SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/ Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/ Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur slutter seg til søknaden om deltakelse i det nasjonale programmet Vurdering for læring. Hovedutvalget mener at det er en viktig satsing å sikre at skoler og lærere får redskaper og kompetanse som bidrar til bedre læring og bedre vuirdering. Hovedutvalget mener at koblingen mellom kommuner og skoler i regionen kan bidra til å skape merverdier i prosjektet, og vi slutter oss derfor til dette satsingsområdet i RSK Vest- Finnmark. Saksutredning: Vedlegg: 1. Søknad fra Alta kommune om deltakelse i programmet Vurdering for læring 2. Søknad fra RSK Vest-Finnmark om deltakelse i programmet Vurdering for læring 3. Grunnlagsdokument fra Utdanningsdirektoratet om den nasjonale satsingen Vurdering for læring Andre saksdok.: Bakgrunn: Vurdering for læring er en 4-årig satsing i regi av Utdanningsdirektoratet. Satsingen omfatter ca. 170 skoleeiere fordelt på alle landets fylker. Den nasjonale satsingen Vurdering for læring ( ) har som målsetting å videreutvikle læreres vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Satsingen bygger på forskning og erfaringer fra flere land og på erfaringer fra prosjektet Bedre vurderingspraksis ( ). Deltakere i satsingen Satsingen vil i løpet av fireårsperioden omfatte ca. 170 skoleeiere fordelt på alle landets fylker. Finnmark er deltaker i pulje 4, og Fylkesmannen i Finnmark har i brev invitert kommuner til å melde sin interesse for deltakelse. Alta kommune har sendt søknad om deltakelse før den politiske behandling. Dette er gjort for å sikre deltakelse.

2 Saken forelegges politisk organ fordi det er viktig at hovedutvalget er godt kjent med de utviklingstiltak skoler i Alta deltar i. Underveis- og sluttvurdering I forskrift til opplæringsloven brukes begrepet underveisvurdering og sluttvurdering. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring, utvikle kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. All vurdering i fag som foregår i løpet av opplæringen fram til slutten av 10. årstrinn defineres som underveisvurdering. Underveisvurdering er en rettighet for alle elever. Underveisvurdering skal gis løpende i opplæringen som veiledning. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Informasjon om hva elever kan og hva de må jobbe mer med, kan brukes til å tilrettelegge opplæringen etter deres ulike behov. Når underveisvurdering brukes til å fremme elevers læring og tilpasse opplæringen er det vurdering for læring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elever ved avslutningen av opplæringen i fag. Bakgrunn for satsingen Internasjonale studier viser at vurdering for læring (formativ vurdering) er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes og lærlingenes1 utbytte av opplæringen på og deres muligheter til å lære. Satsingen Vurdering for læring er en oppfølging av prosjekt Bedre vurderingspraksis som ble avsluttet våren Norge har et dokumentert behov for kompetanseutvikling i vurdering. Lærere opplever det blant annet som vanskelig å praktisere enkelte av prinsippene i forskrift om vurdering. Dette gjelder både hva kravene til underveisvurdering betyr i praksis og hvordan skillet og sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering kan praktiseres på en hensiktsmessig måte. Forskning har pekt på behovet for å videreutvikle vurderingspraksisen i grunnopplæringen. For eksempel kommer det fram i TALIS-undersøkelsen i 2008 og den norske oppfølgingsrapporten i 2009 at mange norske lærere i mindre grad enn lærere i de fleste andre deltakerlandene setter tydelige læringsmål og systematisk følger opp elevenes læringsarbeid. Resultater fra Elevundersøkelsen viser at en ganske stor andel elever svarer at læreren i noen grad forteller dem hva de bør gjøre for å bli bedre i faget og at de bare i noen, eller svært få fag, vet hva som skal til for å nå kompetansemålene. OECDs rapport om evaluering og vurdering gir anbefalinger om Norges videre arbeid med individuell vurdering. De anbefaler blant annet at Norge bør fortsette arbeidet med å gjøre vurdering for læring til en mer integrert del av den daglige undervisningen og at oppmerksomheten spesielt bør rettes mot bruk av faglig relevante tilbakemeldinger og elevinvolvering. Elevenes og lærlingenes læring er utgangspunktet Satsingen Vurdering for læring tar utgangspunkt i begrepet underveisvurdering slik det er definert i forskrift til opplæringsloven. Underveisvurdering skal brukes som redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen sin i fag. For å understreke at underveisvurdering har læring som mål, brukes begrepet vurdering for læring i denne satsingen. Vurdering for læring handler om at informasjon om elevenes kompetanse og utvikling gir retning for planlegging og gjennomføring av opplæringen. Dette krever at lærere

3 systematisk innhenter, analyserer og bruker vurderingsinformasjon om elevene og lærlingene med det formål å se: - hvor de er i sin læring, - hvor de skal - hvordan de best kan nå målene sine Informasjonen om punktene over må kommuniseres til og brukes av de elevene det gjelder, slik at de får innsikt i eget læringsarbeid og mulighet til å forbedre seg. Involvering av elever i vurderings- og læringsarbeidet er helt sentralt i arbeidet med vurdering for læring. Felles føringer for innhold fra Utdanningsdirektoratet: Satsingen handler om underveisvurdering Arbeidet skal ta utgangspunkt i fire prinsipper for god underveisvurdering som er nedfelt i forskrift til opplæringsloven: Elever lærer best når de - forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - får råd om hvordan de kan forbedre seg - er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Praktisere vurdering for læring i klasserom Satsingen skal være praksisnær. Det betyr at lærere skal videreutvikle og reflektere over egen praksis, og arbeide med de fire prinsippene for underveisvurdering sammen med elever. Forskning vektlegger betydningen av samspillet mellom lærer og elev og kontinuerlige vurderinger integrert i opplæringen for å styrke elevers faglige prestasjoner. Derfor skal deltakerne i satsingen arbeide med å gjøre prinsippene for underveisvurdering til en integrert del av egen praksis. Deltakerne bør komme raskt i gang med å videreutvikle ulike vurderingsmåter og -prosesser som bygger opp under de fire prinsippene. Samtidig er det avgjørende at deltakerne har arenaer for å vurdere og reflektere over hvordan egen praksis best mulig kan bidra til å hjelpe elever og lærlinger videre i læringsprosessen. En grunnleggende idé innenfor vurdering for læring er at vurderingsinformasjon blir brukt til å justere opplæringen slik at elever skal lære bedre. Dette involverer både lærer og elev. Lærer må se vurdering som en del av opplæringen og planlegge hvordan elev skal involveres i vurderingsarbeidet, hvordan de skal vurderes underveis og til slutt. Vurderingen som planlegges må legges opp slik at lærer, og elev kan følge med på læringen og utviklingen som skjer. Arbeid med de fire prinsippene har blant annet som mål å bidra til at innholdet i opplæringen blir mer tydelig for de som skal lære. Et annet mål er at elevenes læring og utvikling får konsekvenser for den videre opplæringen. Det er altså kompetansen og læringsbehovene en gruppe av elever har som legger premisser for planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Felles føringer for arbeidsform og struktur

4 Erfaringer fra Norge og andre land tilsier at endring og videreutvikling av vurderingspraksis og vurderingskultur er komplekse prosesser som krever et målrettet og læringsorientert fokus over tid. En rekke studier viser at en veksling mellom arbeid på egen skole og arbeid i nettverk der lærere får reflektert over og delt erfaringer fra egen praksis er en hensiktsmessig arbeidsform for å utvikle læreres kompetanse og praksis. Satsingen Vurdering for læring organiseres derfor som lærende nettverk, der nettverksarbeidet tar utgangspunkt i arbeidet med å videreutvikle vurderingspraksis på den enkelte skole. Utviklingsarbeid på skoler Det er avgjørende at skoleeiere og skoleledere reflekterer over og tar stilling til hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. En erfaring fra Kunnskapsløftet - fra ord til handling er at vurdering og analyse av eget ståsted før utviklingsarbeid settes i gang, øker sannsynligheten for at tiltakene fører til målet. Derfor et det viktig at skoler og skoleeiere har tilgang på god informasjon og kunnskap om egen vurderingspraksis før de starter arbeidet. For eksempel kan resultater fra Elev- og Lærlingundersøkelsen lokalt, og bruk av ulike refleksjons- eller kartleggingsverktøy gi et bilde av skolers vurderingspraksis. Eksempler på spørsmål det er viktig for skoleeier og ledelsen å vurdere, er hvordan flest mulig i personalet kan bli involvert, hvordan finne tid til erfaringsutveksling og samarbeid, og hvordan praksisendringer kan videreføres på lengre sikt. Erfaringer fra tilsvarende utviklingsarbeid tilsier at det er avgjørende - å analysere skolen egen praksis og ståsted. Dette innebærer å kartlegge sterke sider man vil bygge videre på og hvilke utviklingsområder man vil satse på - å utvikle felles forståelse og eierskap knyttet til mål og forventninger for arbeidet - at utviklingsarbeidet tar utgangspunkt i daglig vurderings- og opplæringspraksis - at lærere har arenaer der de deler og reflekterer over erfaringer og eksempler fra praksis og videreutvikler egen vurderingskompetanse - å vurdere hvordan de som deltar i lærende nettverk med andre skoler skal få betydning for utviklingsarbeidet på den enkelte skole eller lærebedrift Lærende nettverk Nettverk som arbeidsform handler om å etablere strukturer og arbeidsformer lokalt som bidrar til endring av praksis. For å understreke at hensikten er læring og varig endring av praksis, bruker vi begrepet lærende nettverk. Det viktigste er ikke nettverkstrukturene i seg selv, men måten man jobber på i nettverkene. Nettverkene skal være arenaer for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon. Arbeidet skal ta utgangspunkt i konkrete praksiseksempler som støttes opp med teori og forskning. Det er åpent for ulik organisering av lokale og eventuelle regionale nettverk, men det er et krav å legge til rette for møteplasser på tvers av skoler. Det er også en fordel at personer som jobber på ulike nivåer samarbeider eller deltar i felles nettverk. Det kan være hensiktsmessig å benytte eksisterende strukturer for kommunale og eventuelt regionale nettverk. Tidligere erfaringer med lærende nettverk tilsier at det er avgjørende å

5 - avklare forventninger, rollefordeling og avgrensninger av samarbeidet, dvs. at nettverksleder og nettverksdeltakere er klar over hva som forventes av dem - utvikle felles forståelse av hva vurdering for læring er og hensikten med arbeidet i nettverket. - knytte arbeidet i nettverkene tydelig til utviklingsprosessen på den enkelte skole. Her har både skoleeier og skoleleder et ansvar. - ha gjennomtenkt og planlagt struktur for samlinger/nettverksmøter med forhåndsdefinert innhold og forpliktende og gjensidig deltakelse, det vil si at alle deltakere stiller forberedt og bidrar med erfaringer fra praksis på samlinger/nettverksmøter - ha jevnlige samlinger med krav om arbeid/utprøving i klasserommet mellom samlinger/nettverksmøter - vektlegge erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis. En del av dette handler også om å utvikle en kultur i nettverket for å lære av hverandre og for å reflektere over og stille spørsmål ved egen og andres praksis - ha faglige innlegg og litteratur som utfordrer egen praksis og bidrar til kompetanseutvikling - innhente ekstern kompetanse ved behov Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Kostnaden ved deltakelse i prosjektet vil i all hovedsak bli dekket av det tilskudd som gis fra Utdanningsdirketoratet. I henhold til de planer som er lagt vil vi bruke allerede etablerte samhandlingsarenaer for å skape nettverk mellom de kommuner som deltar i vår region. Vurdering: Alta kommune har fremmet en søknad der følgende skoler er søkere: - Alta ungdomsskole - Sandfallet ungdomsskole - Komsa skole Valget av skoler er gjort ut fra flere vurderinger. For det første ville det ikke være mulig for Alta kommune å få med alle skoler. Dernest har vi vurdert skolens egne ressurser, og vi har vurdert det samlede utviklingstrykk ved skolene. For valget av Alta ungdomsskole og Komsa skole har det også vært en del av vurderingen at disse skolene neste år vil få nye rektorer.

6 Prosjektet Vurdering for læring vil være viktig i skolens utviklingsarbeid. Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole er også med i det nasjonale utviklingsprogrammet med ekstern veiledning der skolens ledelse veiledes av eksterne veiledere. Komsa skole er med i LP-satsingen. Disse satsingene vil bli integrerte deler ved skolene. Gjennom RSK samarbeidet søker vi om at regionen får delta som bidragsyter i prosjektet gjennom de etablerte nettverksstrukturene som er laget i regionen. På denne måten kan prosjektet også få spredning til flere skoler enn de som blir utvalgt til å delta. Deltakelse i programmet Vurdering for læring vil bidra til at vi systematisk følger opp de vedtak Alta kommunestyre har gjort i 2012 i forbindelse med tilstandsrapport for grunnskolen: a. Tidlig innsats i skolefag nasjonalt pålegg Målrettet har sektoren etablert stillinger for å yte slik forsterket innsats i form av: strukturerte leseopplegg i form av dedikerte treningsprogram/opplegg strukturerte opplegg for arbeid med tall og telleforståelse organisert som regnekurs Det forventes at tiltakene vil føre til bedre lese- og regneferdighet hos elevene fordi vi sikrer at elever som sliter raskt får et tilbud som skal hjelpe de med vanskene de har. Denne innsatsen skal føre til at elever får tidlig hjelp i å mestre disse grunnleggende ferdighetene, og systemet skal være dynamisk og sikre at det settes inn tiltak overfor de lever som det gjennom kartlegging er dokumentert har behov for et forsterket faglig opplegg. For å sikre en forbedring av utdanning og danning av elever i skolene i Alta må vi sikre felles strategier i skolene med sikte på å arbeide systematisk med forbedringsarbeidet. b. Systematisk utvikling og forbedring av læringsmiljøet gjennom a. Læreplan og pedagogisk analyse modellen (LP-modellen) for de skoler som har valgt denne b. Handlingsplaner for alle andre skoler som sikrer skolens systematiske arbeid med de viktigste kjennetegn/områder av betydning for læringsmiljøet slik som: i. Relasjon mellom elev og lærer ii. Klasseledelse iii. Relasjoner mellom elevene iv. Bruk og håndhevelse av regler v. Forventninger til elevene vi. Samarbeid mellom hjem og skole c. Iverksetting av felles mønster for undervisning i form av rammer for struktur i opplæringen i Alta kommune Felles regler for skoler for timer

7 - klasseledelse ved oppstart tydelige voksne hilse presentere timens/øktens mål hva skal vi lære hva skal vi gjøre - klasseledelse ved avslutning av timer oppsummere hva har vi lært markere avslutning av timer Felles regler for skoler for oppstart og avslutning av dager Morgensamling morgenmøte: - Mål for dagen - Innhold i dagen Avslutningssamling Hva har vi gjort hva har vi lært Felles struktur på arbeidsplaner Arbeidsplaner skal: - ha klare og målbare læringsmål - utfordre eleven på avklaring av egne kunnskaper ferdigheter i forhold til mål: i. dette kan jeg helt ii. dette kan jeg litt iii. dette kan jeg ikke - tydelige arbeidskrav - tydeliggjøre at elevene må bruke læringsstrategier i arbeidet Felles tiltak knyttet til - uke/periode prøver hva skal vi kunne hva kan vi d. Systematisk oppfølging av elever ut fra kartlegging med kartleggingsverktøy som: a. Leseprøver b. Regneprøver c. Nasjonale prøver Oppfølgingen må bestå i programmer for læring som ansvarliggjør skole, lærer og elev for å iverksette læringsprogrammer og sette individuelle læringsmål for enkeltbarnet og grupper av elever. e. Kompetanseheving for lærere og ledere knyttet til å arbeide med og viktigheten av grunnleggende ferdigheter f. Felles fokus på å sikre grunnleggende ferdigheter for elever. De grunnleggende ferdighetene er de viktigste kompetanseområdene for alle barn, og disse må gis høyeste prioritet. g. Iverksetting av skolevandring fra lederne i skoler. Gjennom skolevandring skal ledere kunne bistå i skolens utvikling gjennom veiledning og oppfølging av personale. Følgende områder fokuseres:

8 a. Struktur i opplæringa b. Læringsmiljø og felles regler for oppførsel c. Læringsresultater h. Skape framtidsglød hos unge ved å fokusere på karriereveier og på samfunnsmessige behov for kompetanse og utdanning. Unge må oppleve at samfunnsliv og næringsliv etterspør unge og deres kompetanse. Vi må tydeliggjøre framtidige mulige veivalg for unge slik at de vet at Alta og Finnmark trenger ungdom med variert og mangfoldig kompetanse fordi vi har behov for a. Fagarbeidere i mange fag b. Helsearbeidere c. Lærere d. Leger e. Førskolelærere f. Ingeniører g. Maskinkjørere h. etc i. Fokus på folkehelse i alle ledd i arbeidet med barn og unge der følgende innsatsområder prioriteres: 1. Daglig fysisk utfoldelse og aktivitet for alle barn 2. Fokus på kosthold og sunne kropp i sunt legeme 3. Fokus på For å få en venn må du være en venn Alta Per Hindenes kommunalleder