Saksfremlegg. Saksnr.: 12/591-1 Arkiv: A20 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ARBEIDSTIDSAVTALE SKOLEVERKET

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 12/591-1 Arkiv: A20 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ARBEIDSTIDSAVTALE SKOLEVERKET Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Rådmannens innstilling: 1. Hovedutvalget for barn og unge viser til kommuneplanen Alta vil og til vedtatt verdigrunnlag Trygghet, åpenhet og respekt som sentrale føringer for en kommunal arbeidstidsavtale for ansatte i skoleverket i Alta. 2. Hovedutvalg for barn og unge ønsker at en kommunal arbeidstidsavtale skal bidra til å øke læringstrykket i skolen. Det er avgjørende at arbeidstidsavtalen bidrar til å sette fokus på læring og danning som skolens fremste oppgaver. 3. Hovedutvalg for barn og unge forutsetter at arbeidstidsavtalen bidrar til iverksetting av tiltak i skolen i samsvar med kommunestyrets vedtak knyttet til behandling av Tilstandsrapport for grunnskolen. 4. Hovedutvalg for barn og unge ber om at følgende tiltak vektlegges for å forbedre resultatene for elevene i Alta skolen: Systematisk oppfølging av resultater av nasjonale prøver Forsterket innsats i lesing, skriving og regning må gjennomføres og resultater av innsatsen må dokumenteres. Alle skoler i Alta skal ha hovedfokus på de grunnleggende ferdighetene å lese, å skrive og å regne. Dette skal være hovedmål i læringsarbeidet med sikte på å skape mestring og utvikling for alle elever. 5. Hovedutvalg for barn og unge ønsker at skolene gjennom den kommunale arbeidstidsavtale skal få et handlingsrom for fornying og utvikling. Målrettet innsats i den enkelte skole med basis i nasjonale og lokale mål tilpasset den enkelte skoles situasjon vil gi det beste grunnlaget for utvikling. 6. Hovedutvalg for barn og unge mener at målsettingen med ny arbeidstidsavtale må være: Bedre læringsmiljø Bedre resultater Saksopplysninger: Vedlegg: - SFS 2213 arbeidstidsavtale for skoleverket for 2012 Andre saksdok.:

2 Bakgrunn: Det er inngått en sentral arbeidstidsavtale for det pedagogiske personalet i skoleverket. Det ble først brudd i disse forhandlingene, og det var varslet at forhandlingene ville bli bragt inn i hovedtariffoppgjøret. Partene gjenopptok forhandlingene i februar, og partene inngikk en ny avtale Arbeidstidsavtalen er en sentral særavtale SFS = sentral forbundsvis særavtale). Med hjemmel i den sentrale særavtalen forutsettes det at det framforhandles arbeidstidsavtaler i den enkelte kommune for den enkelte skole. I den nye avtalen er antall arbeidsdager til felles planlegging og kompetanseutvikling økt fra 5 til 6 dager. Videre er den tidsressursen som bl.a. brukes til lærere med en særskilt krevende arbeidssituasjon utvidet med ½ time (fra 1 ½ til 2 klokketimer pr. elev). Det er i tillegg tatt med en tydeliggjøring av at denne tidsressursen også skal kunne brukes til kontaktlærere med en særskilt krevende arbeidssituasjon, slik at disse kan få noe redusert undervisning. Bruk av tidsressursen drøftes ved hver enkelt skole, men avgjøres som i dag av rektor. Ut over dette er arbeidstidsavtalen uendret. Avtalen skal gjelde for 2012 og problemstillinger partene la til side i denne omgang tas opp igjen til høsten når avtalen på ny skal reforhandles. Partene er imidlertid enige om at arbeidstidsavtalen i SFS 2213 i praksis gjøres gjeldende for perioden til , d.v.s for hele det neste skoleåret. Lærernes arbeidsår kan framstilles slik grafisk: 23 % 44 % Undervisning 6 plandager annen bundet tid ubundet tid 30 % 3 % Undervisningen, 6 plandager og annen bundet tid er knyttet til arbeidsplassen. Den ubundne tiden brukes av lærere til forberedelser, etterarbeid, vurdering og faglig ajourføring. Denne tiden disponerer lærer selv. Læreres arbeidsplikt fordrer tilstedeværelse på skolen/arbeidsplassen i 196 arbeidsdager. 190 av disse er sammenfallende med elevenes arbeidsår. Med hjemmel i den sentrale avtalen skal det framforhandles lokale avtaler for den enkelte skole.

3 Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Inngåelse av nye avtaler forutsettes gjennomført uten tilførsel av økonomiske ressurser utover de som er fastsatt gjennom budsjett for sektor og den enkelte skole. Det legges til grunn at utvidelse tidsressursen som bl.a. brukes til lærere med en særskilt krevende arbeidssituasjon med ½ time (fra 1 ½ til 2 klokketimer pr. elev) dekkes innefor de ressursrammer den enkelte skole får. Vurdering: Den justerte sentrale arbeidstidsavtale er i all hovedsak en videreføring av den avtale som gjaldt fram til med et vesentlig unntak. Det er innarbeidet en 6.planleggingsdag som finansieres ved at bindingstid for lærere til arbeidsplassen i sum opprettholdes. Det betyr i praksis at det blir noe mindre daglig binding av lærere til arbeidsplassen. Lokalt er avtalene som ble inngått for skoleåret 2011/12 i virksomhet nå, og disse vil forbli uendret ut inneværende skoleår. Det forutsettes at det inngås nye avtaler for skoleåret 2012/13. De nye avtalene framforhandles på kommunenivå for den enkelte skole. Disse forhandlingene gjennomføres av sektoren sammen med lærernes fagforeninger etter forutgående prosesser ved den enkelte skole. Det innebærer at gjeldende avtaler løper fram til Disse avtalene er framforhandlet i Alta kommune for den enkelte skole. Rent praktisk har dette skjedd ved at det er ført drøftinger på den enkelte skole mellom rektor og de tillitsvalgte. Resultatene av disse drøftingene har vært grunnlaget for de kommunale forhandlingene. Vi har i de foregående år kommet fram til lokale avtaler uten at det har foreligget brudd eller tvister som har vært behandlet etter tvistebestemmelsene i tariffavtalen. For Alta kommune legges det til grunn en slik framdriftsplan for forhandlinger i 2012: Alta kommune varsler fagforeningene om at gjeldende avtaler sies opp ved brev til fagforeningene. Drøfting arbeidstidsavtale i rektormøte mars Politisk behandling av kommunale mål for lokale arbeidstidsavtaler i Hovedutvalg for oppvekst og kultur i mars. Drøfting av felles føringer som grunnlag for skolenes drøftinger om ny arbeidstidsavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner mars Drøftinger mellom rektor og de stedlige tillitsvalgte om innhold i en lokal arbeidstidsavtale for skolen. Frist fastsettes i drøftinger med fagforeninger. Forhandlinger mellom Alta kommune og de hovedtillitsvalgte om de lokale avtalene med basis i skolenes forslag gjennomføres innen utgangen av mai måned. I avtaleteksten heter det:

4 Før arbeidet med den lokale avtalen starter, skal kommunen/fylkeskommunen og arbeidstakerorganisasjonene drøfte og søke å komme fram til omforente utviklingsmål for skolen i kommunen/fylkeskommunen, prosesser for å nå disse, og hvilke konkrete tiltak det er enighet om å iverksette for å stimulere til innsats for å nå målene. Utviklingsmål for skolen skal fastlegges i kommunens/fylkeskommunens sentrale styringsdokumenter. Hovedutvalget behandlet i februar møtet tilstandsrapport for grunnskolen 2011 der det ble pekt på viktige områder for utvikling og forbedring. Det vurderes som selvfølgelig at disse føringene også legges til grunn for lokale arbeidstidsavtalers mål. Målene som legges til grunn i de kommunale føringene for lokale arbeidstidsavtaler skal bidra til at våre elever får en best mulig skole og et best mulig læringsresultat. Siktemålet for kommunale prioriteringer må være å gjøre skolene best mulig slik at den enkelte elev får det beste utdanningstilbud og det beste læringsresultat. Men siktemålet med tiltak i skolen går utover det å skape en skole som realiserer den enkeltes potensiale. Skoleeiers engasjement er en vesentlig forutsetning for å tydeliggjøre de mål som anses som de vesentlige for innbyggerne i kommunen. Skoleeier kan gjennom slike føringer skape en utvikling og en retning for skolers arbeid som sikrer at skolene bidrar til å realisere de langsiktige målene i kommuneplanen. Videre positiv utvikling av Alta samfunnet forutsetter hovedfokus i skoler som understøtter de langsiktige målene for samfunnet. De tiltak som iverksettes i skolene våre i dag skal gi langsiktige resultater for utviklingen av Alta samfunnet på lang sikt. Her gjengis noen sentrale føringer fra gjeldende vedtatte planverk: Fra kommuneplanen: Barn og unge er Altas mest verdifulle ressurs. Hensynet til deres interesser, behov og oppvekstmiljø er viktig å ivareta på alle samfunnsområder. I årene som kommer blir individuell tilpasning av tilbudene i barnehage, sfo og skole et viktig stikkord. For skolene og SFO-tilbudet ligger utfordringen i å skape tilbud som er tilpasset enkeltelevens muligheter, behov og interesser samtidig som tilbudet holder høy faglig kvalitet og gir gode muligheter for sosialt fellesskap og personlig vekst. Fra tilstandsrapport for grunnskolen 2011: Følgende innsatsområder pekes ut som viktige: a. Systematisk utvikling og forbedring av læringsmiljøet. b. Gjennomføring av felles struktur for undervisning i form av faste og felles rammer for opplæringen i Alta kommune c. Systematisk oppfølging av elever ut fra kartlegging med kartleggingsverktøy

5 d. Kompetanseheving for lærere og ledere knyttet til å arbeide med og viktigheten av grunnleggende ferdigheter e. Felles fokus på å sikre grunnleggende ferdigheter for elever. De grunnleggende ferdighetene er de viktigste kompetanseområdene for alle barn, og disse må gis høyeste prioritet. f. Iverksetting av skolevandring fra lederne i skoler. Gjennom skolevandring skal ledere kunne bistå i skolens utvikling gjennom veiledning og oppfølging av personale. g. Skape framtidsglød hos unge ved å fokusere på karriereveier og på samfunnsmessige behov for kompetanse og utdanning. h. Fokus på folkehelse i alle ledd i arbeidet med barn og unge der følgende innsatsområder prioriteres: Skolens innhold og læringsmiljø Skolene må ta i bruk sitt handlingsrom for å organisere og legge til rette opplæringen slik at alle elever får opplæring av høy kvalitet. Ikke alle elever har godt nok utbytte av det vanlige skoletilbudet. I enkelte tilfeller kan det være påkrevd med alternative opplæringstilbud for å gi alle elever god læring og muligheter til å mestre utfordringen de får. Det er klar sammenheng mellom god læring og godt læringsmiljø. Skolene må sikre at Opplæringslovens 9a om elevenes arbeidsmiljø iverksettes med sikte på å sikre elevenes læring og trygghet. Det vises i denne forbindelse til veileder som er laget for dette området i skolenes arbeid. Den enkelte skole er den sentrale arena for utvikling og forbedringsarbeid Skoler er forskjellige og det er med utgangspunkt i lokale behov og lokal analyse de beste forutsetningene for forbedring ligger Vi vil først og fremst ha et fokus på selve læringsarbeidet og de oppgaver som skal løses lokalt - et oppgavefokus og ikke et organiseringsfokus Målsettingen med ny arbeidstidsavtale må være: Bedre læring Bedre resultater Læringsmiljøet i sentrum Organisering av læringsarbeidet og skoledagen slik at en oppnår økt læringstrykk og læringsutbytte i skolen Med læringstrykk menes hvilken atmosfære og kultur for læring vi klarer å skape for eleven. Dette forutsetter bl.a. lærere som gjennomfører undervisningen med velfundert faglig innhold og bruk av varierte arbeidsmåter hvor elevene møtes med klare forventninger om engasjement, samarbeid, utvikling og læringsresultat. Utdanningsforskningen viser entydig at godt resultat av opplæringen er nært knyttet til kvaliteten av møtet mellom lærer og elever. Kvalitet i skolen er avgjørende for de resultater som elevene oppnår av sin utdanning. Resultatene av opplæringen i grunnskolen legger grunnlaget for all videre utdanning. Kvaliteten på opplæringen i grunnskolen bidrar til å forme elevenes holdninger til skolearbeid og til det å skaffe seg utdanning.

6 Utdanning er en nøkkel til et liv som aktiv samfunnsdeltaker, til å kunne delta i arbeidslivet og mestre hverdagen. Alta kommune har som mål at alle skal ha like muligheter til å utnytte sine evner og nå sine mål, uavhengig av sosial bakgrunn. Grunnskolen må derfor ha høy kvalitet og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Alta er rikt på mange naturressurser, men det er menneskenes kunnskaper og evner som utgjør den viktigste formuen i utvikling av Alta samfunnet. En god skole er derfor avgjørende for Alta samfunnets vekstkraft. Kartlegging og vurdering Elevene må følges og vurderes jevnlig og systematisk. Det er viktig at alle elever får tilpasset og jevnlig tilbakemelding på arbeidet sitt. Skolen skal vurdere elevenes faglige utvikling. Det er elevens prestasjoner i læringsarbeidet som skal vurderes. Skolene skal bruke nasjonale prøver og kartleggingsverktøy som grunnlag for kvalifisert tilbakemelding til elever om deres faglige nivå. Elevmedvirkning: Det er et viktig mål at elevene skal oppdras til kritiske samfunnsborgere med god evne til å ta ansvar for eget liv og for fellesskapet. Derfor er det også et viktig mål at elevenes meninger og synspunkter skal bli hørt og tatt hensyn til i opplæringen. Det er et viktig læringsmål at elevene lærer å utvikle og uttrykke individuelle oppfatninger om forhold som påvirker deres eget liv. Skolen som lærende organisasjon: Alta kommune forventer at lærerne arbeider kontinuerlig med å forbedre egen og kollektiv pedagogisk praksis. Arbeidstidsavtalen må bidra til at alle lærere deltar i utviklingen av kollektiv læring og profesjonalitet. Arbeidet med LP-modellen ved noen skoler er eksempler på et systematisk utviklingsarbeid. Det er viktig lærdom at nye kunnskaper og ny kompetanse utvikles raskest og mest effektiv gjennom meningsbrytning. Det må derfor hvile en profesjonell forpliktelse på lærere at de deltar i kollektive læringsprosesser i kollegiet i tillegg til de individuelle. Vurdering av skolens resultater og etisk og faglig refleksjon over egen praksis er en viktig del av dette. Lærerkompetanse: De fleste av lærerne i Alta har tilleggsutdanning av minst 1 års varighet utover lærerutdanningen. De faglige kravene til lærere på ungdomstrinnet er skjerpet ved at det fordres minst årsenhet i fagene norsk, matematikk og engelsk for å få tilsetting og kunne undervise i fagene. Det er videre ute forslag om skjerpede utdanningskrav også på barnetrinnet. Forskning viser at lærernes kompetanse i fag har betydning for elevenes læringsresultat. På sikt vil vi derfor få forsterket fokus på at lærere har videreutdanning i skolens kjernefag. Dette vil bli en utfordring for alle skoler, men særlig for mindre skoler vil det bli utfordrende fordi disse vanskelig kan sikre elevene at lærerne har den kompetanse som kreves. Det vil bli særlig vanskelig for de minste skolene å dekke myndighetenes kompetansekrav i kjernefagene. Utvidete kompetansekrav vil også føre til at det må gis tilbud om videreutdanning for de som er ansatt for å sikre elvene gode nok lærere og god nok undervisning. En lokal arbeidstidsavtale må sikre fokus også på dette området. Foreldreinvolvering

7 Ambisiøse mål for Alta skolene forutsetter et godt skole hjem samarbeid, og det betinger stor grad av foreldreinvolvering i skolens arbeid. Det klare utgangspunktet for samarbeidet mellom skole og hjem er at skolen har det faglige ansvaret for opplæringen, mens de foresatte har oppdrageransvaret. Med dette som utgangspunkt er det viktig at gode samarbeidsrelasjoner og ansvar for medvirkning blir klart forstått av skolen og av hjemmet. Arbeidstidsavtalen må sikre fokus på hjem - skole samarbeidet som en viktig faktor i arbeidet med å skape en enda bedre skole i Alta. Alta Per Hindenes Kommunalleder Barn og unge sektor