PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

Transkript

1 PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

2 FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om særskilt språkopplæring og innføringstilbud i grunnskole og videregående opplæring Beskrive i dybden organisering av særskilt språkopplæring Beskrive hva som kjennetegner innholdet og progresjon i tilbudene Hvordan tilbud om særskilt opplæring henger sammen med øvrig opplæring og elevenes helhetlige opplæringsløp Målet er å identifisere god praksis

3 SENTRALE PROBLEMSTILLINGER I hvilken grad bidrar organisering og innholdet i tilbud om særskilt språkopplæring til god progresjon i norsk og kvalifiserer elever for videre skolegang slik at elevene består opplæringen? I hvilken grad har endringer i opplæringsloven om innføringstilbud bidratt til en praksisendring i utforming og organisering av innføringstilbud? I hvilken grad vurderes lovverk og veiledningsmateriell som hensiktsmessig og tilstrekkelig i utvikling av tilbud om særskilt språkopplæring i grunnskoleog videregående opplæring? Hva er årsaker til nedgangen i GSI knyttet til særskilt språkopplæring, målt som antall læretimer per elev som allokeres til særskilt språkopplæring?

4 OM DATAINNSAMLINGEN Surveyundersøkelse blant skoleeiere og skoleledere Svarprosent 110 av 220 skoleeiere, dvs 50 prosent 395 av 1203 skoleledere, dvs 33 proseny Surveyundersøkelse blant lærere og elever Fem kasusstudier i to runder Intervjuer med et bredt spekter av aktører på både kommunalt og fylkeskommunalt nivå, herunder skoleeiere, skoleledere, lærere og elever Intervjuer med alle fylkeskommunale skoleeiere Dokumentanalyser av enkeltvedtak Analyse av GSI-tall

5 KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNERS ERFARING MED INNFØRINGSTILBUD Kommuner har lang erfaring å bygge på Fylkeskommuner i mindre grad Lovendringen av 2012 har hatt betydning for etablering av nye innføringstilbud i fylkeskommuner Bidratt til legitimitet og bevisstgjøring Vårt utvalg av kommuner/fylkeskommuner har i stor grad etablerte strukturer for innføringstilbud og særskilt språkopplæring En sentral utfordring er overganger mellom nivåer og fra særskilt tilbud til ordinært tilbud

6 SENT ANKOMNE ELEVER ER SÆRLIG UTFORDRENDE Hvilke grupper er særlig utfordrende? Sent ankomne i videregående alder med mangelfull skolebakgrunn Hastverk Mangler tilpassede læremidler Utfordrende å etablere et faglig tilbud til elevene Manglende strukturer og samarbeid mellom kommune og fylkeskommune når det gjelder denne gruppen Rett til VGS men store mangler i kompetanse frafall (?)

7 INNFØRINGSTILBUD I FYLKESKOMMUNER 17 av 19 fylkeskommuner av varianter av innføringstilbud 12 fylkeskommuner har innføringstilbud som år 0 Tar ikke av retten til videregående opplæring 5 fylkeskommuner har varianter av innføringstilbud/introtilbud Ikke organisert som egne klasser Tar av retten til videregående opplæring Tilbud blir gitt etter behov blant elevgruppen Krav i alle tilbud: eleven må oppfylle rett til videregående opplæring

8 ELEVENE OPPLEVER OPPLEVER TRYGGHET I INNFØRINGSTILBUD Sosial trygghet Overfor lærere Overfor andre elever Innføringstilbud viktig for sosiale relasjoner og vennskap Motivasjon for læring og skolegang Rom for prøving og feiling Språk Uttale Faglig kompetanse Elevene opplever lærerne som en viktig motivator og rollemodell

9 TIDBEGRENSNING I INNFØRINGSTILBUD- ET GODE ELLER ET ONDE? Innføringstilbud skal gi elevene tilstrekkelige norskferdigheter til at de kan følge ordinær undervisning Det stilles spørsmålstegn et tidsbegrenset innføringstilbud gir tilstrekkelige norskferdigheter Ett år i et innføringstilbud vurderes i visse tilfeller som for kort Særlig for nyankomne minoritetsspråklige elever med begrenset skolebakgrunn Integrering fremheves som viktigste argument for et tidsbegrenset tilbud, og ikke nødvendigvis faglige årsaker Likhetsprinsippet i norsk utdanningssektor Økonomi, ressurser og tilgang på kompetanse har også betydning

10 OVERGANGER OG RUTINER På grunnskolenivå har flertallet etablert rutiner for overgang mellom innføringstilbud og ordinært tilbud I mindre grad etablert rutiner for hvordan overgang mellom særskilt språkopplæring og ordinært tilbud Det samme gjelder i videregående opplæring Varierende grad av rutiner og overgangsplaner/dialog mellom grunnskoler og videregående skoler I mindre grad samarbeid mellom forvaltningsnivå om tilbud til minoritetsspråklige elever på skoleeiernivå

11 FØRINGER OG RUTINER Skoleeier har delegert ansvaret for kartlegging av elever til skoleleder Føringene er først og fremst knyttet til hvilket kartleggingsverktøy som skal anvendes, når og hva som skal kartlegges I mindre grad føringer for hvordan lærerne skal samarbeide og for hvilke kriterier som må oppfylles for å avvike fra læreplanverket Skoleleder delegert ansvar for valg av læreplan Et mindretall fylkeskommuner har utviklet egne lokale læreplaner

12 KARTLEGGING AV ELEVENES KOMPETANSE ER UTFORDRENDE Skoler benytter ulike kartleggingsverktøy Flertallet benytter seg av Udirs kartleggingsverktøy Språkkompetanse i grunnleggende norsk Ingen informanter oppgir at elevens kompetanse kartlegges på elevens morsmål Det etterspørres både mer treffende og spesifikke kartleggingsverktøy Enkelte kartleggingsmateriell oppleves som for omfattende Flere kommuner har utviklet egne lokale kartleggingsmateriell

13 Skoleeier (n = 88) Skoleleder (n =345) ENKELTVEDTAK SOM VERKTØY? Er enkeltvedtaket kun en juridisk formalitet eller brukes det også som et pedagogiske verktøy? Enkeltvedtakene brukes som pedagogisk verktøy 12% 19% 17% 35% 17% 66 prosent av skolelederne og 63 prosent av skoleeierne er helt eller delvis enig i at enkeltvedtakene først og fremst er en juridisk formalitet 52% av skolelederne og 62% av skoleeierne er helt eller delvis enig i at enkeltvedtakene brukes som et pedagogisk verktøy Enkeltvedtakene er først og fremst en juridisk formalitet Enkeltvedtakene brukes som pedagogisk verktøy Enkeltvedtakene er først og fremst en juridisk formalitet 11% 12% 11% 8% 16% 14% 11% 14% 11% 40% 45% 40% 26% 17% 23% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt uenig Delvis enig Verken eller Delvis enig Helt enig

14 ANALYSE AV ENKELTVEDTAK (FORELØPIG)* Bakgrunn Udir har utformet retningslinjer for hva enkeltvedtakene skal inneholde. Disse danner utgangspunkt for analysen av enkeltvedtakene Overordnet sett skal vedtakene inneholde: 1) beskrivelse av hva det fattes vedtak om, 2) beskrivelse av hvorfor det fattes vedtak (begrunnelse), 3) vedtakets varighet 4) informasjon om klageadgang Funn Ingen av enkeltvedtakene tilsvarer Udirs mal når det gjelder omfang og detaljnivå Ingen av enkeltvedtakene oppfyller alle kriteriene i Udirs retningslinjer for hva enkeltvedtakene skal inneholde Enkeltvedtakene har i all hovedsak status som en juridisk formalitet

15 UTFORDRINGER- INNFØRINGSTILBUD Begrensninger i lovverket oppleves som et hinder for å etablere gode tilbud til minoritetsspråklige elever Normer/kriterier for kompetansekrav elever skal oppnå Insentiver overfor elevene Økonomi og kompetanse har betydning for tilbud til elevene Og spesielt særskilt språkopplæring Fylkeskommunal skoleeier vurderer at kommunal skoleeier ikke benytter seg av sin mulighet til å la minoritetsspråklige elever ta ett år om igjen Kommunalt og fylkeskommunalt nivå etterspør normer/kriterier for hva som defineres som tilstrekkelige ferdigheter i norsk Behov for kompetansekrav i overgang mellom grunnskole og videregående skole Manglende samarbeid om sent ankomne minoritetsspråklige elever som har rett til videregående opplæring

16 HVA FORKLARER INNFØRINGSTILBUDS SUKSESS? Prioritering av tilbud til minoritetsspråklige elever hos skoleeier og skoleledelse Rutiner for samarbeid mellom skoler, og mellom lærere, og i overgang mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal skoleeier og fylkeskommunal skoleeier Elevenes behov bestemmer tilbudet innenfor innføringstilbud og tospråklig fagopplæring Lærernes faglige kompetanse

17 REFLEKSJONER OG INNSPILL Hvilke refleksjoner gjør dere rundt det som er blitt presentert? Hva må til for å lykkes i overgangen fra innføringstilbud til ordinære tilbud? Hva må til for å lykkes i overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring for sent ankomne minoritetsspråklige elever?

18 SPØRSMÅL? TA KONTAKT MED MARIANNE HOLMESLAND E-POST:

19

20

21

22

23 [ADD HEADLINE] [Add text] [Add text]

24 [ADD HEADLINE] [Add text]

25 [ADD HEADLINE] [Add text]

26 [ADD HEADLINE] [Add text] [Add text]

27

28 ADD TEXT 01 [Add text] ADD TEXT 01 [Add text]

29

30

31

32

33

34 [ADD TEXT] [Add text] [ADD TEXT] [Add text]

35 [ADD TEXT] [Add text] [ADD TEXT] [Add text]

36 Add Headline 01 Add text 02 Add text 03 Add text 04 Add text 05 Add text 06 Add text

37 [Add text]

38 [Add text]

39 [Add text]

40 [Add text]

41 [Add text]

42

43