Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

Transkript

1

2 er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen åpnet høsten 1985 i sju moelvenbrakker som etter hvert har blitt oppgradert. Vi har 18 plasser for barn mellom 1-6 år. Personalet består av 4 faste ansatte: Anja Nyengen daglig leder May Soglo barnepleier Marte Berit Holtklimpen barne- og ungdomsarbeider Berit Risheim barne- og ungdomsarbeider + renholder I tillegg tar vi imot elever fra ulike skoler i perioder i løpet av året. Foreldre blir orientert om dette i forkant. BARNEHAGENS VISJON Vi vil at skal være en plass der alle blir sett, inkludert og får utvikle seg selv. Med utgangspunkt i dette vil vi derfor arbeide aktivt med at barna skal oppleve trivsel, trygghet og omsorg gjennom oppmerksomhet og gode utviklingsmuligheter på alle plan. Dagsrytmen er stort sett lik fra dag til dag slik at hverdagen er forutsigbar for barnet. Det som er kjent vil som regel oppleves som trygt. skal være et godt sted å være. Alle skal føle seg velkommen og godtatt i fellesskapet. Glede og humor skal ha en sentral plass i hverdagen. Vi har en kreativ profil, hvor vi ønsker at barnet skal få bruke hele seg og kunne uttrykke seg på mange forskjellige måter og på ulike arenaer. Vi har et grunnleggende positivt menneskesyn som vi ønsker å videreføre til barna. Videre ønsker vi at barna skal lære seg å vise toleranse og respekt for hverandre og at de skal kunne se andres behov. Lillehammer kommunes visjon Barna i Lillehammer skal oppleve en barnehage der de blir møtt med åpenhet, tillit og respekt, og opplever støtte og utfordringer i sin utvikling og læring.

3 Årsplanen bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager (hjemlet i 2 i Lov om barnehager, fastsatt av Kunnskapsdep.) I rammeplanen for barnehager er det nedfelt syv fagområder som skal prege hverdagen i barnehagen. Fagområdene opptrer sjeldent isolert, og kommer til uttrykk gjennom prosjekter og hverdagsaktiviteter. I år er det fagområdet «kunst, kultur og kreativitet» som er satsningsområde. Vi har valgt å jobbe med kunst, kultur og kreativitet som paraplytema. Samtidig har vi fokus på årstidene, vi trekker inn de andre fagområdene, jobber med ulike tema og tar tak i det barna er interessert i. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET «Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer» (rammeplanen, s. 42) Ved å gjøre barna kjent med kunst og kultur styrker vi identiteten og tilhørigheten deres samtidig som vi utvikler fantasien og evnen til kreativ tenkning og skapende virksomhet. Vi ønsker at barna selv skal få definere hva kunst er for dem, og det er da viktig at vi tilbyr et rikt utvalg i ulike uttrykksformer. Barn skaper sin egen kunst ut fra egne opplevelser, og vi skal blant annet presentere dem for musikk, sang, dans, drama og ulike kunstutrykk. Barna skal også få spille teater og delta på forestillinger i regi av blant annet Riksteateret og Dølajazz. Barna skal få erfaring i ulike kreative uttrykk, og ulike ferdigheter og teknikker. De skal oppmuntres til å skape sitt eget uttrykk. Kreativitet handler om å løse problemer og utfordringer, om fantasi og oppfinnsomhet, og har en viktig rolle innen alle fagområder. Kreativiteten utfoldes på alle områder i livet og kan også være et middel for å lære noe annet. Det er prosessen i det kreative arbeidet som er viktig, og vi ønsker at barnas ulike uttrykk skal få plass i barnehagen.

4 FAGOMRÅDENE Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Vi vil at barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Barna skal få varierte utfordringer og de skal få videreutvikle sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. Vi skal tilrettelegge for gode lekemuligheter både inne og ute. Barna skal få erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Vi ønsker at de skal utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp, og lære at alle er forskjellige. Barna skal få kunnskap om menneskekroppen og betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Vi vil være til stede i, være synlige og bruke nærmiljøet aktivt, gjennom å ta del i det som skjer og lære lokalhistorie. Barna skal også erfare at vi lever i et demokratisk samfunn, hvor man kan være med på å påvirke det som skjer i prosesser som omhandler dem og deres hverdag. Kommunikasjon, språk og tekst Barnehagen skal bidra til god språkstimulering. Vi voksne skal være gode rollemodeller når det gjelder språk. Det skal settes av tid og rom for gode samtaler både mellom barn og mellom barn og voksne. Vi deler barnegruppen opp i mindre grupper for å gi alle barna mulighet til å delta i samtaler og til å bruke språket sitt aktivt. Gjennom barnehagedagen blir barna introdusert for sang, litteratur og dramatisering. Etikk, religion og filosofi I hverdagen er det toleranse, likeverd og respekt for hverandre som er i fokus. Gode verdier og holdninger skal være synlige for barna, både hvordan vi er ovenfor dem, og hvordan vi er med hverandre. Vi voksne er forbilder og rollemodeller, og ved å være bevisst våre holdninger og handlinger kan vi overføre gode verdier til barna. Vi må være åpne for spørsmål om de sentrale livsspørsmålene, og kunne filosofere sammen med barna uten å gi de rette svar. Barna skal få ha sine egne teorier som vi skal støtte opp under. Vi skal også oppfordre til videre filosofering. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, og de utforsker rom og form. Gjennom lek og hverdagsaktiviteter utvikler de sin matematiske kompetanse. Vi voksne må legge til rette for deres nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger. Med utgangspunkt i barnas interesser og uttrykksformer kan vi bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former. Barna er opptatt av alt fra å telle, bedømme avstand, handle i butikken, lek med former og mønster til undring av likheter og ulikheter.

5 LEKEN Leken er den mest sentrale virksomheten i barnehagen. Det er den viktigste arenaen for utvikling og læring. Lek er barns viktigste uttrykksform. Gjennom lek frigjør barnet egne krefter, evner og anlegg. I leken prøver barn ut erfaringer, bearbeider opplevelser og utvikler tanker. I leken utløses barns naturlige spontanitet, fantasi, nysgjerrighet og skapertrang. Gjennom leken overfører de større barna trekk i barnehagekulturen til dem som er mindre. Leken skal ha fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Barn har høy kompetanse og engasjement i leken. Den er en grunnleggende livs og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Utelek og uteaktivitet er en viktig del av barnekulturen som må tas vare på. Barna bør få impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Ved å late som går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Barnehagen skal legge til rette for variert lek. Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet må være tilgjengelig ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også danne grunnlaget for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. BARNAS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige drift. Både kroppslig og språklig gir barna uttrykk for hvordan de har det. Ut fra alder og modningsnivå skal hvert enkelt barn kunne påvirke sin egen hverdag. Barna må støttes til å undre seg og stille spørsmål, og de må oppmuntres til å dele tanker og meninger. I den daglige kommunikasjonen og møter med barna skal de gis mulighet til å være med i planleggingen av barnehagens innhold og mål. Alle skal oppleve å bli hørt. Samtidig må barna erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som har oversikt og tar hensyn til hele gruppen. SKOLESTARTERNE Vi har en egen gruppe for det eldste årskullet i barnehagen som kalles skolestarterne. Målet i denne gruppa er at barna skal utvikle sosial kompetanse, bygge relasjoner og være en venn. Dette er ferdigheter som er nyttige å ha med seg for å få en best mulig skolestart. I tillegg kommer vi til å vektlegge at de blir selvstendige i forhold til påkledning, og lærer å ta ansvar for tingene sine. På turene våre kommer vi til å snakke om trafikkregler slik at barna er kjent med noen av dem før de tar fatt på skolevegen. I løpet av våren kommer vi til å gå på besøk på Røyslimoen skole. Vi ser på lekeplassen, på skolebygget og kanskje vi får hilse på læreren.

6 FORELDRESAMARBEID Vi i barnehagen skal samarbeide med dere som foreldre i å gi barna en trygg hverdag. For at barnet skal ha det best mulig er det viktig med en åpen og god daglig kommunikasjon mellom hjem og barnehage. Om det skjer spesielle ting med barnet eller familien, som vil påvirke barnehagen er det fint om vi får beskjed om dette. Vi er åpne for både positiv og negativ respons fra dere slik at vi kan gi deres barn en så positiv utvikling som mulig. Dugnader og arrangementer gir en fin anledning til å bli kjent og å gi støtte til den positive fellesånden som vi alle har glede av og behov for i barnehagen. Et godt foreldresamarbeid og et godt arbeidsmiljø skaper gode og positive modeller og holdninger for barna. PERSONALSAMARBEID Personalgruppen er barnehagens viktigste funksjon. skal det være et godt sted å arbeide for alle ansatte. Målet er å få en åpen og trygg kommunikasjon, med vekt på personlighet, kunnskap og egenutvikling. Kunsten er å holde engasjementet glødende samt å gi trivsel og samhold i personalgruppen.

7 DAGSRYTME Dagsrytmen er fleksibel og tilpasser både det enkelte barns behov og gruppen som helhet. Dagsrytmen er viktig for å skape trygghet og forutsigbarhet for barna. Kl. 07:00 Barnehagen åpner For å sikre at barna får en best mulig start på dagen er det viktig at vi voksne er sammen med dem. Vi har da mulighet til å tilrettelegge for god lek, skape en god atmosfære under frokost og være trygge rollemodeller. Vi ønsker derfor at dere kommer inn på avdelingen og leverer barnet der. Vi hilser selvfølgelig på dere når dere kommer inn døra, men praten tar vi inne på avdelingen. Dere må også ta med matboksen inn og legge den i kjøleskapet. De som skal spise frokost i barnehagen gjør dette mellom kl Kl. 09:00 Morgenmøte Opprop barna skal lære hverandres navn, tørre å prate i en større gruppe og lære seg å vente til sitt navn blir ropt opp Kalender barna skal få bevissthet rundt dag, dato og måned Været barna skal få kunnskap om sammenhengen mellomværet og påkledning Synge barna skal lære månedens sanger Dagens planer vi snakker om hva vi skal gjøre i dag, og eventuelt deler i grupper Kl. 11:30 Lunsj Barna har med egen matpakke. En dag i uken lager vi et varmt måltid. Etter måltidet sover de yngste barna, mens de eldste barna kler på seg og går ut for å leke ute. Kl. 14:30 Fruktstund Til frukstund serverer vi fra felles fruktfat + at barna spiser det som er igjen i matboksen. Barnehagen ordner frukt. Leken fortsetter inne eller ute, frem til henting. Kl Barnehagen stenger Alle barna skal være hentet og ute av barnehagen innen klokken 16.30