Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager

Transkript

1 Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager

2 Innledning Denne veilederen er utarbeidet for å kunne gi tips og ideer til personalets arbeid i forberedelsen til dialogmøtet med fagavdelingen. Et av fagavdelingens mål i kvalitetsoppfølgingen er å bistå barnehagen i å utarbeide en god plan for videre kvalitetsutvikling. Det er barnehagens ledelse som avgjør hvilke innspill og råd de ønsker å følge opp videre. Dialogmodellen i figur 1 viser arbeidsprosessen i årets kvalitetsoppfølging. Det legges opp til et arbeid hvor hele personalet involveres. Kvalitetsutviklingsplanens forpliktende krav til barnehagebaserte utviklingsprosesser kapittel 6.2 brukes som viktige føringer i arbeidet. Sentrale forskrifter hjemlet i lov om barnehager: 2 Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Nivå 5: Tiltak Nivå 4: Målbilde Nivå 3: Fokusområder Nivå 2: Bearbeiding og forankring Nivå 1: Presentasjon av resultater og funn Figur 1 Dialogmodellen - metodisk verktøy for oppfølging av resultater. (Molstad & Sæter, 2014) Arbeidsgrunnlag Spørsmålene i brukerundersøkelsen og barnesamtalene danner grunnlag for dialog og arbeidsprosesser. I tillegg er det viktig at personalet supplerer med beskrivelser og refleksjoner som kan utdype resultatene fra brukerundersøkelsen og barnesamtalene. Slik dannes et mer helhetlig bilde. Det er viktig å få en god balanse mellom det som fungerer og det som kan forbedres. Vi konsentrere oss gjerne om de områdene vi skulle vært bedre på, men det er minst like viktig å videreutvikle de områdene vi er gode på. Det er ingen selvfølge at vi har en felles forståelse av hva det er i vår praksis som bidrar til at vi jobber mot felles målsettinger. Dette må utforskes og nedfelles skriftlig, slik at vi bedre kan videreføre kloke grep og videreutvikle disse. I personalets forberedelser til kvalitetsoppfølgingen ønsker vi at det legges til rette for drøfting og dialog rundt sentrale temaer knyttet til kvalitetsutviklingsplanens mål; «Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring». Ved gode prosesser i forkant og etterkant av kvalitetsoppfølgingen, kan dette danne et godt grunnlag for å videreutvikle gode praksiser i 2

3 barnehagen. Vi har valgt ut to av åtte kjennetegn på at barnehagen jobber mot vår felles målsetting: «Barnet opplever vennskap og fellesskap» og «Barnet er aktivt medskapende i lek og læring». Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Målsettingen kjennetegnes ved at barnet: - opplever vennskap og fellesskap - erfarer trygghet og tilknytning til personalet - opplever spenning og glede i variert lek - er aktivt og medskapende i lek og læring - bruker sin kreativitet og søker utfordringer i lek og læring - blir møtt på sine uttrykk, sin undring og utforskertrang - opplever en barndom preget av mangfold, likeverd og respekt - utvikler sin språkkompetanse og sin matematiske kompetanse - Jfr. Kvalitetsutviklingsplanen «Sammen for kvalitet lek og læring» - Lederteamets forberedelser Styrer sender innkalling til møte med lederteamet sammen med resultatene fra brukerundersøkelsen og barnesamtalene til kvalitetsoppfølgingen, slik at alle får anledning til å forberede seg. På møtet går lederteamet gjennom resultatene fra brukerundersøkelsen og barnesamtalene knyttet til de to utvalgte kjennetegnene. Refleksjonsspørsmål kan være: Hva la dere merke til i brukerundersøkelsen og barnesamtalene? Er det noen nylige hendelser eller endringer som kan ha påvirket svarene? Hva gleder deg mest når du ser resultatene og hva mener dere er årsaken til disse resultatene? Hva overrasker deg mest når du ser resultatene, og hva mener du kan være årsaken til dette? Hva kjennetegner praksis og foreldresamarbeid når vi jobber på en slik måte at alle barna opplever vennskap og fellesskap i barnehagen? Hva kan vi evt. gjøre annerledes for å utvikle dagens praksis ytterligere? Hva kjennetegner praksis og foreldresamarbeid hos oss når vi jobber på en slik måte at alle barna deltar aktivt i lek og læring? Hva kan vi evt. gjøre annerledes for å utvikle dagens praksis ytterligere? Prosessen i arbeidet 1. Felles gjennomgang av resultatene fra brukerundersøkelse og barnesamtaler med ledergruppen. 2. Ledergruppen lager en plan for hvordan resultatene skal kommuniseres til ansatte. 3. Felles dialog med ansatte i barnehagen slik at alle blir hørt, og resultater blir satt inn i en sammenheng. Bruk «Enkelt refleksjonsskjema» vedlegg 2A. 4. Styrer samler innspill fra personalet i refleksjonsskjemaet og presenterer dette i dialogmøte med kvalitetsoppfølgerne. 5. Kvalitetsoppfølgerne kommer med innspill i dialogmøtet. 3

4 6. Barnehagens ledelse utformer mål og tiltak for det videre arbeidet. Styrer melder tilbake til alle som har vært involvert i prosessen. Brukerundersøkelse Barnet opplever vennskap og fellesskap. 16. Personalet legger til rette for å skape kontakt og vennskap mellom barnet og de andre barna 22. Barnet opplever å være en viktig del av fellesskapet i barnehagen Barnet er aktivt og medskapende i lek og læring 8. Personalet er gode på å stimulere barnets lek 9. Personalet er gode på å stimulere barnets læring 20. Barnets interesser påvirker temaer for lek og læring i barnehagen 21.Personalet benytter seg ofte av situasjoner som oppstår i barns hverdag til lek og læring Et fritt valgt tredje kjennetegn Personalet/lederteamet drøfter de øvrige seks kjennetegnene og vurderer hvorvidt man ønsker å velge ut et tredje kjennetegn til kvalitetsoppfølgingens dialogmøte. Hensikten med et fritt valgt tredje kjennetegn er å kunne jobbe med noe man er særlig motivert for eller engasjert i. Eventuelt kan man velge å jobbe enda mer i dybden med de to uvalgte kjennetegnene. Dersom barnehagen vil fordype seg i med de to utvalgte kjennetegnene eller velge et tredje kjennetegn, er ikke dette en del av det forberedende arbeidet med foreldrene. Personalet har faglige forutsetninger og forpliktelser i forhold til å beskrive forventninger og tiltak i tråd med barnehagens samfunnsmandat, og dette gjøres i personalgruppen. Organisering Barnehagene velger selv om de ønsker å ha et arbeidsmøte for hele personalet samlet, eller et arbeidsmøte i de ulike teamene. Arbeidsmøte og arbeidsmodell Resultatene fra barnesamtalene og brukerundersøkelsens utdrag, sendes ut i forkant til arbeidsmøtet. Fagavdelingen har valgt å ta utgangspunkt i Irgens refleksjonsskjema som arbeidsmodell. 1 I forarbeidet med de to utvalgte kjennetegnene bruker dere deler av Irgens refleksjonsskjema. (Vedlegg 2A). 2 Dersom barnehagen i tillegg velger ytterligere ett kjennetegn, bruker dere Irgens refleksjonsskjema i sin helhet i forarbeidet. (Vedlegg 2B) 1 Forelesning 18 og 19 april 2018, Fra individuell til kollektiv kunnskap, Eirik Irgens 2 Skjemaet i sin helhet benyttes i dialogmøtet om man velger å fordype seg i de to utvalgte kjennetegnene. 4

5 Prosessen i arbeidsmøtet 1. Gjennomgang av resultatene i brukerundersøkelsen og barnesamtalene Resultatene fra brukerundersøkelsen og barnesamtalene knyttet til de to utvalgte kjennetegnene blir presentert. Resultater og funn presenteres på en mest mulig objektiv måte. Unngå å forklare, bearbeide, tolke eller analysere i denne fasen. Ønsker lederteamet at det skal velges et tredje kjennetegn i tillegg, begrunnes dette. Barnesamtaler Navn, Fødselsår, Gruppestørrelse 1.Er det kjekt i barnehagen? 2.Har du gode venner i barnehagen? 3.Får du være med i leken, hvis du vil? 4.Får de andre barna være med i leken, hvis de vil? 5.Er de andre barna grei med deg? 6.Er det noen spennende steder å leke i barnehagen? 7.Hører de voksne på deg når du snakker/foreslår ting? 8.Kan du slippe å være med på det de voksne bestemmer at barna skal gjøre ute/inne? 9.Vet de voksne hva du liker å leke? 10.Leker de voksne sammen med deg når dere er inne/ute? 11.Vil du at de voksne skal leke mer med deg? 12.Lærer du nye ting sammen med de voksne og barna i barnehagen 2. Bearbeiding og forankring. Dersom hele personalgruppen deltar samlet, anbefales det å dele inn i flere arbeidsgrupper. Det velges en leder for hver arbeidsgruppe som skriver ned det som kommer frem, sørger for at alle kommer til orde, bidrar til avklaringer og faglige innspill, og sørger for oppsummering av arbeidet til slutt. Gode refleksjonsspørsmål kan være: Hva tenker vi om resultatene? Gir de et godt bilde av situasjonen nå? Kjenner vi oss igjen? Hva er bra? Hva er utfordringene? Ved å utforske resultatene sammen og utfordre hverandres oppfatninger, får dere eierskap til prosessen og resultatene. Dersom dere ønsker å velge et tredje kjennetegn drøftes også hva er bevaringsområder og utviklingsområder knyttet til dette kjennetegnet? Gruppene noterer ned bevaringsområder og utviklingsområder og bruker et skjema for hvert kjennetegn. (Vedlegg 2A). Dersom dere har valgt et tredje kjennetegn, benyttes (Vedlegg 2B). Det anbefales at man tar i bruk prosessverktøy for å få en tydelig struktur på møtet. Forslag til slike prosessverktøy kan f.eks. være Dialogkafe, Gallery Walk, Individuell Gruppe - Plenum, Pedagogisk sol, arbeidsgrupper med Y-diagram eller Ringstabekk-krysset. 3. Avslutning Møtet avsluttes med at leder oppsummerer arbeidet, og informere om videre arbeid. 5

6 Etterarbeid Lederteamet sammenfatter arbeidet. Ved å sammenfatte personalets innspill får lederteamet et godt innblikk i prosessen. Dette er viktig i forberedelsene til foreldremøtet. Foreldremøtet gjennomføres. (Vedlegg 3) Personalets forarbeid sammenfattes av styrer i «Enkelt refleksjonsskjema», og legges frem i dialogmøtet med kvalitetsoppfølgerne. (Vedlegg 2A). Dersom man har valgt et tredje kjennetegn legges refleksjonsskjemaet (Vedlegg 2B) frem i siste delen av dialogmøtet med kvalitetsoppfølgerne. I etterkant av kvalitetsoppfølgingen lager styrer et informasjonsskriv til personalet og foreldrene hvor arbeidsprosess, innspill til videre arbeid fra dialogmøtet, endelig målsetting og tiltak for de to eller tre kjennetegnene kommer frem. Lykke til! 6

7 Vedlegg 2A Enkelt refleksjonsskjema Hvordan er vår praksis i dag? Ta utgangspunkt i oppsummering av funn fra barnesamtaler og brukerundersøkelse. Hva mener du ligger bak resultatene? Bevaringsområder (Hva mener du vi må fortsette med for å opprettholde eller ytterligere styrke disse områdene? Konkretiser*): Utviklingsområder (Hvordan mener du vi kan styrke de områdene vi trenger å forbedre? Konkretiser*): Konkretiseringen kan f.eks. ta utgangspunkt i: Pedagogisk sol, Y-diagram, Gallery Walk, Dialogkafe eller Ringstabekk-krysset. 7

8 Vedlegg 2B Refleksjonsskjema hele skjemaet Forventinger* Hvordan er vår praksis i dag? Hvordan ønsker vi at vår praksis skal være? Bevaringsområder og Utviklingsområder Tiltak: * Forventninger: Se Rammeplan for barnehagen, Kvalitetsutviklingsplanen 8