Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud!

Transkript

1 Nlm-barnehagene a/s, avdeling Liavoll. Fra Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud! 1

2 NLM-barnehagene A/S, avdeling Liavoll. Telefon- og Kløverenga : Solsikken : INNHOLDSLISTE. SIDE 3 : INNLEDNING GENERELT SIDE 4 :. ANTALL BARN OG VOKSNE. PRIMÆRKONTAKTER - BARNEHAGENS INNHOLD. SIDE 5 : SOSIAL KOMPETANSE SIDE 6 - TURER SPESIELLE AKTIVITETERTRAS- BARNS MEDVIRKNING - SIDE 7 : OVERGANG BARNEHAGE / SKOLE. EVALUERING OG VURDERING, MØTEPLAN, PBL, AVTALE ORKDAL KOMMUNE. SIDE 8 : DAGSRYTME. SIDE 9 : FORELDRESAMARBEID HJEMMESIDE - FELLES MÅL FOR BEGGE AVDELINGENE. 2

3 INNLEDNING. Dette heftet er ment å være en informasjon til barnehagens brukere. Informasjonen du finner her, vil være ting som gjelder fra år til år. Årsplanen vil informere om det barnehageåret vi er i ferd med å starte på. Årsplanen er skrevet med basis i: Rammeplan for barnehager. Barnehageloven. Norsk Luthersk Misjonssambands plan for det kristne innholdet i barnehagen. Barnehagen eies av Norsk Luthersk Misjonssamband og har utvida kristen formålsparagraf. Vi har kristne samlingsstunder hver uke der vi bruker bibelfortellinger og kristne barnesanger. Vi formidler det kristne jule- og påskebudskapet og forteller om kristne høytidsdager. Alle NLM-barnehagene, ca 40 stk, er i ett aksjeselskap fra Navnet er: NLMbarnehagene a/s, avdelingsnavnet kommer i tillegg. For oss blir det: avd. Liavoll. Alle foreldre får også en informasjonsperm om barnehagen, når barnet begynner. GENERELT. Når dere kommer til barnehagen om morgenen, ønsker vi å møte dere i garderoben. Om morgenen er det få voksne på jobb, så da er det ikke alltid vi greier det. Vi ber dere derfor om å følge barnet inn til dere møter en voksen. Slik vil ankomsten bli tryggere. Fra ca. kl spiser vi frokost. Ungene spiser da som regel på sine avdelinger. Vi har kaffe på kanna, så hvis det er noen som ønsker å sitte ned og ta en kopp sammen med oss, vil det være trivelig. Alle måltidene i løpet av dagen blir ordna på barnehagen. Vi legger vekt på å spise sunn mat, og satser på minst mulig sukker i maten, også når det gjelder pålegg. Avdelingene feirer fødselsdager på forskjellige måter. Det som er felles, er at det aktuelle barnet blir satt i fokus. Alle er velkomne inn på kontoret til en samtale hvis de ønsker det. 3

4 ANTALL BARN OG ANSATTE. Liavoll barnehage har to avdelinger, Solsikken og Kløverenga. Fra er begge avdelingene utvida dvs. Solsikken har 14 helplasser, to pedagoger og to assistenter. Kløverenga har 26 helplasser, to pedagoger og to assistenter. PRIMÆRKONTAKT. Begge avdelingene gir ungene en primærkontakt.selv om vi bruker primærkontakter, har alle voksne ansvar for alle barna. Det betyr at barna og foreldrene får en voksen, som har spesielt ansvar for dem og som de kan forholde seg til. Denne voksne har ansvar for tett oppfølging av barnet i det daglige og er en støtte for barnet i læring og utvikling. Primærkontakten er tilgjengelig for sine barn i rutinesituasjoner, leik, på turer osv. så langt det er mulig. Ordningen skal også være en del av samarbeidet barnehage / hjem. Foreldrene kan henvende seg til primærkontakten, hvis denne er på jobb, med informasjon og beskjeder ved bringing og henting eller gjennom telefon. Primærkontakten får mulighet til å bli ekstra godt kjent med sine barn. BARNEHAGENS INNHOLD. I barnehagens rammeplan fra er det sju fagområder som skal være med i barnehagens innhold. Måla fra Rammeplanen er gjengitt nedenfor. Kommunikasjon, språk og tekst. Barnehagen skal bidra til : At barna lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. At de videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd. At de bruker språket til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og skape positive relasjoner i leik og annet samvær. At de får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. At de lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver. At de blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. Kropp, bevegelse og helse. Barnehagen skal bidra til : At barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. At de skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. At de videreutvikler kroppsbeherskelse, grov- og finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet. At de får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. At de utvikler glede ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen. At de utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. At de får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Kunst, kultur og kreativitet. Barnehagen skal bidra til : At barna utvikler følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk. At de styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. At de tar i bruk fantasi, kreativitet, tenkning og skaperglede. At de utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. At de utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama. At de opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. 4

5 Natur, miljø og teknikk. Barnehagen skal bidra til : At barna opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet. At de opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. At de får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon. At de lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. At de erfarer hvordan teknikk kan brukes i leik og hverdagsliv. Etikk, religion og filosofi. Barnehagen skal bidra til : At barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. At de tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. At de utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. Nærmiljø og samfunn. Barnehagen skal bidra til: At barna utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet. At de erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. At de blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. At de opplever at det blir tatt like mye hensyn til gutter og jenter. At de blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn. At de utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett. At de blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. Antall, rom og form. Barnehagen skal bidra til : At barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former. At de tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper. At de erfarer, utforsker og leker med form og mønster. At de erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. At de erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. De samme fagområdene møter barna i skolen. SOSIAL KOMPETANSE. SOSIAL KOMPETANSE VIL SI Å LÆRE Å FORHOLDE SEG PÅ EN POSITIV MÅTE TIL HVERANDRE. Å skaffe seg sosial kompetanse er viktig for alle, derfor vil vi jobbe aktivt med det. For de minste vil det si å jobbe med her-og-nå-situasjoner. Det vil også være en viktig del av arbeidet med de eldste, men her kan vi gå djupere inn i emnet. Vi kan også ta opp mer tenkte situasjoner, som vi vet ungene vil komme ut for. Det legges vekt på fem områder i barnas sosiale utvikling : Empati og rolletaking, dvs. å kunne sette seg inn i andres opplevelser og følelser. Prososiale handlinger og holdninger, dvs. å kunne gjøre ting til det beste for andre. Sjølkontroll, dvs. evne til å kunne kontrollere sine følelser, inngå kompromiss osv. Sjølhevdelse, dvs. å tørre å hevde seg sjøl og sine meninger på en god måte. Leik, glede og humor som er en viktig del av barnas utvikling. 5

6 TURER. I de siste åra har vi hatt 2 faste bussturer, vår og høst. Eksempel på turer: Fjellkirka, Søvasslia, Hoston, Åstnebben. SPESIELLE AKTIVITETER. Vi prøver å sette opp aktiviteter som bestemmes fra barnehagen, på forskjellige dager. Slik prøver vi å gjøre det mulig at alle kan få delta på noe av det som blir ekstra, selv om de ikke har full plass. TRAS. Orkdalsbarnehagene begynte høsten 2004 å jobbe med Tras. TRAS står for tidlig registrering av språkutvikling. Barnas språkutvikling registreres på et skjema som er laget for dette. Det er ikke en test, men et hjelpemiddel. Skjemaet vil bli brukt til å registrere språkutviklinga hos barn fra 2/3 års alder. Vi i barnehagen kan ved hjelp av dette skjemaet tidligere se/ oppfatte om det er nødvendig å sette inn tiltak for å påvirke barnets språk i riktig retning. Oftest jobber vi med dette i barnehagen, men hvis vi trenger mer støtte evt. logoped, innhenter vi tillatelse fra foresatte. Barnehagen bruker også Trasskjema i forbindelse med overgangen barnehage skole. På denne måten vil skolen få vite hvor de forskjellige elevene står, når det gjelder språkutvikling. Barns medvirkning. FN s barnekonvensjon sier at barn har rett til å si sin mening i det som har med barnet å gjøre. I den nye rammeplanen står det at barna skal være med og bestemme over hverdagen sin. Det er den voksnes utfordring å fange opp barnas kroppslige og verbale uttrykk, tolke dem og svare på uttrykkene som er avgjørende for små barns medvirkning. Medvirkning handler om at de voksne ser hvilke aktiviteter som ser ut til å gi mening for barna, og planlegger ut fra dette. Medvirkning handler også om å sette sine egne spor i omgivelsene. Da erfarer man at man er noen, at det nytter, og at en kan gjøre noe med sin egen situasjon og eget liv. Vi voksne må lytte til barna og ta deres meninger med i planene våre. Barna er forskjellige, og vi må ta individuelle hensyn. God kommunikasjon mellom barn og voksne blir veldig viktig. 6

7 OVERGANG BARNEHAGE/SKOLE. Ved overgangen fra barnehage til skole har pedagogisk leder en samtale med de lærerne som skal ha 1. klasse. På forhånd innhenter vi tillatelse til dette fra foreldrene, som også får vite hva det blir informert om. Samtalen må fokusere på det barnet mestrer, hvilke interesser det har, hvem de trives sammen med, hva de trenger særskilt støtte til osv. Dette samarbeidet er spesielt viktig for barn som har behov for spesiell oppfølging og tilrettelegging, men også for andre. Lærerne vet da mer om hver enkelt elev, når de møter dem. EVALUERING OG VURDERING. Vi vurderer kvaliteten på arbeidet vårt i barnehagen ved jevnlig evaluering av dette på avdelings- og personalmøter. Fører opplegget vårt til at barna utvikler seg og lærer? Er samspillet mellom alle deltakere i barnehagehverdagen slik at det blir en god hverdag? Hva kan vi være fornøyde med, og hva må vi forbedre oss på? I tillegg til at personalet vurderer arbeidet sitt, får også foreldrene mulighet til å gi tilbakemelding på det som blir gjort i barnehagen ved gjennomførte brukerundersøkelser, på foreldremøter og gjennom kontinuerlig kontakt med personalet. Gjennom samtaler med barna vil vi la dem få si sine meninger om hverdagen sin. Det blir personalets oppgave å ta hensyn til responsen som kommer fra alle parter og samtidig se hele barnegruppa. Barnehagen og foreldrene skal samarbeide gjennom dialog. I denne dialogen får foreldrene anledning til å medvirke på barnehagehverdagen. Her kan de komme med respons på barnas utvikling og trivsel og komme med forslag på ting som kan brukes for at barnehagen skal kunne gjennomføre sine planer på best mulig måte. Foreldrene kan også medvirke gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg. Vi vil dokumentere det vi holder på med gjennom års-, månedsplaner, månedsbrev og bilder.. Evalueringa av planer og aktiviteter skjer skriftlig og blir arkivert. Foreldrene får evaluering av måneden som har gått, gjennom månedsbrev. MØTEPLAN. Avdelingsmøter : hver uke. Førskolelærermøter : annenhver uke. Assistentmøter : hvis behov. Personalmøter: ca 1 gang pr. måned. PBL. Liavoll barnehage er medlem i Private barnehagers landsforbund - PBL. Personalet blir lønnet etter PBL sin tariff. Liavoll barnehage drives med støtte fra Orkdal kommune. Orkdal kommune har også tilsyn med barnehagen.slik er det sikra at barnehagen drives etter lover og regler. 7

8 DAGSRYTME. Vi ønsker å være fleksible i forhold til den fastsatte dagsrytmen. Derfor kan den noen ganger bli endret, for eksempel, på grunn av turer, spesielle arrangement eller andre ting som gjør at det blir behov for endring. ( Alle tider unntatt åpningstid og stengetid er ca.tider.) BARNEHAGEN ÅPNER. Mål: Barn og foreldre skal føle at de er velkomne til barnehagen. Informasjonsdeling. FRILEIK. Mål: At alle skal få venner og oppleve gleden ved å leike. Få trening i sosiale ferdigheter og lære forskjellige måter å løse konflikter på FROKOST PÅ BEGGE AVDELINGENE. Mål : Ha ei trivelig stund mens en spiser. Lære bordskikk og sunne matvaner. Utvikle selvstendighet. FRILEIK UTE / INNE- mål se over. FORMINGSAKTIVITETER EVT. TUR. Mål forming: Utvikle kreativitet, fantasi og lyst til selv å skape noe. Mål tur : Få positiv holdning til å være ute i forskjellig vær, bruke egen kropp, undring over naturen. RYDDING. Mål: Lære å ta vare på leiker og utstyr. Oppleve trivsel og glede ved å ha det ryddig. Samarbeidstrening SAMLING. Mål: Konsentrasjonstrening, lære å vente på tur, lytte til hverandre og våge å si noe i gruppe. Ha det trivelig sammen MÅLTID. Mål : se frokost! KVILING Mål: At barna skal få kvile og ro i en travel hverdag. Kviling praktiseres forskjellig på avdelingene. PÅKLEDNING / UTELEIK. Mål påkledning: Lære å greie ting sjøl, bli sjølstendige, oppleve mestring. De eldste kan også prøve å se hvilke klær som passer etter hva slags vær det er. Mål uteleik: oppleve glede ved å være ute i all slags vær. Gi muligheter til allsidig bruk av kroppen, utvikle grovmotorikken ETTERMIDDAGSMÅLTID- mål se frokost. FRILEIK INNE ELLER UTE. BARNEHAGEN STENGER. Mål: Gi barna spesiell oppmerksomhet når de skal gå og gi foreldrene informasjon om dagen som har vært. 8

9 FORELDRESAMARBEID. Foreldresamtaler. Det blir foretatt samtale med alle nye foreldre ved oppstart. Det vil bli kalt inn til andre foreldresamtaler 1 til 2 ganger pr. år. Ellers kan foreldre be om samtale når de har behov for det. Foreldremøter holdes høst og vår Beskjeder. Beskjeder blir fortrinnsvis hengt opp på tavla i garderoben. Her må alle sjekke! Hvor ofte det kommer nye beskjeder, varierer. Foreldre med barn på begge avdelingene, må sjekke beskjeder på begge plasser. Beskjeder kommer også på mail. Mailadresser må oppgis. Det er alles ansvar å følge med på informasjonen. HJEMMESIDE. Månedsplaner kommer på hjemmesida vår. De som ikke har tilgang til Internett, må si fra, slik at de kan få planen i hylla. Bilder som vi legger ut, ønsker vi skal være passordbelagt. Dere som er foreldre, får passord.. FELLES MÅL FOR BEGGE AVDELINGENE. Vi ønsker å se/ ivareta enkeltbarnet og gruppa og legge til rette for gode utviklingsmuligheter for alle i forståelse og samarbeid med de foresatte. Vi vil skape et miljø for leik, læring og omsorg der vi er med og styrker barnas sjølbilde. Vi vil også arbeide med at alle skal få venner. Vi voksne må jobbe aktivt for å få til et godt samspill mellom barn, foreldre, personale og andre samarbeidspartnere. Gjennom et godt samarbeid håper vi å kunne gi barnehagebarna en god hverdag. PERSONALET ØNSKER Å GJØRE SITT BESTE FOR Å TA GODT VARE PÅ DE BARNA VI HAR FÅTT ANSVAR FOR. Vi håper også at vi kan ha en god dialog, slik at vi i personalet får respons på det vi gjør eller ikke gjør. HÅPER VI FÅR ET FINT BARNEHAGEÅR SAMMEN, BÅDE STORE OG SMÅ 9