Kompetanse for fremtidens barnehage

Transkript

1 Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager

2 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning...5 Mål i den nasjonale strategien...5 Mål for Kompetanseplan for Sandefjordefjordsbarnehagene...5 Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene...6 Statlige kompetansetiltak...7 Kommunale kompetansetiltak...8 Barnehagenes egne kompetansehevingstiltak...9 Årlige kompetanseplaner Tematiske satsningsområder Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Økonomi Evaluering Arbeidsgruppe - Styringsgruppe

4 4

5 Innledning Barnehagen skal bidra til at barn får en god start i livet. Dette er nedfelt i barnehagelovens formålsparagraf og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Et godt barnehagetilbud for alle barn krever kompetente ledere og faglig reflektert personal. Et kompetent personale vil kunne se, anerkjenne og følge opp barna i deres utvikling. Personalets kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Barnehager av høy kvalitet, har gode forutsetninger for å sikre tidlig innsats, utjevne sosiale forskjeller og stimulere til barns livslange læring. Gjennom kompetansestrategien Kompetanse for fremtidens barnehage legger Kunnskapsdepartementet føringer for kompetanseheving og rekruttering i barnehagesektoren for perioden I løpet av strategiperioden skal alt personale i barnehagen få mulighet til kompetanseheving. Mål i den nasjonale strategien 1. Rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen 2. Heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen 3. Øke statusen for arbeid i barnehage En forutsetning for å nå disse målene er at alle aktørene i sektoren tar sitt ansvar, samarbeider og deltar aktivt i kompetansehevingsarbeidet. Mål for Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene I Sandefjordsbarnehagenes kompetanseplan er hovedfokuset lagt på mål 2; å heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen. Det er vesentlig at hele personalet deltar i kompetansehevingstiltak, og at det utvikles en felles forståelse for barnehagens mål og oppgaver. Ansatte med oppdaterte kunnskaper tilpasser praksis til den konkrete barnehagevirkeligheten her og nå. Ved å satse på ansattes kompetanseheving for hele personalgrupper i barnehagen, øker muligheten til at alle barn får et likeverdig og godt barnehagetilbud. På denne måten vil barnehagen kunne oppfylle de krav som stilles i barnehageloven og andre sentrale styringsdokumenter. Alt arbeid som gjøres knyttet til kompetanseheving og utvikling av kvalitet i barnehagen vil øke forutsetningene for å nå målet om å øke statusen for arbeidet i barnehagen. Ved å ha en kompetanseplan som er utarbeidet gjennom bredt samarbeid og involvering av private og kommunale barnehager, blir barnehagene i Sandefjord en attraktiv arbeidsplass. Dette vil bidra til å nå mål om å rekruttere og beholde flere ansatte i barnehagene.for å lykkes med å utvikle kvaliteten i barnehagen og heve personalets kompetanse, er det en forutsetning at alle aktørene i barnehagesektoren tar sitt ansvar, bidrar og deltar aktivt i kompetansehevingsarbeidet. 5

6 Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Sandefjordsbarnehagenes kompetanseplan legger premisser for barnehagenes arbeid med kompetanseheving i perioden. En lokal kompetanseplan skal bidra til at alle barnehagene i kommunen arbeider i en felles retning. Planen skal også bidra til at barnehagenes ressurser samles, og at fellesressurser i barnehagesektoren utnyttes optimalt. Basert på Kunnskapsdepartementets strategi har barnehagemyndigheten, i samarbeid med deltagere fra både kommunale og private barnehager dannet en arbeidsgruppe som i tidsrommet september 2014 til mai 2015 har utarbeidet Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene for perioden Arbeidsgruppen vil heretter fungere som en styringsgruppe i perioden planen gjelder for. Sandefjordsbarnehagenes kompetanseplan inneholder statlige tiltak, kommunale tiltak og barnehagenes egne kompetansehevingstiltak. Barnehagenes egne kompetanseplaner kan inneholde statlige, kommunale eller egne tiltak, eller en kombinasjon av disse. Figur 1: System for Sandefjord kommunes kompetanseplan 6

7 Statlige kompetansetiltak Statlige kompetansetiltak er tiltak som er initiert og finansiert gjennom Kunnskapsdepartementet, Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Disse tiltakene er illustrert i Kunnskapsdepartementets kompetansestrategi. Figur 2: System for kompetanseutvikling i barnehagen Barnehagene velger selv hvilke tiltak de benytter seg av. 7

8 Kommunale kompetansetiltak Kommunale kompetansetiltak er tiltak igangsatt og finansiert av Sandefjord kommune. Det utarbeides årlige planer for hvilke tiltak som tilbys. På denne måten kan barnehagene legge langsiktige planer, samtidig som muligheten til å tilpasse tiltakene til planene ivaretas. Barnehagene velger selv om og på hvilken måte de vil delta i tilbudet fra kommunen og hvordan kompetansen benyttes og eventuelt videreutvikles i barnehagen. De årlige planene skal utarbeides av en kompetansegruppe som velges i barnehagemyndighetens styrermøte i juni. Nedenfor vises en oversikt over aktuelle kompetansehevingstiltak som kan iverksettes lokalt. Figur 3: System for kommunale kompetansetiltak 8

9 Barnehagenes egne kompetansehevingstiltak Barnehagenes egne kompetansehevingstiltak er tiltak som finner sted i den enkelte barnehage, uavhengig av de statlige og lokale tiltakene, eller som videreføring av disse. (fig. 3) Aktuelle kompetansehevingstiltak som kan iverksettes internt Erfaringsdeling Hospitering Veiledning Prosjektarbeid 9

10 Årlige kompetanseplaner Hvert år skal det utarbeides konkrete planer med tiltak og satsningsområder for barnehagene i Sandefjord kommune. Planene skal bygge på de føringer som er gitt i Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene. Det skal legges opp til ulike former for kompetanseheving slik at den enkelte barnehage skal kunne ha mulighet til å velge utfra egne mål, planlegge egen kompetanseutvikling og ha mulighet for å kunne tilpasse tilbudene i de årlige planene med egne kompetanseplaner. De årlige planene skal utarbeides av en kompetansegruppe som velges i barnehagemyndighetens styrermøte i juni. Kompetansegruppen skal bestå av fire styrere i tillegg til en representant fra barnehagemyndigheten og en representant fra styringsgruppen. Det skal være både kommunale og private barnehager representert. Kompetansegruppens mandat er å utarbeide en plan for kompetansehevingstiltak for hvert barnehageår i perioden, gjennomføre planen og bidra til evaluering sammen med styringsgruppen. Første periode vil omfatte perioden januar juni 2016 og barnehageåret 2016 / Kompetansegruppen velger selv hvordan barnehagenes kompetansebehov innhentes og hvilke tiltak som iverksettes. Kompetansehevingstiltakene i de årlige planene skal ta utgangspunkt i de tematiske satsingsområdene slik de er definert i Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Her beskrives rammer for det som skal være innholdet i de årlige planene. Kompetansegruppen må videre ta hensyn til de mål og føringer for kompetansehevingen som er gitt i Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Planene må også ivareta eventuelle endringer i nasjonale krav gjennom lov og forskriftsendringer i perioden. Tidsplan for utarbeidelse av årlige kompetanseplaner Juni: September: Desember: Februar/Mars: April/Mai: Juni: August: Kompetansegruppe velges i barnehagemyndighetens styrermøte Kompetansegruppen skal ha innhentet barnehagenes kompetansebehov Foreløpig plan med tiltak og kostnader legges frem for styringsgruppen Foreløpig plan justeres etter eventuelle innspill fra styringsgruppen og barnehagene, og endelig plan ferdigstilles Barnehagemyndigheten søker fylkesmannen om statlige ressurser Ny kompetansegruppe velges i barnehagemyndighetens styrermøte Den årlige planen for kompetanseheving iverksettes 10

11 Tematiske satsningsområder Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene legger opp til at alle de fire tematiske satsningsområder presentert i Kunnskapsdepartementets kompetansestrategi ivaretas i den lokale kompetanseplanen. Det kan være ønskelig å legge mer vekt på noen områder, eller å fokusere spesielt på en stillingskategori i en periode. I kompetansehevingstiltakene kan tematiske satsningsområder med fordel gå over i hverandre. Det vil være naturlig at kompetanseheving på et område også vil omfatte et annet. På den måten får vi en mer helhetlig kompetanseplan. Betydningen av personalets rolle og praksis skal være i fokus gjennom alle satsningsområdene. Nedenfor følger en oversikt over de tematiske satsningsområder slik de er tolket og definert av arbeidsgruppen som har utarbeidet kompetanseplanen for Sandefjordsbarnehagene. Det som presenteres under de fire tematiske satsningsområdene er rammer og føringer for hva kompetansegruppen skal ha med i de årlige planene. Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. Ledelse av utviklings- og endringsprosesser er en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen er en lærende organisasjon. Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen og endre praksis. Refleksjon over egen- og barnehagens praksis er basis for utvikling av barnehagen som lærende organisasjon. Områder for kompetanseheving Barnehagen som lærende organisasjon Styrer og pedagogisk leders ansvar og oppgave knyttet til det å lede de ansattes læringsprosesser Hvordan fremme læring hos voksne Systematisk vurdering av egen praksis Bruk av digitale verktøy Læreplanforståelse De yngste barna i barnehagen 11

12 Danning og kulturelt mangfold Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter, både i samspill med omgivelsene og med andre mennesker. Barn skal utvikle evne til å forholde seg til etnisk og kulturell variasjon og bidra til mangfoldet på en konstruktiv og inkluderende måte. Å forstå sin egen identitet og kultur i møtet med det flerkulturelle og mangfoldige samfunnet er en forutsetning for inkludering og toleranse. Personalets holdninger og handlinger er viktig for at barnehagen skal lykkes i ditt arbeid med barnas danning. Områder for kompetanseheving De yngste barnas vilkår for danning i barnehagen Barnet som medskaper i egen danningsprosess Leken som danningsarena Mangfold som ressurs i danningsprosesser Sosial kompetanse som forutsetning for vennskap og deltakelse Etiske, verdimessige og filosofiske perspektiver ved voksenrollen Barnehagens praksis og vilkår for danning Holdningsskapende arbeid- med fokus på voksenrollen og mellommenneskelighet Et godt språkmiljø for alle barn Et godt språkmiljø betyr at det finnes og gis rom for mange former for kommunikasjon gjennom fysiske, estetiske, verbale og non-verbale uttrykk. Arbeid med et godt språkmiljø inngår i alle deler av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og inkluderer alle barn uavhengig av språklig bakgrunn. Ulike former for kommunikasjon er viktig for barns samhandling, og en forutsetning for utvikling av vennskap og deltakelse i barnehagens fellesskap. Et godt språkmiljø bør gi rom for at barn og voksne kan gi uttrykk for tanker, følelser og erfaringer, sette ord på dem og diskutere og reflektere sammen med andre. Barnehagen er en viktig arena for språktilegnelse. Barnehagen skal observere og vurdere barnas språklige kompetanse som grunnlag og utgangspunkt for alt arbeid med enkeltbarns språk i barnehagen. Områder for kompetanseheving De yngste barnas kommunikative forutsetninger og språktilegnelse Betydningen av ikke-verbal kommunikasjon i møte med de yngste barna Lekens betydning for barns språkutvikling. Språkets betydning for vennskap, sosiale relasjoner, lek og læring Samtalens betydning for språkutvikling. Den voksnes ansvar for å tilrettelegge for barns språktilegnelse og språkutvikling. Kjennskaper/ferdigheter med å bruke digitale verktøy 12

13 Barn med særskilte behov Barn med særskilte behov omfatter både funksjonsnedsettelser og utviklingsmessige, språklige, emosjonelle, kognitive og sosiale vanskeligheter. Barn med særskilte behov vil kunne trenge mer av noe eller mer tilpasset oppfølging enn andre barn, slik som voksenstøtte, tilrettelegging, rutiner og fysiske hjelpemidler. Tidlig innsats er viktig, både av hensyn til barnets trivsel og utvikling i barnehagen. Arbeid med barn med særskilte behov handler både om hvordan barnas behov kan imøtekommes i det allmenn-pedagogiske arbeidet i barnehagen og hvordan de kan møtes med spesialpedagogiske tiltak. Områder for kompetanseheving Kunnskap om barns utvikling og utviklingsmessige utfordringer Barns psykiske helse Betydningen av tidlig innsats Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid Spesialpedagogisk hjelp Observasjon, kartlegging, og dokumentasjon Relasjonell kompetanse Kunnskap om «de sårbare barna» Betydningen av trygg tilknytning Samarbeid med hjemmet og andre tjenesteinstanser Barnehagen som helsefremmende og forebyggende arena IKT- som verktøy for barn med særskilte behov De yngste barna med særskilte behov 13

14 Økonomi Barnehagemyndigheten er ansvarlig for at det søkes om statlige midler basert på de årlige kompetanseplanene som utarbeides. I tillegg til statlige midler forvalter barnehagemyndigheten midler som bevilges årlig fra Sandefjord kommune. Barnehageeier skal kartlegge kompetansebehovet, sette av egne midler til kompetanseheving og ha en langsiktig plan for hvilke kompetansehevingstiltak som skal gjennomføres. Den enkelte barnehage må planlegge sin kompetanseheving slik at egne ressurser og fellesressurser i barnehagesektoren kan utnyttes optimalt. Det er forventet at den enkelte barnehage bidrar med ressurser til kompetanseheving. Det kan ikke påregnes at kompetansemidlene som forvaltes av barnehagemyndigheten skal kunne benyttes til vikarutgifter i forbindelse med kompetanseheving, kjøp av materiell til deltagelse i sentrale tiltak eller andre kostnader forbundet med deltagelse i disse. Dette er også i tråd med de føringer som gis i den statlige tildelingen av ressurser. Evaluering Styringsgruppen er ansvarlig for at de årlige planene evalueres før nye årlige planer utarbeides. Evalueringen skal inneholde en effekt av de satsningsområder som er valgt, de tiltak som er gjennomført og hvordan de samlede ressursene er disponert. Evalueringen skal også inneholde deltakernes erfaringer og tiltakenes nytteverdi for barnehagen. Evalueringen skal skriftligjøres og sendes den enkelte barnehage. 14

15 Arbeidsgruppe- Styringsgruppe Arbeidsgruppen som har utarbeidet kompetanseplanen for barnehagene i Sandefjord kommune for perioden og som vil fungere som styringsgruppe i perioden: Heidi Davidsen, styrer Espira Åbol barnehage Heidi Ferrandi, styrer Kulturbarnehagen Noahs Ark Hilde Ellingsen, styrer Sole barnehage og eier Barnas Have Kerstin Skofteland, Barnehagemyndigheten Lars Grimstad, leder Sandefjord kommunale barnehager Leif Ole Haugberg, eier Napperød Naturbarnehage Lisbeth Helgor, Barnehagemyndigheten Merete Gjeitanger, styrer Helgerød barnehage Rune Hoff Johannessen, styrer Solvang barnehage 15

16 16