Samtlige 4 tematiske satsingsområder ligger til grunn for satsninga i Nord-Østerdal;

Transkript

1 KOMPETANSEPLAN BARNEHAGESEKTOREN I NORD- ØSTERDAL BAKGRUNN /INNLEDNING Kommunene i Nord Østerdal samarbeider om kompetanseutvikling og utviklingsarbeid på barnehageområdet. Nord-Østerdal består av kommunene Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset. Barnehagene i Nord-Østerdal er relativt små kommuner, med mye av de samme utfordringer og behov, og det er naturlig at kommunene samarbeider på en del områder. Kommunene i Nord Østerdal har siden 2010 samarbeidet systematisk om kurs og kompetanseutvikling på barnehageområdet, og har hatt felles kompetanseplan siden Den første felles planen er for perioden og skal erstattes av denne nye, som skal gjelde for de neste to barnehageårene; og Kvalitet kompetanse system To avgjørende faktorer for kvalitet i barnehagetilbudet er kompetansen til de ansatte på barnehageområdet, og i hvilken grad det jobbes systematisk. Nyere barnehageforskning underbygger dette. Betydningen av kompetanse og systematisk arbeid gjelder alle ledd i organisasjonen. Interkommunalt samarbeid har vært, og er med på å sikre satsingen og gjennomføringen av kompetanseutviklingstiltak og systematisk arbeid i kommunene i Nord-Østerdal. 1.2 Tidligere kompetansesatsing organisering I perioden har Nord-Østerdalskommunene samarbeidet om tre store utviklingsprosjekter. Prosjektene har involvert samtlige kommuner og alle barnehager, kommunale og private. Prosjektene har hatt sterk forankring i kommuneleddet, og de barnehageansvarlige på kommunenivå har vært hovedansvarlige for gjennomføringen i den enkelte kommune. De barnehageansvarlige i alle seks kommuner har sammen dannet prosjektgruppa som har planlagt, koordinert, evaluert og justert arbeidet underveis. Hvert prosjekt har hatt en definert prosjektleder/prosjektledelse. Det er brukt prosjektmidler for å frikjøpe tid til den oppgaven, men noe av arbeidet har også blitt utført «på dugnad». Kommunene har lagt vekt på å se helhet og bygge sten på sten når det gjelder kompetansebygging. Det har blitt satt fokus på å dele kompetanse, erfaringer og andre ressurser, slik som egne kompetansemidler og lønnsmidler. Spisskompetanse på veiledning og prosjektledelse har kommet 6 kommuner og omlag 250 ansatte til gode. Barnehagene og kommunene har også delt erfaringer fra tidligere utviklingsarbeid med hverandre.

2 Den nye planen tar utgangspunkt i, og skal bygge videre på det arbeidet som er gjort. Gjennom nytt utviklingsarbeid og nye tiltak skal barnehagene dra nytte av kompetansen som er blitt tilført og de erfaringene som er gjort, og utvikle barnehagekvaliteten videre. I tillegg legges kunnskapsdepartementets kompetansesatsing, Stortingsmelding 19 og nyere forskning til grunn for kompetanseplanen og framtidig kompetanseutvikling. 1.3 Kunnskapsdepartementets kompetansesatsing Nord Østerdalskommunenes kompetansesatsing skal også ta utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets kompetansestrategi: Kompetanse for framtidens barnehage. «Et godt barnehagetilbud for alle barn avhenger av personalets kompetanse. Bare kompetente ansatte kan sikre at barnehagen oppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med barnehagens formål og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, jf. 1,2 og 3 i Lov om barnehager.» («Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering ). Samtlige 4 tematiske satsingsområder ligger til grunn for satsninga i Nord-Østerdal; Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Kommuner og barnehager i Nord-Østerdal legger opp til felles satsing på «Barnehagens læringsmiljø». I tillegg skal noen kommuner også jobbe med tiltak på de andre fokusområdene; «Barnehagens språkmiljø og barns språkutvikling» og «Realfag i barnehagen». Dette er tverrfaglige tiltak som den enkelte kommune gjennomfører sammen med andre fagmiljøer (skole) i sin kommune, men som kommunene skal dele med hverandre i etterkant. Samtlige kommuner skal sette fokus på å tilrettelegge for de yngste barna og en av kommunene skal også jobbe videre med å tilrettelegge for overgangen fra barnehage til skole. Erfaringene skal deles med de andre kommunene i etterkant. Strategien fokuserer videre på ulike kompetansetiltak rettet direkte mot den enkelte ansatte i barnehagen, grunnkompetanse og etterutdanning, for pedagoger, fagarbeidere og assistenter. Kommunene ønsker å følge opp alle de initiativ som kommer fra direktorat og fylkesmann, men ønsker å prioritere ABLU, videreutdanning spesialpedagogikk og etterutdanning for fagarbeidere. Kommunene ønsker videre å ta i bruk den kompetansen som de er tilført gjennom PUBstudium, direkte i utviklingsarbeidet, men også som motivasjonsfaktor for å få flere til å søke denne utdanningen.

3 1.4 Forskningsresultater og Stortingsmelding 19 Den kjennskapen som kommunene våre har fått til nyere forskning og til departementets føringer for ny rammeplan, særlig gjennom stortingsmelding 19, er medvirkende til kommunenes valg av felles satsingsområde og har lagt føringer for utarbeidelsen av kompetanseplanen. 2. FOKUSOMRÅDER FOR KOMPETANSEUTVIKLINGSARBEIDET I NORD -ØSTERDAL Barnehagebaserte utviklingstiltak Kompetansen til de ansatte i barnehagen har direkte innvirkning på kvaliteten i barnehagen, på barnehagens læringsmiljø og på barnas utviklingsvilkår. Den siste tidas forskning har gitt oss mer kunnskap om barnehagens betydning for barns trivsel, utvikling, lek og læring og om hva som påvirker kvaliteten i barnehagene. Forskningen viser at det er store kvalitetsforskjeller i landets barnehager. Kommunene i Nord-Østerdal har i mange år arbeidet for å utjevne forskjeller ved å arbeide systematisk med voksenrollen og kvaliteten i barnehagen, og ved å dele erfaringer og kompetanse med hverandre. Alle barnehager har innført metoder for refleksjon og veiledning. På tross av dette erkjenner barnehagene at det gjenstår en del arbeid på dette feltet. Ny kunnskap og nyere forskning har løftet fram betydningen av relasjonskompetansen til de ansatte og den betydningen denne kompetansen har for barns tilknytning, for samspillet mellom de voksne og barna, og hva dette samlet har å si for barnehagens læringsmiljø og barnas utviklingsmuligheter Felles satsingsområde: barnehagens læringsmiljø Den kjennskapen som kommunene våre har fått til nye forskningsresultater og til departementets føringer for ny rammeplan, særlig gjennom stortingsmelding 19, er medvirkende til at kommunene ønsker å fortsette dette arbeidet. Som felles satsingsområde er derfor «Barnehagens læringsmiljø» valgt. I april 2016 gjennomførte barnehagesektoren i NØ en kursdag hvor alle ansatte i de seks samarbeidskommunene deltok (planleggingsdag). Samarbeidspartner og foreleser for dagen var May Britt Drugli fra NTNU, Trondheim. Tema for dagen var «Gode barnehager for de små». Drugli løftet fram betydningen av tilknytning og gode relasjoner mellom barn og voksne, hva dette har å si for barnehagekvaliteten. Drugli viste til hjerneforskning og nyere barnehageforskning. Hun fremhevet også betydningen av kvalitet i hverdagssituasjonene, som hun mente var dårligere enn ved lek i mange barnehager. Dette er en direkte årsak til at barnehagene i NØ ser behovet og viktigheten av å ta tak i hverdagsaktivitetene og sette fokus på relasjonskompetanse.

4 Styrking av relasjoner mellom voksen-barn og barna imellom, øking av kvaliteten i samspillet og kvalitetsheving av det pedagogiske arbeidet som skjer i hverdagsaktivitetene og en styrking av læringsmiljøet er en overordnet målsetting for utviklingstiltaket. Alle barnehager i Nord-Østerdal skal delta i arbeidet. Utviklingstiltaket i den enkelte barnehage skal ta utgangspunkt i den enkelte barnehages ståsted. Den enkelte styrer skal være ansvarlig for utviklingsarbeidet i egen barnehage. Tiltak: 1. Tilføring av teori og kunnskap gjennom kurs og annen kompetanseutvikling Planleggingsdag/kurs for hele personalet i april 2016 May Britt Rugli Planleggingsdag/kurs i november 2016 Planleggingsdag/kurs i mars Interkommunale styrernettverk 3. Nettverkssamlinger for pedagogiske ledere 4. Forankring i kommunenettverk og felles overordnet prosjektledelse prosjektledelse, bruk av kompetanse tilført gjennom PUB-studiet 5. Utviklingsarbeid i den enkelte barnehage 6. Bruk av veiledning som metode 7. Erfaringsdeling kommuner og barnehager imellom 8. Samarbeid med andre fagmiljøer; NTNU, BUP, PPT Barnehagens språkmiljø og barns språkutvikling Barnehagene i Rendalen arbeider med «Språkløyper», i samarbeid med skolen. Erfaringsdeling i etterkant Realfag i barnehagen Barnehagene i Tolga arbeider med realfag i barnehagen, i samarbeid med skolen. Erfaringsdeling i etterkant. 2.2 Kompetanseutviklingstiltak Uten tilstrekkelig antall førskolelærere/barnehagelærere kan vi ikke sikre barnehager med god kvalitet. Uten styrere og pedagogiske ledere med godkjent utdanning vil det også være vanskelig å lykkes med organisasjonsutvikling og pedagogisk utviklingsarbeid. Barnehagene i Nord-Østerdal har enda noen pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet. Å øke andelen førskolelærere i barnehagene er derfor fortsatt et høyt prioritert mål. Støtte til ansatte som nå er midtveis i sin ABLU-utdanning er derfor høyt prioritert. Barnehagesektoren ønsker også å jobbe for igangsetting av ei ny lokal ABLUgruppe i samarbeid med Høgskolen i Hedmark fra januar Andelen barne- og ungdomsarbeidere har økt mye de senere årene, både på grunn av nytilsettinger, men også fordi mange av assistentene har tatt fagprøven. Det skal likevel

5 være et mål å legge til rette for at assistenter som ønsker å ta fagprøven skal få støtte til det. Tre av våre barne- og ungdomsarbeidere deltok på etterutdanning ved Høgskolen i Hedmark Dette tilførte både dem og barnehagen de arbeider i verdifull kompetanse. Det skal være et prioritert mål å legge til rette for at disse skal få fortsette og at nye barne- og ungdomsarbeidere skal få mulighet til å delta på denne etterutdanningen. Videre er det et mål at våre styrere og pedagogiske skal ta relevant etterutdanning. Relevant etterutdanning er: Veiledning, læringsmiljø og pedagogisk ledelse (erstatter PUB-studiet) og styrerutdanning. Interessen har foreløpig vært dårligere enn ønsket, det er derfor viktig å fortsette å motivere for dette. I samarbeid med Høgskolen i Hedmark, Tynset høgskolesenter og skolesektoren i Tynset, settes det fra høsten i gang etterutdanning i spesialpedagogikk ved Tynset høgskolesenter. Barnehagesektoren som trenger spesialpedagogisk kompetanse, vil prioritere støtte til ansatte som tar denne etterutdanningen. 3. KOMMUNENES EGNE PLANER Ut over dette står kommunene fritt til å lage egne supplerende planer. Sist revidert mai 2016