SAK er språkkommune fra høsten 2017

Transkript

1 SAK er språkkommune fra høsten 2017

2 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å få økonomisk tilskudd til ressurspersoner som skal støtte utviklingsarbeidet i barnehage og skole, til å etablere og drifte lokale faglige nettverk innenfor området språk, lesing og skriving og til å finansiere barnehagelærere og lærernes deltakelse i nettverk. Øvrige kostnader må kommunen/fylkeskommunen dekke selv.

3 Utvalgskriterier Kommuner som har mange elever på laveste nivå på nasjonale prøver/få elever på høyeste nivå på nasjonale prøver i lesing Kommuner som har store forskjeller mellom jenter og gutter på nasjonale prøver i lesing Kommuner som har mange elever under kritisk grense på kartleggingsprøver i lesing Kommuner som vurderer at de har et kompetanseutviklingsbehov når det gjelder den første skriveopplæringa og/eller med hensyn til arbeid med skriving som grunnleggende ferdigheter i alle fag Kommuner med mange pedagogiske ledere som arbeider på dispensasjon Kommuner med mange barn per pedagog i barnehage Kommuner der elevundersøkelsen gir uttrykk for at de ikke opplever nok utfordringer (elever med stort læringspotensial) Kommuner som har et stort antall barn eller elever med minoritetsbakgrunn

4 Strategiens målgrupper 1. Barn og elever med språkvansker 2. Elever med lese- og skrivevansker 3. Gutter 4. Minoritetsspråklige barn og elever 5. Høyt presterende elever

5 Strategiens hovedgrep og tiltak Introduksjonssamlinger for barnehager og skoler: strategien startes årlig med introduksjonssamlinger i alle fylker Gratis nettbaserte kompetanseutviklingspakker: utviklet av Lesesenteret Støtte til lokalt utviklingsarbeid i kommunene: søke om midler til ressurslærere som kan lede utviklingsarbeidet lokalt, og til å etablere lokale faglige nettverk innenfor områdene språk, lesing og skriving. Lesesenteret og Skrivesenteret skal drive kompetanseutvikling for ressurslærere, støtte disse i arbeidet deres samt drifte de lokale faglige nettverkene

6 Strategiens temaområder Barns språkutvikling, lese- og språkstimulerende aktiviteter: Barnehagepersonalet skal få økt kunnskap, verktøy og trygghet i arbeidet sitt med barns språk i ulike kontekster, som for eksempel leseaktiviteter, språket i hverdagen og språkvansker Sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid Barnehagepersonalet og lærerne skal få innsikt i hverandres arbeid med språk, lesing og skriving, slik at de kan samarbeide for å utveksle informasjon om barnas språklige og læringsmessige utvikling. Skoleog barnehageeier bør også ha innsikt i dette feltet, slik at de kan legge til rette for et formalisert samarbeid Den første les- og skriveopplæringen Lærerne som underviser i begynneropplæring skal få økt kunnskap om hva som kjennetegner god praksis i den første lese- og skriveopplæringen, og reflektere over sitt arbeid. De skal ha tilstrekkelige kunnskaper til å gjøre kvalifiserte valg av opplæringsmetoder og være i stand til å velge ut gode læremidler til elevene

7 Lesing og skriving i alle fag: Lærerne skal få økt kunnskap om hvordan de i større grad enn i dag kan integrere arbeidet med lesing og skriving i planlegging og undervisning i alle fag, fra første til og med trettende trinn Digitale teknologier i lese- og skriveopplæringen Lærerne skal få kunnskaper om digital teknolgi og digitale verktøy i lese- og skrivearbeid, slik at de vil kunne bruke dette hensiktsmessig og målrettet i læringen

8 Hva må vi gjøre? 1. Utarbeide en lokal strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving 2. Sikre forankring av arbeidet hos politisk ledelse 3. Planlegge, koordinere og iverksette konkrete utviklingstiltak med bakgrunn i strategien 4. Sikre at det settes av tilstrekkelig med tid og ressurser til å forankre og gjennomføre arbeidet 5. Lage stillingsbeskrivelser og tilsette ressurspersoner som skal støtte utviklingsarbeidet i barnehager og skoler 6. Etablere, lede og drifte lokale lærende nettverk 7. Mobilisere og motivere styrere og skoleleder til å lede utviklingsarbeidet med språk, lesing og skriving i egne barnehager og skoler 8. Mobilisere barnehagelærere og lærere til deltakelse i lærende nettverk

9 9. Samarbeide med Lesesenteret og/eller Skrivesenteret for å koordinere støtten fra sentrene ut fra kartlagte behov og innsatsområder 10. Se pågående og nye satsinger i sammenheng med språk, lesing og skriving 11. Rapportere på bruken av midler og resultater knyttet til mål og innsatsområder i den lokale strategien i henhold til mal for rapportering utarbeidet at Utdanningsdirektoratet 12. Stille arbeidet med språk, lesing og skriving til disposisjon for forskning tilknyttet strategieninntil to år etter perioden de deltok i strategien 13. Systematisere og dele erfaringer og kunnskap som opparbeides underveis i egen organisasjon 14. Delta på samlinger for språkkommuner

10 Hva er utfordringene våre? Sosioøkonomiske forhold, ulike bakgrunn, nå alle, legge til rette Mange kompetansekrav som konkurrerer med hverandre Digital kompetanse hos de ansatte: hvilke programvare? Apper? Metodikken? Avdekker problemene for seint, kommer ikke tidlig nok inn, tilpasset undervisning Noen av elevene som sliter med grunnleggende ferdigheter «forsvinner inn i spillverden» Fremmedspråklige som kommer seint inn i barnehagen og grunnskolen; legge til rette Hvordan oppdage vansker hos små barn? Gode verktøy for å avhjelpe ved tidlig innsats Hvordan ivaretar vi barna som trenger større utfordringer? Kompetanse hos de ansatte; hvordan best bruke denne kompetansen? Kartlegginger: utfordringene som synliggjøres i resultatene på nasjonale prøver. Henvisningsgrunn til PPT

11 Ikke god nok systematikk og fokus Varierende læringstrykk Heterogene grupper Hvordan få foreldre til å sette enda større fokus på skole? Hvordan få elevene til å se viktighetene av skole? Fokus på barn med språkvansker og atferdsvansker For lav pedagogtetthet i barnehagen Ta inn over seg at barnas forutsetninger har endret seg uten at metodikken har endret seg tilsvarende

12 Hva vil vi oppnå med det vi gjør/hva er målet? (Elever og ansatte) Forbedre elevenes grunnskolepoeng Likeverdige muligheter Bedre trivsel dersom du føler mestring Være trygg på at vi har gjort det vi kan i barnehagen når barna går over i skolen God overgang til skolen, klare for skolestart Bedre språkferdighetene til barna Kompetanseheving blant de ansatte Bedre tilpasset undervisning- redusert behov for spesialundervisning- bruke ressursene på grunnbemanning. Dette er ikke en innsparing men en økning i kvalitet Godt systematisk arbeid, forskningsbasert

13 Hvordan skal vi få til dette/hvilke tiltak er relevante? Kompetanseheving Tid, rom og ressurser Prioritere hvilke oppgaver som skal gjøres Langsiktig plan for arbeidet Godt samarbeid med hjemmet: Thomas Nordahl. Viktigheten av skole Ressurser til veileder barnehage og skole Positiv holdning til satsingen: få med alle Helsestasjonen: «Språkpakka» Biblioteket inn i barselgruppa- leser historie og setter fokus på viktigheten av lesing. Hvor mange bøker skal barnet ha hørt før de begynner på skolen Hvordan sjekke ut at barnet syn og hørsel er normalt

14 Samordne tiltak i barnehage og i skolen God informasjon til foreldrene og et godt samarbeid mellom skolen og hjemmet. Felles mål, felles innsats Legge planer for språk inn i allerede eksisterende rutiner Alternative leselekser; innholdet i leseleksene? Synliggjøre språket i barnehagen Hvilke begrep skal barna beherske når de starter på skolen? Lage en oversikt? Kompetanseheving: lesesenteret, skrivesenteret og Statped Digitale ferdigheter hos de ansatte Info Vest Alle med, TRAS, Mio Rutiner for overføringsmøter: fokus på språk. Møter i etterkant der barneskolen gir tilbakemelding til barnehagen og ungdomsskolen gir tilbakemelding til barneskolen