Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Transkript

1 Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien for barnehage og grunnopplæring «Tett på realfag!». Målene for strategien er: 1. Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon 2. Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres 3. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag 4. Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres Formålet med realfagskommuner er å utvikle systematisk kunnskap om hvordan kommuner, barnehager og skoler kan arbeide for å oppnå bedre resultater og økt kompetanse i realfag. En forutsetning for å kunne søke om å bli realfagskommune er at kommunen har gjennomført en analyse av status for realfagene i egen kommune. Med realfag menes barnehagens arbeid med fagområdene «Antall, rom og form» og «Natur, miljø og teknikk», og fagene matematikk og naturfag i grunnskolen. På grunnlag av analysen skal kommunen sette opp mål for ønsket fremgang på de områdene der kommunen har avdekket særlige svakheter, eller på områder der kommuner med gode resultater ønsker ytterligere forbedring. Deltakende kommuner skal i neste fase utvikle en egen kommunal strategi for realfagene med avgrensede mål og kunnskapsbaserte tiltak. Utdanningsdirektoratet vil bidra med veiledning i arbeidet med kommunal realfagsstrategi. Analyseverktøy for realfagene i kommunen er et refleksjons- og prosessverktøy som kommunen skal benytte som utgangspunkt for søknaden. Ved å sammenstille elevresultater, vurderinger av egne rammebetingelser og kompetanse skal analysen bidra til en forståelse av kommunens forbedringspotensial og konkrete utviklingsområder. Analyseverktøyet består av fire deler (A-D) som samlet skal gi et bilde av kommunens vurdering av dagens situasjon for realfagene i kommunen og målsettinger for satsingen, nærmere illustrert i modellen nedenfor: A Resultater og vurderinger av rammebetingelser, kompetanse og egne satsinger B Kommune-representanter vurderer kommunen opp mot "tegn på god praksis" C Samlet vurdering av dagens situasjon i kommunen Konklusjone videre arb ko

2 A. Resultater og vurderinger av rammebetingelser, kompetanse og egne satsinger Kort oppsummering av kommunenes resultater og vurderinger av rammebetingelser, kompetanse og egne satsinger. Aktuelle data for vurderingen kan være: - Eksamensresultater på 10. trinn i matematikk og naturfag - Resultater fra nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9.trinn - Rammebetingelser for arbeidet med realfagene i kommunens barnehager og skoler - Kompetanse i realfag hos lærere i barnehage og grunnskole i kommunen - Deltakelse i nasjonale tiltak som omhandler realfag - Dialog og samhandling i overgangen mellom barnehage og skole, mellom ulike trinn i grunnskolen, og mellom grunnskole og videregående opplæring

3 Standpunktkarakter i matematikk: Resultatene for HK har gjennom de fem siste åra ligget i området mellom 3,0 i snitt og 3,6 i snitt. For skoleåret 2014/15 ble snittet på standpunkt 3,2. Det er en stor kjønnsforskjell på resultatene. For samme skoleår hadde jentene et snitt på 3,7 mens guttene var helt nede på 2,8. Eksamen i matematikk viser også de samme tendensene. Snittet for Hemne kommune lå for skoleåret 2014/15 på 2,7. Også her gjør jentene det langt bedre enn guttene. Jentene hadde 3,2 i snitt mens guttene fikk et gjennomsnitt på 2,3. Standpunktkarakter i naturfag: I naturfag har resultatene vært noe bedre sammenlignet med matematikk. Her har resultatet de fem siste årene ligget mellom 3,7 og 4,2 i snitt. For skoleåret 2014/15 ble snittet 4,2. Den samme tendensen med kjønnsforskjeller er også tydelig i dette faget. Jentene hadde et snitt på 5,0 for siste skoleår, mens guttene hadde et snitt på 3,6. Nasjonale prøver 5.trinn regning: For prøvene som ble gjennomført høst 2015 hadde kommunen et samlet resultat på 49 skalapoeng. 23,7 % av elevene ligger på mestringsnivå 1. På disse resultatene finner vi ikke like tydelige kjønnsforskjeller. Nasjonale prøver 8. trinn regning: For prøvene gjennomført høst 2015 hadde kommunen et resultat på 50 skalapoeng. Jentene drar gjennomsnittet opp.(j: 52 skalapoeng, G: 47 skalapoeng). 11 % av guttene ligger på mestringsnivå 1, mens bare 3,2 % av jentene ligger på dette nivået. Deltagelse i TIMSS 2007 og 2015 har bidratt til å sette større fokus og søkelys på realfag i skolen. Rammebetingelser for arbeidet med realfagene i kommunens barnehager og skoler: Kommunen har flere lærere som har deltatt, deltar og vil delta i Kompetanse for kvalitet, med naturfag og matematikk som fagområder. Dette ut fra kommunens langsiktige målsetting om å styrke kompetansen innenfor realfag. Også kommunens vedtatte utviklingsmål ligger det en satsning på spesielt matematikk. En utfordrende kommuneøkonomi har bidratt til trange ressursbetingelser. De ressursene som har vært til rådighet har blitt prioritert opp mot deling og styrking i matematikk og naturfag. Kompetanse i realfag hos lærere i barnehage og grunnskole i kommunen: Vi har mange lærer som underviser på trinn med 30 studiepoeng i matematikk. Vi har noen lærere på trinn med 60 studiepoeng eller mer i matematikk. For flere av disse lærerne ligger utdanningen noe tilbake i tid. Når det gjelder naturfag er det langt færre lærere som har naturfag i fagkretsen på barnetrinnet. På ungdomstrinnet har vi noen naturfaglære med høy kompetanse på naturfag (60 studiepoeng eller mer). Vi har en sterk naturfagseksjon på usk. For skoleåret 2015/16 har vi fem lærere som tar videreutdanning i matematikk gjennom

4 Kompetanse for kvalitet. En lærer tar videreutdanning i regning som grunnleggende ferdighet. Vi har hatt en lærer med videreutdanning i naturfag gjennom samme ordningen. Dialog og samhandling i overgangen mellom barnehage og skole, mellom ulike trinn i grunnskolen, og mellom grunnskole og videregående opplæring: Hemne kommune har etablert gode læringsnettverk for ansatte i barnehage og skole. Fram til i dag har fokuset vært rettet mot språk og sosial kompetanse. Vi ser for oss at realfag i barnehage og skole skal bli et nytt fokusområde. Innad på skolen er det etablert gode praksisfelleskap og fagnettverk. Skolen har startet opp et arbeid der vi ser på hvordan kvaliteten på ordinær undervisning kan endres for å heve læringsresultatet til elevene. Der er en god kultur for erfaringsdeling og samarbeid i fagseksjoner. Skolen har også gode rutiner for å involvere og ansvarlig gjøre lærerne i forhold til grunnleggendeferdigheter i sine fag. Dette året har grunnleggende ferdigheter i regning hatt et sterkt fokus. Sodin skole som er den eneste skolen med ungdomstrinn i kommunen, har etablert et realfagsnettverk sammen med Hemne videregående skole. Matematikklærere fra begge skoleslagene har fått til noen felles møter der erfaringsdeling, læreplananalyse og diskusjon/ refleksjon står på dagsorden. B. Kommunerepresentanter vurderer kommunen opp mot tegn på god praksis I den denne analysen skal representanter for barnehage- og skoleeier, fortrinnsvis både på politisk og administrativt nivå, vurdere kommunens praksis i forhold til tre svaralternativer: Grønn: Kommunens praksis er god. Gul: Kommunens praksis må bli bedre Rød: Kommunens praksis må endres - tiltak er nødvendig! For å krysse grønt bør kommunens praksis jevnt over være god, men ikke nødvendigvis perfekt. Vurderingen av egen praksis kan foregå i grupper med representanter fra politisk og administrativt eier, og eventuelt ledere i barnehager og skoler i kommunen. Vurderingen kan være et grunnlag for felles drøfting og analyse av tilstanden i egen kommune. Når vurderingen av kommunens praksis er gjennomført, bør resultatene oppsummeres. Oppsummeringen skal gi et bilde av hvordan den nåværende situasjonen i kommunen ser ut sammenliknet med ønsket situasjon. I oppsummeringen krysses det av på et felles skjema for en samlet vurdering fra deltakerne. Antall respondenter: Kommunen har utarbeidet en helhetlig plan for arbeid med realfag i barnehage og skole Kommunen har en plan for barnehages arbeid med fagområdet «Antall, rom og form» Kommunen har en plan for barnehagenes arbeid med fagområdet «Natur, miljø og teknikk»

5 Kommunen har mål for matematikkopplæringen i skolen Kommunen har mål for naturfagsopplæringen i skolen Kommunen har tilstrekkelig kompetanse til å koordinere arbeidet med matematikk Kommunen har tilstrekkelig kompetanse til å koordinere arbeidet med naturfag Kommunen følger systematisk opp arbeid med realfag i barnehager og skoler Kommunen støtter systematisk ledelsens arbeid med utvikling av pedagogisk praksis i den enkelte barnehage og på den enkelte skole i kommunen Barnehagelærere deltar i kompetanseutviklingstiltak innen realfag basert på fagområdene «Antall, rom og form» og «Natur, miljø og teknikk» Lærere i kommunen deltar i etter- og videreutdanningen i matematikk Lærere i kommunen deltar i etter- og videreutdanningen i naturfag Kommunen har etablert lærende nettverk for lærere som underviser i matematikk Kommunen har etablert lærende nettverk for lærere som underviser i naturfag Kommunen har etablert lærende nettverk for barnehagelærere basert på fagområdene «Antall, rom og form» og «Natur, miljø og teknikk» Kommunen har etablert samarbeid med lokalt næringsliv for å fremme realfaglig kompetanse hos barn og elever Ungdomsskolene i kommunen tilbyr realfagsrelaterte valgfag Kommunen og fylkeskommunen har etablert et samarbeid mellom ungdomstrinn og videregående opplæring når det gjelder forsert skoleløp i matematikk og/eller naturfag Kommunen har samarbeidet med Matematikksenteret om kompetanseutvikling Kommunen har samarbeidet med Naturfagsenteret om kompetanseutvikling Kommunen har deltatt/deltar i nasjonale satsinger som fremmer elevenes kompetanse i matematikk Hvilke satsinger er dette: Kommunen har deltatt/deltar i nasjonale satsinger som fremmer elevenes kompetanse i naturfag Hvilke satsinger er dette: C. Samlet vurdering av dagens situasjon i kommunen Her oppsummeres vurderingene i del A og B. Sentrale spørsmål er: Hvor gode er vi nå? Hvordan vet vi det? Hvor gode kan vi bli? Hva må vi gjøre for å komme dit? Sterke sider: 1. HK har en utviklingsorientert skolekultur som har gode rutiner lærende nettverk innad i kommunen. Sodin skole har deltatt i ungdomstrinnsatsningen, som setter skolebasert kompetanseutvikling i sentrum. Hovedprinsippene i denne satsningen er overført til også å gjelde barnetrinnet ved Sodin skole og de to andre barneskolene i kommunen.

6 Dette gir oss en god trygghet på å starte opp tilsvarende utviklingsarbeid knyttet til realfag. 2. Skolene har gode rutiner for analyse av resultat, blant annet gjennom kommunens administrative LP-gruppe. Denne gruppa består av PPT, skolefaglig ansvarlig og skolelederne i kommunen. I disse møtene har vi år brukt mye tid på å gå bak tallene fra NP, standpunkt og eksamen knyttet til matematikk og naturfag. 3. Det er etablert faste nettverksmøter mellom bhg og skole, der både ansatte i bhg, lærere, bhg styrere og skoleledelsen deltar. Her deltar også de private barnehagene i kommunen. For dette skoleåret har vi hatt fokus på språk og sosial kompetanse. Realfag i bhg og skole vil bli neste utviklingsmål. 4. Det er omforent ønske fra ansatte i skolen om å ha et sterkere fokus på grunnleggende ferdigheter i regning, matematikk og naturfag. Særlig har skolene sett på nødvendigheten av å dreie fokuset mot mer praktisk, variert og relevant undervisning i realfagene. 5. Skolene har et klart ønske om å heve kompetansen i pedagogisk bruk av IKT, særlig knyttet opp mot realfagene. Samlet vurdering av kommunens sterke sider: Skolen og barnehagen har en organisasjonskultur som er utviklingsorientert. HK er sterk og god på tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene. Utfordringer: Utviklingsarbeid må forankres og planlegges. Det må utarbeides gode og realiserbare mål som er forankret hos ansatte. Erfaring fra tidligere utviklingsarbeid tilsier at dette er nødvendig for å kunne drive et prosjekt over tid. Skoleeier og skolelederne må være på og lede utviklingsarbeidet. Det blir viktig å skape et eierskap i prosjektet hos politisk ledelse spesielt og i et samlet kommunestyre generelt. Viktig at prosjektets målsetting kan speiles igjennom målsettingene som er nedfelt i Kommuneplanens samfunnsdel. Samlet vurdering av kommunens utfordringer: Skape eierskap til prosjektet både hos ansatte og administrativ og politisk ledelse. Samlet vurdering av kommunens muligheter: Deltagelse i prosjektet vil gi HK et løft i forhold til den satsningen som vi ønsker knyttet til realfag. Prosjektet vil bidra til implementering av pedagogisk bruk av IKT- verktøy, som vi mener vil gi guttene en mer praktisk og relevant undervisning, som igjen vil gi et faglig løft. Gjennom satsningen vil vi bedre læringsresultatet til elevene våre, og spesielt i forhold til guttenes læringsutbytte. Dette vil også være en viktig faktor for å øke gjennomføring i videregående opplæring. På sikt kan en økt status av realfagene bidra til rekrutering og styrking av lokalt næringsliv, der realfagskompetanse er etterspurt. Deltagelse i prosjektet vil øke og heve statusen for realfagene i skolen. Samlet vurdering av trusler for kommunens arbeid med realfag: Manglende langsiktig tenking og planlegging av prosjektet vil være en trussel. Prosjektet må henge sammen med kommunens målsettinger. Deltagelse i et prosjektet kan fort bli en happening dersom det ikke er planlagt hvordan det skal følges opp i etterkant.

7 D. Konklusjoner og målsettinger for videre arbeid med realfag i kommunen Etter drøftinger med alle som har deltatt i undersøkelsen, formuleres konklusjoner og målsettinger for videre arbeid med realfag i kommunen. Målsettinger: I Hemne kommune skal vi satse på praktisk og variert undervisning for å øke motivasjon og mestringsfølelse for den enkelte. Vi skal redusere omfanget av spesialundervisning gjennom bedre fokus på tilpasset opplæring, og ha et helhetlig skoleløp fra barnehage til videregående skole ved å sikre gode overganger for den enkelte. Det skal være en langsiktig strategi for kompetanseutvikling. (Utdrag fra kommuneplanens samfunnsdel) Hemne kommune skal gi elevene et løft knyttet til realfag. Resultatene til guttene skal bedres. Deltagelse i prosjektet skal heve statusen for realfagene i skolen. Pedagogisk bruk av IKT- verktøy skal implementeres for å få en mer praktisk, variert og relevant undervisning. Gjennom styrket realfagskompetanse hos elevene i grunnskolen, skal vi bidra til å øke gjennomføring i videregående opplæring. På sikt skal økt status av realfagene bidra til rekrutering og styrking av lokalt næringsliv, der realfagskompetanse er etterspurt.