Kompetanseutvikling i grunnopplæringen styres av Kunnskapsdepartementet.

Transkript

1 Dato: 29. juni 2010 Byrådssak 1279/10 Byrådet Kompetanse for utvikling - tiltaksplan for 2010/2011 LAAA SARK Hva saken gjelder: Kompetanseutvikling i grunnopplæringen styres av Kunnskapsdepartementet. For at kommuner skal få utbetalt statlige midler til kompetanseutvikling kreves det fra Fylkesmannen at: Skoleeier ivaretar sitt ansvar for kompetanseutvikling gjennom politisk vedtatte planer. For 2008/2009 ble Bergen kommune tildelt 7,5 mill etter fordelingsnøkkel til kompetanseutvikling. Dette fordrer økt innsats av kommunale midler. Søknaden fra Bergen kommune for 2010 / 2011vil bli vurdert og behandlet av Fylkesmannen i Hordaland etter at saken er politisk behandlet. For at kommuner skal få utbetalt statlige midler til kompetanseutvikling kreves det at: Skoleeier ivaretar sitt ansvar for kompetanseutvikling gjennom politisk vedtatte planer. Skoleeier har sikret lokal delaktighet og forankring i vurdering av kompetansebehov. Dette betyr at skoleeier må dokumentere involvering av skoleledere, lærere og organisasjoner i arbeidet med kompetanseutviklingen. Skoleeier har rapportert om bruk av de statlige midlene. Plan for kompetanseutvikling - tiltaksplan for 2010/2011 er vedlagt. 1

2 Vedtakskompetanse: Bystyresak 23-07, møte : Årlig rullering av tiltaksplan for Kunnskapsløftet med løypemelding / status og vurdering om våren. Planen omfatter samarbeid med Utdannings- og forskningsinstitusjoner. For at kommuner skal få utbetalt statlige midler til kompetanseutvikling kreves det fra Fylkesmannen at: Skoleeier ivaretar sitt ansvar for kompetanseutvikling gjennom politisk vedtatte planer. Byråden barnehage og skole innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Byrådet slutter seg til plan for kompetanse for utvikling tiltaksplan for 2010/ Plan for kompetanse for utvikling tiltaksplan for 2010/2011 sendes komité for oppvekst til orientering. Filip Rygg byråd for barnehage og skole 2

3 Saksutredning: Tiltaksplan for kompetanseutvikling Bakgrunn Kompetanseutvikling i grunnopplæringen styres av Kunnskapsdepartementet. Læreplanverket, meldinger og lover og forskrifter styrer departementets opplegg for kompetanseutvikling. Det gjelder både innhold og ressurser som kommunene kan dra nytte av. Det er viktig at kommunens prioriteringer av satsingsområder i stor grad følger departementets prioriteringer for på den måten å dra nytte av statlige ressurser. Denne saken er en aktivitetsplan som forteller Fylkesmannen i Hordaland hva Bergen kommune gjør med kompetanseutvikling for sitt pedagogiske personale. Saken må behandles politisk for at Bergen kommune skal få midlene. For 2008/2009 er Bergen tildelt 7,5 mill (8,0 mill i 2007/2008) etter fordelingsnøkkel til kompetanseutvikling. I tillegg foreligger det sentrale øremerkete midler til videreutdanning etter søknad fra skoleeier til direktoratet. Staten har, de siste årene, dreid kompetanseutviklingen fra etterutdanning (uten studiepoeng) til videreutdanning (med studiepoeng). Dette fordrer økt innsats av kommunale midler. Midlene for 2009/2010 vil bli tildelt etter at Fylkesmannen i Hordaland har mottatt denne saken. 1.1 Planer og forutsetninger for tildeling av statlige midler til kompetanseutvikling Nasjonale planer Følgende planer gir føringer for gjennomføring av Kunnskapsløftet Kompetanse for utvikling beskriver strategier, ansvar, oppgaver og prioriteringer av kompetanseutvikling. Denne planen poengterer viktigheten av etablering et nasjonalt system for vurdering for bl.a. å kunne evaluere resultater av egen praksis. Kvalitet i skolen, stortingsmelding beskriver kvalitetsbegrepet, status for kvaliteten, hva som fremmer eleveres læring og vurderinger og tiltak for å bedre kvaliteten i opplæringen. Kompetanse for kvalitet legger strategier og prioriteringer for videreutdanning av lærere for Kommunale planer, meldinger Plan for kvalitetsutvikling , jfr. Bystyresak 23-07, følger opp nasjonale planer og kommunalt prioriterte utviklingsområder. Planen beskriver et helhetlig system for kvalitetsutvikling og prioriterer tema for utvikling i perioden Prioriterte utviklingsområder for bergensskolen i perioden er: Realfag - matematikk og naturfag Lesing Digital kompetanse Rullering av plan for kvalitetsutvikling Beskriver årlige tiltak og prioriteringer av økonomiske og andre ressurser. Denne planen som behandles politisk, er en forutsetning for tildeling av de årlige statlige midler til etter- og videreutdanning. Kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Bergen Er årlig og oppsummerer tilstanden i bergensskolen B-sak 165 / 10 Tid for læring 3

4 Handlingsplan for digital kompetanse i grunnskolen ", jfr Byrådssak Handlingsplanen følger opp plan for kvalitetsutvikling og har som målsetting at barn og unge i bergensskolen utvikler ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som de trenger for å bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Handlingsplan for grunnleggende realfagskompetanse ", jfr Byrådssak Handlingsplanen følger opp plan for kvalitetsutvikling og har som målsetting at barn og unge i bergensskolen utvikler kunnskaper og ferdigheter som gjør dem kompetente og interesserte i å videreutvikle sin kompetanse innenfor fagfeltet. Forutsetninger for utbetaling av midler og tiltak for å oppfylle forutsetningene For at kommuner skal få utbetalt statlige midler til kompetanseutvikling kreves det at: Skoleeier ivaretar sitt ansvar for kompetanseutvikling gjennom politisk vedtatte planer. Skoleeier har sikret lokal delaktighet og forankring i vurdering av kompetansebehov. Dette betyr at skoleeier må dokumentere involvering av skoleledere, lærere og organisasjoner i arbeidet med kompetanseutviklingen. Skoleeier har rapportert om bruk av de statlige midlene i Kommentarer: Bergen kommune oppfyller forutsetningene gjennom at: Denne planen blir behandlet i Byrådet Planen er drøftet med en referansegruppe av rektorer og med deltakelse av representanter for organisasjonene. I de årlige fagoppfølgingsmøtene skal skolene dokumentere sitt arbeid med kompetanseutvikling. 1.2 Status Etterutdanning Fagoppfølging På samtlige skoler ble det gjennomført et heldags fagoppfølgingsmøte i perioden januar-mars Formålet med fagoppfølgingen er å analysere kvalitetsstandarden ved hver enkelt skole. Den munner ut i en vurderingskonklusjon som synliggjør skolens sterke og svake sider. 82 av 94 skoler bestilte oppfølging fra Fagavdelingen ved bbs med utgangspunkt i vurderingskonklusjonen. De andre skolene brukte egne ressurser eller andre eksterne ressurser enn Fagavdelingen i sitt utviklingsarbeid. Skolene fikk hjelp og veiledning på de ulike satsingsområder og i ulikt omfang. Dette kan oppsummeres slik 80 skoler ble fulgt opp etter bestilling fra skolene På disse skolene ble det gjennomført 360 besøk, 4,5 besøk i snitt pr skole. Dette utgjorde et omfang på ca 1000 timer, ca 12,5 time pr skole. Det var spesielt hjelp til arbeid med lesing og helhetlige planer som var etterspurt. I tillegg til oppfølging av enkeltskoler har Fagavdelingen ved bbs fulgt skolene opp innenfor følgende temaer knyttet til fagoppfølgingen: Vurderingsarbeid: Kursrekke på 6 kurs i elevvurdering, ca 100 lærere deltar, og kursrekke på 4 halvdagskurs for sensorer og faglærere til eksamen, ca 70 lærere deltok Nasjonale prøver i lesing og regning, pedagogisk bruk, ca 300 lærere deltok Kartleggingsprøver i lesing for 1. og 2. trinn, ca 150 lærere deltok 4

5 Lesing/norsk: 150 skolebibliotekarer kurs i ny litteratur og kursrekke i drift av skolebibliotek for 100 skolebibliotekarer leseaksjon med ca lesediplom til elever Realfag Ca 200 lærere på kurs i bruk av digitalt realfagsutstyr, dataloggere og speilreflekskamera Ca 140 lærere på kurs i bruk av digitale tavler IKT Integrering av matematikkprogram for 9000 elever og musikk program for elever med læringsplattformen It's learning Kursrekke for ca 160 IKT-kontakter Fagdag for lærere med tema: Læreren som leder, lesing, naturfag og matematikk, 1000 lærere 1. klassekurs 2 dager med lesing, skriving, naturfag, matematikk, IKT og kartlegging, 150 lærere deltok Videreutdanning 30 studiepoeng statlig modell: Lærere som deltar på denne videreutdanningen får vikar 2 dager i uken til studier og må selv bruke noen timer pr uke (20% egenandel tilsvarende et beløp på kr ) av sin fritid til studier. Skolen får overført kr pr skoleår til dekning av vikarutgifter. Kostnadene dekkes ved at kr dekkes av staten og kr av kommunen. For skoleåret 2009/2010 er det 22 lærere som gjennomfører denne videreutdanningen i matematikk=4 plasser, leseopplæring=6 plasser norsk=7 plasser og engelsk=5 plasser. Det var 68 søknader fra 60 skoler. Skoleeier skal dekke eventuelle utgifter til reise, opphold og studiemateriell. Kostnadene for kommunen blir ca 2,4 mill for denne videreutdanningen skoleåret 2009/2010. Videreutdanning 15 studiepoeng kommunal modell: Erfaringer viser at korte etterutdanningskurs for noen få i et personale gir liten effekt på kompetanseutviklingen på skolene. Bergen kommune har derfor valgt å satse på en mer strukturert etterutdanning med avsluttende eksamen av et omfang på 15 studiepoeng. Skolen får overført kr til hver lærer som deltar. Midlene skal dekke studieavgift (kr kr ) og noe frikjøp av tid. For skoleåret 2009/2010 er det 100 lærere som gjennomfører denne videreutdanningen i norsk som andrespråk =6 plasser, matematikk=10 plasser, naturfag=15 plasser, digital kompetanse=28 plasser, skrive og leseopplæring=31 plasser og engelsk=9 plasser. Kostnadene er til sammen ca 2,5 mill og kostnadene deles mellom statlige midler og kommunale midler. Etter- og videreutdanning for skoleledere Høsten 2009 startet 5 skoleledere på masterstudiet og det er avsatt 1,0 mill til dette formålet i ledere deltar på "Rektorskolen", finansiering og opplegg fra Utdanningsdirektoratet. Ca 30 lærere/inspektører deltar på et lederrekrutteringsprogram som gir 45 studiepoeng over 3 år. 0,35 mill er avsatt til dette formålet i

6 2. Strategi og tiltak Statlige midler til kompetanseutvikling har i økende grad blitt styrt mot videreutdanning på 30 studiepoeng for et skoleår med en finansieringsmodell hvor 40% dekkes av statlige midler, 40% av kommunale midler og 20% dekkes av lærer. Skolen får overført kr for et skoleår til dekning av vikarutgifter for aktuell lærer. Øremerkete kommunale midler til videreutdanning for 2010 er 2,8 mill. Sammen med noe overførte midler gir dette rom for 30 studieplasser Statlige og kommunale fondsmidler gir mulighet for å tilby videreutdanning på 15 studiepoeng med kommunal ramme, og videreføring av etterutdanning på fagdager og med diverse kurs. 2.1 Prioriterte utviklingsområder I tråd med den fireårige Plan for kvalitetsutvikling vil de prioriterte utviklingsområder for bergensskolen i være: Realfag - matematikk og naturfag Lesing Digital kompetanse Etterutdanning Fagoppfølging På samtlige skoler blir det også i 2011 gjennomført et heldags fagoppfølgingsmøte i perioden januar-mars. Fagoppfølgingsmøtet følges opp med veiledning for hele eller deler av personalet og med felles fagkurs knyttet til de prioriterte utviklingsområdene. Bergen kommune har opprettet ressursgrupper av lærere som har i oppgave å veilede andre skoler/lærere innenfor de prioriterte satsingsområdene. Vurderingsarbeid: Den årlige kursrekken på 4 halvdagskurs videreføres for sensorer og faglærere til eksamen. Omfatter 3-4 lærere/ledere fra samtlige skoler med ungdomstrinn. Det blir vurdert kurstilbud knyttet til vurdering. Det kan gjelde generelle kurs og kurs rettet mot lærere som underviser i fag, for eksempel fremmedspråk. Det skal gjennomføres obligatoriske kurs knyttet til nasjonale prøver i lesing og regning hvor pedagogisk bruk av prøvene inklusiv vurdering blir vektlagt. Obligatorisk kurs gjennomføres også for oppfølging av kartleggingsprøver i lesing for og 3. trinn. Videreutdanning 30 studiepoeng statlige modell: Skoleåret gir rammene rom for 30 studieplasser. 10 av disse plassene er tildelt lærere som bygger videre på sin videreutdanning til 60 studiepoeng. 14 plasser er tildelt leseopplæring for barnetrinnet. Resten av plassen var fordelt mellom norsk, matematikk, engelsk og rådgiving. Det var 111 søkere til disse plassene. Totalt antall plasser til Hordaland fylke inklusiv fylkeskommunen er 226. Kostnadene for kommunen blir ca 3,2 mill for denne videreutdanningen neste skoleår Høsten 2010 tar Kunnskapsdepartementet sikte på å sende ut på høring forslag til nye kompetansekrav for undervisningspersonalet. Resultatet av denne høringen må få betydning for Bergen kommune sin strategi for videreutdanning av sine lærere. 6

7 Videreutdanning 15 studiepoeng kommunal modell: Bergen kommune vil tilby ca 100 lærere videreutdanning med kommunal ramme innenfor de statlige prioriterte områdene vurdering, leseopplæring, regneopplæring og rådgiving, og de kommunalt prioriterte områder IKT og naturfag. Kostnadene er til sammen ca 2,5 mill og deles mellom statlige midler og kommunale midler. Etter- og videreutdanning for skoleledere Masterstudiet fortsetter med 5 skoleledere høsten 2010 Det forventes at 10 ledere deltar på "Rektorskolen" med finansiering og opplegg fra Utdanningsdirektoratet. Ca 30 lærere/inspektører fortsetter på lederrekrutteringsprogrammet som gir 45 studiepoeng over 3 år. Dette programmet er ferdig til jul og det planlegges et nytt rekrutteringskurs i begynnelsen av 2011 beregnet for avdelingsledere i sammenheng med ny ledelsesmodell i Bergen kommune. 3. Økonomi rammer, prinsipper og fordeling av midler for 2010 De statlige rammene til kompetanseutvikling har stort sett vært de samme i siste femårsperiode. I tråd med strategien fra Kunnskapsdepartementet beskrevet i Kompetanse for kvalitet, har midlene i økende grad blitt styrt mot videreutdanning som forutsetter frikjøp av tid til studiet. Dette er en kostbar ordning som medfører klare kommunale forpliktelser. For 2010 kan det antydes mulighet til nærmere 60 plasser til Bergen kommune. Kommunal ramme gir imidlertid rom for 30 plasser, og med 111 søknader til de prioriterte områdene bør Bergen kommune sin strategi for videreutdanning diskuteres. Det som tidligere ble overført av statlige midler til kommuner og til skoler etter nøkkel til kompetanseutvikling, er nå sterkt redusert og er ca 30% av midlene i Skolene fikk ikke direkte overført midler i 2009 og vil heller ikke få slike direkte overføringer i Størrelsen av disse midlene forventes fortsatt å gå ned. 3.1 Hvordan fordeles midlene til kompetanseutvikling Etterutdanning Denne posten omfatter etterutdanning av ulik lengde der Byrådsavdeling for barnehage og skole er involvert i gjennomføringen eller har inngått avtaler om gjennomføring. Etterutdanningen er primært rettet mot de nasjonalt og kommunalt prioriterte områdene. Kompetansegrupper, oppfølging av skoler Bergen kommune har valgt å opprette kompetansegrupper på prioriterte områder i en periode. På den måten blir skolene tettere fulgt opp av lærere som underviser på aktuelt område. Skoleåret 2010/2011 blir det kompetansegrupper i vurdering, IKT (digitale pedagoger), realfag, fremmedspråk, eksamen og migrasjonspedagogikk Fagdag På fagdagene for lærere blir hele personalet invitert til en hel kursdag med fokus på de prioriterte områdene. Et lignende tilbud får skolelederne. Vi tar sikte på å invitere 1600 lærere og 400 skoleledere til slike kursdager i 2010/2011. Videreutdanning Bergen kommune har valg å prioritere videreutdanning som erfaringsmessig har latt seg kombinere med full stilling i skolen. Dette betyr en avgrensing til 15 studiepoeng i 7

8 løpet av ett skoleår med dekning av kursutgifter og litt tid. Skolen får overført kr pr kursdeltaker til å dekke disse kostnadene. Tabellen under viser hvordan midler fordeles på de ulike tiltakene: Tiltak Videreutdanning 30 stp, statlig modell, 22 lærere 2009/2010 og 30 lærere 2010/ Videreutdanning 30 stp, kommunal modell, 15 stp, 100 lærere x kr Fagdager for lærere og skoleledere, ca 1600 personer Etterutdanning, norsk, matematikk, vurdering (inkl. eksamen), naturfag, IKT, nasjonale prøver, kartleggingsprøver Fagoppfølging bruk av ressursgrupper/personer Arbeidsgrupper, eksamen, vurdering, IKT (digitale pedagoger), realfag, fr.språk, migrasjonspedagogikk Digital prøve 5 trinn Diverse prosjekter Sum Finansiering Videreutdanning 30 stp, statlig modell, statlige midler Videreutdanning 30 stp, statlig modell kommunal egenandel Søknad om statlige midler Kommunale midler og statlige midler fra fond Sum