Byrådssak 380/09. Dato: 07.oktober Byrådet. Fagoppfølgingen i bergensskolen skoleåret 2008/2009 SARK Hva saken gjelder:

Transkript

1 Dato: 07.oktober 2009 Byrådssak 380/09 Byrådet Fagoppfølgingen i bergensskolen skoleåret 2008/2009 LIGA SARK Hva saken gjelder: Saken beskriver innholdet i - og resultatene av - fagoppfølgingen i bergensskolen. Fagoppfølgingen er et viktig ledd i byrådsavdeling for barnehage og skole sitt helhetlige system for kvalitetsutvikling og ble gjennomført første gang våren 2009 for å imøtekomme kravene som opplæringsloven setter. Det er de politisk vedtatte satsingsområdene som har vært tema for oppfølgingen. Fagoppfølgingens målsetting er å analysere kvalitetstilstanden ved den enkelte skole og at skolene på grunnlag av denne analysen kan iverksette tiltak for kvalitetsutvikling. Gjennom å systematisk sammenfatte inntrykkene fra enkeltskolene har fagoppfølgingen også gjort det mulig på peke på utviklingstrekk ved tilstanden i bergensskolen. Samtidig viser oppsummeringen at det på enkelte områder er store forskjeller mellom grunnskolene i Bergen. Byrådet inviterer med dette skoleeier, som er bystyret, til å gjøre seg kjent med innholdet i fagoppfølgingen. Årets fagoppfølging synliggjør komplekse utfordringer. Byrådet vil derfor legge til rette for en prosess der disse drøftes og sees i sammenheng med fremleggelse av den politiske saken som følger den årlige kvalitetsmeldingen. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Plan for kvalitetsutvikling b-sak 23/07, og Kunnskapsløft for bergensskolen , b-sak 146/09. 1

2 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar rapport fra arbeidet med fagoppfølging i grunnskoler skoleåret 2008/2009 til orientering. 2. Årlig fagoppfølging legges inn i det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling for å imøtekomme kravet om et forsvarlig system for å sikre og utvikle kvaliteten i bergensskolen, jfr. Opplæringsloven Utfordringene som synliggjøres gjennom fagoppfølgingen drøftes i forbindelse med den årlige fremleggingen av kvalitetsmeldingen. Monica Mæland byrådsleder Filip Rygg byråd for barnehage og skole Vedlegg: 1 Rapport fra arbeid med fagoppfølging i grunnskoler skoleåret 2008/2009 m/vedlegg 2

3 Saksutredning: 1 Mandat og bakgrunn for fagoppfølgingen Den enkelte grunnskoleenhet har selv ansvar for å levere en tjeneste av god kvalitet, og kommunen som skoleeier har ansvar for å bygge opp og vedlikeholde systemer for å sikre og utvikle kvaliteten i skoletilbudet samlet. Jfr. Opplæringslovens 13-10, annet ledd: "Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd." Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeider systematisk med dokumentasjon av resultater, rutiner for rapportering, analyse og oppfølging, og i 2007 ble et helhetlig system for kvalitetsutvikling vedtatt (b-sak 23/07). Helhetlig system for kvalitetsutvikling er beskrevet nærmere i Plan for kvalitetsutvikling og Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen og innebærer at det både på den enkelte skole og i kommunen samlet, foregår kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Dette systemet er under kontinuerlig utvikling. Bergen kommune tolker lovteksten i slik at skoleeier har plikt til å gjennomgå dokumentasjon som er av betydning for skolekvalitet, i dialog med den enkelte skole, og til å bidra til at skolen iverksetter tiltak for kvalitetsutvikling. Denne tolkningen forutsetter møtepunkter mellom kommunenivået og hver enkelt skole. Fra og med skoleåret 2008/2009 ble det derfor bestemt å utvikle et system for fagoppfølging av skolene gjennom å etablere møtepunkter mellom kommunenivået og skolene der fokus skulle være skolens faglige arbeid. Dette systemet for fagoppfølging ble prøvd ut første gang våren Målsetting og innhold Fagoppfølgingen har to mål: 1. Byrådsavdeling for barnehage og skole skal gis mulighet til å kontrollere at virksomheten på enhetsnivået er i tråd med nasjonale og lokale føringer for ønsket kvalitet, og til å samle informasjon om tilstanden i bergensskolen. 2. Oppfølgingen skal bidra til å gjøre skolene i stand til å analysere egen kvalitet, og til å iverksette tiltak for kvalitetsutvikling. Det er Fagavdeling barnehage og skole, som er den forvaltningsmessig og iverksettende myndighet i byrådsavdelingen, som har utviklet systemet for fagoppfølging. Det er også fagavdelingen, gjennom en egen oppfølgingsgruppe, som gjennomfører fagoppfølgingen. Fagoppfølgingen tar utgangspunkt i de politisk vedtatte satsingsområdene IKT, realfag og lesing. På bakgrunn av ønsket måloppnåelse innen de faglige satsningsområdene har fagavdelingen utarbeidet kvalitetsstandarder for hvert av områdene (se vedlegg 1). Kvalitetsstandardene setter blant annet krav til skolens planer og resultater når det gjelder opplæring i lesing, IKT, naturfag og matematikk, og representer en ønsket kvalitetstilstand som skolene måles opp mot. 3

4 Fagoppfølgingen skjer i to ledd: 1. Analyse av kvalitetstilstand: På bakgrunn av fagavdelingens og skolens fremlagte dokumentasjon og kvalitetsstandardene, analyseres kvalitetstilstanden. Dette skjer på dialogmøter på hver enkelt skole der det deltar 2 representanter fra oppfølgingsgruppen og representanter fra skolene. Analysen av kvalitetstilstanden er i møtet bygget både på fagavdelingens innhentede dokumentasjon og på skolenes fremlagte dokumentasjon i form av planer og praksisfortellinger. I 2009 ble fagoppfølgingsmøtene gjennomført fra januar til og med mars. Konkusjonene i analysen gjøres i fellesskap av skolen og fagavdelingen. 2. Samarbeid om kvalitetsutviklingstiltak. På bakgrunn av konklusjon og prioriteringer ved den enkelte skole skal fagavdeling og skole samarbeide om forbedringstiltak for den enkelte skole, og det skal utformes et "skreddersydd" opplegg på bakgrunn av den enkelte skoles behov. Tilbakemeldingene fra skolene viser at det er et stort behov for støtte og veiledning, og at behovene varierer i omfang. Pr har 80 skoler levert en "bestilling" med ønske om støtte. Skolene ber i hovedsak om støtte til fagdidaktikk og fagutvikling. De skolene som ikke gir tilbakemeldinger om at de trenger støtte til kvalitetsutviklingsarbeid blir etterspurt hvordan de skal jobbe videre i forhold til vurderingskonklusjonene fra fagoppfølgingen. Skolene står fritt til å velge andre samarbeidspartnere enn fagavdelingen, men alle må synliggjøre hvordan de tenker følger opp fagoppfølgingen. 3 Tilstand Gjennom både "tellinger og fortellinger" som er innhentet i fagoppfølgingen kan man si noe samlet om tilstanden i bergensskolen på noen områder. Byrådet vil særlig trekke frem følgende: Det er stor variasjon i forhold til hvordan skolene møter kravet om tilpasset opplæring. Kartleggingsprøver er innført på de fleste skolene, men ikke alle skolene bruker resultatene fra prøvene som utgangspunkt for å iverksette tiltak for tilpasset opplæring. Noen skoler deler inn elevene i grupper etter behov. Det er viktig å sikre at denne organiseringen er i tråd med opplæringslovens 8-2 som presiserer at organiseringa til vanlig ikke skal skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Tidlig innsats er viktig for å lykkes med tilpasset opplæring, og prinsipper, metoder og organiseringsformer trenger kontinuerlig fokus for å imøtekomme kravet om tilpasset opplæring Fagoppfølgingsmøtene viser at det i bergensskolen kan tyde på at det er stor bevissthet om og tilslutning til bruk av kartleggingsprøver. Det gis uttrykk for at kartlegging av elevkompetanse er nyttig for å gi pedagogisk opplæring til den enkelt elev Fagoppfølgingen frembrakte svært mange gode praksisfortellinger hvor enkeltlærere, eller mindre grupper av lærere fremstår som kunnskapsrike, reflekterte og dyktige. Det er stilt spørsmål om praksisfortellingene representerer hele skolens virksomhet uten at alle har gitt entydige svar på dette. Dette kan tyde på at det ligger en utfordring for mange skoler i å bidra til kompetansedeling, og bruke egne krefter til å sikre en jevn kvalitetstilstand for hele skolen. "Lesing" som satsingsområde er opprettholdt over tid i bergensskolen, og flere tilbud om deltakelse i prosjekter, kompetanseutvikling osv. har gitt en ønsket effekt. Skolene har stor oppmerksomhet på leseopplæring og lesestimulering, og de fleste skolene har benyttet seg av aktuelle tilbud for å styrke satsningen. En del skoler drives etter 4

5 leseplaner som ivaretar lesing i alle fag. Lesing er det området en kan finne de beste elevresultatene i bergensskolen. Bergen kommune har hatt stort fokus på å bedre "maskinparken" i bergensskolen. Utstyr og infrastruktur for IKT er derfor godt ivaretatt. Mange av skolene har høyere pc tetthet enn kravet som standarden angir. Det kan likevel tyde på at bruken av IKT i elevenes læringsarbeid varierer innad på og mellom skolene. Dette kan skyldes ugunstig plassering av utstyret, eller at IKT er ulikt forankret i den pedagogiske praksisen ved skolene. Erfaringer fra fagoppfølgingsarbeidet tyder på at en må rette tilsvarende oppmerksomhet mot bedre pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. I naturfag har ennå ikke didaktikk basert på "forskerspiren" og prinsippene i "NORM", som er kommunens vedtatte plan for å styrke realfagene i bergensskolen, blitt vanlig i naturfagsundervisningen. På ganske mange skoler kan en se at enkeltlærere, spesielt hvor det er satset på videreutdanning i faget, har lagt naturfaglige arbeidsmetoder til grunn for læring i faget, det er derfor viktig å styrke skolenes arbeid med å ta i bruk naturvitenskaplige arbeidsmetoder som blant annet innebærer utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematisk observasjon og publisering. Det er derimot ikke vanlig å se at disse tilnærmingsmåtene har forankret seg i hele personalet. Uteskole og bruk av "VilVite" er vanlig, og elementer av "Teknologi og design" er ivaretatt. 4 Utfordringer Ved oppsummering av felles inntrykk fra fagoppfølgingen er det imidlertid ikke først og fremst likhetene mellom skoler som kommer tydeligst fram - men i større grad det motsatte: Det viser seg å være svært store forskjeller mellom grunnskolene i Bergen, og forskjellene omfatter forhold som Ledelse, ledelsesperspektiver og lederstil Organiseringsformer, ressursbruk og prioriteringer Pedagogiske prinsipper og metoder Kommunikasjonsformer, samarbeidsmønstre, kultur og relasjoner Elevresultater De enkelte skolene i Bergen har i dag stor frihet til å velge metoder, hvordan arbeidsprosesser, kvalitets- og utviklingsarbeid gjennomføres og hvordan skolen organiseres - da selvsagt innenfor rammene av opplæringslovens krav og skoleeiers prioriteringer. Sett i dette perspektivet er ikke funnene overraskende. Byrådet mener det er viktig at skolene har frihet til å styre seg selv, og vil ikke innskrenke skolenes handlingsrom, men mener allikevel det er grunn til å gå dypere inn funnene fra fagoppfølgingen og ta stilling til om skoleeier kan akseptere de store ulikhetene - eller om det på noen områder bør legges føringer for å oppnå større likheter. Utfordringene det pekes på i fagoppfølgingen er komplekse, og byrådet vil derfor legge til rette for en prosess der disse tas med videre og sees i sammenheng med fremleggelse av den politiske saken som følger den årlige kvalitetsmeldingen og politisk sak om skoleledelse som fremlegges høsten Erfaringer og evaluering I etterkant av årets fagoppfølging har byrådsavdeling for barnehage og skole etablert en egen referansegruppe med representanter fra skolene, utdanningsforbundet og iverksettende myndighet, fagavdeling barnehage og skole. På grunnlag av referansegruppens oppsummering, og konklusjonene fra oppsummeringskonferansen der oppfølgergruppen, oppvekstrådgivere og ledelsen i fagavdelingen deltok, kan man konkludere med følgende: Skolene ønsket fagoppfølgingen velkommen, formål og intensjon oppleves relevant 5

6 Informasjonen har vært tilfredsstillende, noe skriftlig informasjon har vært oppfattet som noe tung Bruken av kvalitetsstandardene i de faglige satsningsområdene har vært nødvendig for å kunne trekke konklusjoner vedrørende kvalitet Dokumentasjon som har vært innsamlet har vært oppfattet som relevant og nyttig, men skolene har etterlyst tydeligere styringssignaler på dette. Det har også vært liten uenighet om konklusjonene som er foretatt i møtene mellom skole og administrasjon. Noen har imidlertid ønsket tydeligere konklusjoner som i større grad peker på positive eller negative sider ved skolens kvalitetstilstand Byrådsavdeling for barnehage og skole opplever stor interesse fra andre kommuner og institusjoner som ønsker kunnskap om systemet for fagoppfølging som er utviklet i Bergen sett i sammenheng med det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling. Bergen kommune har også blitt invitert av KS til å være med i FOU-prosjektet "Hvordan lykkes som skoleeier?" Prosjektet har som formål å dokumentere hva kommuner og fylkeskommuner gjør som skoleeiere for å øke elevenes læringsutbytte, og å identifisere beste praksis på dette feltet. Det er kommunene som har kommet lengst i å videreutvikle sitt arbeid med kvalitetsforbedring i skole- og lærebedrift både på kommune- og skolenivå som er invitert med i prosjektet. Inngangsbilletten til prosjektet var for Bergen kommune sin del en beskrivelse av det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling som er utviklet i byrådsavdeling for barnehage og skole, der fagoppfølgingen er en vesentlig del. 6 Oppsummering Gjennom utvikling av en fagoppfølging som ikke bare omfatter resultatene i skolen, men også prosessene som leder til resultatene - er det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling forbedret. Dialogmøtene har styrket samhandlingen mellom kommunenivå og skolene, noe som gir et bedre grunnlag for å drøfte og analysere den enkelte skoles kvalitetstilstand. I dialog med skolene blir kvalitative data nå trukket inn i analysene av skolenes kvalitetstilstand, og systemet for kvalitetsutvikling i bergensskolen har med dette blitt utvidet til å inkludere både tellinger og fortellinger. Dette er en styrke for arbeidet med kvalitetsutvikling både ved den enkelte skole og i byrådsavdelingen som helhet. Erfaringene med fagoppfølgingen tyder på at den har vært vellykket sett i forhold til det man ønsket å oppnå. Byrådet mener derfor det er viktig å videreføre og videreutvikle fagoppfølgingen. Byrådet inviterer videre skoleeier til å drøfte de utfordringene som har blitt synliggjort gjennom fagoppfølgingen. Utfordringene det pekes på er komplekse, og byrådet vil derfor legge til rette for en prosess der disse drøftes og sees i sammenheng med fremleggelse av den politiske saken som følger den årlige kvalitetsmeldingen. 6