EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

Transkript

1 EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

2 GJENNOMFØRING Styringsgruppa: Lena Kilen (rektor), Monica Søhus (rektor), Bjørg Fladeby (planrådgiver), Anne Hofstad Dahl (virksomhetsleder barnehage), Anne Sofie Portaas (planrådgiver), Kjersti Ebbestad (HTV Utdanningsforbundet skole) og Ellen Marie Winther (HTV barnehage). Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal har ledet styringsgruppa. Oppstartsmøte og arbeidsmøte, kommentert utkast til spørreskjema, motivasjon til deltakelse, kommentert utkast til rapport Dokumentstudier og innledende intervjuer Kvalitative intervjuer i administrasjonen, på basene, på skoler og i barnehager Kvantitativ spørreundersøkelse til alle ansatte: 82 % svar i barnehagen, 71 % svar i skolen

3 RAPPORTEN OMHANDLER 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt oppnådd. Om man gjennom NBS og NBB har nådd de målene man satte seg fore. 2. satsingenes relevans I hvilken grad intervensjonens målsettinger er relevante i forhold til de utfordringene som skal adresseres. Om NBS og NBB-satsingene har truffet behovet i sektoren og ført til praksisendring. 3. kvaliteten på implementeringen og satsingenes bærekraft Implementeringen omhandler den operative prosessen som er påkrevd for å produsere forventede resultater. Om forankringen av NBS og NBB har vært tilstrekkelig, og om støttetiltakene som er tilbudt gjennom basene har nådd fram og fått oppslutning i barnehage- og skolesektorene. Bærekraften omhandler virkningen av intervensjonen på middels og lang sikt. Om NBS og NBB har ført til videre utviklingsarbeid på skolene og i barnehagene, og hvilke framtidsperspektiver som kan trekkes.

4 RESULTATER

5 DRAMMENSSKOLEN I FRAMGANG Læringsmiljøet: Bedre i Drammensskolen enn i landet for øvrig og sammenliknet med et knippe referansekommuner Spesielt positiv utvikling i elevens opplevelse av mestring, faglig veiledning, trivsel med og støtte fra lærerne i NBS-perioden Nedgang i mobbing, men nivået ligger nå på landsgjennomsnittet. Elevenes sosiale trivsel er som før Drammenselevenes motivasjon har de siste skoleårene vært synkende, men er fortsatt høyere enn i landet for øvrig Læringsresultatene: Resultater i tråd med det nasjonale snittet: godt resultat mtp. elevenes sosiale bakgrunn. Men NBS-målsettingen om å løfte læringsresultatene over det nasjonale snittet er ikke ennå nådd Reduksjon i andelen elever på de laveste mestringsnivåene, gir samtidig grunn til optimisme Anbefalinger: Innenfor læringsmiljø bør Drammen rette oppmerksomheten mot elevenes motivasjon, som har vært fallende de siste skoleårene. Spesielt på ungdomstrinnet. I tillegg er mobbing og sosial trivsel områder som det vil være verdt å ta tak i for Drammensskolen framover. Når det gjelder læringsresultater bør en fortsette å rette oppmerksomhet mot lesing, hvor spesielt resultatene på mellomtrinnet ser ut til å være krevende å løfte over snittet Det er også nødvendig med fortsatt oppmerksomhet mot regning, både på barneskolene og ungdomsskolene for at målet om å løfte elevresultatene over det nasjonale snittet skal nås. Positivt unntak: engelskresultatene (over snittet). Negativt unntak: leseresultatene (under snittet)

6 EKSEMPLER: MER MESTRING I DRAMMENSSKOLEN Figur 1 MESTRING i Elevundersøkelsen. 7. trinn Figur 2 - Andelen elever på laveste mestringsnivå (MN1), Nasjonale prøver i lesing, 5. trinn 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 Drammen Referansekommuner Nasjonalt 4,0 3,9 4,0 4,1 4, Drammen Referansekommuner Nasjonalt 31,4 28,0 28,3 25,9 26,8 23,2 1, trinn Lesing, 5.trinn Større opplevelse av mestring Nedgang i andel elever på laveste mestringsnivå

7 «Problemer blir håndtert på en bedre måte. Og vi skårer bedre på trivsel. ( ) Tror både elever og foreldre er tilfreds. Virker som elevene er mer innforstått med regler og hva som forventes av dem. De har blitt mer aktive i klasserommet, på grunn av vurdering for læring blant annet.» Lærer, Drammensskolen

8 DRAMMENSBARNEHAGEN I FRAMGANG Høyere andel barnehagelærerutdannede enn det nasjonale snittet. Faglærte er på nivå med referansekommunene. Et flertall av styrere og ansatte mener det har vært høyt samsvar mellom utviklingsbehovene i barnehagen og innholdet i NBB-prosjektet. Medarbeiderskolen og Pedlederskolen har gitt et kompetanseløft Et stort flertall i barnehagesektoren i Drammen mener NBBprosjektet har hatt positiv innvirkning på barnas utvikling og på barnehagens leke- og læringsmiljø Et flertall mener at samarbeidet mellom kommunale og private barnehager har blitt bedre som følge av NBB-prosjektet. Gjelder spesielt styrerne Ansatte i private barnehager er svært tilfredse med å bli inkludert i NBB-satsingen Anbefalinger: Et viktig fokus i utviklingsarbeidet i barnehagene bør være å sikre kontinuitet. Potensialet i Medarbeiderskolen og Pedlederskolen er antakelig ikke uttømt, og vil også i fortsettelsen kunne bidra til positiv utvikling. Sektoren selv er opptatt av at man ikke skal igangsette for mange nye tiltak i det videre utviklingsarbeidet. Potensialet i PULS-verktøyet er langt fra utnyttet i barnehagene i dag. Brukt på riktig måte, vil PULS kunne bidra positivt som et styringsverktøy for styrerne, og bidra til å utvikle treffsikkerheten for det videre kvalitetsarbeidet i barnehagene. Nettverksarbeidet i regi av NBB-basen har hatt relativt liten rekkevidde PULS-innføringen og kompetanseløft i samfunnsmandatet kommer dårligst ut

9 EKSEMPLER: BEDRE SAMARBEID OG HØY TREFFSIKKERHET Figur 3 Vurdering av om NBB har ført til et bedre samarbeid mellom kommunale og private barnehager. Vurdering av samsvaret mellom utviklingsbehovene i Drammensbarnehagen, og innholdet i satsingen Norges beste barnehage. Figur 4 - Deltakernes oppfatning av tiltakenes bidrag til resultater: barnas trivsel og sosiale utvikling og barnehagens leke- og læringsmiljø. Snittskårer 1 (minst bidrag) til 5 (størst bidrag) Pedagogisk medarbeiderskole («Medarbeiderskolen») (n=186) 4,2 «Være sammen» (n=176) 4,2 Satsingen «Norges Beste Barnehage» har ført til et bedre samarbeid mellom kommunale og private barnehager i Drammen 8% 13% 36% 27% 16% Pedagogisk lederopplæring («Pedlederskolen») (n=142) Kurs innenfor «Leke- og læringsmiljø» (n=73) 4,2 4,2 Det har vært høyt samsvar mellom utviklingsbehovene i Drammensbarnehagen og innholdet i satsingen «Norges Beste Barnehage» 3% 8% 38% 35% 17% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 1. Passer ikke Passer helt Gjennomsnitt for tiltakene Kompetanseheving innenfor «Språk» (n=79) Kompetanseheving innenfor «Barnehagenes samfunnsmandat») Styrerforum for private og kommunale barnehager (n=46) PULS-opplæringen (n=167) 4,0 3,9 3,7 3,7 3,6 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Bedre samarbeid og høyt samsvar. Noe usikkerhet / delte oppfatninger Overvekt av positive bidrag fra tiltakene

10 «Det vi opplever i barnehagen er at de [pedagogiske medarbeidere] nå er mer bevist sin egen rolle i samværet med barna. Blant annet dette med tilknytning, viktigheten av tilstedeværelse etc. Vi ser nå at vi har andre diskusjoner i personalgruppen. Det er en endret praksis i barnehagen, man er sammen med barna på en annen måte, man er mer tilstedeværende, ser barnet, tolker og forstår barna bedre enn tidligere». - Styrer

11 IMPLEMENTERINGEN

12 TYDELIG FOTAVTRYKK ETTER SATSINGEN I DRAMMENSSKOLEN Skoleeier har lykkes med å forankre visjonen i sektoren og kommunisere de overordnede målsettingene med forbedringsarbeidet. Spesielt på ledernivå De ansatte har opplevd å få støtte til sitt utviklings- og forbedringsarbeid gjennom utviklingsbasen Oppfattet praksisendring blant de ansatte i skolesektoren i Drammen som følge av NBS-prosjektet Aktivitetene som er initiert under NBS-prosjektet har i varierende grad blitt fulgt opp i utviklingsarbeidet ved skolene Bærekraften til satsingen har vært størst for lederutviklingen, samt for satsingen på Vurdering for læring, PALS-opplæringen og for lesesatsingen. Bærekraften i satsingen har vært større på barneskolene i kommunen enn på skolene med ungdomstrinn. Anbefalinger: Når det gjelder videre forankring av satsingen i sektoren bør det sørges for god dialog mellom skoleeier og skoleledere i valg av satsingsområder og utforming av tiltak Det gode forankringsarbeidet i oppstarten av NBS fremstår som en av de viktige forutsetningene for at prosjektet har blitt vellykket og godt tilpasset sektorens behov Når det gjelder innrettingen av basens aktiviteter fremover bør fokuset dreies mer mot oppfølging og støtte ute på enhetene (veiledningsoppgaver) Det er også Rambølls anbefaling at nettverkene opprettholdes og videreutvikles. Skal nettverkene fylle sin tiltenkte funksjon, må det bli tydeligere hvordan arbeidet skal følges opp, og det bør antakelig jobbes mer med strukturen på kompetanseoverføringen ute på skolene.

13 EKSEMPLER: KJENNSKAP OG PRAKSISENDRING I SKOLEN Figur 5 Kjennskap til visjonen, felles kvalitetskjennetegn for skolene i Drammen og forankringen av satsingen på ulike nivåer Figur 6 «Endringsindeks» for tiltakene. Skårer fra 1 = minst innvirkning på praksis til 5 = mest innvirkning på praksis blant deltakerne. Skoleledersamlingene (n=72) 4,4 Jeg kjenner godt til visjonen for «Norges Beste Skole» 6% 1% 19% 32% 41% Vurdering for læring (n=345) 4,2 VOKAL (n=166) 4,1 Jeg kjenner godt til felles kvalitetskjennetegn for skolene i Drammen Satsingen har vært godt forankret på politisk, administrativt og faglig nivå 11% 3% 13% 4% 32% 38% 37% 30% 17% 15% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 1. Passer ikke Passer helt PALS-programmet (n=288) SOL-verktøyet (Systematisk observasjon av lesing) (n=287) Gjennomsnitt IKT, interaktiv digital plan («IKTplan.no») (n=119) Regning, inkl. kartleggingsverktøy (n=193) Engelsk, helhetlig progresjon (n=42) «Kick-off» (n=463) 4,0 4,0 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 Høy kjennskap til visjonen og kvalitetskjennetegn. Noe usikkerhet / delte oppfatninger om forankringen 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Stor innvirkning på praksis for flere av tiltakene

14 «Vi jobber mer i grupper enn tidligere. Og vi er nødt til å involvere oss alle sammen, og komme med våre synspunkter. Det blir forventet at vi kommer med egne innspill. Bruker utviklingstiden vi har felles veldig bevisst. Alle må delta, og det forventes at alle bidrar. Der har vi blitt flinkere.» - Lærer, Drammensskolen

15 TYDELIG FOTAVTRYKK I BARNEHAGESEKTOREN NBB-prosjektet har lykkes i å få til en felles forståelse av visjonene og kvalitetskjennetegnene for barnehagene i Drammen Forankringen og kvalitetskjennetegn har dog ikke har festet seg like godt blant private som offentlige ansatte Forankringen av satsingen har vært meget god på ledernivå i barnehagene, og noe svakere blant øvrige ansatte Ansatte opplever å ha blitt støttet i sitt utviklings- og forbedringsarbeid gjennom aktivitetene på og i regi av utviklingsbasen. Støttetiltakene har nådd store deler av den målgruppen de er ment for Relativt stor praksisendring som følge av NBB-prosjektet, i følge de ansatte Aktivitetene under NBB-prosjektet har hatt større positiv virkning på ansattes egen praksis, enn på barnehagens praksis Oppfølging av aktiviteter under NBB-prosjektet i utviklingsarbeidet ved barnehagene varierer Bærekraften har vært størst for «Være sammen»-satsningen, samt for satsingene på leke- og læringsmiljø og kompetanseheving innenfor språk Anbefalinger: Det bør sørges for god dialog mellom barnehageeier/- myndighet og styrerne i valg av satsningsområder og utformingen av tiltak framover Også på barnehagesiden etterlyses det en dreining av basens aktiviteter mot mer veiledning og støtte Nettverksarbeidet kan forbedres ved at flere ressurspersoner deltar og følger opp nettverkene, dette gjelder særskilt private barnehager, men også kommunale Behov for å avklare basens rolle i forhold til tiltaket «Være sammen», som skårer høyt i evalueringen. Det bør vurderes hvordan andre enn styrere og pedledere skal få del i kompetansehevingen. Det er noen ansattegrupper i som ikke er nådd med noe direkte støttetiltak. Det bør derfor vurderes om målgrupperettede tiltak mot disse stillingskategoriene også kan tas inn i barnehagesatsingen.

16 EKSEMPLER: KJENNSKAP OG PRAKSISENDRING I BARNEHAGEN Figur 7 - Kjennskap til visjonen, felles kvalitetskjennetegn for barnehagene i Drammen og forankringen av satsingen på ulike nivåer Figur 8 «Endringsindeks» for tiltakene. Skårer fra 1 = minst innvirkning på praksis til 5 = mest innvirkning på praksis blant deltakerne. Jeg kjenner godt til visjonen for «Norges Beste Barnehage» Jeg kjenner godt til felles kvalitetskjennetegn for barnehagene i Drammen Satsingen har vært godt forankret på politisk, administrativt og faglig nivå 6% 3% 4% 9% 12% 4% 27% 31% 36% 37% 38% 27% 28% 18% 20% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 1. Passer ikke Passer helt Pedagogisk lederopplæring («Pedlederskolen») (n=142) «Være sammen» (n=176) Pedagogisk medarbeiderskole («Medarbeiderskolen») (n=186) Kurs innenfor «Leke- og læringsmiljø» (n=73) Gjennomsnitt Kompetanseheving innenfor «Språk» (n=79) Styrerforum for private og kommunale barnehager (n=46) Kompetanseheving innenfor «Barnehagenes samfunnsmandat») PULS-opplæringen (n=167) 4,4 4,4 4,4 4,2 4,1 4,0 4,0 3,9 3,9 Høy kjennskap til visjonen og kvalitetskjennetegn. Noe usikkerhet / delte oppfatninger om forankringen 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Stor innvirkning på praksis for flere av tiltakene

17 «Det er ikke noe av dette [tiltakene i NBB] som ikke har vært bra. Det som er vanskelig er å holde fast ved ting og jobbe videre med dette i hverdagen». - Styrer

18 FREMTIDEN

19 HØY TILFREDSHET MED UTVIKLINGSBASENE I BEGGE SEKTORER Skolebasen: Samlet sett gir resultatene fra skolesektoren et bilde av vellykkede aktiviteter på utviklingsbasen, med høy tilfredshet blant deltakerne og høy opplevd støtte fra basen De ansatte er fornøyd med gjennomføringen og vurderer kvaliteten på tilbudet som høy For opplevd kompetanseheving skiller skoleledersamlingene seg ut med spesielt høy skåre For både organisering/gjennomføring, kurs-/møteleder og faglig kvalitet er det på den annen side «Engelsk, helhetlig progresjon» som skårer lavest Barnehagebasen: Samlet sett er det en tydelig positiv holdning blant de ansatte i barnehagene til aktivitetene og nettverkene Høy tilfredshet med både organisering/gjennomføring, møteleder, faglig innhold, relevans og kompetansehevingen Pedlederskolen skårer spesielt høyt for relevansen for egen arbeidshverdag. NBB-dagene skårer spesielt høyt for tilfredsheten med den faglige kvaliteten På den andre siden skårer organisering/gjennomføring av PULSopplæringen lavest av alle aktivitetene, selv om det også her er flere fornøyde enn misfornøyde

20 UTVIKLINGSBASENS ROLLE: MER VEILEDNING OG STØTTE I framtiden: Figur 9 Skolelederes vektlegging av utviklingsbasens oppgaver i fremtiden Mindre enn i dag Samme som i dag Mer enn i dag Ønske om at utviklingsbasen skal fortsette med å fasilitere Veiledning og støtte 3% 32% 65% møteplasser som i dag, men samtidig drive mer veiledning og støtte. Enda sterkere ønske blant styrerne i barnehagene enn Kvalitetssikring 10% 37% 53% blant skolelederne Datafangst, forskning og analyse 9% 41% 50% Tydeligere ønske fra styrerne at basen bør vektlegge oppgaver innenfor kvalitetssikring i fremtiden Det er et ønske om større grad av skreddersøm fra basen i fremtiden, mht.: Småbarn/storebarn/barnetrinn/mellomtrinn/utrinn Fasilitere møteplasser 6% 75% 19% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 10 Styreres vektlegging av utviklingsbasens oppgaver i fremtiden Mindre enn i dag Samme som i dag Mer enn i dag Skolenes elevgrunnlag og særskilt norskopplæring Veiledning og støtte 12% 88% Viktig at en fremtidig base aktivt involverer barnehagene og skolene i arbeidet med å utvikle Drammensbarnehagen og Kvalitetssikring 2% 26% 72% Drammensskolen videre Datafangst, forskning og analyse 9% 47% 44% Fasilitere møteplasser 9% 60% 30% 0% 20% 40% 60% 80% 100%

21 UTVIKLINGSBASENS ROLLE: ANBEFALINGER Anbefalinger for skoleområdet: Et naturlig neste steg for basen er å styrke støtten og oppfølgingen i det praktiske utviklingsarbeidet på skolene Samtidig er det behov for at kompetansehevingen for (nye) skoleledere og ansatte innenfor satsingsområdene vedlikeholdes Innenfor faglige satsningsområder for Drammensskolen ønsker sektoren vektlegging av begynnende lese- og skriveopplæring, regning og særskilt norskopplæring fremover Innenfor organisasjon og ledelse ønsker sektoren vektlegging av fremtidens kompetanser (21st century skills), spesialpedagogisk kompetanse, læringsmiljø og sosial kompetanse fremover Veilederne vil fremover trenge både veileder- og prosesskompetanse, i tillegg til fagkompetanse og kompetanse tilpasset de ulike skoleslagene Anbefalinger for barnehagebasen: For barnehagene er det enda tydeligere enn for skoleområdet at kontinuitet og langsiktig arbeid er viktig for den videre bærekraften. Dette har særlig bakgrunn den kortere virksomhetsperioden til NBB-prosjektet Innenfor fremtidige faglige satsningsområder ønskes sosial kompetanse, relasjonskompetanse og spesialkompetanse, sammen med språk Innenfor organisasjon og ledelse vektlegger sektoren «Foreldreskole» med tanke på fremtiden, sammen med leke- og læringsmiljøet. Vedrørende utviklingen i organisasjonen er ansatte barnehagesektoren i tillegg opptatt av bemanningen, og mener at voksentettheten må kobles til kvaliteten i barnehagen og har innvirkning på muligheten til å drive utviklingsarbeid der.

22 FELLES SATSNINGSOMRÅDER BARNEHAGE-SKOLE I arbeidet med opprettelsen av den nye «samlede» basen fra høsten 2015, framstår det som vesentlig å tydeliggjøre basens mandat, basens plassering på organisasjonskartet, og hvilke kommunikasjonslinjer som skal gjelde mellom skoleeier og base, og mellom base og sektor Ved opprettelsen av den nye basen er det viktig at man sammen klarer å finne et satsingsområde som kan gå på tvers av barnehage- og skolesektoren, og som man relativt raskt kan se resultater av På en større enhet slik som denne vil det være behov for en merkantil ressurs, som kan bistå med praktisk tilrettelegging av aktivitetene på basen og dessuten frigjøre ressurser som veilederne kan benytte til sitt faglige arbeid Gjennom en samlet utviklingsbase, ligger det til rette for mer deling og dialog på tvers av barnehage og skole, og for å se opplæringsløpet mer under ett Det kan i oppstarten være verdt å satse på tiltak som gjør at man skaper en større forståelse blant de ansatte i barnehage og skole for hverandres roller i opplæringsløpet og for barns og elevers utvikling. Dette vil bidra til å sikre et godt samarbeidsklima mellom barnehage og skole også i fremtiden i Drammen

23 OPPSUMMERT

24 RESULTATER Drammen har bedre «læringsmiljø» i skolen enn nivået for det nasjonale snittet og i et knippe referansekommuner skulle tilsi. Målet om læringsmiljø over det nasjonale snittet er nådd. «Læringsresultatene» i Drammen ligger stort sett på det nasjonale snittet. Dette er et godt resultat, tatt i betraktning at levekår ligger under snittet og at dette har betydning for elevenes læringsutbytte. Målet om læringsresultater over det nasjonale snittet er ikke nådd, men innen rekkevidde. I barnehagen oppgir styrere, pedledere og ansatte høy treffsikkerhet mellom deres behov og innholdet i NBB-satsingen. De skårer tiltakene høyt og mener de har hatt positiv innvirkning på barnas utvikling og barnehagens leke- og læringsmiljø.

25 IMPLEMENTERING I både NBS og NBB har det vært en vellykket forankring av visjoner og mål for satsingene, spesielt på ledernivå De ansatte i Drammensskolen og Drammensbarnehagen opplever å ha fått støtte til sitt utviklingsarbeid gjennom utviklingsbasene. Tiltakene har nådd store deler av de målgruppene de har vært tiltenkt, og det er høy tilfredshet med aktivitetene på basene Deltakerne i kompetansehevingen oppgir at tiltakene har vært relevante for deres arbeidshverdag, og at de har endret praksis som følge av dem Oppfølgingen av utviklingsarbeidet ute på skolene og i barnehagene har variert avhengig av hvilket tiltak det er snakk om

26 FREMTIDEN Det er et ønske om at den nye basen skal fortsette å organisere møteplasser, men samtidig at en ny base tar en større rolle i veiledning og oppfølging ute på enhetene. For skole peker begynnende lese- og skriveopplæring, regning og særskilt norskopplæring seg ut som ønskede satsningsområder framover. For barnehage er det sosial kompetanse, relasjonskompetanse og spesialkompetanse, sammen med språk som peker seg ut. Et felles prosjekt som peker seg ut handler om overganger; mellom barnehage skole, barnehage sfo, og mellom skoleslagene Tiltak som gjør at man skaper en større forståelse blant de ansatte i barnehage og skole for hverandres roller i opplæringsløpet vil bidra til å sikre et godt samarbeidsklima mellom barnehage og skole også i fremtiden i Drammen

27 «Dette kompetansepåfyllet og kompetanseløftet, det er ikke i mange andre kommuner hvor man møter gjengs så høy kompetanse på tvers i skolen. Bunnlinjen med hensyn til kompetanse, der har det vært et formidabelt løft, påfyllsmessig. Også skal vi jo ha dette ut i praksis. Det er der vi står nå». Ansatt på skolebasen

28