubehagelig å presentere foran kolleger og/eller store forsamlinger er denne presentasjonsformen et godt alternativ. En slik presentasjonsform bruker som regel å ta mindre tid enn presentasjoner i plenum. Det er viktig å huske på at den personen som blir satt til å presentere gruppas Side 4 av 10

5 arbeid også må få muligheten til å gå rundt og se hva de andre gruppene har arbeidet med. Verdenskafé Verdenskafé er en presentasjonsform som legger til rette for dialog. Hensikten er å diskutere i grupper fremfor å bruke lang tid på å presentere. De opprinnelige gruppene splittes opp og fordeles på nytt. Den nye gruppesammensetningen er slik at ingen av gruppene har deltakere som arbeidet sammen i teamarbeidet. Deltakerne representerer sin gamle gruppe og legger fram arbeidet teamarbeidet. Verdenskafé som presentasjonsform tvinger alle deltakere til å være aktive fordi alle må presentere arbeidet fra teamarbeidet. Deltakerne har også i større grad mulighet til å diskutere, kommentere og/eller stille spørsmål til det som legges fram. Presentasjon av kartleggingen De punktene gruppene presenterer kan som regel i all hovedsak deles inn i to kategorier: a) Punkter som beskriver hva den grunnleggende ferdigheten å kunne regne innebærer i fagene på et overordnet nivå, for eksempel anvendelse og læreplanforståelse. b) Punkter som beskriver innholdselementer i den grunnleggende ferdigheten å kunne regne, for eksempel tabeller og grafer. Det spiller ingen rolle hvilke punkter deltakerne velger å skrive på skolens lotusskjema så lenge de er begrunnet. Selv om punkter som beskriver hva den grunnleggende ferdigheten å kunne regne innebærer vil være mer generell, kan det i noen tilfeller være nødvendig å konkretisere. Dette for å gi et tydeligere bilde på hva man mener og en hjelp til å vite mer konkret hva man skal jobbe med. Det er likevel viktig å være bevisst på denne forskjellen. Vi anbefaler å sette av ca minutter per gruppe til presentasjonen. Et felles LOTUS skjema for skolen Etter at gruppene har presentert sitt arbeid skal organisasjonen eller skolen lage et felles LOTUS skjema. Da må deltakerne komme til enighet om hvilke punkter, av de som ble presentert fra gruppearbeidet, de mener skal få en plass på skolens LOTUS skjema. Hvor aktive deltakerne er under denne delen vil være veldig varierende, og avhenger i stor grad av samspillet mellom møteleder og deltakerne. Noen vil ha mange forslag, mens andre synes det er vanskelig å foreslå punkter som skal være representativ for hele skolen. Det er derfor viktig å informere om at ingen av forslagene vil bli forkastet uten å ha blitt vurdert på en ordentlig måte. Dette fokuset på likeverdighet er essensielt for at prosessen skal bli utviklende for hele organisasjonen. Før arbeidet med å lage et felles LOTUS skjema settes i gang, kan det være lurt at hver gruppe får litt tid til å diskutere hvilke punkter de mener må få en plass på skolens LOTUS skjema, basert på presentasjonene fra teamarbeidet. Det er viktig at skjemaet som lages i plenum er forstått og akseptert av alle. Skjemaet vil Side 5 av 10

6 være illustrerende for det skolen mener er viktig i forhold til det temaet det ble valgt å arbeide med, og kan fungere som et godt utgangspunkt for det videre utviklingsarbeidet. Til dette arbeidet anbefaler vi at det settes av minst 1,5 timer. Hvis skolen eller organisasjonen ønsker å lage en «storlotus», gjentas prosessen. Å lage en storlotus er svært krevende både arbeidsmessig og tidsmessig. Vi anbefaler at et slikt arbeid ikke gjøres på en dag, men deles opp over en periode. Del II en plan for videre utvikling LOTUS skjema kan brukes som en plan for hvordan skolen/deltakerne kan undersøke temaet regning eller hvordan en skole kan arbeide med regning. Skjemaet kan bidra til å strukturere kunnskapen deltakerne har, og synliggjøre hvilke tiltak deltakerne ønsker å sette i gang i det videre arbeidet med regning som GRF. Målet er at deltakerne i felleskap kommer fram til hensiktsmessige tiltak som de selv ønsker å arbeide med. Et slikt formål kan hjelpe skoleledelsen og universiteter/høgskoler i planleggingen av den videre utviklingsprosessen på skolen. ITP -modellen Aktiviteten kan organiseres på flere måter avhengig av blant annet valg av tema, gruppestørrelse, deltakernes forutsetninger, osv. En måte kan være å følge ITP modellen: 1. Individuelt La deltakerne fylle ut skjemaet individuelt. Deltakerne bør få god tid på dette, gjerne 30 minutter. Noen har en klar tanke om hvilke tiltak som bør settes i gang og vil bli raskt ferdig, mens andre vil trenge litt lengre tid. God tid gir derfor alle muligheten til å være aktive deltakere. I tillegg gir det et signal om at alle deltakerne med sine ideer er viktige for gruppa, som igjen påvirker eierskapet til prosjektet på en positiv måte. For å hjelpe deltakerne i gang kan det være nyttig å gi dem noen spørsmål de kan ta utgangspunkt i. Forslag til spørsmål: Hva gjør du som bidrar til at regning blir en naturlig del av undervisningen? Hvilke tiltak kan du/dere sette i gang på din skole for at regning som grunnleggende ferdighet skal bli en naturlig del av skolens undervisningspraksis. Hva kan skolens ledelse bidra med for at regning skal bli en del av lærernes fagkompetanse og undervisningspraksis? Det er også mulig at deltakerne gjør den individuelle delen som et forarbeid før arbeidsøkta. Da er det viktig å presisere at deltakerne ikke bruker internett for å finne og adoptere tiltak. For at prosessen skal føre til en plan for det videre arbeidet med regning på skolen, med utgangspunkt i deltakernes ønsker, er det viktig at deltakerne reflekterer over egne erfaringer og synspunkter når de arbeider med den individuelle delen. Det kan for eksempel være spesielle planleggingsmetoder, samarbeid med kolleger eller erfaringer fra egen undervisning. Side 6 av 10

7 2. Team Deltakerne deles i grupper og fyller ut et nytt skjema basert på hver enkelt sitt individuelle arbeid. I denne delen av prosessen legger deltakerne fram sine ideer, erfaringer og synspunkter fra det individuelle arbeidet for resten av gruppa. Dette danner grunnlaget for gruppediskusjon. For å unngå at en eller flere tar fullstendig styring, eller motsatt at noen melder seg ut av diskusjonen, bør deltakerne forholde seg til to regler: Alle deltakerne må få muligheten til å legge fram sitt arbeid for de andre på gruppa. For at kompetansen i kollegiet skal forløses i denne prosessen er det avgjørende at alle får mulighet til å bidra med sine meninger, synspunkter og erfaringer. Det må legges til rette for at alle får lagt fram sitt individuelle arbeid i gruppene uten for mye avbrytelser. Dette er et viktig poeng da noen personer har lett for å ta styringen og overkjøre andre, mens andre personer sjeldent uttrykker sine meninger. Det må gjøres tydelig for deltakerne at alle er likeverdige i denne prosessen slik at gruppas arbeid representerer alle deltakerne på gruppa og ikke bare noen få. Vær en aktiv lytter. For at de gode poengene eller eventuelle misoppfatninger skal bli løftet fram og diskutert er det viktig at deltakerne som hører på noterer kommentarer eller spørsmål til det som blir lagt frem. Disse reglene kan virke trivielle og selvsagte, men hvis de ikke overholdes kan det i stor grad ødelegge gruppediskusjonen. Det kan føre til at bare noen få får sagt sine synspunkter, få erfaringer og ideer blir delt, og gruppas samlede kompetanse blir ikke utnyttet. En slik type gruppedynamikk teori? Gruppene kan settes sammen på mange måter ut ifra hver enkelt skole sine forutsetninger. Her kan det benyttes både fagteam og trinnteam, men også grupper satt sammen på tvers av fag og trinn. Vi anbefaler at gruppene har en størrelse på 3- deltakere. Denne delen av prosessen er krevende, fordi det er mange meninger som skal diskuteres. Vi anbefaler at det settes av 1 2 timer til arbeid/diskusjon i team. 3. Plenum Her skal hver gruppe presenterer sitt lotusskjema i plenum. Dette kan gjøres på forskjellige måter. En måte å gjøre det på er at alle gruppene presenterer etter tur mens alle hører på. En annen måte å presentere lotusskjemaene på er å bruke torgkafé eller verdenskafe som metode (se beskrivelse ovenfor). Vi anbefaler å sette av ca min. per gruppe til presentasjonen. Etter presentasjonene lager skolen et felles LOTUS skjema basert på gruppearbeidet. Hvilke punkter deltakerne mener skal stå i skjemaet kan både være abstrakte og konkrete. Noen vil sannsynligvis også være snevre og gjelde bare for enkelte fag. Uansett er det viktig at deltakerne står samlet om alle punktene som blir valgt, at punktene er begrunnet, og at alle deltakerne har samme forståelse om hva de innebærer. Dette arbeidet kan gjøres som en forlengelse av plenumsarbeidet eller av skolens ledelse/ Side 7 av 10

8 utviklingsgruppe. Hvis arbeidet med å lage et felles LOTUS skjema gjøres som en forlengelse av plenumsarbeidet, kan det være lurt at hver gruppe får litt tid til å diskutere hvilke punkter de mener må få en plass på skolens LOTUS skjema, basert på presentasjonene fra gruppearbeidet. Det kan være vanskelig å skille de gode tiltakene fra de virkelig gode, og deltakerne kan føle et behov for å diskutere punktene først i grupper. Deltakernes aktivitet vil også avhenge av samspillet mellom møteleder og deltakerne. Noen vil ha mange forslag, mens andre synes det er vanskelig å foreslå punkter som skal være representativ for hele skolen. Det er derfor viktig å informere om at ingen av forslagene vil bli forkastet uten å ha blitt vurdert på en ordentlig måte. Dette fokuset på likeverdighet er essensielt for at prosessen skal bli utviklende for hele organisasjonen. Del III progresjon Progresjon som formål er ment som en videreføring av prosessen med formålet: kartlegge skolens kompetanse/kunnskap innenfor et bestemt tema. Med progresjon som formål er hensikten å evaluere skolens LOTUS skjema etter en periode, for eksempel etter et halvt år, ut ifra ny kunnskap og nye erfaringer. Personalet går gjennom punktene på nytt og evaluerer hvilke som skal beholdes/forbedres og hvilke som skal forkastes. Her kan også gamle ideer byttes ut med nye. Målet er å bearbeide det gamle skjemaet slik at punktene deltakerne blir enige om imøtekommer nye erfaringer, ny kunnskap og en videreutviklet forståelse om hva regning er. Selv om denne prosessen er ment som en videreføring av prosessen med formålet: kartlegge skolens kompetanse/kunnskap innenfor et bestemt tema, kan den gjennomføres med utgangspunkt i et annet arbeid skolen har gjort. ITP -modellen Aktiviteten kan organiseres på flere måter avhengig av blant annet valg av tema, gruppestørrelse, deltakernes forutsetninger, osv. En måte kan være å følge ITP modellen: 1. Individuelt Deltakerne tar utgangspunkt i skolens LOUTS skjema og ser på hvordan egen forståelse, kompetanse, og egne erfaringer har endret seg siden skjemaet ble laget. For å hjelpe deltakerne i gang kan det lønne seg å gi dem noen spørsmål å arbeide med. Forslag til spørsmål: Hvilke endringer mener du bør gjøres for at skolens LOTUS skjema skal gjenspeile din undervisningspraksis? På hvilken måte samsvarer/samsvarer ikke LOTUS skjema med undervisningspraksisen på din skole? På hvilken måte har skolens ledelse tilrettelagt for at du skal kunne arbeide med regning slik Side 8 av 10

9 skolens LOTUS skjema beskriver? Deltakerne bør bli oppfordret til å se på skolens LOTUS skjema med et kritisk blikk når de arbeider med spørsmålene. Det er viktig at deltakerne våger å stille spørsmål ved eget arbeid for å drive utviklingen videre. Deltakerne bør få god tid på dette, gjerne 30 minutter. Noen har en klar tanke om hvilke tiltak som bør settes i gang og vil bli raskt ferdig, mens andre vil trenge litt lengre tid. God tid gir derfor alle muligheten til å være aktive deltakere. I tillegg gir det et signal om at alle deltakerne med sine ideer er viktige for gruppa, som igjen påvirker eierskapet til prosjektet på en positiv måte. For å hjelpe deltakerne i gang kan det være nyttig å gi dem noen spørsmål de kan ta utgangspunkt i. Det er også mulig at deltakerne gjør den individuelle delen som et forarbeid før arbeidsøkta. Da er det viktig å presisere at deltakerne ikke bruker internett for å finne og adoptere nye ideer, men tar utgangspunkt i egne erfaringer og egen kunnskap når de evaluerer skjemaet. 2. Team Deltakerne deles i grupper og diskuterer hverandres evalueringer. I denne delen av prosessen legger deltakerne fram det individuelle arbeidet for resten av gruppa. Dette danner grunnlaget for gruppediskusjonen. Etter at alle deltakerne har lagt fram sine synspunkter kommer gruppa fram til et felles LOTUS skjema som de skal presentere for de andre gruppene. Det er viktig at gruppas LOTUS skjema representerer gruppas synspunkter og ikke enkeltdeltakeres synspunkter. For å unngå at en eller flere tar fullstendig styring, eller motsatt at noen melder seg ut av diskusjonen, anbefaler vi at deltakerne forholde seg til to regler: Alle deltakerne må få muligheten til å legge fram sitt arbeid for de andre på gruppa. For at kompetansen i kollegiet skal forløses i denne prosessen er det avgjørende at alle får mulighet til å bidra med sine meninger, synspunkter og erfaringer. Det må legges til rette for at alle får lagt fram sitt individuelle arbeid i gruppene uten for mye avbrytelser. Dette er et viktig poeng da noen personer har lett for å ta styringen og overkjøre andre, mens andre personer sjeldent uttrykker sine meninger. Det må gjøres tydelig for deltakerne at alle er likeverdige i denne prosessen slik at gruppas arbeid representerer alle deltakerne på gruppa og ikke bare noen få. Vær en aktiv lytter. For at de gode poengene eller eventuelle misoppfatninger skal bli løftet fram og diskutert er det viktig at deltakerne som hører på noterer kommentarer eller spørsmål til det som blir lagt frem. Gruppene kan settes sammen på mange måter ut ifra hver enkelt skole sine forutsetninger. Her kan det benyttes både fagteam og trinnteam, men også grupper satt sammen på tvers av fag og trinn. Vi anbefaler at gruppene har en størrelse på 3 4 deltakere. Denne delen av prosessen er krevende, fordi det er mange meninger som skal diskuteres. Vi anbefaler at det settes av 1 2 timer til arbeid/diskusjon i team. Side 9 av 10

10 3. Plenum Plenumsarbeidet kan gjøres på samme måte som beskrevet under Del I eller Del II. Eksempel på LOTUS-skjema: LOTUS regning som grunnleggende ferdighet i alle fag (doc) LOTUS regning som grunnleggende ferdighet i alle fag (odt) Fant du det du lette etter? JA NEI kjema-regning/ Side 10 av 10