EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL

Transkript

1 PRESENTASJON 7.JUNI 2010 EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL

2 INNHOLD I PRESENTASJONEN 01 Om kompetansetiltaksprosjektet og evalueringen 02 Metode og datakilder 03 Hovedfunn i evalueringen 04 Rambølls anbefalinger

3 KORT OM KOMPETANSETILTAKSPROSJEKTET: Siden 2005 har NAFO fått midler fra Kunnskapsdepartementet til å gjennomføre kompetansetiltak i språkstimulering og flerkulturell pedagogikk for barnehageansatte (kompetansetiltaksprosjektet) Målet med kompetansetiltaksprosjektet har vært å: Øke kompetansen i språkstimulering og flerkulturell pedagogikk hos barnehagepersonalet Bidra til implementering av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Bidra til initiering av arbeid med Temahefte for språklig og kulturelt mangfold i barnehagen Bidra til å styrke høgskolene som kompetansetilbydere

4 OM EVALUERINGEN I perioden oktober februar 2010 har Rambøll på oppdrag for Kunnskapsdepartementet gjennomført en evaluering av kompetansetiltaksprosjektet Formålet med evalueringen har vært å undersøke følgende: Hvilke forhold synes å være av betydning for å styrke og vedlikeholde barnehagepersonalets kompetanse i språkstimulering og flerkulturell pedagogikk? Hvilke effekter har kompetansetiltaksprosjektet hatt på ulike nivåer? Er det etablert strukturer for samarbeid mellom relevante aktører i deltakerkommunene, og hvordan fungerer disse? Hva er likheter og forskjeller mellom deltakerkommuner og øvrige kommuner når det gjelder utvikling og vedlikehold av kompetanse i språkstimulering og flerkulturell pedagogikk?

5 OM EVALUERINGEN Evalueringen har omfattet følgende temaer: System, forankring og aktører: Hvilke kompetansetiltak er iverksatt gjennom kompetansetiltaksprosjektet? Hvilke aktører er involvert, og hvilke roller har disse ivaretatt? Hvordan er kompetansetiltaksprosjektet forankret? Hvilke samarbeidsstrukturer er etablert mellom ulike aktører, og hvordan fungerer disse? Effekten av kompetansetiltaksprosjektet: Hvilke effekter har kompetansetiltaksprosjektet hatt på ulike nivåer? Har kompetansetiltaksprosjektet bidratt til holdningsendringer og bevisstgjøringsprosesser? Tilbudet i barnehagene: har kompetansetiltaksprosjektet bidratt til praksisendring i barnehagene? Har kompetansetiltaksprosjektet på noen måte påvirket foreldresamarbeidet i barnehagene?

6 METODE OG DATAKILDER Evalueringen baserer seg på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder, samt dokumentstudier Breddeundersøkelse: Til alle kommuner i landet (66% svarprosent) Samtlige fylkesmannsembeter (90% svarprosent) Kontaktpersoner ved deltakende høgskoler og universiteter (100% svarprosent) Kvalitative intervjuer: 4 utvalgte kommuner/fylker Intervju med Fylkesmannsembetet, utdanningsinstitusjoner, kommunal barnehagemyndighet, styrer og pedagogisk leder ved barnehager i kommunen (x 2)

7 ORGANISERING AV KOMPETANSETILTAKSPROSJEKTET Fylkesma nnen NAFO Kommuner Universiteter og høgskoler Barnehager Tilbudet til barna

8 ORGANISERING AV KOMPETANSETILTAKSPROSJEKTET NAFO har i høy grad lykkes med å involvere relevante fagmiljøer og sikret UH-sektorens deltakelse i kompetansetiltaksprosjektet Midler har vært et viktig insitament Sikret faglig oppfølging og gjennomføring av kompetansetiltak, stimulert til deltakelse, synliggjøring av kompetanse, utvikling av kompetanse Et flertall av fylkesmennene har valgt å involvere seg i samarbeidet på bakgrunn av embetsbeskrivelsen samt prioriteringer og behov i kommunene Fremstår som et suksesskriterium for å sikre deltakelse og sette fokus på kompetanseheving i kommunene/barnehagene NAFO og UH-sektoren har sikret planlegging, gjennomføring, oppfølging og evaluering av kompetansetiltaksprosjektet i alle fylker, med FM bidrag

9 ORGANISERING AV KOMPETANSETILTAKSPROSJEKTET Kommunene er i mindre grad involverte i kompetansetiltaksprosjektet NAFO har hatt hovedfokus på FM og UH-sektoren frem til nå Utfordring å involvere kommunene i samarbeidet, samt å delta på kompetansetiltak: Kommunene opplever uklare forventninger rundt oppgaver og ansvar de er tiltenkt å ivareta i prosjektet Kommunene har mange oppgaver å forvalte, ressurser og kapasitet er en utfordring Andelen minoritetsspråklige er lav, ser ikke relevansen av å samarbeide/delta Organisatoriske strukturer og kompetanse i kommunene

10 ORGANISERING AV KOMPETANSETILTAKSPROSJEKTET Oppsummert vurderer Rambøll at: Det er en styrke for prosjektet at NAFO har utviklet gode strategier for å stimulere til deltakelse, oppfølging, involvering og samarbeid, særlig UH-sektoren og FM Det er en styrke at NAFO har hatt en prosjektansvarlig for alle fylker og etableringen av regionale styringsgrupper fremstår som hensiktsmessig Kommunene kunne vært høyere prioritert i perioden , og kommunenes rolle og ansvar fremstår som noe utydelig Hvilken strategi NAFO vil iverksette for å involvere kommunene fremover er også uklar Regionale strukturer for samarbeid er etablert, men krever kontinuerlig vedlikehold for å sikre fokus på og utvikling av kompetanse i språkstimulering og flerkulturell pedagogikk

11 IVERKSATTE KOMPETANSETILTAK I REGI AV NAFO Evalueringen har undersøkt hvilke kompetansetiltak som er iverksatt og hvilken nytte aktørene har hatt av tiltakene I perioden er følgende kompetansetiltak iverksatt i forbindelse med kompetansetiltaksprosjektet: Fylkesvise storsamlinger Nettverksgruppemøter Kursrekker for barnehageansatte Utviklingsprosjekter i utvalgte deltakerbarnehager Fagdager for UH-sektoren Kun ¼ av representanter for deltakerkommuner oppgir å ha deltatt i kompetansetiltak

12 NYTTEN AV Å DELTA I KOMPETANSETILTAK I REGI AV NAFO UH-sektoren, FM, kommunene og deltakerbarnehagene vurderer kompetansetiltakene som svært nyttige, både hver for seg og i kombinasjon med hverandre Strategien og strukturen for kompetansetiltakene vurderes som gode av samtlige aktører, og barnehagene trekker frem verdien av å dele erfaringer og refleksjoner med andre barnehageansatte Det å delta i nettverk, med mulighet til å utveksle erfaringer, reflektere og få faglig veiledning, har vært av helt uvurderlig betydning for det å utvikle kompetanse så vel som å føre til holdningsendringer og økt bevissthet i forhold til egen og barnehagens praksis. Slike ting tar jo tid, men vi har fått mulighet til dette i forbindelse med kompetansetiltaksprosjektet. Informant i barnehage

13 NYTTEN AV Å DELTA I KOMPETANSETILTAK I REGI AV NAFO Kompetansetiltaksprosjektet har nådd bredt ut til alle ansatte i barnehagene Barnehagene opplever å få tett oppfølging og veiledning i fbm deltakelse, bidrar til motivasjon og utbytte av deltakelse Særlig nytte av å delta i nettverk med andre barnehager Varierende grad av utnytting av barnehagene som ressursbarnehager Nettverksmøtene har vært av stor verdi for kompetanseutviklingen i barnehagen. Det å ha mulighet til erfaringsutveksling, diskusjoner og refleksjoner har like mye verdi som mer teoretisk faglige kunnskap. Kompetansetiltaksprosjektet har sånn sett bidratt til å utvikle gode delingskulturer mellom barnehagene som har deltatt i nettverk, og det har blitt opprettet gode kontakter som det kan dras veksel på lenge etter at kompetansetiltaksprosjektet er avsluttet. Det å opprettholde slike nettverk krever tid, rom og penger, noe barnehagene har svært lite av.

14 NYTTEN AV Å DELTA I KOMPETANSETILTAK I REGI AV NAFO I Nord- Trøndelag fylke har barnehager i tre kommuner vært omfattet av kompetansetiltaksprosjektet. I starten ble det holdt egne nettverksgruppesamlinger for deltakerbarnehagene, men disse nettverkssamlingene ble etter hvert åpnet opp for alle barnehager. Formålet med dette har vært å spre kompetanse og erfaringer blant flest mulig barnehager. I en av kommunene har deltakerbarnehagene videreført ressursgruppen og dannet nettverk, disse barnehagene brukes til å holde foredreg for andre barnehager og skoler i kommunen. Det er avholdt felles samlinger for personalet i barnehage og skole i forbindelse med kompetansetiltaksprosjektet. Dette har vært finansiert med midler fra Høgskolen, NAFO og Fylkesmannen. Ved å se behovene for kompetansetiltak i barnehage og skole i sammenheng har kompetansemidler til grunnskolen blitt inkludert i kompetansetiltaksprosjektet, noe som har gjort det økonomisk mulig for kommunene å drifte nettverkene videre uavhengig av kompetansetiltaksprosjektet.

15 IVERKSATTE KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK GENERELT I hvilken grad er det iverksatt kompetansetiltak i språkstimulering og flerkulturell pedagogikk i kommunene? 90% av deltakerkommunene oppgir at det er iverksatt kompetansetiltak de siste fem år, mens dette gjelder 40% av de øvrige kommunene Hva er årsaker til at 60 % av totalt 291 kommuner ikke har iverksatt kompetansetiltak i språkstimulering og flerkulturell pedagogikk de siste fem år? Få minoritetsspråklige barn i kommunen Ikke en overveiende interesse for kompetansetiltak innen språkstimulering og flerkulturelle pedagogikk Mangler ressurser til å drive kompetanseheving Lite relevante tilbud fra fagmiljøer

16 IVERKSATTE KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK GENERELT Er behovet for kompetansetiltak i språkstimulering og flerkulturell pedagogikk kartlagt? 33% av kommunene totalt oppgir at kompetansebehovet innen språkstimulering og flerkulturell pedagogikk er kartlagt Deltakerkommuner i større grad kartlagt kompetansebehovet, halvparten har kartlagt mot 25 % av de øvrige kommuner Har kartlegging av behov for kompetanse sammenheng med inkludering av områdene i kommunens kompetanseutviklingsplaner? Språkstimulering er prioritert i høyere grad enn flerkulturell pedagogikk, men flerkulturell pedagogikk i høyere grad prioritert i deltakerkommuner Deltakerkommuner har i større grad søkt om midler til kompetansetiltak gjennom FM

17 NYTTEN AV Å DELTA I KOMPETANSETILTAK I REGI AV NAFO Lav prioritet av kompetanse i flerkulturell pedagogikk i kommunene, i tillegg til begrenset kunnskap om det reelle behovet Oppsummert vurderer Rambøll at styrker ved kompetansetiltaksprosjektet er at: Det er en langsiktighet i kompetansetiltaksprosjektet som fremmer kontinuerlig fokus på språkstimulering og flerkulturell pedagogikk og som tar utgangspunkt i lokale behov og utfordringer langsiktighet er et nøkkelord i denne sammenheng for å skape holdnings- og praksisendring Kompetansetiltaksprosjektet har vært nyttig for samtlige aktører hva gjelder erfaringsdeling, refleksjon, danne nettverk etc. Deltakerne har fått god faglig oppfølging og veiledning Strategien om å ta i bruk ressursbarnehager er god, men avhenger av at NAFO lykkes med å involvere kommunene som samarbeidspartnere i perioden fremover

18 EFFEKTER AV KOMPETANSETILTAKSPROSJEKTET Evalueringen har undersøkt effekter på ulike nivåer Har kompetansetiltaksprosjektet bidratt til å styrke UH-sektoren i deres rolle som kompetansetilbydere? bidratt til implementering av Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og arbeid med Temahefte om språklig og kulturelt mangfold? bidratt til styrking av kompetanse i deltakerbarnehagene og endring av praksis?

19 EFFEKTER AV KOMPETANSETILTAKSPROSJEKTET Effekter i UH-sektoren: 11 av 20 respondenter har i stor grad styrket sin rolle som kompetansetilbydere, 9 resterende i noen grad gjennom involvering i prosjektet Dette innebærer: Økt kjennskap til og kunnskap om barnehagevirkeligheten, særlig positive til erfaringsdeling og kombinasjon av teori og praksis Opplever økte muligheter for å tilby mer praksisnær undervisning, benytter seg av ressursbarnehagene gjensidig erfaringsdeling Bedre tilrettelegging for utvikling av relevante kompetansetiltak gitt praksisfeltets behov Økt fokus på betydningen av kompetanse i språkstimulering og flerkulturell pedagogikk ved høyskolene, økt synlighet og tverrfaglig samarbeid ved UH-institusjonene

20 EFFEKTER AV KOMPETANSETILTAKSPROSJEKTET Implementering av Rammeplan og arbeid med Temahefte: Evalueringen viser at prosjektet har bidratt til å implementere både Rammeplanen og initiere bruk av Temaheftet gjennom diskusjon, refleksjon og praktisk bruk av Temaheftet som verktøy UH-sektoren oppgir at prosjektet har tydeliggjort barnehagenes samfunnsmandat gjennom refleksjon barnehagene oppgir at de har fått et utvidet syn på sin rolle Barnehagene vurderer at prosjektet har satt på fokus på å integrere et flerkulturelt perspektiv på rammeplanens innhold og de ulike fagområdene. De har også fått styrket sine forutsetninger for å velge arbeidsmåter og innhold i implementeringen av rammeplanen i en mangfoldig og flerspråklig barnegruppe

21 EFFEKTER AV KOMPETANSETILTAKSPROSJEKTET Økt kompetanse og endret praksis i barnehagene: 15 av 20 UH-institusjoner vurderer at barnehagene har fått økt kunnskap om språkstimulering og flerkulturell pedagogikk, selv om kunnskapen vil variere fra barnehage til barnehage Barnehagene vurderer at de har blitt mer bevisste på egne holdninger og praksis som følge av deltakelse bedre i stand til å tilrettelegge for inkluderende læringsmiljø og flerkulturell praksis De vurderer også at de har fått økt grad av kunnskap om språkutvikling og betydningen av morsmål i den sammenheng (både ved bruk av tospråklige assistenter, litteratur, musikk og foreldreinvolvering) Økt kunnskap om barns behov for identitetsbekreftelse og fokus på det enkelte barns behov og mangfoldet i barnehagen konkrete verktøy for synliggjøring av identitet og mangfold I økende grad tatt i bruk systematiske og temabaserte arbeidsmåter

22 EFFEKTER AV KOMPETANSETILTAKSPROSJEKTET Kompetansetiltaksprosjektet har bidratt til å styrke kompetanse og gitt tilgang på metoder og verktøy Har deltakelse bidratt til praksisendring? Utfordrende å dokumentere endring av praksis Men evalueringen tyder på at deltakerbarnehagene til en viss grad har endret praksis, gitt de opplevde effektene av deltakelse i prosjektet både fra UH-sektorens side og barnehagene selv Praksisendring henger imidlertid sammen med andre prioriteringer, satsninger og utviklingsprosjekter i barnehagene Deltakelse har utvilsomt bidratt til bedre og nye måter av foreldresamarbeid gjennom innføring av en rekke tiltak og arbeidsmåter (video, film, foreldremøter, tolk, hjemmebesøk mv.)

23 EFFEKTER AV KOMPETANSETILTAKSPROSJEKTET Oppsummert vurderer Rambøll at: UH-sektoren har fått styrket sin rolle og kompetanse, gjensidig erfaringsdeling mellom UH-sektoren og barnehagene Vi kan spore effekter på økt kompetanse, bevissthet og praksisendring som følge av deltakelse i prosjektet. Faglig oppfølging og forankring i formelle retningsgivende dokumenter er av stor betydning Barnehagene har tatt i bruk nye verktøy, metoder og samarbeidsformer Samtidig skal man være varsomme med å fastlå effekter av et program, det krever langsiktig og kontinuerlig måling og oppfølging blant samtlige deltakere

24 RAMBØLLS ANBEFALINGER TIL VEIEN VIDERE Rambøll anbefaler at: Intensjonen og hvilke roller de sentrale aktører er ment å ivareta for å sikre forankring og videreføring av etablerte strukturer avklares og tydeliggjøres i større grad enn i dag NAFO og FM bør sammen finne gode måter for å involvere kommunene i samarbeidet om kompetansetiltaksprosjektet, dette er avgjørende for videre suksess av prosjektet UH-sektoren styrker prosjektet og fagområdet ved å opprettholde og utvikle tilbudet innen språkstimulering og flerkulturell pedagogikk Det avklares for sentrale aktører hva kompetanse i språkstimulering og flerkulturell pedagogikk innebærer for å synliggjøre betydningen av og behovet for kompetanse i barnehagesektorene dette vil kunne bidra til økt fokus på fagområdene i kommunene og i barnehagene

25 RAMBØLLS ANBEFALINGER TIL VEIEN VIDERE Rambøll anbefaler at: Det avklares hva som er intensjonene med de ulike nettverkene og hvordan de er tenkt å bidra til spredning av kompetanse på ulike nivåer i barnehagesektoren Det etableres og formidles spredningsstrategier og at det avklares på hvilke måter og gjennom hvilke kanaler kompetansespredning er tenkt å skje, samt hvilke oppgaver de ulike aktører bør ivareta i den sammenheng Langsiktige kompetansetiltakssatsninger prioriteres ettersom endringer, holdninger og læringseffekter krever systematisk fokus over tid. Langsiktig planlegging og oppfølging er dermed avgjørende for å sikre ny læring, kompetanseheving og praksisendring

26 FOR HVORFOR ER EGENTLIG KOMPETANSE I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK SÅ VIKTIG? Barnehagens samfunnsmandat slik det er definert i rammeplanen s. 7: det er mange måter å være norsk på. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Barnehagen skal støtte barn ut i fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger.

27 SPØRSMÅL?