INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD

Transkript

1 INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD Sluttevaluering pulje 1 skole udir.no

2 Sammendrag Det samlingsbaserte tilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» er for barnehager og skoler som ønsker å jobbe med trygge og gode barnehage- og skolemiljø. De som deltar er med på felles nasjonale og fylkesvise samlinger, utviklingsarbeid på egen arbeidsplass, lærende nettverk og får støtte til en lokal ressursperson. Kompetanseutviklingen skal styrke barnehagers, skolers og eieres kompetanse i å skape og opprettholde gode barnehage- og skolemiljø, og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Tilbudet skal styrke regelverkskompetansen og den pedagogiske kompetansen til barnehager, skoler, eiere og barnehagemyndigheter, samt kompetanse i å drive kvalitetsutvikling lokalt. Utdanningsdirektoratet har oppsummert erfaringene fra sluttevalueringen fra pulje 1 ved hjelp av spørreskjema til skoleeiere og fylkesmennene. Skoleeierne opplever samlet sett økt kompetanse hos personalet i å utvikle gode og trygge skolemiljø, samt i å forebygge og håndtere mobbing og andre krenkelser. Særlig opplever flere økt kompetanse i å følge kravene i kapittel 9 A i opplæringsloven. Halvparten av respondentene melder om at antallet elever som rapporterer om mobbing og andre krenkelser i Elevundersøkelsen er redusert i løpet av deltakerperioden. Noen mener dette skyldes økt systematikk og kompetanse som følge av deltakelse i tilbudet, mens andre mener det er for tidlig å se endringer og at de fortsatt forventer variasjoner i resultatene. Spørsmålet om endring har blitt undersøkt relativt kort tid etter at kompetanseutviklingen startet. Endringsarbeid tar normalt betydelig lengre tid. Det kan være for tidlig å se nedgang av elever som rapporterer om mobbing og andre krenkelser i Elevundersøkelsen spesifikt som resultat av deltakelse i kompetansehevingstilbudet. Underveisevalueringen viste at målene skolene hadde satt for kompetanseutviklingen kunne kategoriseres i tre grupper: egne mål for personalet, mål om økt regelverkskompetanse, samt mål om å forbedre læringsmiljøet slik at elever opplever en trygg, god og forutsigbar skolehverdag. Sluttevalueringen viser at skolene i stor grad har beholdt disse hovedmålene gjennom perioden. Flere har hovedmål rettet mot økt regelverkskompetanse og utvikling av trygge og gode skolemiljø. Derimot viser flere skoleeiere i sluttevalueringen til mål rettet mot samarbeid med foreldre, elever og andre aktuelle aktører. Involvering av foreldre og elever ble i underveisevalueringen pekt på som en utfordring i utviklingsarbeidet, og derfor viktig å fokusere på i det videre arbeidet for flere av skolene. Sluttevalueringen viser fortsatt en større andel som melder om varierende grad av involvering av foreldre og elever, men andelen som melder om svært stor eller stor grad av involvering har økt sammenlignet med underveisevalueringen. Skoleeierne mener å ha høy grad av måloppnåelse på målene rettet mot kompetanseheving, inkludering av alle elever, samt økt samarbeid og systematisk arbeid. Samtidig trekkes samarbeid og involvering frem som hovedmål der skoleeiere melder om lav grad av måloppnåelse. Av virkemidlene i kompetansetilbudet opplever deltakerne at de nasjonale og regionale/fylkesvise samlingene gir stor merverdi både for skolene og fylkesmennene. Samlingene har gitt tilgang til ny og relevant forskning og bidratt til økt kompetanse på området. udir.no 2/19

3 I tillegg løfter deltakerne frem midler til ressursperson(er), samt de nettbaserte ressursene på udir.no som viktige faktorer for å lykkes i utviklingsarbeidet. Kommunene er oppfordret til å involvere PP-tjenesten i kompetanseutviklingen. Målet er at PPtjenesten kan være en del av det lokale støtteapparatet til skolene. Litt under halvparten av skolene opplever samarbeid med PP-tjenesten som relevant og nyttig. Kapasitetsutfordringer hos PP-tjenesten er beskrevet fra noen som forklaring på manglende samarbeid. Utover de nasjonale og regionale samlingene har en stor andel av skolene ikke hatt eller opplevd samarbeid med UH-miljøer som relevant. Av de som opplever samarbeidet relevant og nyttig, nevnes særlig foredrag i forbindelse med regionale samlinger. Andelen som organiserer lærende nettverk med skoler og barnehager sammen har økt med ca. 25 prosent sammenlignet med underveisevalueringen. Færre organiserer nettverkene på andre måter, og omtrent samme andel som tidligere har nettverk der barnehage og skole er delt. I hvilken grad arbeidet i lærende nettverk har gitt merverdi har endret seg noe sammenlignet med svarene fra underveidevalueringen. Samlet sett oppga 15 prosent færre at de har svært stort eller stort utbytte av arbeidet i nettverk i sluttevalueringen sammenlignet med i underveisevalueringen. Det er forskjeller i hvor stor grad kommunene opplever kompetanseutviklingen som utfordrende. Som i underveisevalueringen, trekker flere frem tid til å jobbe på fellesarenaer med alle ansatte som en hovedutfordring. Dermed oppleves det også krevende å skape engasjement og motivasjon for arbeidet hos alle ansatte. Sammenlignet med underveisevalueringen har andelen som svarer at alle ansatte har deltatt i kompetanseutviklingen i svært stor eller stor grad sunket med 26 prosent. Andelen som svarer at alle ansatte deltar i varierende grad har økt. Tid til felles arbeid nevnes som en av forklaringene. På den annen side opplever flere kompetanseutviklingen som vellykket fordi arbeidet har vært systematisk med fokus på samme tema over tid, og der alle ansatte er involvert. Samarbeid i lærende nettverk og mellom barnehage og skole trekkes frem som vellykket og positivt. I sluttevalueringen gir skoleeierne råd for det videre arbeidet med tilbudet til Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen. De omhandler blant annet styrket fokus på samarbeidet mellom skole og barnehage, fortsatt god kvalitet på samlinger, samt styrking av støtte til kommunene og ressurspersoner særlig i oppstartsfasen av kompetanseutviklingen. Datagrunnlag Oppsummeringen baserer seg på to spørreskjema fra Utdanningsdirektoratet til de deltakende skoleeiere og fylkesmenn. Det er svar fra 34 skoleeiere av totalt 36. Utdanningsdirektoratet har presisert at det er viktig at skoleeier i forkant av evalueringen er i dialog med ressurspersonene og skolene som er involvert i kompetanseutviklingen for å kunne gi mest mulig riktige og utfyllende svar. Vi legger derfor til grunn at skoleeier har evaluert på bakgrunn av dialog med relevante aktører. Svarene på lukkede spørsmål med svaralternativ til skoleeier er presentert som figurer, og kommentert av Utdanningsdirektoratet. Svarene på åpne spørsmål med fritekst til skoleeier er udir.no 3/19

4 først oppsummert og vurdert av fylkesmennene og deretter oppsummert og kommentert av Utdanningsdirektoratet. Svarene er ulike både i form og omfang. Noen fylkesmenn har direkte gjengitt skoleeieres svar, mens andre er oppsummert med egne formuleringer. Utdanningsdirektoratet har valgt å presentere de åpne svarene som utvalgte eksempler på hva skoleeierne og fylkesmennene har erfart, og hva de fremhever og vektlegger fra kompetanseutviklingen. 1. Kompetanseutvikling 1.1 Utvikle gode og trygge skolemiljø Skoleeier ble spurt om i hvilken grad de opplever at personalet har fått økt kompetanse i å utvikle gode og trygge skolemiljø. 65 prosent av skoleeierne svarer at personalet «i stor grad» har økt sin kompetanse i å utvikle gode og trygge skolemiljø. 32 prosent svarer «i varierende grad» og 3 prosent svarer «i liten grad». Ingen oppgir «i svært stor grad» eller «ikke i det hele tatt». 1.2 Forebygge Skoleeier ble spurt om i hvilken grad de opplever at personalet har fått økt kompetanse i å forebygge mobbing og andre krenkelser. udir.no 4/19

5 Til sammen 76 prosent svarer at personalet «i svært stor grad» eller «i stor grad» har fått økt kompetanse i å forebygge. 21 prosent svarer «i varierende grad», og 2 prosent svarer «i liten grad». Ingen svarer «ikke i det hele tatt». 1.3 Håndtere Skoleeier ble spurt om i hvilken grad de opplever at personalet har fått økt kompetanse i å håndtere mobbing og andre krenkelser. 74 prosent til sammen svarer at personalet har «i svært stor grad» eller «i stor grad» økt kompetanse i håndtering. 24 prosent svarer «i varierende grad», og ingen «i liten grad». 2 prosent svarer «ikke i det hele tatt». 1.4 Økt kompetanse - kapittel 9 A Skoleeier ble spurt om i hvilken grad de opplever at personalet har utviklet sin kompetanse i å følge kravene i kapittel 9 A. Til sammen 85 prosent av skoleeierne opplever «i svært stor grad» eller «i stor grad» en økt kompetanse på dette området. 9 prosent svarer «i varierende grad», 3 prosent «i liten grad», og en har ikke svart på spørsmålet. 1.5 Bevissthet holdninger Skoleeier ble spurt om i hvilken grad de opplever at personalet har blitt mer bevisste på hvordan egne holdninger påvirker arbeidet med skolemiljøet. udir.no 5/19

6 74 prosent opplever at personalet «i svært stor grad» eller «i stor grad» har blitt bevisste på hvordan egne holdninger påvirker arbeidet med skolemiljøet. 24 prosent svarer «i varierende grad» og 2 prosent «i liten grad». Ingen svarer «ikke i det hele tatt». Oppsummering kompetanseutvikling Fylkesmennene har oppsummert betraktinger og kommentarer knyttet til spørsmålene rundt økt kompetanse fra sine kommuner og kommentert funnene. Flere trekker frem økt regelverkskompetanse knyttet til kapittel 9 A som særlig nyttig. Bedre kunnskap om hvordan utvikle gode skolemiljø og forebygging av mobbing og andre krenkelser trekkes også frem av flere. Bevisstgjøring av hvordan egne holdninger og relasjoner påvirker arbeidet med skolemiljøet nevnes også. Noen kommenterer styrket kompetanse på å drive kvalitetsutvikling lokalt med blant annet utvikling av kjernekomponenter og planer. I tillegg vises det til bedre struktur i møter og i lærende nettverk. Andre ser fortsatt behov for kompetanseheving og opplever ulikt utbytte av arbeid i nettverk. Filmer fra de nasjonale samlingene trekkes frem som et godt verktøy for å videreformidle kunnskap til alle ansatte på enhetene. 2. Hovedmål og måloppnåelse 2.1 Hovedmål Skoleeier ble bedt om å svare på hvilke hovedmål kommunen har hatt i deltakerperioden. Fylkesmennene har oppsummert og gitt eksempler fra kommunenes arbeid. Skolemiljø Flere av hovedmålene rettes mot å skape og opprettholde trygge, gode og inkluderende skolemiljø uten mobbing og krenkelser. Elevene skal oppleve tilhørighet, trivsel, medvirkning, mestring, faglig og sosial læring. Voksne skal møte barn og unge på en anerkjennende måte. Flere har også mål om å redusere omfang av krenkende atferd, mobbing og segregerende tiltak. Regelverkskompetanse Flere har hovedmål om økt kompetanse for personalet i å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser i tråd med lover og forskrifter, og særlig styrke forståelse av kapittel 9 A i opplæringsloven. udir.no 6/19

7 Samarbeid Det meldes også om hovedmål rettet mot et styrket samarbeid på flere arenaer, deriblant med foreldre, elever og relevante etater, for å sikre gode overganger og et helhetlig syn på barn og unges oppvekstmiljø. I tillegg legges det vekt på kontinuerlig og systematisk arbeid, og samarbeid på hver enkelt enhet og gjennom nettverk. 2.2 Høy grad av måloppnåelse Skoleeier ble bedt om å nevne hovedmål som eventuelt har hatt høy grad av måloppnåelse, og kommentere hva som kan forklare dette. Kompetanse Økt kompetanse på forebygging, håndtering og avdekking av mobbing og andre krenkelser, samt styrket bevissthet rundt relasjonsarbeid og voksnes holdninger trekkes frem som hovedmål med høy grad av måloppnåelse. Samarbeid og systematisk arbeid Bedret og helhetlig samarbeid med elever, foreldre, barnehage og andre etater er hovedmål noen kommuner mener har hatt god utvikling. Noen har etablert felles overgangsrutiner og involverer elevene i større grad enn tidligere, samt at de har utviklet et tettere samarbeid med PP-tjenesten. Flere forklarerer høy måloppnåelse med systematisk og planmessig arbeid, samt fokus på kollegialt samarbeid med samme tematikk over tid. Kompetanseutviklingen har gitt gode verktøy for refleksjon, erfaringsdeling gjennom blant annet lærende nettverk, og et godt samarbeid med ressurspersonene. Inkludering Enkelte melder om større grad av inkludering og økt opplevelse av tilhørighet for alle elever, også for elever med rett til spesialundervisning. Økt bevissthet på holdninger og kollektivt syn på inkludering i alle situasjoner er noen av forklaringene som trekkes frem. 2.3 Lav grad av måloppnåelse Skoleeier ble bedt om å nevne hovedmål som eventuelt har hatt lav grad av måloppnåelse, og kommentere hva som kan forklare dette. Samarbeid og involvering Samtidig som noen kommuner melder om god utvikling på mål angående bedret samarbeid, er det flere som trekker frem mål knyttet til dette som områder med lav måloppnåelse. Særlig gjelder dette i forhold til involvering av foreldre og elever og det tverrfaglig samarbeidet i kommunen. Noen påpeker at det er viktig at foreldre trekkes aktivt inn i arbeidet utover det å kun få informasjon, slik at denne gruppen også får styrket sin kompetanse på temaet. 2.4 Elevundersøkelsen Skoleeier ble spurt om antallet elever som rapporterer om mobbing og andre krenkelser i Elevundersøkelsen er redusert i løpet av deltakerperioden, samt å beskrive forskjellen. udir.no 7/19

8 50 prosent av deltakerne melder om at antallet elever som rapporterer om mobbing og andre krenkelser er redusert. Som nevnt innledningsvis, peker noen av de skolene som har nedgang i antallet på at årsaken kan være økt systematikk og kompetanse som følge av deltakelse i tilbudet. Samtidig vises det til at endringsarbeid tar tid og at det er for tidlig å se resultater i Elevundersøkelsen. Fortsatt forventes variasjoner i resultatene. 3. Virkemidler i kompetanseutviklingen 3.1 Nasjonale samlinger Skoleeier ble spurt om i hvilken grad arbeidet på de nasjonale samlingene har gitt en merverdi til utviklingsarbeidet. 70 prosent til sammen svarer at arbeidet på de nasjonale samlingene har «i svært stor grad» eller «i stor grad» gitt en merverdi. 26 prosent svarer «i varierende grad», mens 3 prosent «i liten grad». Ingen oppgir «ikke i det hele tatt» eller «ikke deltatt». Vi ba fylkesmennene kort beskrive hvordan kommunene, og de selv, har opplevd utbyttet av de nasjonale samlingene. Ny og relevant forskning presentert av dyktige foredragsholdere fremheves av flere som en viktig faktor for at arbeidet på nasjonale samlingene har gitt merverdi til utviklingsarbeidet. Noen av fylkesmennene kommenterer at samlingene bidrar til bedre kvalitet på samarbeidet med kommunene. Noen fylkesmenn opplever å få styrket kompetanse gjennom deltakelse på samlingene, særlig i forhold til arbeidet som håndhevingsinstans. 3.2 Regionale/fylkesvise samlinger Skoleeier ble spurt om i hvilken grad arbeidet på regionale/fylkesvise samlingene har gitt en merverdi til utviklingsarbeidet. udir.no 8/19

9 Til sammen 65 prosent svarer at arbeidet på de regionale/fylkesvise samlingene «i svært stor grad» eller «i stor grad» har gitt en merverdi. 32 prosent svarer «i varierende grad», og 3 prosent «i liten grad». Ingen oppgir «ikke i det hele tatt» eller at de ikke har deltatt. Vi ba fylkesmennene kort beskrive hvordan kommunene og de selv har opplevd utbyttet av de regionale/fylkesvise samlingene. Noen kommenterer at der kommunene har fått være med i planleggingen av de regionale samlingene, er opplevelsen av utbyttet stort. Tett samarbeid mellom fylkesmennene og ressurspersonene har vært viktig i dette arbeidet, og oppleves av flere som konstruktivt og nyttig for framdriften av arbeidet. Også her trekkes opplevelsen av styrket kompetanse hos fylkesmennene frem. 3.3 Organisering av lærende nettverk Skoleeier ble bedt om å svare på hvordan de lærende nettverkene har vært organisert i kommunene. 26 prosent oppgir at de har hatt nettverk for barnehage og skole hver for seg. 68 prosent har organisert nettverk med barnehage og skole sammen. 6 prosent har ikke svart på spørsmålet. 3.4 Utbytte av lærende nettverk Skoleeier ble spurt om i hvilken grad arbeidet i lærende nettverk har gitt en merverdi til utviklingsarbeidet. udir.no 9/19

10 59 prosent svarer at arbeidet i lærende nettverk har «i stor grad» gitt en merverdi. 32 prosent svarer «i varierende grad», mens 6 prosent oppgir «i liten grad». 3 prosent har ikke deltatt, og ingen svarer «i svært stor grad» eller «ikke i det hele tatt». Skoleeiernes kommentarer viser at definisjonen av lærende nettverk er noe ulikt oppfattet fra kommune til kommune. Noen viser til nettverkssamlinger med foredrag, og andre har arrangert felles planleggingsdager for barnehage og skole for å styrke samarbeidet og sikre overganger. Noen kommuner har egne ledernettverk for styrere og rektorer som møtes jevnlig, og andre viser til nettverk på hver enhet. Et embete har kommentert at nettverk har vært en styrke i arbeidet som har bidratt til bredere perspektiv og fokus på tidlig innsats. 3.5 Deltakelse ansatte Skoleeier ble spurt om i hvilken grad alle ansatte har deltatt i den skolebaserte utviklingen. 65 prosent svarer at «i svært stor grad» eller «i stor grad» har alle ansatte deltatt i den skolebaserte kompetanseutviklingen. 35 prosent svarer «i varierende grad», og ingen svarer «i liten grad». Det er få kommentarer knyttet til spørsmålet. Et embete peker på utfordringer med deltakelse for alle ansatte i like stor grad, er knyttet til ulik arbeidstid for barnehage, skole og SFO. 3.6 Arbeidsformer og aktiviteter Skoleeier ble bedt om å svare på hvilke arbeidsformer og aktiviteter de har tatt mest i bruk i den skolebaserte kompetanseutviklingen. Fylkesmennene har i sin oppsummering plukket ut arbeidsformer/aktiviteter som de vurderer som mest interessante. Det er stor spredning i type udir.no 10/19

11 arbeidsformer og aktiviteter, og vi velger derfor å gjengi flere som er nevnt i oppsummeringen fra fylkesmennene: Pedagogisk analyse Gallery Walk Lotus diagram Lærende møter/nettverk IGP-metoden (Individuelt Gruppe Plenum) Kollegaveiledning Kursdager/samlinger/personalmøter med faglig input Dialogkafé Refleksjonsgrupper Erfaringsdeling Relasjonskartlegging Forelesning for foreldre Bruk av case/film 3.7 Bruk av ressurspersonen(e) Skoleeier ble bedt om å gi eksempler på erfaringer med bruk av ressursperson(e). Fylkesmennene har oppsummert og plukket ut erfaringer de vurderer som mest interessante. Flere melder om at ressurspersonene har stor betydning for det lokale arbeidet både i kommunene generelt og på den enkelte skole. Særlig nevnes arbeidet med å sikre sammenheng, koordinere og skape kontinuitet i utviklingsarbeidet. Ressurspersonene er pådrivere i det løpende arbeidet og har for mange vært viktige i oppstartsfasen med utvikling av planer og identifisering av utviklingsområder, i tillegg til kontinuerlig evaluering av handlingsplaner og tiltak. For flere har ressurspersonene fungert som veileder og sparringspartner for de ansatte og en bidragsyter til faglig input og oppdateringer både for foreldre og ansatte. Tilrettelegging av teori og refleksjonsoppgaver nevnes også. 3.8 Nettbaserte ressurser Skoleeier ble spurt om i hvilken grad skolene har hatt nytte og støtte av de nettbaserte ressursene på udir.no 11/19

12 62 prosent svarer at de «i svært stor grad» eller «i stor grad» har hatt nytte og støtte av de nettbaserte ressursene. 29 prosent svarer «i varierende grad», 6 prosent oppgir «i liten grad» og 3 prosent «ikke i det hele tatt». 3.9 Erfaringer med bruk av virkemidlene Skoleeiere ble bedt om å gi generelle betraktninger og kommentarer i forhold til erfaringer med virkemidlene i kompetanseutviklingen. Det er særlig ressursene på puljesiden på udir.no som skoleeierne trekker frem som viktige for den lokale oppfølgingen. Filmene og ressurser fra foredragene på de nasjonale samlingene er viktige for å skape et eierforhold hos alle ansatte og for motivasjon og inspirasjon for utviklingsarbeidet. I tillegg gir dette enkel tilgang til oppdatert forskning på området. Noen peker på ressurspersonene som en betydelig faktor i arbeidet lokalt, samt at dette bidrar til god balanse mellom det nasjonale og lokale tilbudet. Deltakelse fra skoleeiernivå trekkes også frem som viktig for satsingen. 4. Samarbeid og involvering 4.1 Samarbeid med fylkesmannen Skoleeier ble spurt om i hvilken grad de opplever samarbeidet med fylkesmannen som nyttig og relevant for kompetanseutviklingen. 71 prosent oppgir at de «i svært stor grad» eller «i stor grad» opplever samarbeidet som nyttig eller relevant. 21 prosent svarer «i varierende grad», og 9 prosent «i liten grad». Ingen oppgir at de ikke har hatt et samarbeid. Et embete har kommentert at noen kommuner har hatt felleskommunale ressurspersoner, og ser at denne ordningen fører til at fylkesmannen har mindre direkte kontakt med disse kommunene. De ønsker tettere samarbeid i kommende puljer. 4.2 Samarbeid med resurspersonen(e) Skoleeier ble spurt om i hvilken grad de opplever samarbeidet med ressurspersonen(e) som nyttig og relevant for kompetanseutviklingen. udir.no 12/19

13 82 prosent av skoleeierne oppgir at de opplever samarbeidet med ressurspersonen(e) «i svært stor grad» eller «i stor grad» som relevant og nyttig. 15 prosent svarer «i varierende grad» mens 3 prosent svarer at de ikke har hatt et samarbeid. Ingen oppgir «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». 4.3 Samarbeid med PP-tjenesten Skoleeier ble spurt om i hvilken grad de opplever samarbeid med PP-tjenesten som nyttig og relevant for kompetanseutviklingen. 47 prosent oppgir at de opplever samarbeidet med PP-tjenesten som nyttig og relevant «i svært stor grad» eller «i stor grad». 35 prosent svarer «i varierende grad», og 15 prosent «i liten grad». 3 prosent har ikke hatt et samarbeid. Ingen svarer «ikke i det hele tatt». Skoleeierne melder om ulik grad at samarbeid med PP-tjenesten og dermed om dette har vært nyttig og relevant. I noen kommuner har PP-tjenesten hatt en tydelig og aktiv rolle, og er involvert i utviklingsarbeidet også på samlinger. Noen fylkesmenn viser til at skolene må være tydeligere i sine bestillinger til PP-tjenesten for å bedre kvaliteten på samarbeidet, mens andre beskriver mangel på kapasitet hos PP-tjenesten som en årsaksforklaring for manglende involvering. 4.4 Samarbeid med UH-miljøer Skoleeier ble spurt om i hvilken grad de opplever samarbeid med UH-miljøer som nyttig og relevant for kompetanseutviklingen. udir.no 13/19

14 35 prosent oppgir at de ikke har hatt et samarbeid med UH-miljøer. Til sammen 21 prosent svarer at de opplever samarbeidet «i svært stor grad» eller «i stor grad» som relevant og nyttig. 24 prosent svarer «i varierende grad», 15 prosent «i liten grad» og 6 prosent «ikke i det hele tatt». I fylkesmennenes oppsummering kommer det frem at de kommunene som i stor grad har hatt et samarbeid med UH-miljøer, oppgir at dette har vært i form av forelesninger på regionale samlinger eller på fagdager. Utover dette har kommunene ikke hatt direkte kontakt med UHmiljøet. 4.5 Samarbeid med andre aktører Skoleeier ble spurt om i hvilken grad de opplever samarbeid med andre aktører som nyttig og relevant for kompetanseutviklingen. 24 prosent har ikke hatt et samarbeid med andre aktører. 30 prosent svarer at de «i svært stor grad» eller i «stor grad» opplever samarbeidet som nyttig og relevant. 32 prosent svarer «i varierende» grad, mens 12 prosent svarer «i liten grad» og 3 prosent «ikke i det hele tatt». Flere trekker frem samarbeid med andre skoler og barnehager i kommunen som spesielt nyttig og relevant. Noen viser til samarbeid med ulike fagmiljøer som Læringsmiljøsenteret eller enkelte fagpersoner. Det vises også til samarbeid med etater innad i kommunen som politi, barnevern, helsetjenesten, flyktningetjenesten, samt samarbeid med andre organisasjoner knyttet til barn og unge i nærmiljøet. udir.no 14/19

15 4.6 Foreldreinvolvering Skoleeier ble spurt om i hvilken grad skolene har involvert foreldre i utviklingsarbeidet. Ingen har «i svært stor grad» involvert foreldrene i utviklingsarbeidet. 29 prosent svarer «i stor grad», 62 prosent «i varierende grad» og 9 prosent oppgir «i liten grad». Ingen har svart «ikke i det hele tatt». Av de kommunene som melder om stor grad av foreldreinvolvering nevnes tilrettelegging for involvering i arenaer som FAU, foreldremøter med faglige innlegg og refleksjonsoppgaver, eller generell skriftlig eller muntlig informasjon om utviklingsarbeidet. Et embete melder om en skole der FAU har arrangert sosiale aktiviteter samt arbeid med refleksjonspakker omkring temaet inkludering. 4.7 Elevinvolvering Skoleeier ble spurt om i hvilken grad skolene har involvert elevene i utviklingsarbeidet. 47 prosent av skoleeierne svarer at elevene har «i svært stor grad» eller «i stor grad» har vært involvert i utviklingsarbeidet. 41 prosent svarer «i varierende grad», mens 12 prosent «i liten grad». Ingen oppgir «ikke i det hele tatt». Oppsummeringen fra fylkesmennene viser at det er stor spredning mellom kommunene i hvor stor grad de har lykkes i å involvere elevene i arbeidet. Direkte involvering skjer mest gjennom arbeid i elevråd, informasjon og ulike tiltak gjennom aktiviteter for å skape inkludering og økt trivsel. Noen nevner arbeid knyttet til ulike kartleggingsundersøkelser som for eksempel Elevundersøkelsen, eller bruk av ulike program for utvikling av gode læringsmiljø og sosial udir.no 15/19

16 kompetanse. En kommune viser til at elever har vært aktive i utarbeidelse av en elevveileder for trygt og godt skolemiljø. 4.8 Generelle betraktinger og kommentarer om samarbeid Skoleeierne har flere innspill i forhold til samarbeid mellom aktørene i kompetanseutviklingen. Samarbeid med foreldre og elever trekkes frem både som en viktig faktor for å lykkes, og som et område som må prioriteres og forbedres i det videre arbeidet. Noen trekker frem samarbeidet med ressurspersonene som svært viktig, og andre har pekt på godt samarbeid med PPtjenesten. Samarbeid med relevante fagmiljøer blir av noen fremhevet som nyttig, mens andre mener UH-miljøene i større grad bør tilby sin kompetanse. Evalueringen viser også at noen opplever god utvikling i en helthetlig tankegang rundt barn og tettere tverrfaglig samarbeid. Andre ser behovet for et slikt samarbeid, men opplever utfordringer med kapasitet på systemnivå. 5. Utfordringer og suksesskriterier 5.1 Utfordrende kompetanseutviklingen Skoleeier ble spurt om i hvilken grad de har opplevd kompetanseutviklingen som utfordrende. 27 prosent svarer at de har opplevd kompetanseutviklingen som utfordrende «i svært stor grad» eller i «i stor grad». 38 prosent svarer «i varierende grad», og 32 prosent «i liten grad». 3 prosent har ikke opplevd kompetanseutviklingen som utfordrende i det hele tatt. 5.2 Utfordringer i utviklingsarbeidet Skoleeier ble bedt om å beskrive hovedutfordringer i utviklingsarbeidet. Fylkesmennene har oppsummert og beskrevet eksempler fra kommunenes arbeid. Tid Tid til samarbeid nevnes av flere som en hovedutfordring. Det er krevende å finne felles tid til planlegging, videreformidling av kunnskap, erfaringsdeling, refleksjon og trening av ferdigheter med alle ansatte. I tillegg opplever kommuner som deltar i andre satsninger samtidig at tid til helhetlig og systematisk arbeid blir utfordrende. Involvering Noen melder om utfordringer i forhold til forankringsprosessen og dermed ulike holdninger til utviklingsarbeidet blant de ansatte. Å skape engasjement og motivasjon for arbeidet oppleves krevende da det er ulik grad av involvering av de ulike yrkesgruppene i udir.no 16/19

17 skolene. Ulikheter i arbeidstid setter for noen begrensninger i forhold til felles treffpunkter. 5.3 Vellykket kompetanseutvikling Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad de har opplevd kompetanseutviklingen som vellykket. 6 prosent opplevde kompetanseutviklingen som vellykket «i svært stor grad». 62 prosent svarer «i stor grad», og 32 prosent «i varierende grad». Ingen svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». 5.4 Suksesskriterier i utviklingsarbeidet Skoleeier ble bedt om å beskrive suksesskriterier i utviklingsarbeidet. Fylkesmennene har oppsummert og beskrevet eksempler fra kommunenes arbeid. Felles kompetanseheving Flere viser til en opplevelse av å lykkes med felles kompetanseutvikling og en helhetlig satsing der alle ansatte er inkludert. Viktige faktorer som trekkes frem er midler til ressurspersoner som hever det faglige innholdet og sørger for framdrift i utviklingen. Gode planer, prosesser og systematikk i utviklingsarbeidet i kommunene og på hver enkelt skole framheves også av flere. God tilgang til relevant forskning har ført til felles forståelse og bevisstgjøring av egen rolle i arbeidet med inkludering og utviklingen av trygge og gode skolemiljø. Ressursperson Midler til å ansette ressursperson har for flere kommuner bidratt til opplevelsen av kompetanseutviklingen som vellykket. Ressurspersonenes rolle som koordinatorer og pådrivere har vært viktig for støtte og systematikk i utviklingsarbeidet. Samarbeid Noen viser til muligheten til samarbeid i nettverk, mellom barnehage og skole og med eksterne kompetansemiljø, som suksesskriterier i utviklingsarbeidet. 6. Råd til fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet Skoleeier ble bedt om å gi råd til den videre gjennomføringen av tilbudet, både til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet. udir.no 17/19

18 Sammenheng skole og barnehage Noen skoleeiere fremhever tilbudets fokus på å styrke helhetsperspektivet og sammenhengen mellom skole og barnehage som særlig viktig å ta med videre i gjennomføringen av tilbudet. Innhold og virkemidler i kompetanseutviklingen Fortsatt god kvalitet på samlinger med ny og relevant forskning trekkes frem. Flere opplever at det er høy kvalitet på samlingene, og fremhever gode og relevante foredragsholdere. Støtte i oppstartsfasen Noen peker på behov for mer støtte til kommunens og ressurspersonenes arbeid på et tidligere tidspunkt enn hva som var tilfellet for pulje 1. Dette gjelder blant annet for utvikling av planer, etablering og organisering av lærende nettverk og kunnskap om metoder og arbeidsmåter for skolebasert kompetanseutvikling. udir.no 18/19

19 udir.no