KOMPETANSEUTVIKLING BARNEHAGE OG SKOLE

Transkript

1 Levanger kommune PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING BARNEHAGE OG SKOLE MÅLGRUPPE PERSONALET I BARNEHAGE OG GRUNNSKOLE Visjon: Livskvalitet og vekst

2 SAMMENHENG I SATSING I BARNEHAGE OG SKOLE Kompetanseplanen er en videreføring av kommunedelplan oppvekst pkt Kommunens flerårige kompetansesatsing er samordnet, med tanke på et oppvekstløp i barnehage og grunnskole, når det gjelder tre grunnleggende ferdigheter; Sosial kompetanse/læringsmiljø, begrepsutvikling/leseferdigheter og antall-, rom-, form/matematikkforståelse. Samordningen av planens viktigste læringsområder er kunnskap om betydningen av felles begrep og læringstrapper fra bleie til moped i oppveksten. Det er viktig at dette henger sammen, og er satt i system i barnehager og skole så langt som mulig. Det vil også bidra til å lette overgangen fra barnehage til skole. BARNEHAGE Innledning Plan for kompetanseutvikling omfatter prioriterte satsingsområder med enkelte tiltak for ansatte i barnehagene i Levanger kommune. Med bakgrunn i tilleggsdokument til kommunedelplan oppvekst, formes plan for kompetanseutvikling Tiltakene i planen dekker følgende vedtatte tiltak i Kommunedelplan oppvekst: : Utrede etablering av kulturell barnehagesekk : Utarbeide plan for sosial kompetanse/handlingsdyktighet : Utarbeide kompetanseplan for antall, rom og form : Utarbeide kompetansehevingsplan for digital kompetanse. Hovedsatsingsområder og mål Tidlig innsats for å fremme barnas sosiale kompetanse og Grunnleggende ferdigheter. I barnehagen er det viktig at opplevelser gjennom læring, lek og omsorg skjer i samspill med andre. Sosial kompetanse For å styrke de ansattes kompetanse i forhold til å fremme de emosjonelle og sosiale ferdighetene til barna samt å skape gode relasjoner, får alle barnehagene i Levanger kommune tilbud om en omfattende kompetanseheving. Digital kompetanse. Gjennom satsing på kompetanseheving, skal ansatte i barnehagene kan ta i bruk IKT på en kreativ måte. Fokus: Hvordan bruke digitale verktøy kreativt med barn i forhold til satsingsområdene. Det er opprettet en programvaregruppe som arbeider med verktøy til bruk i barnehagene. Antall rom og form Barnehagene skal legge til rette for å utvikle barnas matematiske kompetanse gjennom lek, hverdagsaktiviteter, eksperimentering og læring. Bevisste og kompetente voksne tar ansvar for å oppmuntre og delta i barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering gjennom strukturert planlegging, gjennomføring, evaluering og pedagogisk dokumentasjon der hver enkelt barnehage setter mål og utarbeider egne planer. 2

3 Kommunikasjon og språk Barnehagene skal gi barna tidlig lese og skriveerfaring, gjennom bevisst bruk av språket i det daglige, gjennom strukturert planlegging, gjennomføring, evaluering og pedagogisk dokumentasjon. Hver enkelt barnehage skal sette egne mål, og utarbeide egne planer. Den lokale rammeplan fra vil bli videreført. Kulturell barnehagesekk I forhold til de estetiske fagene, kunst og musikk, er det igangsatt kompetanseheving og prosjekt i samarbeid med DMMH ( ). Hovedsatsingen blir kunst, musikk og kreativitet, der antall, rom og form dras inn. Kompetanseheving «Tidlig innsats» Barnehagene har valgt å trekke ut fokusområder i forbindelse med tidlig innsats, som dekker barnehagenes interne samarbeid og samarbeidet mellom barnehage og eksterne partnere. Tema: Barn i risiko, foreldrestøttene tiltak, tverrfaglig samarbeid, voksenrollen. Kompetansetiltakene rettes annet hvert år mot styrerne, pedagogene og assistentene, for å nå alle. Det betyr at noen er i innføringsfasen i planperioden, mens andre er i vedlikeholdsfasen. Ansvarlig for oppfølging av planen Kommunalsjef oppvekst, barnehagefaglig ansvarlig og kompetansegruppa for styrerne i barnehagene og styrerne er ansvarlige for å følge opp planen. PPT og førskoleteam er viktige samarbeidspartnere. PPT i Levanger har en veileder- og rådgiverkompetanse som dekker de fleste av kompetanseplanens områder og nyttes som ressurs i flere tiltak i denne planen. Oversikt Forberedelser Innføring oppfølging PEDAGOGISK ARBEID Barnehagene etter status Barn og bevegelse Læringsstrategier Språkkommunikasjon (TRAS språkverktøy) Sosial kompetanse (De utrolige årene DUÅ) Digital kompetanse Antall, rom og form Kunst, musikk og kreativitet (Den Kulturelle Barnehagesekken) Kompetanseheving tidlig innsats 3

4 SKOLE 1. Innledning Planen for kompetanseutvikling omfatter prioriterte opplæringstiltak for grunnskolepersonale i Levanger. Levanger kommune fortsetter arbeidet med satsing på kompetanseheving som startet med Kunnskapsløftet. Tiltakene i planen dekker delvis følgende vedtatte tiltak i Kommunedelplan oppvekst: Videreutvikle tiltak innenfor læringsmiljø Utarbeide plan for sosial kompetanse Videreføre arbeidet med læringsstrategier Gjennomføre kompetanseutviklingsplan for lesing Utarbeide kompetanseutviklingsplan for regning Samordne 2. fremmedspråk Videreutvikle informasjonsvirksomhet overfor skolene om regionens kompetansebehov Videreutvikle elevsamtalen Videreutvikle It s Learning Nytt i planperioden GNIST- ungdomsskolesatsing Med bakgrunn i St. Meld. 22 er det utviklet en egen strategi for u-trinn: Motivasjon og mestring for bedre læring. Det er lagt opp til en nasjonal satsing på skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for alle landets ungdomsskoler i perioden Hver skole får delta i 1 1,5 år. Satsingen bygger videre på erfaringer med NY GIV. Kommunen vil sammen med skolene vurdere hvilken satsing det er mest behov for i perioden, og hvilke skoleår man velger. Det tilpasses våre satsingsområder og skjer i samarbeid med regional prosjektleder for GNIST. Kommunen søker også å samarbeide med Verdal kommune. Kommunene i Nord-Trøndelag er utfordret på å utvikle felles kommunale nettverk og felles kommunale utviklingsveiledere i tiltaket. Utviklingsveilederne skal bistå og veilede kommunene og skolelederne samt koordinere nettverkene. Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag er opprettet av Nord-Trøndelag fylkeskommune for å utvikle og styrke læringskvaliteten for barn og unge i fylket. Oppvekstprogrammet utgjør et partnerskap med alle kommunene, inklusive fylkeskommunen. Oppvekstprogrammet er finansiert via fylkeskommunens oppvekstfond, med et årlig budsjett på ca. 9 millioner kroner. Kommunene tilbys å delta i utviklingsrettede tiltak som for eksempel et skole- og barnehageeierprogram, økt satsing på grunnleggende ferdigheter gjennom oppskalering av Ny Giv i ungdomsskolene, opplæring i psykisk helsevern og utvikling av lavterskeltilbud, verktøy for kvalitetsutvikling, VOKAL, og kurs i etablering av foreldrenettverk. Levanger kommune vil gjøre nytte av tilbudene etter hvert som de blir lagt ut til kommunene. Ansvarlig for oppfølging av plan Administrasjonen ved kommunalsjef oppvekst, fagansvarlig grunnskole, og skolerådgiver samt kommunens rektorer er ansvarlige for å følge opp planen. PPT i Levanger har en veileder- og rådgiverkompetanse som dekker de fleste av kompetanseplanens områder. Kommunens PP-tjeneste og kommunepsykologen innehar en samlet kompetanse som dekker et bredt pedagogisk/spesialpedagogisk og psykologisk fagfelt. Skolene samarbeider tett med PPT i det daglige og PPT nyttes som ressurs i flere av kompetanseutviklingstiltakene i denne planen. 4

5 2. Hovedsatsingsområder og mål Målet er å sette elever bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Dette skal gjøres gjennom å gi pedagogisk personale og assistenter økt faglig kompetanse, sette dem i stand til å gi alle elever en bedre tilpasset opplæring, og gjøre de ansatte best mulig forberedt til å gjennomføre endringer og mål som Kunnskapsløftet medfører. Et delmål er å redusere antall elever med spesialpedagogisk opplæring gjennom bedre tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning i alle skoler. Følgende tiltak gjennomføres som fellestiltak for alle skolene i kommunen: Lese- og skriveopplæring I planperioden gjennomføres en felles kommunal satsing på leseopplæring på alle skolene i kommunen. Lesing er en helt grunnleggende ferdighet for å mestre skolen og arbeidslivet, og for å være et fullverdig medlem av dagens samfunn. Skolene har valgt å satse på et program som heter Systematisk Observert Lesing, SOL, som implementeres i alle skoler i perioden. Det samme gjelder innføring av kartleggingsprogrammet Logos, som skal avdekke leselæringsproblemer tidlig. Kartleggingene følges oppmed konkrete tiltak enten innen rammen av ordinær eller spesialpedagogisk undervisning. Lesesatsingen omfatter alle trinn og alle fag i grunnskolen og målgruppen for kompetanseutviklingen er lærere, assistenter og skoleledere. Det innføres et systematisk arbeid med kartlegging og oppfølging av den enkelte elevs leseferdighet. Det er utdannet egne leseveiledere ved hver skole. Disse danner et kompetansenettverk for å sikre vedlikehold og kvalitet i leseopplæringen. Nettverket ledes av leserådgiver (frikjøpt logoped). Bedre læringsmiljø Målet er å bidra til at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å oppnå dette, skal alle skolene ha gjennomført konkrete og gjennomgripende tiltak som styrker læringsmiljøet med spesiell fokus på voksenrollen og klasseledelse innen Læringsstrategier Målet er å gi lærere og elever gode læringsverktøy som systematiserer kunnskap, gir god oversikt og tilpasset opplæring for den enkelte. Dette skjer ved oppfølging av tidligere satsing i skolene. Læringsstrategiene repeteres i lesesatsingen. Bedre vurderingspraksis Målet er å gi lærere og elever gode vurderingsverktøy som tydeliggjør forventninger og bidrar til bedre oversikt over egen læring, gir forutsigbarhet og motivasjon. Påbegynt arbeid med vurdering for læring (gjennomført i ) videreføres som del av ungdomsskolesatsingen i GNIST. Annet I tillegg satses det fortsatt på redskapskurs og faglig påfyll innen sentrale pedagogiske tema som skjemaet viser. Dette initieres av skolene selv og kostnadene fordeles. Skolene velger også egne utviklingstiltak ut fra lokale behov. Gjennomføringen av disse tiltakene skal ikke være til hinder for gjennomføring av fellestiltakene. I oppfølging av OU-vedtaket vil det bli vurdert kompetanseutviklingstiltak for assistenter og lærere som er direkte berørt. Planleggingen av disse tiltakene vil legges høsten

6 3. Oversikt Forberedelse Innføring Oppfølging Vedlikehold OBLIG.SATSINGS OMRÅDER Alle skoler og ansatte Lesesatsing/ SOL etter status Læringsmiljø GNIST (Skriving, regning og/eller klasseledelse) Digital kompetanse Læringsstrategier Bedre vurderingspraksis FAGLIG PÅFYLL Kontinuerlig prosess og vurderes løpende med utgangspunkt i kartlegginger og nasjonale prøver. Frivillig for skolene, rektors ansvar, skolene melder behov og kommunen tilrettelegger. Regnekurs, fagdidaktiske over 1 år for trinn OBS: Ekstratildeling av statlige midler sommeren 2010 tas i bruk til kursene. Grunnleggende norsk for lærere med minoritetsspråklige elever Fremmedspråk Prioritert: Spansk og fremmedspråknettverk/samarbeid etablert mellom grunnskolene og vgs Svømmekurs med livredning Egen læreplan svømming trinn trinn REDSKAPSKURS Aksjonslæring Foreldrenettverk LOSEN Ståstedsanalyse Psykisk helse TPO praktisk opplæring Oppstår ved behov. Skolene kan etterspørre spesifikke kurs. Kostnadene kan fordeles. Målgruppe: Egendefinert med utgangspunkt i kartlegginger og nasjonale prøver. Benyttes som metode for kompetanseheving og refleksjon Det utvikles konsept som skolene kan bruke. Fagansvarlig oppdaterer og legger inn dokumenter, kontinuerlig arbeid Kurs for skoleledere og lærere Kurs for lærere og assistenter i tilrettelegging for barn med psykiske vansker For u-trinn. 6

7 4. Pedagogisk utviklingsarbeid Lese - og skriveopplæring Videreføring av påbegynt satsing på SOL og Logos som testverktøy. Tidligere verktøy som Stas og Språk 6 16 utfases. Skriving vurderes som nytt satsingsområde i forbindelse med ungdomsskolesatsingen i GNIST, fra høsten Læringsmiljøsatsing Barnetrinnet: Systematisk satsing på alle småtrinn og mellomtrinn for å utvikle lokal kompetanse innen De Utrolige Årene (program av Webster Stratton for barnehage og barneskolen) i grunnskolen i samarbeid med Tromsø Universitet. Programmet handler om konstruktivt arbeid med uønsket atferd. Modellen for implementering er aksjonslæring. Alle skolene jobber systematisk med temaet innen utgangen av De Utrolige Årene tilbys alle barneskolene i perioden. Noen skoler velger et program som ble utviklet gjennom et prosjekt for ungdomsskolene sammen med Utdanningsdirektoratet, der sentrale elementer i alle læringsmiljøprogram er tatt inn. Skolene velger selv den metode de ønsker å arbeide etter i perioden. Status settes innen utgangen av skoleåret 2014/15. Ungdomstrinnet: Det er gjennomført og prøvd ut et aksjonsorientert program for ungdomstrinnet i samarbeid med Midt Norsk Kompetansesenter for Atferd med godt resultat. Det vil på bakgrunn av erfaringer arbeides videre med programmet sammen med de øvrige skolene som velger det på mellomtrinn og u-trinn. Kommunen har også fått statlige prosjektmidler til spredning av erfaringer fra prosjekt Bedre læringsmiljø. Forskning på u-trinn: Det arbeides med et forskningsprosjekt sammen med Utdanningsdirektoratet og HINT der prosjektskolene i Levanger og Verdal deltar. Målet er følgeforskning om relasjonen mellom lærer og elev er blitt bedre etter at prosjektskolen Frol OS har vært gjennom prosjekt Bedre læringsmiljø. Resultatet framlegges i Digital kompetanse Plan for digital kompetanse i skolen ble vedtatt i IKT-nettverket for skolene følger opp satsingen. Rektor ved hver enkelt skole er ansvarlig for å ta i bruk kompetanseplan for ansatte og opplæringsplan for elever som er vedlegg til denne strategiplanen. Læringsstrategier I ble det arbeidet systematisk med implementering og øvelse i Carol Santas læringsstrategier, CRISS, i grunnskolen. Det har vært oppfriskningskurs i ettertid. Arbeidet er vedlikeholdt gjennom lesesatsingen SOL Bedre vurderingspraksis Arbeidet med en bedre vurderingspraksis, gjennomført i årene 2008/11, videreføres gjennom ungdomsskolesatsingen i GNIST. Annet: Skoleledelse Alle skoleledere oppfordres til å ta minst 30 studiepoeng i skoleledelse. Det er tidligere tilbudt etterutdanning i aksjonslæring som metode. Dette er det etterspurt mer systematisk oppfølging av i kommende periode. Vi vil dra nytte av intern kompetanse fra veilederkorpset, Oppvekstprogrammets Barnehage- og skoleeierprogram og 7

8 skolelederutviklingsarbeid gjennom ungdomsskolesatsingen i GNIST i dette arbeidet. Vi kommer videre til å tilby alle rektorer og avdelingsledere opplæring i skolevandring. 5. Videreutdanning Levanger kommune har avsatt midler til årlig å prioritere 5-7 studieplasser a 30 studiepoeng i den statlige videreutdanningsordningen. Lesing, regning og skriving, norsk, matematikk og engelsk er prioriterte områder. Ansatte som er direkte under omplassering som følge av OUprosessen vil prioriteres. Udir.no - Felles strategi for etter- og videreutdanning Bindingstid: I henhold til hovedtariffavtalenes 14.3, kan kommunen avtale bindingstid dersom det ytes vesentlig økonomisk støtte til videreutdanning. Etter drøfting med tillitsvalgte og innhenting av prioriteringer fra rektorer er følgende prioritert i 2013/14: Matematikk, 30 stp, 4 lærere Engelsk, 30 stp, 2 lærere Norsk, 30 stp, 1 lærer Blant lærere på 1. 4 trinn, har er det en del lærere med barnehagelærerutdanning. Enkelte har videreutdanning innen spesialpedagogikk. Etter som flere av dem arbeider med grunnleggende opplæring i lesing og regning, er det et mål å tilby videreutdanning innen disse fagene. Det er igangsatt et samarbeid med HiNT for å se på mulige studiemoduler og kostnadsløsninger i planperioden. 6. Nettverk Utdanningsvalg: Videreføres i perioden mellom rådgivere i Levanger og Verdal kommuner. IKT: Team It`s Learning : Support-brukerne. Felles for Levanger og Verdal kommuner. Videreføres. Det er også en egen programvaregruppe som vurderer ny programvare i barnehage og skole. Fremmedspråk: Nettverk mellom grunnskolen i Levanger og Levanger VGS videreføres. Valgfag: Nettverk mellom skolene, kulturskolen og HiNT. Ungt Entreprenørskap vurderes. Svømming: Det er etablert et svømmelærernettverk i 2013 for å gjennomgå vurderingskriteriene i svømmeopplæringen. Kroppsøving: Det etableres et nettverk for kroppsøvingslærere i samarbeid med HiNT i tråd med temaplan om fysisk aktivitet i skolen. 8

9 Rullering av plan og evaluering av resultater Planen rulleres årlig og endres når det kommer nye signaler fra Utdanningsdirektoratet eller andre sentrale samarbeidsparter i perioden. Resultatene evalueres årlig i tilstandsrapporten og i rapport til fylkesmannen. 9