Skoleeieranalysen en egenvurdering for Alta kommune

Transkript

1 Sist endret: Skoleeieranalysen en egenvurdering for Alta kommune Innledning Skoleeieranalysen 1 er et refleksjons- og prosessverktøy som kommunen kan bruke i tilknytning til utarbeidelse og oppfølging av tilstandsrapporten. Utdanningsdirektoratet har tidligere utviklet en mal for den årlige tilstandsrapporten som er tilgjengelig på Skoleporten. Skoleeieranalysen kan brukes uavhengig av denne malen. Ifølge opplæringsloven har skoleeier plikt til å ha et forsvarlig system. Skoleeieranalysen er ikke ment å erstatte et forsvarlig system, men skal være en hjelp til utvikling av skoleeierrollen i tråd med kunnskap om hvordan skoleeier kan lykkes med kvalitetsutvikling av skolen. Ved å sammenstille resultater og vurderinger fra tilstandsrapporten (og andre lokale undersøkelser) med deltakernes oppfatning av hvordan kommunen utøver sitt skoleeierskap, bidrar det til en forståelse av kommunens forbedringspotensial. Drøftingene på bakgrunnen av sammenstillingen, kan danne grunnlag for vedtak om kommunens prioriteringer framover. Skoleeieranalysen består av fem deler som samlet utgjør en helhetlig utviklingsprosess, nærmere illustrert i modellen nedenfor: 1 Veileder til Skoleeieranalysen finner du på

2 A. Resultater og vurderinger fra tilstandsrapporten Kort oppsummering av resultater og vurderinger fra tilstandsrapporten som er av særskilt betydning for elevenes læringsresultater, frafall og læringsmiljø, og for å vurdere kommunens innsats som skoleeier. Oppsummerte resultater fra lokale undersøkelser (for eksempel Ståsteds- og Organisasjonsanalyse for skolene)som ikke inngår i tilstandsrapporten, bør tas med. Tilstandsrapporten gjøres tilgjengelig for de som skal delta i Skoleeieranalysen. Kommunestyret i Alta gjorde slikt vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagte tilstandsrapport for skolene i Alta. 2. Kommunestyret vedtar at skolene i kommunen i tillegg til nasjonale mål skal vektlegge: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver og karakterer Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning. Systematisk oppfølging av felles struktur i undervisningen Systematisk utvikling av bedre vurderingspraksis med vhovedvekt på vurdering for læring 3. Kommunestyret vedtar at tilstandsrapporten skal oversendes skolene slik at denne kan drøftes i alle rådsorgan. Grunnlaget for vedtaket ligger i følgende oppsummeringer av tilstandsrapporten: Tilstandsrapporten viser at det er behov for fortsatt stor oppmerksomhet mot skolenes miljø og elevenes læringsresultat. Skolenes miljø viser at vi framover må fokusere på faktorer som har betydning for læringsresultatene: - Motivasjon - Faglig veiledning - Faglig utfordringer - Deltakelse - medvirkning i læreprosess Skolenes læringsresultat viser at vi framover må anvende kunnskap knyttet til nasjonale prøver for å analysere årsaker til: - At andelen elever som presterer på det laveste nivået i regning og lesing (nivå 1) er for høyt i Alta. Her må analysen anvendes slik at vi mobiliserer skolers og klassers innsats på grunnleggende ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene må ha den største oppmerksomhet, og dette betyr at fag i skolen må ha mindre vekt for de elevene som presterer på de laveste nivåene - At resultater ved nasjonale prøver varierer for enkeltskoler fra år til år. Vi må belyse om dette har sammenheng med elevgrunnlag, ulik vektlegging i læringsarbeidet eller andre forklaringer. - At elever i Alta oppnår resultater på nasjonale prøver på 8. og 9.trinn som viser at de presterer på linje med eller bedre enn elever i landet. Vi har med andre ord tettet igjen forskjellene vi måler på 5.trinn når elevene måles på ny på 8. og 9. trinn. - At elever i Alta sine prestasjoner målt med karakterer på 10.trinn ikke speiler resultatene oppnådd på 8. og 9.trinn. Det er viktig å fortsatt fokusere på resultater målt med karakterer fordi Altasamfunnets framtidige konkurransekraft og utvikling hviler på det talent befolkningen besitter. Grunnlaget for dette talent vil være de ferdigheter og kunnskaper vi kan gi elevene gjennom læringsarbeidet i grunnskolen. Gjennom fortsatt utvikling av befolkningens talent vil elevene

3 ha gode forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring, og de vil legge et grunnlag for framtidig yrkesvalg. I oppfølging av tilstandsrapporten anbefales følgende prinsipper: Prinsipp 1 Kvaliteten av et utdanningssystem kan ikke bli bedre enn kvaliteten på dets lærere. Konsekvens: fokus på lærerkompetanse og lærertetthet. Prinsipp 2 Den eneste måten å forbedre resultatene på er å forbedre det som faktisk skjer i klasserommene. Konsekvens: Klasserommet må være den viktigste arena for forbedring. Prinsipp 3 Et godt skolesystem krever at hvert enkelt barn er viktig/må lykkes. Konsekvens: Grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, vurdering for læring, klasseledelse og tidlig innsats er de faglige fokusområdene. Prinsipp 4 God skoleledelse er en avgjørende, tilretteleggende faktor for gode skoleresultater Må analysere styrke og svakhet ved arbeidet til den enkelte lærer Ha systemer for oppfølging av lærere med opplæring og veiledning Lærende miljø på skolen Forsknings/kunnskapsbasert forbedring av praksis Konsekvens: Rektorer med faglig fokus i klasserommet og evne til å utvikle skolens kollektive læring. I oppfølging av tilstandsrapporten og prinsippene vektlegges følgende innsatsområder: a. Systematisk utvikling og forbedring av læringsmiljøet gjennom Læreplan og pedagogisk analyse modellen (LP-modellen) for de skoler som har valgt denne Handlingsplaner for alle andre skoler som sikrer skolens systematiske arbeid med de viktigste kjennetegn/områder av betydning for læringsmiljøet slik som: i. Relasjon mellom elev og lærer ii. Klasseledelse iii. Relasjoner mellom elevene iv. Bruk og håndhevelse av regler v. Forventninger til elevene vi. Samarbeid mellom hjem og skole b. Iverksetting av felles mønster for undervisning i form av rammer for struktur i opplæringen i Alta kommune Felles regler for skoler for timer - klasseledelse ved oppstart tydelige voksne hilse presentere timens/øktens mål hva skal vi lære hva skal vi gjøre - klasseledelse ved avslutning av timer oppsummere hva har vi lært markere avslutning av timer Felles regler for skoler for oppstart og avslutning av dager Morgensamling morgenmøte:

4 - Mål for dagen - Innhold i dagen Avslutningssamling Hva har vi gjort hva har vi lært Felles struktur på arbeidsplaner Arbeidsplaner skal: - ha klare og målbare læringsmål - utfordre eleven på avklaring av egne kunnskaper ferdigheter i forhold til mål: i. dette kan jeg helt ii. dette kan jeg litt iii. dette kan jeg ikke - tydelige arbeidskrav - tydeliggjøre at elevene må bruke læringsstrategier i arbeidet Felles tiltak knyttet til - uke/periode prøver hva skal vi kunne hva kan vi c. Systematisk oppfølging av elever ut fra kartlegging med kartleggingsverktøy som: c. Leseprøver d. Regneprøver e. Nasjonale prøver Oppfølgingen må bestå i programmer for læring som ansvarliggjør skole, lærer og elev for å iverksette læringsprogrammer og sette individuelle læringsmål for enkeltbarnet og grupper av elever. d. Kompetanseheving for lærere og ledere knyttet til å arbeide med og viktigheten av grunnleggende ferdigheter e. Felles fokus på å sikre grunnleggende ferdigheter for elever. De grunnleggende ferdighetene er de viktigste kompetanseområdene for alle barn, og disse må gis høyeste prioritet i skolenes arbeid med elevenes læring. f. Gjennomføring av skolevandring fra lederne i skoler. Gjennom skolevandring skal ledere kunne bistå i skolens utvikling gjennom veiledning og oppfølging av personale. Følgende områder fokuseres: g. Struktur i opplæringa h. Læringsmiljø og felles regler for oppførsel i. Læringsresultater g. Skape framtidsglød hos unge ved å fokusere på karriereveier og på samfunnsmessige behov for kompetanse og utdanning. Unge må oppleve at samfunnsliv og næringsliv etterspør unge og deres kompetanse. Vi må tydeliggjøre framtidige mulige veivalg for unge slik at de vet at Alta og Finnmark trenger ungdom med variert og mangfoldig kompetanse. h. Fokus på folkehelse i alle ledd i arbeidet med barn og unge der følgende innsatsområder prioriteres: 1. Daglig fysisk utfoldelse og aktivitet for alle barn 2. Fokus på kosthold og sunne sjeler i et sunne legemer 3. Fokus på For å få en venn må du være en venn

5 B. Skoleeierrepresentanter vurderer kommunen opp mot tegn på god praksis I den elektroniske undersøkelsen skal representanter for både politisk og administrativt nivå vurdere kommunens praksis i forhold til tre svaralternativer: Grønn: Kommunens praksis er god. Gul: Kommunens praksis må bli bedre Rød: Kommunens praksis må endres - tiltak er nødvendig! For å krysse grønt bør kommunens praksis jevnt over være god, men ikke nødvendigvis perfekt. Påstandene er utarbeidet på grunnlag av lover og regelverk, faglitteratur og forskning på området. Formålet er å ta temperaturen på sentrale oppgaver for skoleeier og hvordan disse blir utført. Når alle respondentene har gjennomført undersøkelsen, blir resultatene oppsummert. Oppsummeringen viser hvordan skoleeiers representanter vurderer den nåværende praksisen i kommunen opp mot en ideell situasjon, slik en kunne ønske at det var. Påstandene inngår i temaene vurdering, sikring og utvikling av kvalitet i skolen. Antall respondenter: 28 Resultater Kommunen har god kjennskap til de nasjonale målene for skolen Skoleeieranalysen ,4% 3,6% 0,0% Kommunen har sikret at roller, ansvar og myndighet er avklart mellom, og kjent av, de ulike nivåene i kommuneorganisasjonen Skoleeieranalysen ,3% 32,1% 3,6% Tilstandsrapporten inneholder kvalitetsdata som gir et samlet bilde av tilstanden ved kommunens skoler Skoleeieranalysen ,9% 3,6% 3,6% Tilstandsrapporten inneholder vurderinger knyttet til elevenes læringsresultater, og til frafallsproblematikk og læringsmiljølæringsmiljøet Skoleeieranalysen ,9% 7,4% 3,7% Kommunen har møteplasser for drøfting av tilstandsrapporten som involverer politiske organer, administrativ ledelse og skoleledere Skoleeieranalysen ,3% 25,9% 14,8% Kommunen har utviklet en kultur for systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling mellom skoler - lokalt og regionalt Skoleeieranalysen ,0% 32,1% 17,9% Kommunen har etablert møteplasser for faglig veiledning, støtte og oppfølging av skoleledere Skoleeieranalysen ,7% 32,1% 7,1% Kommunen etterspør systematisk kvalitetsvurderingsarbeid på skolen(e) Skoleeieranalysen ,0% 21,4% 3,6% Kommunen har utviklet en systematisk tilbakemeldingskultur mellom de ulike nivåene i kommunen (politiske organer, administrativ ledelse, skolene, elever og foresatte) Skoleeieranalysen ,1% 35,7% 7,1% Kommunen ansvarliggjør skolelederne for elevenes læringsresultater og læringsmiljø

6 Skoleeieranalysen ,6% 17,9% 3,6% Kommunen har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å omsette styringsdokumentene for skolesektoren (nasjonale og lokale) i praksis Skoleeieranalysen ,3% 25,0% 10,7% Kommunen har kompetanse og ressurser til å utvikle og vedlikeholde styrings- og støttesystemer for skolene Skoleeieranalysen ,4% 17,9% 10,7% Kommunen har avsatt tilstrekkelige ressurser slik at skolene kan oppfylle kravene i opplæringsloven Skoleeieranalysen ,7% 32,1% 7,1% Kommunen har avsatt ressurser til å gjøre grundig saksbehandling som grunnlag for beslutninger i skolepolitiske saker Skoleeieranalysen ,1% 35,7% 7,1% Kommunen har et kvalitetsvurderingssystem som sikrer at kravene i lover, forskrifter og retningslinjer overholdes Skoleeieranalysen ,6% 17,9% 3,6% Kommunen har etablert oppfølgingstiltak når lovavvik avdekkes Skoleeieranalysen ,9% 28,6% 3,6% Kommunen gjennomfører jevnlig revidering av kvalitetssystemet for skolen(e) Skoleeieranalysen ,0% 17,9% 7,1% Kommunen har system og rutiner for klagebehandling som gjelder hele skoleforvaltningen Skoleeieranalysen ,1% 10,7% 7,1% Kommunen har oppdatert kunnskap om utdanningsrelatert forskning og litteratur Skoleeieranalysen ,6% 17,9% 3,6% Kvalitetsforbedrende tiltak inngår i det ordinære vurderingssamarbeidet med skolene Skoleeieranalysen ,9% 25,0% 7,1% Kommunens utviklingsarbeid har som mål at hver enkelt skole jobber for å realisere sitt maksimale lærings- og kvalitetspotensial Skoleeieranalysen ,1% 14,3% 3,6% Kommunen har kompetanse til å veilede skolene i bruk av organisatoriske analyseverktøy Skoleeieranalysen ,4% 42,9% 10,7% Kommunen har systemer for å dokumentere skolenes utviklingsarbeid i et langsiktig perspektiv Skoleeieranalysen ,1% 35,7% 7,1% Kommunen har en plan for kontinuerlig kompetanseutvikling av skolens ledere og ansatte Skoleeieranalysen ,1% 39,3% 3,6% Kommunen har tydelige mål for elevenes læringsresultater og for læringsmiljøet Skoleeieranalysen ,9% 7,4% 3,7% Kommunens utviklingsarbeid stimulerer til vurdering for læring og utvikling Skoleeieranalysen ,1% 35,7% 7,1%

7 C. Vurdering av kommunen som skoleeier Her oppsummeres vurderingene i del A og B. Sentrale spørsmål er: Hvor gode er vi nå? Hvordan vet vi det? Hvor gode kan vi bli? Hva må vi gjøre for å komme dit? Det er gjennomført et prosessmøte der alle politikere i Hovedutvalg for oppvekst og kulur, rådmann, alle rektorer og ansatte i oppvekst og kulturadministrasjonen var invitert. Det deltok tilsammen 20 personer på prosessmøte. Grunnlagsdokumenter som var sendt deltakerne var: - Oppsummering av undersøkelse der Alta kommune som skoleeier ble vurdert mot god praksis - Tilstandsrapport for grunnskolen - Kommunestyrets vedtak knyttet til Tilstandsrapport for grunnskolen - Kvalitetssystem for grunnskolen i Alta kommune - Årsmelding for oppvekst- og kultursektoren Prosessmøtet ble gjennomført med gruppevise drøftinger av utfordringer, muligheter og tiltak. I dett følgende gjengis de prioriteringer som kom fram i prosessen. Sterke sider Tverregrupper har beskrevet slike sterke sider for Alta kommune, og det er gitt en prioritering av disse angitt med nummer. Område Gr 1 Gr 2 Gr 3 Gr 4 Godt skriftlig system 1 Høy formell kompetanse og lang erfaring i personalet God trivsel ut fra elevundersøkelsen og bra resultater 4 3 på nasjonale prøver Faglig gode, kompetente lærere Lærere andre ansatte blir lenge i jobben Læreverk i hele Alta skolen Tydelige mål og Struktur i opplæringa 2 1 Kommunen har tydelige mål for elevenes 1 læringsresultatter og for læringsmiljøet: - Helhetlig tankegang for eksempel struktur i opplæringen - Resultatfokus med drøftinger omkring resultater Kommunens utviklingsarbeid har som mål at hver 2 enkelt skole jobber for realisere sitt maksimale lærings og kvalitetspotesial. - fokus på grunnleggende ferdigheter og tiltak som

8 vi vet virker i skolen - tidlig innsats som Kommunen har god kjenneskap til de nasjonale målene for skolen Klare og tydelige mål for hva som forventes i Altaskolen Gjennomgående god og bred kompetanse - ledere som er opptatt av barn og unge Utiklingsperspektivet tenke helhet fra struktur til kjerneverdier (innhold resultat) Helhetlig tankegang rundt barn og unge i Alta 3 3 Utfordringer Etter drøftinger i tverrgrupper er det gitt slike forslag knyttet til prioritering av kommunens utfordringer : Område Gr 1 Gr 2 Gr 3 Gr 4 1 Øke antall grunnskolepoeng ved avslutning av grunnskolen. Styrke elevenes basisferdigheter fra grunnskolen. 2 Motivasjonstiltak vedr. at skole/kunnskap er viktig 3 Møteplass mellom skole og politikere - forstå skoleutfordringer sammen 4 Kommunen har utarbeidet en kultur for systematisk kunnskaps og erfaringsdeling mellom skoler- lokalt og regionalt. Vurdering for læring 5 Drift og vedlikehold - Øyra brukeroppgaver IKT - Utstyr 6 Få nok kompetente pedagoger og andre ansatte inn i skolen - rekruttering 7 Tid til pedagogisk ledelse tett kobling til det skjer i klasserommet 8 Kompetanseheving for ledere og ansatte - ressurser Muligheter Med bakgrunn i de utfordringer som gruppene har pekt som de viktige for Alta kommune, har gruppene valgt ut områder der vi kan sette inn tiltak som kan bidra til at kommunen forbedrer seg:

9 1. Øke antall grunnskolepoeng ved avslutning av grunnskolen. Styrke elevenes basisferdigheter fra grunnskolen. Skolen må framsnakkes både fra politisk og administrativt nivå. Informasjonskampanjer jevnlig. Satse på grunnleggende ferdigheter kompetanseheving lærende organisasjoner. Vurdering for læring nettverksarbeid. 2. Motivasjonstiltak vedr. at skole/kunnskap er viktig Hele Alta må stå sammen om dette både politisk og administrativt I skolen: Veldig teoretisk noe mer praksis rettet for å treffe alle. Anvende grunnleggende ferdigheter i praksis. Presisere at skole er hardt arbeid. Det må elevene vite og se rekkevidden av. Få inn næringslivet i skolen både lokalt, regionalt og nasjonalt. Kanskje spisse faget utdanningsvalg / roller til karriereveiledning fra kommunestyrenivå. Hva vil vi med Altasamfunnet? 3. Møteplass mellom skole og politikere - forstå skoleutfordringer sammen Flere aktuell møteplasser som alt er virksom Hovedutvalgsleder deltar på enkelte rektormøter? Hovedutvalget / politikere og skoleledere i temamøter 1-2 ganger pr år. Felles konferanser og kurs Fora med drøftinger omkring resultater eller utfordringer. Invitere politikere til virksomheten særlig ved spesielle hendelser 4. Kommunen har utarbeidet en kultur for systematisk kunnskaps og erfaringsdeling mellom skoler- lokalt og regionalt. Vurdering for læring Evaluering av RSK med målsetting om utvikling av kultur for læring med et tydelig mandat. Felles ledersamlinger Felles plantid på alle skoler Hospiteringsordninger Nettverk lærer ledernivå Pott til kompetanseheving på hver enkelt skole 5. Drift og vedlikehold - Øyra brukeroppgaver IKT - Utstyr Etablere en ekstern gruppe med portøroppgaver. Vi må få delta på prosesser legger premissene.

10 Samle IKT ressursene. Bygge opp systemer som er funksjonelle. Kursing av alle. Lage ny kommunal IKT strategi for Alta kommune med prioriteringer ang utstyr og opplæring. 6. Få nok kompetente pedagoger og andre ansatte inn i skolen - rekruttering Systematisk kompetanseheving med tilstrekkelig rom og ressurser til å heve kompetansen. Vi snakker om en betydelig endring i satsingen med ressurser som følger med. Vi ønsker at det satses på viktige områder som er grunnlagt på behovsanalyse. Feks skolene i VFL gis tilstrekkelig rom og ressurser. Igangsette tiltak for å analysere ansatte og studenter i forhold til hva de etterspør for å forbli i læreryrket/ eller ta jobb i kommunen. Kommunen mer aktiv i forhold til å promotere egen kommune/ arbeidsplasser i skolen. 7. Tid til pedagogisk ledelse tett kobling til det skjer i klasserommet Bruker vi tida vi har i dag rett? Gjennomgang av tidsbruk i dag og vurdere tidsbruken. Har vi tid nok? Skolevandring viktig element i forhold til det som skjer i klasserommet. 8. Kompetanseheving for ledere og ansatte - ressurser Lesing som grunnleggende ferdighet Læringsstrategier Rektorutdanning Nettverk Sette av nødvendige ressurser

11 D. Konklusjoner og prioriteringer Etter drøftinger med alle som har deltatt i undersøkelsen, formuleres konklusjoner og prioriterte satsingsområder. Sterke sider og utviklingsområder kommenteres. E. Tiltak Det utformes en innstilling for prioriterte tiltak som grunnlag for vedtak i formelle fora. En slik innstillings- og vedtaksmatrise kan eksempelvis se slik ut: Innstilling Vedtak Ansvarlig Frist Rapportering