EVA-KL sluttrapporter

Transkript

1 EVA-KL sluttrapporter NIFU og ILS 2012: Sluttrapport om forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen (FIRE) Nordlandsforskning 2012: Sluttrapport om sammenhengen mellom undervisning og læring (SMUL) Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA): Sosiale forskjeller og læringsutbytte NIFU 2012: Spørsmål til Skole-Norge våren Udir s spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere (BUSSEN)

2 FIRE-rapporten Beskriver betydningen av nettverk og dialogbaserte relasjoner mellom nivåene, og hevder at denne måten å jobbe på i liten grad er brukt som strategi i reformimplementeringen De fremhever arbeidet på vurderingsfeltet som et unntak Satsingene «Bedre vurderingspraksis» og «Vurdering for læring», trekkes frem som en strategi som har gitt resultater på vurderingsområdet, og det er på vurderingsfeltet man finner størst endringer på skolenivå

3 FIRE-rapporten Vurderingspraksis er i ferd med å endres, men begreper og praksis diskuteres i varierende grad på fellesarenaer for hele skolen og mye er fremdeles opp til den enkelte lærer Skolene har i liten grad arbeidet systematisk med å utvikle tilbakemeldingskultur og kompetanse i underveisvurdering, men dette er områder både rektorer og lærere ønsker å utvikle Skoler som deltar i eksterne samarbeidsprosjekter, der vurdering er et prioritert område for skolen, og der rektor legger til rette for strukturer som gir tid og arenaer for samarbeid og dialog, har større driv i arbeidet med individuell vurdering

4 FIRE-rapporten Kompetanseutviklingen er på de fleste skolene i liten grad er koblet mot erfaringsdeling og et ansvar for å utvikle skolen som et kollektiv Kunnskapsdelingen mellom lærere fra ulike fagområder svak Forskerne understreker at for at rektor skal kunne lede endringsarbeidet, trenger hun innsikt i skolens vurderingspraksis i tillegg til elevenes resultater

5 SMUL-rapporten Viser at vurdering er et område som skiller seg positivt ut blant resultatene, og her har det skjedd endringer i lærernes holdninger og deres rapporterte praksis siden Kunnskapsløftet ble innført. Dette gjelder i særlig grad grunnskolen, men også i vgo rapporteres det om endringer i positiv retning

6 SMUL-rapporten Enkelte lærere beskriver nokså betydelige endringer i praksis sammenlignet med tidligere, blant annet kommuniserer de tydelige mål for opplæringen kombinert med det lærerne beskriver som framovermeldinger Elevenes svar bekrefter dette ved at de har et bevisst forhold til hva de skal lære og hva de har lært I klasseromsobservasjonene blir bildet noe mer utydelig, og det er usikkert hvilke effekter den forankringen vurdering har fått blant lærere får for undervisningen og læringen til den enkelte elev

7 SMUL-rapporten De fleste lærerne i utvalget er positive til elevmedvirkning i vurderingsarbeidet samtidig som rundt halvparten beskriver utfordringer i forhold til å gjennomføre kravene om elevmedvirkning i praksis Hovedvekten hos lærere som praktiserer elevmedvirkning i vurderingsarbeidet, ligger på elevenes egenvurdering Forskerne finner lite fokus på elevmedvirkning i form av utvikling av kriterier eller valg av vurderingsmåter

8 SMUL-rapporten Forskerne finner lave forekomster av at lærerne sjekker ut elevenes forståelse av kunnskaper eller forståelse av de prosessene de er forventet å skulle gjennomføre Forskerne finner begrenset fokus på at lærerne gir mer utfyllende forklaring av ideer eller prosesser i oppfølgingen av vurderingsinformasjon I stedet legges trykket på å gi kortfattete direktiver om hvordan ting skal gjøres, uten tilhørende forklaring om hvorfor, og på å bidra direkte med kunnskaper

9 BUSSEN Resultatene støtter opp om de positive resultatene på vurderingsfeltet fra FIRE og SMUL-rapportene I tillegg: Skoleeiere oppfattes som pådrivere for utviklingsarbeid i vurdering, og det diskuteres i stor grad på skolene hvordan lærernes vurderingspraksis kan hjelpe elevene til å lære bedre og nå målene Andelen skoler som arrangerer felles lokalt arbeid med læreplaner som en del av videreutviklingen av vurderingspraksis, har økt betydelig siden Dette gjelder særlig skoler som deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring

10 Økte forskjeller med Kunnskapsløftet? Svak økende karakterforskjell mellom jenter og gutter (NOVA 2012) NOVA finner også at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått litt økende betydning for elevenes resultater Det gis flere 6 ere i standpunkt sammenlignet med tidligere, uten at elever på de lave karaktertrinnene hever seg. Det er derfor en tendens til svakt økende karakterforskjeller sammenlignet med tiden før 2006 Forskerne stiller spørsmålet om det kan være noe ved Kunnskapsløftet som trekker i retning av større sosial ulikhet i skolekarakterer. Evt. at vurderingspraksisen har endret seg (legges mer vekt på teoretisk kunnskap) (NOVA 2012) Samtidig viser resultater fra PISA en tydelig framgang i grunnskolen siden 2006, dvs. at det er færre elever i gruppen som har de svakeste prestasjonene (Rolf Vegard Olsen, Ils/UiO Kunnskapsloftet/presentasjoner-sluttkonferanse-evakl)