Furumohaugen Familie Barnehage.

Transkript

1 Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1

2 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet, men heller ta utgangspunkt i sin form og utvikle den. De små gruppene og nærheten til få voksne er familiebarnehagens styrke og kjennetegn. En av fordelene med familiebarnehage er at man har mulighet til å endre planer, være impulsiv og ta ting på sparket. En familiebarnehage er offentlig godkjent, som igjen betyr at man må forholde seg til å drive barnehage etter lover og forskrifter som til enhver tid gjelder med utgangspunkt i Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. ble åpnet i august barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog. Dette gir oss store muligheter til et variert turopplegg, både i nærmiljø og eventuelle reiser med tog. Eieren av er Henriette Ottosen Bredesen. Hun fungerer også som styrer i barnehagen Alle leke apparatene vi har ute i barnehagen er etter forskriftene. 2

3 Praktisk informasjon. Adressen vår: Furumohaugen Harestua Mobil: Vi som jobber i barnehagen er: Styrer/ avdelingsleder: Henriette Ottosen Bredesen Assistent: Line Myra. Kjøkkensjef Knut Gamborg-Nielsen. Taushetsplikt Alle som jobber i barnehagen har taushetsplikt etter barnehageloven 20. Her vises det til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven. Åpningstider. Barnehagen er åpen fra kl. 07:00 17:15 Barnehagens hverdag 07:00 Barnehagen åpner 08:00 Frokost, vi spiser matpakkene våre 09:30 Samlingsstund 10:00 Fri lek ute/inne, evt. aktivitet 11:30 Vi spiser lunsj 15:00 vi spiser litt mat/frukt 17:15 Barnehagen stenger 3

4 har en kjernetid fra klokken 10:00 14:00. dette innebærer at barn som skal leveres senere eller hentes før, MÅ gi beskjed til personalet. Vi benytter kjernetiden til å gå på turer eller gjøre andre aktiviteter Barnehagen holder stengt: Planleggingsdager: Fredag 31 Oktober planleggingsdag (Østlandske lærerstevne) Fredag 28 November Planleggingsdag. Fredag 2 Januar Planleggingsdag. Fredag 15 Mai Planleggingsdag. Jul: Siste dag før jul er Mandag 22 desember. Første dag etter jul er Mandag 5 Januar. Påske: Siste dag før påske er Fredag 27 Mars. Første dag etter påske Tirsdag 7 April. Sommerferie. 4

5 Siste dag før ferie er Fredag 10 Juli. Første dag etter ferien er Mandag 10 August. Årsplanen og dens funksjon. Årsplanen for Furumohaugen Familiebarnehage tar utgangspunkt i Rammeplanen som er barnehagelovens forskrift. Den nye rammeplanen gir barnehagene en mer forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Årsplanen blir først og fremst brukt som et arbeidsdokument for de som jobber i barnehagen til å styre virksomheten bevisst. Den skal være et veilednings dokument og skal sikre at barnehagens innhold er i tråd med de lover og forskrifter vi er gitt, samt synliggjøre barnehagens innhold og progresjon. Årsplanen gir dere som foreldre en mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen, grunnlag for kommunens tilsyn, samt en informasjon om det pedagogiske arbeidet. Omsorg og oppdragelse. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barns omsorg for hverandre. Gjennom det daglige samspillet med andre barn og de voksne skal barna erfare og lære hvordan ens egne handlinger påvirker andre og en selv. Personalet skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse, evne og vilje til samspill. Oppdragelse skal skje i nær forståelse med barnas hjem. Gjennom oppdragelse overføres verdier, normer, tanker, uttrykks- og handlingsmåter. vil bidra til at barna får en god barndom fylt med lek, trygghet, humor og glede. Vi skal i nær forståelse med dere foresatte være deltagende i barnas oppdragelse og legge til rette for et godt læringsmiljø. Dette stiller krav til både de som jobber i barnehagen og til barnehages innhold og aktiviteter. 5

6 Lek. Leken har en stor og sentral rolle i barnas liv. Leken i seg selv har en egenverdi, samtidig som den blir et sted der barna kan prøve ut det de lærer og gjøre egen erfaringer. Lek gir grunnlag for utforskning og læring. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barnas oppvekstmiljø og samfunnet generelt. har til hensikt å legge til rette for et godt lekemiljø som inspirer, stimulerer og ivaretar leken og dens verdi. Læring. Barnehagen skal ivareta barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Noen barn er flinkere enn andre til å oppsøke læringssituasjoner. Det er derfor viktig at personalet i barnehagen legger til rette for alle barn og utfordrer dem på en god måte ved å stimulere barnas nysgjerrighet og vitebegjær. Personalet må dele sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos barna. Språklig kompetanse. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelsen av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. har til hensikt å tilrettelegge for et godt språkmiljø som stimulerer til en positiv språkutvikling for barna. Barn som har sen språkutvikling eller andre språkproblemer skal det tilrettelegges spesielt for. Personalet er viktig som språklige forbilder. Vi mener at samtaler, høytlesning og varierte aktiviteter er viktig for å fremme språkutviklingen hos barna. 6

7 Barnehagen som kulturarena. Kultur handler om arv og tradisjoner. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Personalet skal formidle tradisjoner som skaper tilhørighet gjennom bøker, litteratur, sang, musikk og kreativ virksomhet Kunst, kultur og kreativitet 3.3. Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna - utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk - styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk - tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede - utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet - utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama - opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. Samarbeid barnas hjem. Personalet og dere foreldre/foresatte har et felles ansvar for barnas trivsel og utvikling. Vi ønsker å oppnå et godt og nært samarbeid med foreldrene/foresatte. 7

8 Vi ønsker å skape et godt å gjensidig tillitsforhold hvor foreldrene føler at vi ivaretar deres barns behov på en tilfredsstillende måte. Foreldrene skal føle seg trygge på de ansatte, og de ansatte føle seg trygge på foreldrene. Dette er grunnleggende for samarbeidet hjem barnehage. Dette forutsetter at både personalet og foreldre våger å ta opp spørsmål og problemstillinger som måtte oppstå, i den hensikt å komme fram til gode løsninger som gagner foreldre, ansatte og ikke minst barna. Personalet har ansvar for å gi foreldre nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldre til medvirkning. Fag og kultur Rammeplanen for barnehage deler innhold i syv fagområder. Religion, etikk og filosofi. Kunst, kultur og kreativitet. Kommunikasjon, språk og tekst. Natur, miljø og teknikk. Kropp, bevegelse og helse. Nærmiljø og samfunn. Antall, rom og form. Målet for barnehagen er at barna skal tilegne seg kunnskaper som er knyttet til alle de syv fagområdene. Vi vil bruke forskjellige metoder når vi arbeider med de syv fagområdene. Ønsker man å sette seg inn i de forskjellige fagområdene, kan dette leses i rammeplanen. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. For hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring og presisering av personalets ansvar. 8

9 Planlegging, dokumentasjon og vurdering. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Dette er prosesser det hele tiden jobbes med i virksomheten. Planlegging er viktig i forhold til gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, barnehagens innhold, samt bruk av nærmiljø og nærområder. Dokumentasjonsarbeidet skjer på forskjellige måter. Vi synliggjør barnehagens innhold gjennom rapporter, planer, bilder og annen skriftlig og muntlig dokumentasjon. Vurdering er en kontinuerlig prosess. Vi evaluerer hele tiden de planer og aktiviteter som utøves i barnehagen. Dette for å finne det mest hensiktsmessige og beste pedagogiske innholdet for barna. I dette arbeidet er vi også avhengige at dere som foresatte deltar, enten i form av undersøkelser, aktiv deltakelse på foreldremøter eller konkrete tilbakemeldinger. Barna er også viktige i vurderingsarbeidet. Jmf. punktet om Barns medvirkning 9