KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I LINDESNESREGIONEN

Transkript

1 KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I LINDESNESREGIONEN Den enkeltes muligheter skal utvikles, ikke begrenses. St.meld. nr.16 og ingen sto igjen

2 KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I LINDESNESREGIONEN RULLERINGSPLAN Innledning Rammer for en kompetanseplan Regionalt samarbeid Målgruppe Formålet Statlige føringer Målsetting Virkemidler Ressurser til disposisjon.4 2. Tema for en kompetanseplan Statlig kompetansestrategi Rammeplanens fagområder Satsingsområdene til Pedagogisk Senter Rulleringsplan

3 INNLEDNING Våren 2007 utgav kunnskapsdepartementet en strategiplan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Denne har en virkeperiode fra 2007 til Den er et resultat av at barnehagene er lagt inn under kunnskapsdepartementet, og at vi i framtiden skal skape gode sammenhenger og helhet i oppvekst- og utdanningspolitikken. Skal en arbeide med utjevning i forhold til barns læringsutbytte må en begynne i barnehagen. 1 RAMMER FOR EN KOMPETANSEPLAN 1.1 Regionalt samarbeid Denne kompetanseplanen gjelder for Lindesnesregionen som består av følgende kommuner; Audnedal, Hægebostad, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral. Pedagogisk Senter ble opprettet og barnehagene blir innlemmet fra Pedagogisk Senter skal koordinere og ivareta oppfølgingen av felles kompetansetiltak i regionen. Barnehagene i regionen vil ha noen felles satsingsområder som er forankret i barnehagenes behov. 1.2 Målgruppe Kunnskapsdepartementet gjør det klart at målgruppen for en kompetanseplan er alle ansatte i kommunale og private barnehager. Barnehageansvarlige i kommunene og PS må samarbeide om det kompetansetilbudet som de gir til barnehagene. 1.3 Formålet Formålet med planen er å styrke kompetansen til ansatte i barnehagen og prioritere faglige satsingsområder. 1.4 Statlige føringer Planen legger til grunn de føringer og prioriteringer som er nedfelt i: - barnehageloven - rammeplanen - Strategiplan kompetanseutvikling i sektoren Målsetting - Det helhetlige læringsløpet 0 15 år. - En barnehage som er tilpasset lokale og individuelle behov. - En barnehage hvor trivsel og utvikling går hånd i hånd for både barna og et høyt kvalifisert personal. - En barnehage som er framtidsrettet, fleksibel og nytenkende i forhold til et samfunn i endring. 1.6 Virkemidler - Gjennomføre opplærings- og utviklingsprogram med samlinger og kurs for ansatte i barnehager. - Opprette et ressurskartotek hvor en registrerer kompetanse og læremidler som finnes i regionen. - Sette i gang aktuelle nettverksgrupper hvor en utveksler erfaringer og lærer av hverandre. 3

4 1.7 Ressurser til disposisjon - Statlige kompetansemidler (fylkesmannen tildeler etter søknad) - Statlige skjønnsmidler - Nettverksmidler 2 TEMA FOR EN KOMPETANSEPLAN 2.1 Statlig kompetansestrategi I arbeidet med en kompetansestrategi har staten prioritert følgende føringer: - pedagogisk ledelse - barns medvirkning - språkmiljø og språkstimulering - overgang fra barnehage til skole. Ellers legges det vekt på at tiltakene innrettes etter de lokale behovene som finnes i kommunene. Dokumentasjon behandles både under temaet pedagogisk ledelse og overgangen barnehage og skole. Pedagogisk ledelse Gi kompetanse innen pedagogisk ledelse, og innføring i ulike verktøy som kan utvikle barnehagen som en lærende organisasjon jmf. statlig kompetansestrategi. - Planlegging. - Dokumentasjon. - Vurdering av barnehagens innhold og rammer. - Klargjøring av barnehagens mål og rammer. - Samarbeid med foreldrene. Barns medvirkning Gi ansatte kompetanse i å se barnets behov og fremmer dets medvirkning i den daglige virksomheten. - Barnesamtaler. - Barneintervju. - Barns 101 språk. - Perspektivmetodikk. - Praksisfortelling 4

5 Språkmiljø og språkforståelse Gi ansatte kompetanse i observasjon, språkregistrering og metodiske tiltak som kan fremme barns språkutvikling. - Språkmiljø og språkutvikling. - Metodearbeid. - Morsmål og flerspråklighet. Overgangen fra barnehagen til skolen Gi ansatte kompetanse for å sikre en kontinuitet i opplæringstilbudet. - Skolens læreplan for 1. klasse og barnehagens metodiske arbeid. (Detter er spesielt aktuelt innen språkstimulering / lesing og skriving og sosial kompetanse). - Håndtering av dokumentasjon. - Konkrete tiltak i overgangsfasen. - Foreldrenes rettigheter. - Foreldreveiledning på overgangsituasjonen. 2.2 Rammeplanens fagområder Rammeplanen for barnehagene opererer med 7 fagområder. De syv fagområdene: - kommunikasjon, språk og tekst - kropp, bevegelse og helse - kunst, kultur og kreativitet - natur, miljø og teknikketikk, - etikk, religion og filosofi - nærmiljø og samfunn - antall, rom og form. Gi personalet kompetanse som kan øke barns grunnleggende kunnskaper innenfor fagområdene. - Utvikle metodikk som sikrer progresjon innen de syv fagområdene års pedagogikk. - Flerkulturelle barn. 5

6 2.3 Satsingsområdene til Pedagogisk Senter Høsten 2007 har barnehagene i regionen deltatt i en prosess for å kartlegge regionens kompetansebehov. Følgende satsingsområder ble valgt: IKT og sosial kompetanse. Sosial kompetanse Gi ansatte kompetanse i å styrke barns personlige identitet, og utvikle dets sosiale ferdigheter i samhandling med andre. - Sosialt opplæringsprogram. - Barn med relasjonsskader / tilknytningsvansker. - Barn med sorg og traumer. - Positiv grensesetting. IKT - Digital kompetanse Gi ansatte økt digital kompetanse ved å tilby kurs og veiledning. - Tegneprogram - Ta bilder, nedlasting og utskriving - Lydopptak - Skanning - Animasjon, film - Internett - Pedagogiske programvarer - Morsmålstrening og norskopplæring - Spesialpedagogisk trening - Etiske regler og personvern 6

7 3 RULLERINGSPLAN Kolonne for innhold, metode og ansvarlig fylles ut av den enkelte kommune og Pedagogisk Senter. Her prioriteres de lokale behovene innenfor gitte rammer. Planen justeres 1. g. pr. barnehageår. (april mnd). For å utnytte den kompetansen som finnes lokalt kan kommunene benytte seg av PS sitt ressurskartotek. TEMA INNHOLD VIRKEMIDDEL ANSVARLIG TIDSROM FOR GJENNOM- FØRING Pedagogisk ledelse Barns medvirkning Språkmiljø og språkforståelse Overgang fra barnehage til skole 7 fagområder IKT PS Sosial kompetanse PS 7

8 8