Plan for kompetanseutvikling i skolene

Transkript

1 Plan for kompetanseutvikling i skolene Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune

2 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente skoleledere. Det er en utfordring at mange av dagens lærere i grunnskolen ikke har noen faglig fordypning med studiepoeng i de fagene de underviser i, og at bare en liten andel har en fordypning på minst 60 studiepoeng. Lav grad av formell kompetanse er en nasjonal utfordring. Forskriften for lærerkompetanse har økt kravene til nyansatte lærere. Selv om forskriften bare gjelder nyansatte, sender den samtidig et klart signal om hvilken kompetanse som er forventet av dagens lærere. Kompetanseutvikling er et kommunalt og fylkeskommunalt skoleeieransvar som må være forankret i lokale behov i den enkelte kommune og fylkeskommune, på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Gjennom strategien «Kompetanse for kvalitet» har skoleeiere, lærere og nasjonale utdanningsmyndigheter siden 2009 brukt betydelige ressurser på videreutdanning og etterutdanning i prioriterte fag og områder, og rektorutdanningen. Dette er et nasjonalt samarbeid mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, lærerutdanningene og statlige utdanningsmyndigheter. Satsingen på kompetanseutvikling i skolen har tre hovedelementer: Videreutdanning Etterutdanning Rektorutdanning Videreutdanning for lærere og skoleledere skal bidra til god faglig og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringen for å styrke elevenes læring, slik at de er godt rustet for livslang læring, for fremtidig arbeidsliv og for aktiv deltakelse i samfunnet. Delmål («Kompetanse for kvalitet» Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025): Satsingen på videreutdanning skal: bidra til økt faglig og didaktisk kompetanse for lærere og til styrket lederfaglig kompetanse for skoleledere. være et tilbud særlig tilrettelagt for at skoleeiere skal kunne fylle kompetansekravene for undervisning i engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk i løpet av ti år, og bidra til at skoleeier skal kunne oppfylle kravene til relevant kompetanse i alle skolens fag. bidra til kollektiv læring, og utvikling av profesjonsfellesskap på den enkelte skole og skoleeier. 2.0 Kommunens ansvar for kompetanseutvikling:

3 Kommunen har et ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse på skolene. Ansvaret omfatter å ha et system som gir lærere og skoleledere nødvendig kompetanseutvikling. Dette er fastsatt i Opplæringsloven 10-8 Kompetanseutvikling: «Skoleeieren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Skoleeier skal ha et system som gir undervisningspersonalet, skoleledere og personalet med særoppgaver i skoleverket mulighet til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen og holde seg orientert om og være på høyden med utviklingen i skolen og samfunnet.» Kommunen skal: forankre for og etter- og videreutdanning i egen organisasjon kartlegge behov for kompetanseutvikling hos det pedagogiske personalet og på den enkelte skole i samarbeid med partene i samarbeid med organisasjonene lage plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personale og skoleledere der statlig finansierte tiltak inngår som en integrert del, og forankre planen politisk delta i satsningen på videreutdanning for lærere gjennom å legge til rette for deltakelse, dekke en andel av vikarutgiftene og utgifter til reise, opphold, læremidler m.v. samarbeide med organisasjonene og lærerutdanningsinstitusjonene om kvalitet, relevans, tilrettelegging og tilpasning av tilbudene om etter- og videreutdanning foreta nødvendige evalueringer av gjennomføringen av lokale planer i samarbeid med partene Tiltakene i denne strategien skal inngå i en helhetlig lokal plan som omfatter alle typer kompetanseutviklingstiltak for målgruppene. Arbeidet med utvikling og gjennomføring av planen skal skje i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. 3.0 Mål Dønna kommune har følgende mål for kompetanseutviklingen (tilstandsrapporten 2017): Dønna kommune skal ha en bemanning i skolen med god kompetanse Alle lærere som underviser i norsk og matematikk på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i faget, og at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 studiepoeng i norsk, matematikk eller engelsk når de underviser i faget. 4.0 Videreutdanning

4 Forskning viser at endringer som skal bidra til å styrke kvaliteten i opplæringen må bygge på lokale erfaringer og utfordringer. Lokale tiltak og prioriteringer må derfor ta utgangspunkt i skoleeiers, skolenes og lærernes kartlagte behov for videreutdanning. Den enkelte skole og skoleeier bør arbeide for å utvikle en delingskultur for ny kompetanse på den enkelte skole og i den enkelte kommune. Skoleeier kan lokalt legge inn forutsetninger om kunnskapsdeling for den som deltar i videreutdanningen, for eksempel gjennom deltakelse i faglige nettverk på skolen eller mellom skoler. I tillegg til ordinær videreutdanning kan lærere delta på lærerspesialistordningen. Denne utdanningen er en utdanning på masternivå over en periode på 2 år. Lærere som deltar på denne ordningen skal utvikle og utforske egen praksis og sette i gang med utviklingsprosesser på egen skole. Etter utdanningen skal lærerspesialisten bidra til å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet på skolen og utvikle skolen som lærende organisasjon. Årlige milepæler: Hver høst gjennomføres det kartlegging og prioritering av kompetansebehov ved den enkelte skole i samarbeid med fagorganisasjonene. Denne sendes inn til kommunenivået med frist 1.november. Kommunenivået utarbeider så et forslag til en lokal handlingsplan for kommende skoleår Politisk behandling av lokal handlingsplan i februar Frist 1. mars for søknader fra lærerne Frist 15. mars godkjenning/avslag fra skoleeier Frist 30.april svar fra utdanningsdirektoratet Frist 31.mai formelt opptak høyskole/universitet Frist 1.september skoleeier bekrefter deltakelse Desember utbetaling av vikar- og stipendmidler for høstsemestret til skoleeier Frist 15.mars skoleeier bekrefter deltakelse vårsemester 4.1 Kriterier for utvelgelse: Det utvikles kriterier for prioritering av studieplassene i samarbeid med partene dersom det viser seg å være flere som ønsker videreutdanning enn hva det er midler til. Til videreutdanningstilbudene skal skoleeier prioritere lærerne ved skoler og i fag med store mangler i faglig kompetanse. 5.0 Etterutdanning Etterutdanning skal bidra til å øke elevenes læringsutbytte. Med etterutdanning menes all planlagt og systematisk kompetanseutvikling som ikke gir studiepoeng. Etterutdanning kan være individuell, gruppebasert eller skolebasert.

5 Den statlige støtten til etterutdanning har tidligere vært rettet mot fag og områder som det er særlig behov for å styrke på landsbasis. Viktige prioriteringer har vært blant annet regne- og leseopplæring, klasseledelse, vurdering for læring, spesialpedagogikk og andrespråkspedagogikk. Dønna kommune har tidligere deltatt i LP-prosjektet, og er nå inne i etterutdanningsprosjektet «Språkkommune». En gjennomgang av tidligere nasjonale kompetanseutviklingstiltak viser at lokalt handlingsrom, tid til implementering, god kommunikasjon om mål og innhold i tiltaket og involvering av lærere og skoleledere i beslutningsprosesser er viktige faktorer for at kvalitetsutviklingsarbeidet skal bli vellykket. De nasjonale satsingene har ikke gitt nok rom for å tilpasse satsingene lokalt. I tillegg til at kommuner og fylkeskommuner har hatt ulik kapasitet og kompetanse til å drive kvalitetsutvikling i skolen. Det legges derfor opp til en desentralisert ordning rettet inn mot et mer varig system, der det ikke er behov for at staten kommer med nye, nasjonale satsninger. Når nasjonale satsinger gradvis fases ut, medfører det et stort ansvar for kommunene. Et skolebasert- eller kollektiv kompetanseutvikling, der flere lærere fra samme skole deltar, påvirker praksisen i større grad enn individuelle tiltak og kortere kurs. Derfor bør kompetanseutviklingen planlegges lokalt for at den best mulig er tilpasset de lokale behovene. For å skape den forankring som er nødvendig, skal beslutninger og prioriteringer om kompetanseutvikling flyttes nærmere dem som skal gjennomføre tiltaket. 5.1 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling (Dekom) Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle kommuner gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak. Utviklingsarbeidet skal bli mer forutsigbart og langsiktig for både kommuner, universitet og høyskoler, og skal bygge på de utfordringer den enkelte skole eller kommune har. Nasjonale myndigheter skal ha rollen som både pådriver og tilrettelegger i den nye modellen, og det er kommunen og fylkeskommunen som skal gjennomføre de tiltakene de velger. Kommunene skal samarbeide med lokal UH (Universitet og høyskole) for å kartlegge hvilke områder de trenger kompetanseutvikling innenfor, men det er lærere, skoleledere og skoleeier som skal ha hovedrollen når de skal utvikle kvalitet i skolen. Staten overfører penger til kommunene via fylkesmannen slik at kommunene selv kan bestemme innenfor hvilke områder de trenger kompetanseutvikling. Midlene staten tildeler fylkesmannen er basert på antall lærerårsverk i kommunene i hvert fylke. For å motta disse midlene er det krav om at skoleeier bidrar med finansiering som tilsvarer 30 % av de statlige midlene. Kommuner som ikke ønsker å delta i dette utviklingsarbeidet vil ikke få tildelt midler. Midlene skal brukes til tiltak som bidrar til at kommunene kan nå målene for grunnopplæringen: Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring

6 Dønna kommune har som et resultat av målrettet skoleutvikling over flere år utarbeidet satsingen «God tilpassa opplæring, med fokus på psykisk helse og elevens stemme». Dønna kommune skal arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre unges ferdigheter innenfor området språk, lesing og skriving fra barnehage til fullført grunnskole. Det er etablert arbeidsgrupper og lærende nettverk etter LP-modellen. I planperioden skal det utarbeides en modell og en organisering som gir barn i Dønna kommune en god tilpasset opplæring og en målrettet spesialhjelp/spesialundervisning. Målet er å styrke kompetansen og utvide «verktøykisten» til det pedagogiske personalet. Dette vil blant annet medføre at elever med lese- og skrivevansker kan avhjelpes i klasserommet, som en del av den ordinære gode opplæringen. I arbeidet skal en også ha fokus på bruk av digitale læremidler. Deltakelse i det statlige etterutdanningsprosjektet «Språkkommune» og lokal kompetanseutvikling innenfor læringsarbeid og digital pedagogikk går rett inn i denne satsingen 5.2 Språkkommune Språkkommune er en del av Språkløyper den nasjonale strategien for språk, lesing og skriving En forutsetning for å bli språkkommune er at kommunen forplikter seg til å arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges ferdigheter innenfor områdene språk, lesing og/eller skriving fra barnehage og til fullført grunnskole. Lærere og barnehagelærere i språkkommuner skal delta i faglige nettverk, for å utvikle nye måter å jobbe lokalt med språk, lesing og skriving i barnehage og skole. Kommunen får tilskudd til å danne lærende nettverk og til delvis frikjøp av ressurslærere. Det gis faglig støtte underveis fra Lesesentret og Skrivesentret. Dønna kommune er språkkommune fra høsten 2018 og ut Læringsarbeid og digital pedagogikk (Dekom) Prosjektet «Læringsarbeid og digital pedagogikk» er et samarbeidsprosjekt mellom Dønna, Herøy, Nesna, PPT, Studiesenter RKK og Nord-Universitet. Prosjektet er under oppstart og høsten 2018 brukes til forankring, avklaring prosjekt organisering og utvikling av prosjektplan. Selve prosjektperioden er Felles tema: Videreutvikle innovasjonskompetansen i skolene Aksjonslæring og aksjonsforskning Utvikling av pedagogisk bruk av digitale verktøy.

7 Læringsarbeidet skal skje i klasserommet. En skal drive utviklingsarbeid der beslutninger tas på rett nivå i profesjonelle læringsteam som består av pedagogisk personell, PPT, RKK og Nord-Universitet. Denne skolebaserte og kollektive organiseringen skaper eierskap til endringene, mere samskapt læring og større måloppnåelse der behovene er. Det ses på som en internasjonal FOU-mulighet å få på plass en modell der også elevenes stemme blir hørt. På regionnivå vil det etableres lærende nettverk i gjennomføringen av ulike aksjonsbaserte tiltak som blir avdekket i læringsteam og i regionsamlingene. 6.0 Rektorutdanning: Gjennom rektorutdanningen ønsker staten å gi rektorer et opplæringstilbud som gir oppdatert kompetanse og er stimulerende, relevant og praktisk anvendbart. Målet med utdanningen er at den enkelte rektor skal bli bedre i stand til å utføre sine lederoppgaver i den praktiske hverdagen. Gjennom utdannelsen skal rektor få en klarere forståelse av sin lederrolle og få økt styrke til å stå i rollen. Utdanningen skal også gi kompetanse og redskaper til å løse de viktigste utfordringene som en rektor står ovenfor. Skoleledere som har gjennomført rektorutdanning eller tilsvarende lederutdanning, kan søke modulbasert videreutdanning om forebygging og håndtering av mobbing og andre krenkelser. Dønna kommune har prioritert rektorutdanning og alle rektorene har gjennomført denne. 6.1 Lederutviklingsprogram Det gjennomføres et lederutviklingsprogram for ledere i skole, SFO og barnehage i kommunene Alstahaug, Herøy, Dønna, Leirfjord, Træna, Lurøy og Nesna i regi av Studiesenter RKK Ytre Helgeland. Utviklingsprogrammet ledes av KS konsulent og har en varighet på 3 år, med to samlinger i året. Intensjonen med programmet er å sette fokus på skoler og barnehager som lærende organisasjoner, og mestringsorientert ledelse som arkitekter for å utvikle organisasjonen sammen med sine medarbeidere. 7.0 Revidering av plandokumentet: Hele plandokumentet revideres høsten 2022.

8 Handlingsplan skoleåret Videreutdanning: Hvert år vil det bli gjennomført en kartlegging av kompetansebehovet ved skolene. Dette slik at en kan prioritere fagbehov ved videreutdanning og ved nytilsettinger. Frist for kartlegging er 1. november Kartlegging av fagbehov : Det er gjennomført kartlegging av kompetansen ved Løkta oppvekstsenter og Dønna barneog ungdomsskole. Kartleggingen viser følgende: Dønna barne- og ungdomsskole 30 studiepoeng 60 studiepoeng (eller mer) Norsk 13 6 Matematikk 9 3 Engelsk 7 2 RLE 8 1 Samfunnsfag 6 4 Naturfag 5 4 Musikk 2 0 Kunst & håndverk 2 0 Kroppsøving 5 2 Heimkunnskap 4 0 Tysk 2 0 Informatikk 3 3 Spesialpedagogikk 1 3 Løkta oppvekstsenter 30 studiepoeng 60 studiepoeng (eller mer) Norsk 2 ( 3) 2 Matematikk 1 1 (2) Engelsk 1 1 KRLE 1(2) 0 Samfunnsfag 0 0 Naturfag 1 1 Musikk 0 1 Kunst & håndverk 1(2) 1 Kroppsøving 1 0 Mat & Helse 0 0 Tysk 0 * (en på utd.) 0 Informatikk 0 ( en på utd.) 0 Spesialpedagogikk 1 0 ( i parentes lærer med permisjon), 0* = lærer under utdanning og med permisjon fra Løkta

9 Kartleggingen viser at kompetanseheving gjennomført de siste årene, i tillegg til nytilsettinger, har ført til at vi nærmere oss kompetansekravene som gjelder fra Dette vil selvfølgelig kunne endre seg ved at ansatte slutter, bytter skole innad i kommunen eller at nedskjæringer gjør at de ny utdannede blir oppsagt. En må derfor ha fokus på videreutdanning også videre. I fagene norsk, matematikk og engelsk skal en ha 30 studiepoeng i 1.-7.trinn og 60 studiepoeng i trinn. For de resterende fagene er det krav om 30 studiepoeng for undervisning i trinn. Fagene prioritert er drøftet med fagorganisasjonene på den enkelte enhet. Med utgangspunkt i kartlegging og gjennomførte drøftinger er følgende fag prioritert: Dønna barne- og ungdomsskole: 1. Spes.ped 2. Matematikk u-trinn 3. Kunst & håndverk Løkta oppvekstsenter: 1. Videreutdanning til lærerspesialist i norsk med vekt på lese- og skriveopplæring, 1-10.trinn. (år 2) 2. Norsk som andrespråk 3. IKT/ informatikk Etterutdanning: Skolene i Dønna skal i planperioden være med i følgende etterutdanningsprosjekt: Språkkommune ( ) Læringsarbeid og digital pedagogikk ( ) Rektorutdanning: Alle rektorene har gjennomført rektorutdanningen.