LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei DELTAKELSE I PROSJEKT "VURDERING FOR LÆRING" Administrasjonssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& 1. Leirfjord kommune deltar i prosjektet Vurdering for læring i perioden Prosjektet bevilges kr over to år til lokal/regional ressurspersoner. 3. Utgifter til kurs/reiser/vikar dekkes innen skolenes ordinære budsjett. 4. Godkjent prosjektplan legges fram som orientering for K-styret etter godkjenning fra Fylkesmannen. 5. Evalueringsrapport legges fram for K-styret høsten ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Saksutredning: Bakgrunn: I 2009 kom ny forskrift til Opplæringsloven om vurdering. Samtidig startet Utdanningsdirektoratet et oppfølgingsprogram, Vurdering for læring, for å kvalitetssikre implementeringen av forskriften. Målet er at alle kommuner skal delta i programmet innen utgangen av Leirfjord er kommet med i pulje 5 av 6. For å delta i prosjektet, skal det utarbeides en lokal prosjektplan. Planen til Leirfjord er delvis lokal med innslag av regionale samarbeidsområder. Saksframlegget gjenspeiler hovedtrekk Leirfjord kommunes plan som er sendt Fylkesmannen til godkjenning. Tilbakemelding på planen ventes å foreligge før årsskiftet. Skolene i Leirfjord har jobbet med Vurdering for læring som utviklingsarbeid siden 2009, og har hatt Gunnar Engvik fra NTNU i Trondheim som veileder. Internasjonale studier viser at vurdering for læring er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes utbytte av opplæringen på, og deres muligheter til å lære. Vurdering for læring kan vi forstå som en måte å tenke og handle på, som hele tiden har elevenes læring som mål. Vurdering for læring handler altså ikke om spesielle teknikker eller et sett prosedyrer, og heller ikke om skjemaer eller skriftliggjøring, men om skolens lærings- og vurderingskultur. OECD anbefaler at Norge bør fortsette arbeidet med å gjøre vurdering for læring til en mer integrert del av den daglige undervisningen. Det er spesielt 2 områder som krever oppmerksomhet; faglig relevante tilbakemeldinger elevinvolvering

2 Opplæringsloven 1-1 «( )Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst.» 1-3 «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. ( )» 2-3 «( )Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her.( )» Forskrift til opplæringsloven 3-2.Formålet med vurdering «Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa. Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag, orden og åtferd gjennom undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag, orden og åtferd.» Elevenes læring er utgangspunktet Satsingen Vurdering for læring tar utgangspunkt i begrepet underveisvurdering slik det er definert i forskrift til opplæringsloven. Underveisvurdering brukes som redskap for læring, som grunnlag for tilpasset opplæring og skal bidra til at eleven forbedrer kompetansen sin i fag. For å understreke at underveisvurdering har læring som mål, brukes begrepet vurdering for læring i denne satsingen. Det er fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Vurdering for læring handler om at informasjonen om elevenes kompetanse og utvikling gir retning for planlegging og gjennomføring av opplæringen. Dette krever at lærere systematisk innhenter, analyserer og bruker vurderingsinformasjon om elevene med det formål å se - hvor de er i læringen - hvor de skal - hvordan de best kan nå målene sine Informasjonen om punktene over må kommuniseres til og brukes av de elevene det gjelder, slik at de får innsikt i eget læringsarbeid og mulig

3 Regional forankring og organisering Det er 3 kommuner i Ytre Helgeland region som er med i satsingens pulje 5. De 3 kommunene er Leirfjord, Lurøy og Alstahaug kommune. Satsingen skal gjennomføres i et samarbeid, faglig, praktisk og økonomiskså langt dette passer for alle parter. RKK Ytre Helgeland er en viktig med spiller i dette samarbeidet. Skoleeierne på Ytre Helgeland har lang tradisjon i å se mulighetene i felles satsing. Et konkret tiltak har vært å arrangere felles kompetansedager med de fordeler dette gir, samt organisere for nettverk på tvers av kommunegrenser. Satsingen Vurdering for læring på ytre Helgeland skal fundamenteres på en erkjennelse om at arbeidet med vurdering er et av skolens mest sentrale verktøy for å fremme læring. Lærere som har god kompetanse innen vurdering skaper større muligheter for at elevene skal øke sitt kunnskapsnivå. Målsettingen med satsingen skal være å øke både lærernes og elevenes kompetanse i vurdering. Vurderingen skal ikke lenger kun gi svar på spørsmålet hvor langt eleven er kommet i forhold til kompetansemålene. Den skal også være formativ i den forstand at den kan veilede eleven i den videre kunnskapsprosessen. 3. Skoleeiers utviklingsarbeid Leirfjord kommune er med i satsingens pulje 5. I fellesskap med Alstahaug og Lurøy kommune. utarbeides samarbeid mellom skoleeier og skoler, og skal være retningsgivende for arbeidet med satsingen. Arbeidet omfatter alle skolene i Leirfjord kommune, herunder grunnskolene, voksenopplæring og kulturskole. PPT deltar med en kontaktperson i utviklingsarbeidet. Denne knyttes opp mot en av grunnskolene for deltagelse i lærende møter og nettverk. Elevene er naturlige aktører i utviklingsarbeidet. Det er likevel nyttig å kommunisere med elevene også om den læringsprosessen som lærerne og skolen er i. De foresatte skal også være naturlige samarbeidsparter i vurdering for læring. Kommunen har arbeidet med rutiner og kommunikasjonskanaler for et styrket skole-hjemsamarbeid. Dette skal tas med i arbeidet med vurdering for læring. Innhold i lokal satsing. Leirfjord kommune har følgende formulering befestet i Tilstandsrapport for grunnskolen, 2013, (vedtatt i kommunestyret oktober 2013); Faglig veiledning Skolene har et felles fokus for å løfte kompetansen og praksis innen vurdering/veiledning for læring. I dette ligger det: Trygge relasjoner, bygd på gjensidig respekt Metoder for og kunnskap om tilbakemeldinger i elevens læringsprosess Holdning til læring/læringssyn Struktur og klasseledelse for styrket sammenheng mellom aktivitet og læringsmål Elevmedvirkning i læringsprosessen

4 Mål og utviklingsområder Hovedmål 1. Vurderingen skal føre til at eleven øker sin forståelse og kunnskap, og at eleven blir mer bevisst i sin egen læringsprosess. Eleven skal forstå hva som skjer og vite hva som er læringsmålet, og på bakgrunn av denne forståelsen være i stand til å ta et større ansvar for egen læring. 2. Lærerne skal gjennom sin forståelse vite at vurdering for læring har som sitt primære mål å hjelpe elevene til å lære mer. Lærerne må bruke både vurdering for læring og vurdering av læring. Lærerne skal gjennom sin forståelse vite hva de to ulike vurderingsformene tjener, og hvordan undervisningsmetodene formes av den vurderingsformen som velges. Hovedmålet viser til vurdering for læring som en bred og kompleks faktor i læringsarbeidet. Delmål A. Definerte læringsmål gjennom lokale læreplaner. B. Befeste relasjonskompetanse som sentralt perspektiv i vurdering for læring. Kontinuerlig pågående arbeid for gjensidig gode og trygge relasjoner for dialog om læring. C. Dialogen mellom lærer og elev skal være preget av at; lærer er lydhør overfor elevens tilbakemeldinger, lærer stiller rike spørsmål, lærer gir tid til refleksjon, forventninger avklares, trygghet, respekt og forutsigbarhet. D. Skriftlig vurdering for læring skal være preget av rike spørsmål som skaper refleksjon, korrigeringer og tilbakemeldinger som bringer eleven videre, forståelse for elevens valg av strategi og støtte til positive faktorer i elevens arbeid og læringsstrategier. E. Erkjennelse av vurdering for læring som en sentral innfallsvinkel til tilpasset opplæring. Skoleeiers strategi for kompetanseutvikling Skolens sentrale utviklingsarbeid > skolens plan Vurdering for læring skal være skolens sentrale utviklingsarbeid og må derfor farge skolens planer på flere Kartlegge/beskrive ståsted Alstahaug kommune skal kartlegge lærernes ståsted i oppstarten av deltakelsen i nasjonal satsing. Det tas utgangspunkt i Udirs ståstedsanalyse. Dette kan sees i sammenheng med eleveundersøkelsen. Ny kartlegging gjøres for sammenligning i slutten av satsingsperioden.

5 Lærende nettverk, ulike nettverk Utviklingsarbeid gjennom nettverk på tvers av skoler, på tvers av nivåer og på tvers i regionen. Se egen modell. Refleksjon i forhold til praksis Aksjonslæring er skolenes sentrale arbeidsform for å prøve ut ønsket praksis, og for å skape fellesskap om erfaring og refleksjon. Lærende møter er videre en viktig arbeidsform for å styre til deltagelse og refleksjon for alle. Felles litteratur for input. Felles litteratur støtter opp om refleksjon i et fellesskap for å bygge kompetanse i organisasjonen. I perioden har alle lærerene 2-3 bøker felles. Ledergruppa blir enige om fremdrift og form på studiet. Felles kompetansedager Det legges tilrette for 2 felles kompetansedager for alle lærere hver høst. Samarbeid regionalt så langt det passer og er praktisk mulig. Milepælplan Milepælplan utarbeides og revideres for hvert år. Denne planen viser fremdrift gjennom konkrete milepæler som forventes nådd til gitte tidspunkt underveis. Milepælplanen kan gi motivasjon gjennom synliggjøring av (del)måloppnåelse underveis i løpet. Samarbeid med ressursaktører Samarbeid med ressurspersoner(høgskoler/ressurssenter/foregangskommuner) for input til alle ansatte gjennom felles kompetansedager- Kommunal ressursperson og lokal (skolens)ressursperson Hver skole definerer ressurspersone som skal være pådrivere i egen organisasjon i lag med ledelsen. Kommunalt/regionalt tilsettes en ressursperson i ca et årsverk fordelt på 2 år. Ledelse Alle rektorer og ledelse på kommunenivået skal være på utviklingsarbeidet. Skolens ledelse må ha en aktiv rolle, og har ansvar for at planen gjennomføres på den enkelte skole. Arbeidet skal være prioritert tid i månedlig lederfora, som en del av beskrevet nettverk. Kommunenivået samarbeider regionalt om overordnet ledelse av arbeidet.

6 Roller. Skoleeier har overordnet ansvaret for planlegging, gjennomføring og oppfølging av satsingen lokalt. Dette innebærer at skoleeieren gjør både faglige og organisatoriske vurderinger, etterspør og følger opp informasjon om skolenes vurderingskultur og vurderingspraksis og legger til rette for erfaringsspredning og kompetanseutvikling. Skoleeieren rapporterer til Fylkesmannen om erfaringer og skolenes utvikling og om bruken av midler. Skolene utarbeider forpliktende planer for et faglig og organisatorisk kompetanseutviklingsopplegg for deltakelsen i satsingen. Skolene rapporterer årlig til skoleeier om erfaringer og skolenes utvikling og status. Skoleledelsen har det faglige og organisatoriske ansvaret for framdrift i utviklingsarbeidet ved egen skole, og etterspør og følger opp informasjon om hvordan skolens vurderingskultur og vurderingspraksis utvikler seg. Skoleledelsen legger til rette for tolkningsfellesskap på egen skole og sørger for at det blir tid til felles utviklingsarbeid og erfaringsutveksling for lærere. Ressurslærer ved skolen skal holde seg særlig oppdatert på det som skjer i satsingen innen vurdering for læring og det faglige innholdet her. På bakgrunn av dette skal ressurslæreren være en særlig støtte for ledelsen i utviklingsarbeidet. Ressurslæreren skal være delaktig i å utvikle praksis på egen skole og støtte ledelsen i å drive utviklingsarbeidet fremover. De skal bidra til å utvikle tolkningsfellesskapet på egen skole. Ressurslæreren skal delta i egne nettverk og i nettverk med ledelsen kommunalt og regionalt. Lærerne arbeider med de fire prinsippene for god underveisvurdering på en måte som er i samsvar med vurdering for læring, slik det er beskrevet i dette dokumentet. Lærerne deltar aktivt i nettverk og andre tiltak for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling i vurdering. Kommunal/regional ressursveileder skal holde seg særlig oppdatert på det som skjer i satsingen innen vurdering for læring og det faglige innholdet her. På bakgrunn av dette skal ressursveileder være en særlig støtte for lokale ressurslærere, skolelederne og skoleeier i utviklingsarbeidet. Ressursveileder skal utvikle tiltaksplaner og milepælplaner i samarbeid med skoleeier og ledergruppa.i sammenheng med dette, skissere opp studieplan for felles litteratur. Ressursveileder skal delta på nasjonale samlinger og spre kunnskap og informasjon videre fra disse. Ressursveileder skal organisere og planlegge system for nettverk i regionen/kommunen i lag med skoleeier. Forankring Planen er utarbeidet etter felles arbeid kommunens skoler med vurdering for læring skoleåret 09-14, og fra prioriteringer gjort av kommunens ledergruppe innen skole. Arbeidet styres av kommunens ledergruppe i samarbeid med koordinator/ ressursperson. Administrasjonssjefen, evt gjennom kommunalsjef oppvekst,har et overordnet ansvar for gjennomføring. 4. Finansiering

7 Skjemaet viser kostnad for utviklingsarbeidet. Kommunens nettokostnad på vel er fordelt over 2 år. Kostnaden er høyest i 2015, med størst aktivitet er forventet å være et år med fokus på å befeste ønsket praksis og standarder fra utviklingsarbeidet. Leirfjord og Alstahaug deler på regional koordinator, mens Lurøy har sin egen. Leirfjord betaler ca 25% av utgiftene ved denne. I tillegg skal hver skole ha en ressurslærer. LBU vil ha sin egen, mens rektor på Ulvang og Tverlandet skal inneha denne rollen. Vurdering for læringkostnadsoverslag Koordinator regional Lønn pr mnd Vår, 20% Høst, 70% Vår, 40% Høst, 10% , Totalt Samlinger 2015 Vikar Reise Bevertning Rom Regionalt skoleledere Regionalt ressurslærere Kommunalt skoleledere +ress.lærere Kommunalt alle lærere Nasjonale samlinger Sum Regionalt skoleledere Regionalt ressurslærere Kommunalt skoleledere +ress.lærere Kommunalt alle lærere Nasjonale samlinger Sum SUM Totalt estimert utgif

8 Herav betaler Utdanningsdirektoratet kr. som dekker utgift til regional ressursperson. Kommunens innsats på lønn blir dermed kr kr. over 2 år til lokal ressurslærer. Utgifter til kurs/reiser og vikar forutsettes dekket over skolenes eget budsjett/kommunens kursbudsjett og avsatte midler på RKK. Dette utgjør anslagsvis kr. over to år. Planen er sendt Fylkesmannen til godkjenning. Saksframlegget gjenspeiler hovedtrekkene i planen. 5 Evaluering Arbeidet evalueres hver vår gjennom pålagt skolevurdering, med frist for rapport 1.juli. Dette samles i kommunes årlige tilstandsrapport, som behandles politisk og i utvalg. Rapportering til Fylkesmannen; Underveisrapportering Kortfattet informasjon til skoleeier, Fylkesmann og Udir om utvikling av satsingen og skal gi grunnlag for justeringer av satsingen på alle nivå. Sluttrapportering Informasjon til skoleeier, Fylkesmann og Udir om hvordan utviklingsarbeidet er utført og hva som er oppnådd. Dette er en dokumentasjon på læring og utvikling i satsingsperioden, og gir kunnskap og grunnlag for justeringer i det videre arbeidet lokalt og nasjonalt. Rapportene gir også mulighet til erfaringsdeling og bruk i andre satsinger og utviklingsprosjekter.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&