Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Transkript

1 Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015

2 Innhold 1 Innledning Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk Etterutdanning i matematikk Videreutdanning i matematikk 6 3 Engelsk Etterutdanning i engelsk Videreutdanning i engelsk 7 4 Naturfag Videreutdanning i naturfag Etterutdanning i naturfagene 7 5 Øvrige fag/videreutdanning 7 6 Tilpasset opplæring og klasseledelse Årlig fagdag : Bedre ordinær undervisning Tiltak ute på skolene Videreutdanning i spesialpedagogikk 8 7 Lederutvikling Rektorutdanning Temamøter for skoleledere Utvikling av ledergruppen IKT kompetanse for skoleledere Interkommunale IKT samlinger 10 8 ANNET :Prosjekter, kurs og sentrale satsinger Prosjekt Barn og unge med komplekse traumer ( ) Ungdomsskolesatsingen IKT kompetanse for lærere Årlig livredningskurs/prøve 12 Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Side 2 av 13

3 1 Innledning Strategidokumentet fra Kunnskapsdepartementet Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning av lærere gir rammen for et varig system og viser nasjonale prioriteringer og delmål for perioden Strategien gjelder all satsing på etter- og videreutdanning inkludert rektorutdanningen. Den skisserer prioriteringer av fag og områder. Våren 2014 kom en ny modell for finansiering. Det er et kommunalt ansvar å sikre nødvendig og riktig kompetanse i skolen. Grimstad kommune følger den sentrale strategien og har rutiner som legger rammer for hvordan tiltakene planlegges, gjennomføres og organiseres. Videreutdanning er prioritert fremfor etterutdanning og spesielt innen fagene matematikk og naturfag. Deretter kommer engelsk og leseopplæring og andre fag/fagområder ut fra lokale behov. Grimstad kommunes satsingsområder i videreutdanning er matematikk og naturfag som første prioritet. Engelsk, norsk/leseopplæring og spesialpedagogikk har andre prioritet evt andre fag ut fra enkeltskolers behov. De samme områdene har også tiltak innenfor etterutdanning. Klasseledelse og tilpasset opplæring(tpo )er sentralt Nytt fra 2014 er en stipendordning som spesielt skal gjelde matematikk. Det er sammenheng mellom den sentrale satsingen og kommunens egne satsingsområder og utviklingsarbeid i sektoren. Kommunal plan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 er en skisse over tiltak for inneværende år og noe i neste budsjettår, og er utarbeidet i samarbeid med medlemmene i Arbeidsgruppe for kvalitetsutvikling gjennom flere møter våren Planen revideres hvert år slik at tiltak for 2015 ikke er fullstendig på nåværende tidspunkt. Prosessen bidrar til å sikre forankring for tiltakene i organisasjonen, økt kvalitet og gode rammer for gjennomføringen. Planen inngår som en del av det totale utviklingsarbeidet i sektoren. Arbeidet i planprosessen og gjennomføring av tiltakene er delegert til Veilednings- og utviklingstjenesten (VUT) 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer Strategien legger opp til at lærere ved skoler med store mangler i faglig kompetanse skal prioriteres til videreutdanning. All planlagt og systematisk kompetanseutvikling som ikke gir studiepoeng betegnes som etterutdanning. Kommunale satsingsområder innenfor etterutdanning er de samme som i videreutdanning. Utviklingsområder innenfor ungdomsskolesatsingen kommer også inn her. Grimstad kommune har kun egne midler til tiltakene innenfor etterutdanning. Fra 2015 tiføres statlige midler til ungdomsskolesatsingen. Videreutdanning betyr studier som gir studiepoeng. Fra 2014 øker staten tilskuddet til vikarkostnadene til kommunene fra 59 til 60 %. I matematikk og naturfag øker tilskuddet ytterligere til 75%.Med bakgrunn i ny statlig finansieringsordning, budsjett 2014 og de økonomiske midler vi har til rådighet i Grimstad kommune, har kommunestyret vedtatt at det tilbys inntil 20 studieplasser skoleåret 2014/2015/ KS sak den 24/2-14). Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Side 3 av 13

4 I samarbeid med sektorens Arbeidsgruppe for kvalitetsutvikling er det utarbeidet kriterier for prioritering av studieplasser dersom det er flere søkere enn det er midler til: - Kommunens satsingsområder, mål og føringer - Skoler med store mangler i faglig kompetanse innenfor satsingsområdene - Skolens/lærernes interesse og motivasjon for å gjennomføre videreutdanning samt skoleeieres behov(jf kartlegging) - Prioriteringer gjøres i dialog med skolens rektor - De lærere som får studieplass må være fast tilsatt i kommunen - Grimstad kommune satser på videreutdanning inntil 60 stp. Grimstad kommune har en forventning om at lærere som tar videreutdanning, etter den sentrale satsingen, bidrar til å bruke- og dele kompetanse med øvrige lærere i kommunen. Mål for Grimstadskolen ble vedtatt av kommunestyret i K sak 80/11 den I Handlingsprogram for Grimstad kommune og budsjett for 2014 har Kultur og oppvekstsektoren følgende mål som gjelder grunnskolen: - Tidlig innsats Skoler og barnehager har gode verktøy og rutiner for tidlig innsats - Nasjonale prøver Grunnskolen i Grimstad har i 2014 færre elever på det laveste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet og flere elever på det høyeste mestringsnivået enn gjennomsnitt i landet - Spesialundervisning Antall vedtak om spesialundervisning i Grimstadskolen skal være tre prosentpoeng lavere i oktober 2014 enn i oktober Læringsmiljø Elevene i Grimstadskolen trives bedre på skolen enn gjennomsnittet i landet. Færre elever opplever mobbing på skolen høsten 2014 enn høsten Grunnskolepoeng Grimstadskolen har grunnskolepoeng våren 2014 på samme nivå som gjennomsnitt i landet - Eksamensresultater Grimstadskolen skal i 2014 ha resultatene på skriftlig eksamen i engelsk, norsk og matematikk som er minst på nivå med gjennomsnitt i landet - Kommunedelplan skole Kommunedelplan for grunnskolen skal utarbeides og legges frem for politisk behandling innen utgangen av 2014 Veilednings- og utviklingstjenesten (VUT) har våren 2014 kartlagt skolenes behov for videreutdanning spesielt i matematikk og naturfag. Det er mottatt svar fra seks skoler. Resultatet gir oss en indikasjon på interessen blant lærere for å gjennomføre videreutdanning i nevnte fag. Ut fra kartleggingen er det anslått at 12 lærere/skoler har behov og interesse for videreutdanning i matematikk og at 6 skoler/ lærere har ønske om videreutdanning i naturfag. Ved fristens utløp den 15. mars hadde vi 16 søknader til videreutdanning for lærere skoleåret 2014/2015. Fagene fordeler seg slik: Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Side 4 av 13

5 Matematikk: 11 søknader Naturfag: 2 søknader Engelsk: 1 søknad Norsk: 1 søknad Mat og helse: 1 søknad Vi hadde dessuten en søknad til rektorutdanningen. Skoleeier har godkjent alle søknadene til videreutdanning for lærere og rektorutdanningen.. Arbeidet i planprosessen og gjennomføring av tiltakene er delegert til Veilednings- og utviklingstjenesten. 2 Matematikk Matematikk har vært et satsingsområde i Grimstadskolen siden Staten legger klare føringer for at matematikk vil bli et fokusområde også i årene fremover. Bedre statlig finansieringssystem understreker dette. Det lokale nettverket i matematikk skal fortsette. Målet er å dele erfaringer og kunnskap som bl.a. deltagere i videreutdanningen, i Ny Giv og i ungdomsskolesatsingen tilegner seg Etterutdanning i matematikk Lokalt nettverk i matematikk Tema: Erfaringsutveksling på sentrale fagområder Lærere skal dele kunnskap med hverandre og tilegne seg nye metoder og strategier for å bedre praksis. Lærere som tar videreutdanning i matematikk vil være sentrale ressurspersoner i samarbeid med VUT. Omfang: 3-4 samlinger pr skoleår fra kl Målgruppe: Lærere på alle trinn Tid: 29/1-14, 19/3-14 og skoleåret 2014/2015 Ansvar:VUT i samarbeid med lærere Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Side 5 av 13

6 2.2 Videreutdanning i matematikk En lærer tar videreutdanning i matematikk skoleåret 2013/ lærere skal ta videreutdanning skoleåret 2014/ Engelsk Kompetansen i engelsk har hatt en fin fremgang fra 2012 og frem til i dag. Kartlegging i 2013 viste at behovet var spesielt stort på barnetrinnet. Flere lærere underviser i faget uten å ha formell kompetanse (studiepoeng). 3.1 Etterutdanning i engelsk Lokalt nettverk i engelsk Nettverkene startet opp høsten Vi ønsker å samle engelsklærere på alle trinn til nettverk hvor målet er å dele erfaringer og lære av hverandre. Metodiske - og faglige drøftinger og deling av erfaringer er sentrale element i samlingene Bruk av It s learning i engelskfaget står sentral Omfang: 3 timers økter Tid: 8/1,23/4 og 29/ En samling i 2015 Alle dager fra kl kl på Grimstad usk rom nr.250 Fagansvar: lærer Gry Helstedt Håtveit, Grimstad ungdomsskole i samarbeid med VUT Kurs Tema: Britishness and Identity in a Multicultural Britain Målgruppe: mellomtrinn og ungdomstrinn Kursholder: Jan Erik Mustad, UIA Tid: 2/4-14 kl Sted: Grimstad ungdomsskole, auditoriet Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Side 6 av 13

7 3.2 Videreutdanning i engelsk Tre lærere gjennomfører videreutdanning i engelsk skoleåret 2013/2014 En lærer skal ta videreutdanning skoleåret 2014/ Naturfag Satsingen på naturfag er nytt i Grimstadskolen. Faget inneholder mange ulike områder og skoleåret 2014/2015 vil videreutdanning være det viktigste element i satsingen. Økt kvalitet i naturfagopplæringen og økt motivasjon og interesse for naturfagene er målet for den sentrale satsingen 4.1 Videreutdanning i naturfag To lærere skal ta videreutdanning i naturfag skoleåret 2014/ Etterutdanning i naturfagene I 2015 skal det etableres nettverk innenfor de ulike delene i naturfaget. Ressurspersoner vil være lærere som har kompetanse og erfaring i faget samt de lærere som tar videreutdanning i 2014/2015 og fremover 5 Øvrige fag/videreutdanning Norsk: En lærer skal ta videreutdanning skoleåret 2014/2015 Mat og helse: En lærer skal ta videreutdanning skoleåret 2014/ Tilpasset opplæring og klasseledelse I kommunestyrevedtak 11/80 ble det vedtatt at skolene i Grimstad skal redusere spesialundervisningen på de høyeste trinnene i Grimstadskolen. Det ble etablert et prosjekt som hadde som mål å redusere andelen elever med spesialundervisning. Prosjektet ble avsluttet våren Tiltakene som ble satt i gang er både innenfor spesialpedagogikk og tiltak som kan forbedre den ordinære undervisningen på skolene. Det er mange faktorer som må ses i sammenheng for å forstå og forbedre læringsmiljøet for elevene og for få kunnskap om hva som har effekt på læring. Vi må derfor ha fokus på klasseledelse, lærer- elevrelasjonen, hjem - skole samarbeidet og organisering av undervisningen. Dessuten må vi se på eleven som aktør og hvilke forutsetninger eleven har. Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Side 7 av 13

8 6.1 Årlig fagdag : Bedre ordinær undervisning Oppfølging av spespedprosjektet Tema: Status for skolenes arbeid etter prosjektslutt Hva har vi satt i gang og hva har hatt god virkning Hva har endret seg som følge av prosjektet Ansvar og organisering Dysleksivennlig skole Innledninger og erfaringsdeling Målgruppe: skolenes ledergrupper, spes.ped koordinatorer, PP tjenesten, rådgiver skoleutvikling, tillitsvalgte, kommunalsjef og skolesjef Tid:sept.2014 og høsten 2015 Ansvar: VUT i samarbeid med kommunalsjef/skolesjef 6.2 Tiltak ute på skolene Prosjektperioden er avsluttet med sluttrapport høsten 2013 og med anbefalinger til flere lokale felles tiltak på skolene: - Ressursteam - Skolenes arbeid med å vurdere eksisterende vedtak - Ledelsens deltagelse i møter vedrørende enkeltelever - Mal for Utviklingssamtaler - Organisering av undervisningen - Leseferdighet - Samtaler med elevene - Spes.ped.koordinator og kontaktlæreres ansvarsområder Tiltakene følges opp av skolesjef i samarbeid med VUT (Pp tjenesten og rådgiver i skoleutvikling) Grimstad kommune har som mål å redusere antall vedtak om spesialundervisning og ha et tydelig fokus på den ordinære undervisningen slik at fleste mulig elever kan få utbytte av denne. Sentrale element er leseferdighet, organisering av undervisningen, dysleksivennlig skole og dialog med elevene. Når prosjektperioden er over må skoleeier ha tett oppfølging på den enkelte skole og bistå rektor i utviklingen. En tenker seg en prosjektstilling i 40% i skoleåret 2014/2015 Det er søkt om skjønnsmidler fra fylkesmannen til dette arbeidet 6.3 Videreutdanning i spesialpedagogikk Tre lærere gjennomfører videreutdanning i spesialpedagogikk skoleåret 2013/2014 Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Side 8 av 13

9 7 Lederutvikling En bredt anlagt internasjonal studie om sammenhengen mellom ledelse og elevens læringsresultater viser at jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring om skolens kjernevirksomhet, desto større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater. Meld. St nr 19( ) Tid til læring - ledelse i skolen 7.1 Rektorutdanning Rektorutdanningen er et statlig finansiert videreutdanningstilbud for rektorer og øvrige skoleledere. Mål: Den enkelte rektor skal bli bedre i stand til å utføre sine lederoppgaver i den praktiske hverdagen, få klarere forståelse av lederrollen og styrke til å stå i rollen. Det er laget et rammeverk for skoleledelse med beskrivelse av kompetansemål for rektorutdanningen, og som er felles for alle tilbydere av studiet. Målgruppen til rektorutdanningen er skoleledere. Nytilsatte rektorer har 1. prioritet, deretter andre rektorer, og til slutt andre skoleledere(avd. leder/inspektør). Lærere kan ikke søke. Studiet tilsvarer 30 stp og går over 3 semestre. En rektor har søkt og er godkjent av skoleeier til rektorutdanningen fra høsten Temamøter for skoleledere Hva: Tema til gjennomgang og drøfting/refleksjon på temamøtene for skoleledere. Bruke materiellet som finnet på U.dir sine sider Innledninger Klasseledelse Hjem - skole Elevrelasjoner Organisasjonsutvikling og ledelse Målgruppe: hele skolens ledelse Videre arbeid: - Hvordan kan dette utvikles og nyttiggjøres på den enkelte skole? - Hvordan kan Grimstadskolen bli en lærende organisasjon og lære av hverandre? - Systematisere kunnskap og etablere rutiner for dette Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Side 9 av 13

10 Jf PSsak kommunestyret den 24/ Tid: våren 2014 og skoleåret 2014/ Utvikling av ledergruppen Kommunalsjef for Kultur og oppvekst i samarbeid med Veilednings- og utviklingstjenesten(vut) har gjennom årene arrangert flere seminarer/fagdager for rektorene i Grimstadskolen. I en fortsettelse av dette arbeidet må hele ledergruppen på skolene inkluderes. Målet er å utvikle et fellesskap for å bli beder ledere. Gruppen innehar totalt stor kompetanse og erfaring. Disse ressursene skal utvikles og deles. Tiltak: 1. Ungdomsskolenes lederutvikling kobles mot ungdomsskolesatsingen og innhold i kommuneplandel skole. Sentralt er skolelederens rolle med å lede læringsarbeidet Tid: 2014 og Skolevandring som metode og virkemiddel. Utvikle og utprøve enkle modeller. Tid: høsten Utvikling av skolenes lederteam- rolle, profesjon og etikk Tid: høsten Oppfølging IKT kompetanse for skoleledere Tiltak: Skoleledermøter Tema : Aktuelle saker på IKT området Målgruppe: Rektor, fagledere og IKT koordinator Tid: en gang pr semester Jf. Digitale verktøy i barnehage og skole. IKT plan for Interkommunale IKT samlinger Tiltak: Samlinger med Arendal og Froland Tema: Ikke avklart/ under planlegging Målgruppe: rektorer, fagledere, IKT- koordinatorer Tid:Våren 2014 og våren 2015 Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Side 10 av 13

11 8 ANNET :Prosjekter, kurs og sentrale satsinger 8.1 Prosjekt Barn og unge med komplekse traumer ( ) Prosjekt i samarbeid med RVTS Sør(Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) Programmet skal sikre at ansatte i skolen har solid forståelse av hvordan traumer( omsorgssvikt, vold, overgrep, understimulering og migrasjon) påvirker barns utvikling og læreevne. Programmet skal også sikre at ansatte har tilstrekkelig handlingskompetanse til å kunne gi god omsorg og undervisning til traumeutsatte elever. Det er inngått avtale med RVTS Sør om fortsettelse av programmet fra 2014 til 2016 for to nye skoler Planlegging og innføring i temaene: Våren 2014 Gjennomføring: Fra høsten 2014 til utgangen av 2016 Innhold: Grunnopplæring Fagdager/Workshops Veiledning Praksistrening Oppgaver Deltagere: Jappa skole og Landvik sentralskole Hele personalet er målgruppe 8.2 Ungdomsskolesatsingen Program sentralt initiert fra Kunnskapsdepartementet. Felles satsing på regning, lesing, skriving og klasseledelse Jf. Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon for mestring og bedre læring(kunnskapsdept 2012) Grimstad kommune har vært med i prosjektene Bedre vurderingspraksis og Vurdering for læring Sammen med programmet NyGiv er dette satsinger som har relevans til- og danner et godt grunnlag for kommunens arbeid med skoleutvikling på ungdomstrinet. Programmet må ses i sammenheng med ovennevnte satsinger og andre lokale tiltak som er i gang. Ungdomsskolene skal kartlegge og analysere sin kompetanse og sine utviklingsbehov slik at satsingen bidrar til å styrke områder der skolen bør forbedre seg. Grimstad kommunes ungdomsskoler skal gjennomføre den elektroniske ståstedsanalysen fra Utdanningsdirektoratet. Hver skole får tilbud om støtte til skolebasert kompetanseutvikling over tre semestre( skoleåret 2015 /2016 og høsten 2016) Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Side 11 av 13

12 Mål: Ungdomstrinn i utvikling Hva: Utvikle tiltak for å gjøre opplæringen - Mer praktisk - Mer motiverende - Mer utfordrende - Mer relevant Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving vil bli lagt opp slik at skolene kan bygge videre på det arbeidet som er gjort tidligere. Tid: Fra våren 2014 til høsten 2015 :planlegging og videre arbeid med tiltak som er i gang Fra skoleåret 2015/2016 høsten 2016: Skolebasert kompetanseutvikling tilpasset hver skole innenfor klasseledelse og de grunnleggende ferdighetene i regning, lesing og skriving Det skal søkes om statlige midler Jf Innledningen 8.3 IKT kompetanse for lærere Mål: Skolene skal ha digitalt kompetente lærere som er trygge brukere av IKT verktøy og digitale læringsressurser. Lærerne i Grimstadskolen har god pedagogisk IKT kompetanse, og integrerer bruk av digitale verktøy godt i sin undervisning Tiltak: Det lages en felles Agder IKT skole med utgangspunkt i IKT plan.no Tid: Planlegging og implementering våren 2014 Tas i bruk høsten 2014 Jf. Digitale verktøy i barnehage og skole. IKT plan for Årlig livredningskurs/prøve Hver vår /tidlig høst arrangeres årlig livredningsprøve for lærere. Kurset har både praktisk og teoretisk innhold i henhold til rundskriv Udir Faglig ansvar er autorisert ambulansearbeider Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Side 12 av 13

13 Forsidebilde: Foto Anders Martinsen Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Side 13 av 13