«DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE»

Transkript

1 Beregnet til Drammen kommune Dokument Rapport Dato 5. mai 2015 EVALUERING «DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE» Håkon Kavli, Øyvind Næss-Holm, Siri Storøy og Kjersti Ryen Strømnes Foto: Pia Sønstrød/Sønstrødfotografene

2 EVALUERING «DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE» Forord Drammensskolen, Norges beste skole» og «Drammen. Norges beste barnehage» har vært to store satsinger innenfor oppvekstsektoren i Drammen. Drammen kommune har engasjert Rambøll Management Consulting til å gjennomføre en evaluering av satsingene i løpet av våren I denne rapporten redegjør Rambøll for funn fra evalueringen av utviklingsprosjektene «Drammensskolen Norges Beste Skole» og «Drammen Norges Beste Barnehage». Evalueringen har blitt gjennomført i perioden januar april Oppdraget har blitt løst av et team med prosjektmedarbeidere fra Rambølls avdeling for utredning og analyse og avdeling for survey. Rambøll vil gjerne takke alle aktører som har bidratt til evalueringen ved å delta på intervjuer og sette av tid til å besvare spørreundersøkelsen. Ikke minst vil vi takke skoleledere og styrere i barnehager som har hjulpet oss med å oppfordre ansatte til å svare på undersøkelsen, og dermed bidratt til en svært god svarprosent. Vi vil også takke medlemmene av styringsgruppa i Drammen for godt samarbeid underveis i prosjektet: Lena Kilen (rektor), Monica Søhus (rektor), Bjørg Fladeby (planrådgiver), Anne Hofstad Dahl (virksomhetsleder barnehage), Anne Sofie Portaas (planrådgiver), Kjersti Ebbestad (HTV Utdanningsforbundet skole) og Ellen Marie Winther (HTV barnehage). Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal har ledet styringsgruppa. Alle bilder i rapporten er ved Pia Sønstrød hos Sønstrødfotografene, og brukt med tillatelse fra Drammen kommune. Rambøll Management Consulting, Håkon Kavli, Øyvind Næss-Holm, Siri Storøy og Kjersti Ryen Strømnes Oslo 5. mai 2015 Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Innledende om «Drammensskolen, Norges beste skole» (NBS) Innledende om «Drammen. Norges beste barnehage» (NBB) Kjennskap til satsingene i sektoren Rapportens videre disposisjon REGISTRERTE RESULTATER PÅ SKOLEOMRÅDET Innledning Læringsmiljøet Læringsresultater Sektorens oppfatning om resultatene av satsingen REGISTRERTE RESULTATER PÅ BARNEHAGEOMRÅDET Innledning Barnehagedekning og andel med barnehagelærerutdanning i Drammensbarnehagen Sektorens oppfatning om resultatene av satsingen SATSINGENS FOTAVTRYKK I SKOLESEKTOREN Innledning Visjonen og felles kvalitetskjennetegn i «Drammensskolen»: kjennskap og tilslutning Satsingens omfang og oppslutningen om tiltakene Endring av praksis Oppfølging av tiltakene i eget utviklingsarbeid SATSINGENS FOTAVTRYKK I BARNEHAGESEKTOREN Innledning Visjonen og felles kvalitetskjennetegn i «Drammensbarnehagen»: kjennskap og tilslutning Satsingens omfang og oppslutningen om tiltakene Endring av praksis Oppfølging av tiltakene i eget utviklingsarbeid UTVIKLINGSBASENES ROLLE, NÅ OG I FRAMTIDEN Innledning Skolebasen Barnehagebasen Samarbeid med eksterne aktører Basen i fremtiden VEKTLEGGING AV SATSINGSOMRÅDER FRAMOVER Innledning Skole Barnehage Felles satsningsområder KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Innledning Effektivitet Implementering Relevans Bærekraft 6 9. KILDER OG REFERANSER Dokumenter Datakilder Oversikt over intervjuer og surveydata 132

4 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» 1 1. SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER 1.1 Innledning Gjennom dokumentstudier, kvalitative intervjuer med relevante aktører og en større kvantitativ kartlegging har Rambøll kommet fram til følgende konklusjoner og anbefalinger i evalueringen av satsingene «Drammensskolen, Norges Beste Skole» (NBS) og «Drammen. Norges Beste Barnehage» (NBB). I vår evaluering har vi for det første lagt vekt på satsingenes effektivitet. Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt oppnådd. I klartekst om man gjennom NBS og NBB har nådd de målene man satte seg fore. For det andre har vi lagt vekt på implementeringen av satsingene. Implementeringen omhandler den operative prosessen som er påkrevd for å produsere forventede resultater. I klartekst om forankringen av NBS og NBB har vært tilstrekkelig, og om støttetiltakene som er tilbudt gjennom basene har nådd fram og fått oppslutning i barnehage- og skolesektorene. For det tredje har vi lagt vekt på satsingens relevans, dvs. i hvilken grad intervensjonens målsettinger er relevante i forhold til de utfordringene som skal adresseres. I klartekst om NBS og NBB-satsingene har truffet behovet i sektoren og ført til praksisendring. For det fjerde har vi lagt vekt på satsingenes bærekraft. Bærekraften omhandler virkningen av intervensjonen på middels og lang sikt. I klartekst om NBS og NBB har ført til videre utviklingsarbeid på skolene og i barnehagene, og hvilke framtidsperspektiver som kan trekkes. 1.2 Effektivitet I vurderingen av satsningenes effektivitet, er datagrunnlaget for skolene og barnehagene ulikt. For skolene er det resultatene fra Elevundersøkelsen og Nasjonale prøver som har stått sentralt i evalueringen. For barnehagene gjør mangelen på slike «objektive» data at vi har støttet oss til de ansattes egen oppfatning av resultatframgangen Skole Drammen har større utfordringer med levekår; lavere sysselsetting, flere med vedvarende lavinntekt, lavere utdanningsnivå og større minoritetsandel, enn i landet for øvrig. Med henvisning til dette, har NBS-prosjektet i hovedsak hatt som uttalt målsetting å løfte resultatene i Drammen over nasjonalt nivå. Resultater på eller over det nasjonale snittet ses på som en indikator for Drammensskolens positive bidrag i opplæringen. Læringsmiljøet er på mange områder bedre i Drammen enn i landet for øvrig og holdt opp mot et knippe sammenliknbare kommuner. For læringsmiljøet mener vi det er grunnlag for å si at målene for intervensjonen er oppnådd. Spesielt for støtten fra lærerne, faglige tilbakemeldinger og elevenes opplevelse av mestring har det vært en positiv utvikling i NBS-perioden. Mobbingen i Drammensskolen har gått ned. Basert på våre analyser av læringsmiljøet, er likevel vår anbefaling at Drammen bør rette oppmerksomheten mot elevenes motivasjon, som har vært fallende de siste skoleårene. Dette gjelder i særlig grad på ungdomstrinnet. Den generelle sosiale trivselen blant elevene er på det nasjonale snittet, og den samme som før, og ser ikke ut til å ha blitt påvirket av NBS-satsingen. Mobbingen i Drammen er fortsatt på landsgjennomsnittet, og vil alltid være verdt å arbeide mer med. Den sosiale trivselen og elevenes motivasjon er altså områder innenfor læringsmiljøet som det vil være verdt å ta tak i for Drammensskolen framover.

5 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» 2 Når det gjelder læringsresultatene, er andelen Drammenselever på de laveste mestringsnivåene i hovedsak den samme som i landet for øvrig. Dette må sees som et godt resultat, i forhold til levekårene i Drammen og det vi vet om sammenhengen mellom læringsresultater og sosial bakgrunn. Men det innebærer samtidig at Drammen foreløpig ikke har lykkes i å løfte resultatene over det nasjonale snittet, slik den uttalte målsettingen har vært. Det er derimot tegn i materialet som gir grunn til optimisme; i engelsken ligger resultatene over landsgjennomsnittet allerede, og for flere av de andre prøvene har utviklingen i Drammen vært mer positiv enn i landet for øvrig de siste skoleårene. Dersom denne trenden fortsetter, er den uttalte målsettingen innen rekkevidde. Basert på våre analyser av læringsresultatene, er vår anbefaling at Drammensskolen bør fortsette å rette oppmerksomhet mot lesing. Vi er klar over at lesing har vært et satsningsområde i Drammen over lengre tid, men spesielt på mellomtrinnet ser det ut til å være krevende å løfte resultatene over snittet, noe man da antakelig vil merke følgene av på ungdomstrinnet fremover. Det er også nødvendig med fortsatt oppmerksomhet mot regning både på barneskolene og ungdomsskolene for at målet om å løfte elevresultatene over det nasjonale snittet skal nås Barnehage NBB-prosjektet har hatt som viktige målsettinger å styrke forholdet mellom kommunale og private barnehager, bidra til et kompetanseløft for alle ansatte i barnehagene, og bidra til barnas sosiale utvikling og utvikle barnehagenes leke- og læringsmiljø. Ut fra oppfatningene i sektoren er det grunnlag for å si at disse målsettingene ved intervensjonen er oppnådd. Spesielt styrerne vektlegger et bedre samarbeid mellom kommunale og private barnehager, men også et flertall i de øvrige ansattegruppene mener samarbeidet har blitt bedre. Barnehagebasen har bidratt til et tydelig kompetanseløft i sektoren. De ansatte i barnehagen skårer dessuten tiltakene på basen høyt når det gjelder positiv innvirkning på barnas sosiale utvikling og barnehagenes leke- og læringsmiljø. «Pedagogisk medarbeiderskole» er NBB-tiltaket som flest mener har bidratt positivt til barnas utvikling og barnehagens leke- og læringsmiljø i Drammen. Også «Være sammen», «Pedagogisk lederopplæring» og kursene i barnehagens leke- og læringsmiljø, vurderes som tiltak med klar positiv innvirkning på både barnas sosiale utvikling og barnehagens leke- og læringsmiljø. I lys av den relativt korte prosjektperioden og tilbakemeldinger fra sektoren, er vår anbefaling at man sikrer kontinuitet i det videre utviklingsarbeidet i barnehagene. Potensialet i Medarbeiderskolen og Pedlederskolen er antakelig ikke uttømt, og vil også i fortsettelsen kunne bidra til positiv utvikling i Drammensbarnehagen. Videre er sektoren selv opptatt av at man ikke skal igangsette for mange nye tiltak i det videre utviklingsarbeidet. Etter vår vurdering vil PULS, brukt på riktig måte, kunne bidra positivt som et styringsverktøy for styrerne, og bidra til å utvikle treffsikkerheten for det videre kvalitetsarbeidet i barnehagene. Evalueringen viser imidlertid at potensialet i PULS-verktøyet langt fra er utnyttet i barnehagene i dag.

6 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» Implementering For å oppnå endring er det vesentlig med høy kjennskap og tilslutning til visjon og målsettinger ved en intervensjon blant «endringsagentene» (de ansatte i skolen og barnehagen). For at støttetiltak skal ha effekt, må de dessuten nå fram Skole Evalueringen viser tydelig høy kjennskap til visjon og målsettinger for NBS-prosjektet i skolesektoren. Vi kan også konkludere med at støttetiltakene har nådd fram. Samtlige skoleledere har deltatt på tiltakene som har vært rettet mot dem, og også for de øvrige målgrupperettede tiltakene i NBS-prosjektet er det svært høy deltakelse. Av alle støttetiltakene under NBS-paraplyen, er det arbeidet med PALS, SOL-verktøyet / lesing og Vurdering for læring, som har satt tydeligst spor i sektoren. Samtidig tyder funnene på at tiltakene innenfor engelsk, regning og (til dels) IKT ikke har hatt like stor gjennomslagskraft når det gjelder endringsarbeidet. Blant ansatte som ikke har deltatt er det varierende kjennskap til tiltakene, spesielt for arbeidet i nettverkene. Samlet sett er det høy tilfredshet med aktivitetene i regi av utviklingsbasen langs de parameterne vi har spurt om (bl.a. organisering, faglig innhold, relevans og utbytte). Når det gjelder videre forankring av satsingen i sektoren er vår anbefaling at man sørger for god dialog mellom skoleeier og skoleledere i valg av satsingsområder og utforming av tiltak. Det gode forankringsarbeidet i oppstarten av NBS fremstår som en av de viktige forutsetningene for at prosjektet har blitt vellykket og godt tilpasset sektorens behov. Det tar tid å se resultater av forbedringsarbeid i skolen. God faglig forankring av satsingsområder og tiltak fremstår som viktig for at politisk skoleeier skal ha tillit til arbeidet som gjøres, og øker viljen til å holde fast ved satsingsområdene over tid. Når det gjelder innrettingen av basens aktiviteter fremover er vår anbefaling at fokuset dreies mer mot oppfølging og støtte ute på enhetene (veiledningsoppgaver). Dette ses på som en naturlig følge av den fasen satsingen nå går inn i på skoleområdet. Samtidig er det viktig å bevare tanken om en samlet Drammensskole. Det er dermed også sentralt å opprettholde kurs- og nettverksarbeid i regi av basen. For å vedlikeholde de ulike tiltakene er det viktig at nyansatte får en god innføring i satsingsområdene. Dette er selvfølgelig også skoleleders ansvar, men utviklingsbasen bør ha en rolle inn i dette arbeidet for å sikre kontinuitet i satsingene. Denne evalueringen bør også gi grunnlag for å sortere tiltakene, og forenes om hvilke som er viktige å vedlikeholde, hvilke som er viktig å fortsette å utvikle, og hvilke nye tiltak som skal startes opp. Denne forståelsen bør skoleeier og sektoren arbeide med å komme fram til sammen. Det er også vår anbefaling at nettverkene opprettholdes og videreutvikles. Evalueringen viser at deltakerne i nettverkene har opplevd dem som relevante, men at den videre delingen ute på skolene har vært relativt svak. Skal nettverkene fylle sin tiltenkte funksjon, må det bli tydeligere hvordan arbeidet skal følges opp, og det bør antakelig jobbes mer med strukturen på kompetanseoverføringen ute på skolene.

7 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» Barnehage Evalueringen viser tydelig høy kjennskap til visjon og målsettinger for NBB-prosjektet i barnehagesektoren, dog noe mindre i private enn i kommunale barnehager. I sum gir evalueringen et bilde av et stort omfang og stor oppslutning om tiltakene under NBB-paraplyen. Spesielt blant styrerne har deltakelsen vært høy, men også blant pedlederne og øvrige pedagogiske medarbeidere. Støttetiltakene har nådd fram, og har nådd store deler av den målgruppen de er ment for. Samlet sett tyder funnene på at støttetiltakene for pedagogiske medarbeidere («Medarbeiderskolen»), og pedagogiske ledere («Pedlederskolen») i tillegg til «Være sammen»- tiltaket har hatt størst gjennomslagskraft når det gjelder endringsarbeidet i Drammensbarnehagen. Evalueringen gjenspeiler også en tydelig høy tilfredshet med aktivitetene i regi av utviklingsbasen for barnehagene. Tilfredsheten er aller høyest blant deltakerne på Pedlederskolen, dernest Medarbeiderskolen og så «Være sammen»-tiltaket. I likhet med skoleområdet er vår anbefaling at man sørger for god dialog mellom barnehageeier/- myndighet og styrerne i valg av satsningsområder og utformingen av tiltak framover. Det tar tid å se resultater av forbedringsarbeid også i barnehagen. God faglig forankring av satsingsområder og tiltak er en viktig forutsetning for å greie å holde fast ved satsingsområdene over tid. Også på barnehagesiden etterlyses det en dreining av basens aktiviteter mot mer veiledning og støtte, selv om NBB-prosjektet ikke er like «modent» som NBS-prosjektet. På barnehagesiden ser vi et potensial for å arbeide videre med nettverkene. Sammenliknet med skoleområdet har nettverkene vært få og deltakelsen relativt liten på barnehageområdet. Det er mulig å øke trykket på nettverksarbeidet ved at flere ressurspersoner ved barnehagene deltar i nettverkene, og forplikter seg til å følge opp dette arbeidet ute i barnehagen. Det gjelder særskilt å motivere private barnehager til å delta i satsingen og følge den opp på egne enheter, noe som også gjelder i forhold til nettverkene. «Være sammen»-tiltaket skårer høyt i evalueringen med hensyn til relevans og praksisendring. Vi erfarer imidlertid at tiltaket er i startfasen. Det kan være behov for å avklare basens rolle i forhold til tiltaket framover, og det bør vurderes hvordan andre ansattegrupper enn styrere og pedledere skal få del i kompetansehevingen. I NBB-prosjektet, er det noen ansattegrupper i barnehagen som ikke er nådd med noe direkte støttetiltak. Dette gjelder personer i Ped 2-stillinger og spesialpedagoger. Det bør derfor vurderes om målgrupperettede tiltak mot disse stillingskategoriene også kan tas inn i barnehagesatsingen.

8 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» Relevans Relevansen ved en intervensjon omhandler hvor treffsikre tiltakene har vært i forhold til de utfordringene som skulle adresseres. I evalueringen er dette fanget opp gjennom opplevd relevans for egen arbeidshverdag, og om det har skjedd en praksisendring som følge av tiltakene i regi av utviklingsbasene Skole Et tydelig flertall av de ansatte i skolen mener det har vært høyt samsvar mellom sektorens behov og tiltakene i NBS-prosjektet. Aktivitetenes relevans skårer høyt blant deltakerne, spesielt skoleledersamlingene, Vurdering for læring og SOL-verktøyet. Det har skjedd en praksisendring i Drammensskolen som følge av NBS-prosjektet, i følge de ansatte selv. Det er selvfølgelig en viss fare for overrapportering av endret praksis når vi måler det på denne måten. Evalueringen gir likevel grunnlag for å si at relevansen har vært høy. Spesielt ledersatsingen og satsingen på Vurdering for læring har hatt positiv innvirkning på de ansattes egen praksis. Satsingens innvirkning på skolens praksis og på profesjonsfellesskapet har ikke vært like stor, men likevel tydelig i følge de ansatte. Engelsken står i en særstilling her, siden resultatene har blitt bedre (se kap 3), men uten at vi kan peke på NBS-prosjektet som noen direkte årsak til framgangen. Samtidig viser evalueringen at satsingen har vært litt for ensartet og ikke like godt tilpasset ulike utfordringer på ulike trinn i skolen, eller ulike utfordringer mellom skoler som følge av ulikt elevgrunnlag. Flere på ungdomstrinnet gir utrykk for at tiltakene har vært mindre relevante for deres utfordringer, og evalueringen viser noe mindre engasjement for NBS-satsingen der enn på barnetrinnet/barneskolene. Vår anbefaling er derfor å se nærmere på hvordan støttetiltakene fra basen kan tilpasses bedre til ungdomstrinnets forutsetninger og behov framover. Videre varierer andelen minoritetsspråklige elever mellom skolene, og man kan med fordel se nærmere på hvordan støttetiltakene kan tilpasses denne variasjonen i framtiden. Satsingen vurderes som relevant for den enkeltes arbeidshverdag og har ført til endring av egen praksis. Vi finner imidlertid ikke riktig like stor endring for skolen eller profesjonsfellesskapet som helhet. Det blir dermed viktig å sette fokus på å videreutvikle skolene som lærende organisasjoner for å sikre full effekt av kompetansehevingstiltakene i framtiden. Evalueringen viser at skoleledersatsingen har vært vellykket, og det burde ligge godt til rette for en videre utvikling av skolene i Drammen som lærende organisasjoner Barnehage Også i barnehagen svarer et tydelig flertall av de ansatte at det har vært høyt samsvar mellom sektorens behov og tiltakene i NBB-prosjektet. Aktivitetenes relevans skårer høyt blant deltakerne. Spesielt oppleves relevansen for egen arbeidshverdag svært høy for Pedlederskolen, men også Medarbeiderskolen og «Være Sammen»-tiltaket oppleves som meget relevant for egen arbeidshverdag. Det har skjedd en relativt stor praksisendring som følge av NBB-prosjektet, i følge de barnehageansatte selv. Som nevnt er det en viss fare for overrapportering av endret praksis når vi måler det på denne måten. Men evalueringen gir grunnlag for å si at spesielt Pedlederskolen, Medarbeiderskolen og «Være sammen»-satsingen har hatt positiv innvirkning på de ansattes egen praksis. Satsingens innvirkning på barnehagens praksis og på profesjonsfellesskapet har ikke vært like stor, men likevel tilstede. For barnehagens praksis er det Medarbeiderskolen som har hatt størst positiv innvirkning, i følge de ansatte selv. Vår anbefaling er at satsingen på Pedlederskolen og Medarbeiderskolen fortsetter. Disse tiltakene oppleves som relevante og treffsikre av ansatte i sektoren. Oppfølgingen av Pedlederskolen, som

9 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» 6 allerede er i gang, oppleves som nyttig. Sektoren etterlyser en tilsvarende oppfølging av Medarbeiderskolen. Evalueringen viser også at det blir viktig å fortsette med «Være sammen». Tiltaket skårer høyt på relevans og treffer tydeligvis barnehagens behov, samtidig som tiltaket er relativt nytt. En god dialog mellom barnehageeier/-myndighet og styrere er vesentlig for å sikre videre relevans og treffsikkerhet for tiltakene. PULS-verktøyet har blitt ulikt mottatt i barnehagene. Noen ser det som veldig relevant for virksomheten, mens andre er av motsatt oppfatning og ser ikke relevansen ved verktøyet. Skal PULS-implementeringen bli vellykket må barnehageeier og basen jobbe videre med å forankre, forklare og legitimere bruken av verktøyet i barnehagesektoren. Det er også behov for å tilpasse selve opplæringen i PULS bedre til målgruppen. 1.5 Bærekraft Bærekraften omhandler muligheten for at virkningene av intervensjonen skal kunne vare på middels og lang sikt. I evalueringen har vi brukt det videre utviklingsarbeidet på skolene og barnehagene som indikator for dette, sammenholdt med funnene om praksisendring som allerede er omtalt. I tillegg kommer sektorenes tanker om fremtiden inn her, da disse gjerne gjenspeiler ønske om å rette opp i eventuelle svakheter ut fra dagens situasjon, for å sikre videre bærekraft for satsingen Skole Graden av oppfølging av aktivitetene som er initiert under NBS-prosjektet varierer avhengig av hvilke tiltak og hvilke nettverk en ser på. Evalueringen viser at bærekraften har vært størst for lederutviklingen, samt for satsingen på Vurdering for læring, PALS-opplæringen og for lesesatsingen. I den andre enden av skalaen ligger tiltakene innenfor regning og engelsk. Oppfølgingen og kompetanseoverføringen av nettverksarbeidet, har ikke vært like god som forutsatt ute på skolene. Vi finner også interessante forskjeller avhengig av skoletype, som tyder på at bærekraften av satsingen har vært større på barneskolene i kommunen enn på skolene med ungdomstrinn. Her vil vi gjenta at det å sørge for god involvering av sektoren og faglig forankring av satsningsområdene vil være en viktig forutsetning også for satsningens bærekraft fremover. Videre framstår det som viktig å få til noe større grad av skreddersøm mellom trinnene, og basert på skolenes ulike elevgrunnlag. Samtidig blir det viktig at Drammen holder fast på de satsningsområdene som velges over lengre tid for å sikre bærekraften for utviklingsarbeidet. Anbefalingen er i tråd med oppdatert kunnskap om implementering som blant annet gjengis i St.Meld.20 ( ) «På rett vei»: Gjennomføring av politikk er ikke en teknisk og automatisk prosess, og en av de viktigste lærdommene fra tidligere reformprosesser er at initiativtakeren (i dette tilfelle Drammen kommune) må prioritere noen få mål. Disse målene bør videre være i tråd med det som oppfattes som de viktigste utfordringene på tvers av ulike nivåer i kommunen. Videre tyder metaanalyser av skoleutviklingsprogrammer på at effekten er relativt sterk i starten, reduseres de neste 2-4 årene, mens etter det femte året begynner effekten å øke betraktelig. Varig bedring i elevenes læringsutbytte er en tidkrevende prosess, som gjerne krever innføring av nye pedagogiske metoder, endring i lærernes forhold til elevene og endringer i deres holdninger til læring.

10 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» 7 Et skifte av fokus for basens arbeid, med større vektlegging av støtte og veiledning ute på enhetene, vil også kunne virke gunstig med tanke på bærekraften for satsingen. Dette vil være en naturlig dreining av basens oppmerksomhet, og er noe som etterspørres på skolene. Samtidig innebærer en slik dreining at kompetansen hos veilederne på basen må settes sammen på en annen måte enn tidligere. I tillegg til prosessledelse og veilederkompetanse, vil det være behov for faglig kompetanse på basen som dekker småbarn, store barn (barnehage) småtrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet (skole) slik at basen gis mulighet til å drive gode prosesser og veiledning tilpasset behovet ute på enhetene. I tråd med behovet som meldes fra sektoren, bør begynnende lese- og skriveopplæring, regning og særskilt norskopplæring stå langt oppe på listen med tanke på fremtidige faglige satsningsområder for Drammensskolen. Innenfor organisasjon og ledelse vektlegger sektoren fremtidens kompetanser (21st century skills), spesialpedagogisk kompetanse, læringsmiljø og sosial kompetanse med tanke på fremtiden for Drammensskolen. Når det gjelder nye fagområder, er det en del i sektoren som påpeker at praktisk-estetiske fag ikke har vært en del av NBS-satsingen. I hvilken grad disse fagene skal være en del av det videre utviklingsarbeidet bør avklares i den videre dialogen. Når det gjelder organisasjon og ledelse, kommer det i tillegg fram i evalueringen at basens plass i organisasjonen bør tydeliggjøres. I arbeidet med opprettelsen av den nye «samlede» basen fra høsten 2015, framstår det som vesentlig å tydeliggjøre basens mandat, basens plassering på organisasjonskartet, og hvilke kommunikasjonslinjer som skal gjelde mellom skoleeier og base, og mellom base og sektor. Dette er viktig for å unngå usikkerhet, og sikre tilslutning til tiltakene i den videre satsingen. En slik tydeliggjøring og avklaring blir helt vesentlig dersom den nye basen også gis oppgaver innenfor kvalitetssikring Barnehage Også for NBB-prosjektet er det slik at graden av oppfølging i utviklingsarbeidet i barnehagene varierer avhengig av hvilke tiltak og hvilke nettverk en ser på. Evalueringen viser at bærekraften har vært størst for «Være sammen»-satsingen, samt for satsingen på leke- og læringsmiljø og kompetanseheving innenfor språk. Kompetansehevingen innenfor samfunnsmandatet er det som har blitt fulgt minst opp i utviklingsarbeidet ved barnehagene. Det er ikke store forskjeller mellom de private og kommunale barnehagene når det gjelder NBBprosjektets bærekraft på enhetene. De private har i mindre grad fulgt opp arbeidet med barnehagens samfunnsmandat, samtidig har de i større grad fulgt opp arbeidet med leke- og læringsmiljøet. Som for skoleområdet, vil en anbefaling være å se på muligheten for å dreie oppmerksomheten på basen mer mot støtte og veiledning ute på enhetene. Barnehagene ønsker seg i enda større grad enn skolen slik veiledning. Dette innebærer, som for skoleområdet, at de ansatte på basen trenger kompetanse innenfor prosessledelse, veilederkompetanse, i tillegg til faglig kompetanse innenfor barnehageområdet. For barnehagene er det enda tydeligere enn for skoleområdet at kontinuitet og langsiktig arbeid er viktig for den videre bærekraften. Dette har særlig bakgrunn i at NBB-prosjektet ikke har vært virksomt like lenge som NBS-prosjektet har. Det vil være en viss motstand i barnehagesektoren dersom det legges for mye nytt inn i satsingen fremover.

11 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» 8 I tråd med behovet som meldes fra sektoren, bør sosial kompetanse, relasjonskompetanse og spesialkompetanse, sammen med språk stå langt oppe på listen med tanke på fremtidige faglige satsningsområder for Drammensbarnehagen. Innenfor organisasjon og ledelse vektlegger sektoren «Foreldreskole» med tanke på fremtiden for Drammensbarnehagen, sammen med lekeog læringsmiljøet. Vedrørende utviklingen i organisasjonen er ansatte barnehagesektoren i tillegg opptatt av bemanningen, og mener at voksentettheten må kobles til kvaliteten i barnehagen og har innvirkning på muligheten til å drive utviklingsarbeid der. I likhet med skolesektoren, kommer det også fram i evalueringen av NBB at basens rolle, mandat og plassering i organisasjonskartet bør avklares og tydeliggjøres i forbindelse med omorganiseringen til høsten Felles satsingsområder barnehage-skole Vi mener det er viktig ved opprettelsen av den nye basen at man sammen klarer å finne et satsingsområde som kan gå på tvers av barnehage- og skolesektoren, og som man relativt raskt kan se resultater av, i det minste organisatorisk og med hensyn til deltakelse/aktivitetsnivå. Dette kan gi et viktig bidrag til å skape entusiasme inn i satsingens nye fase. En slik satsing må skole-/barnehageeier finne fram til i dialog med sektoren. Evalueringen har imidlertid pekt ut noen områder som virker spesielt aktuelle. Særlig trekkes overgangen mellom barnehage og skole fram, men også barns og elevers språkutvikling, sosiale kompetanse og foreldresamarbeid er temaer hvor det vil være mulig å finne felles tiltak på tvers av opplæringsløpet. På en større enhet, som den nye utviklingsbasen vil bli, vil det være behov for en merkantil ressurs, som kan bistå med praktisk tilrettelegging av aktivitetene på basen og dessuten frigjøre ressurser som veilederne kan benytte til sitt faglige arbeid. Gjennom en samlet utviklingsbase, ligger det til rette for mer deling og dialog på tvers av barnehage og skole, og for å se opplæringsløpet mer under ett. Det kan i oppstarten være verdt å satse på tiltak som gjør at man skaper en større forståelse blant de ansatte i barnehage og skole for hverandres roller i opplæringsløpet og for barns og elevers utvikling, f.eks. ved at man blir bedre kjent med hverandres samfunnsmandat, rammeplaner og fagplaner. Det å styrke forståelsen for hverandres egenart, vil bidra til å sikre et godt samarbeidsklima mellom barnehage og skole også i fremtiden i Drammen.

12 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» 9 2. INNLEDNING Den foreliggende rapporten er Rambølls evaluering av de to store satsningene innenfor oppvekstsektoren i Drammen, nemlig «Drammensskolen, Norges Beste Skole» (NBS) og «Drammen. Norges Beste Barnehage» (NBB). Det har vært to hovedmålsettinger med Rambølls oppdrag: én som er mer tilbakeskuende og evaluerende, og én som er mer fremadrettet og som skal legge grunnlag for videre ambisjoner og prioriteringer i kommunen. Gjennom denne rapporten vil vi for det første evaluere forholdet mellom ambisjoner, tiltak og resultater for satsningene. For det andre har Rambøll framskaffet et solid kunnskapsgrunnlag som vil kunne danne utgangspunkt for videre diskusjoner om ambisjoner, prioriteringer og fortsatt resultatframgang for oppvekstsektoren i Drammen. Det er ikke rom for en grundig historisk gjennomgang av alle tiltakene som har ligget innunder NBS og NBB-paraplyen siden oppstarten, eller samtlige aktiviteter som har vært drevet av utviklingsbasene. Gode oversikter finnes i de årlige aktivitetsplanene som er publisert. Vi skisserer likevel kort bakgrunnen for samt hovedtrekkene i satsingene innledningsvis i rapporten. 2.1 Innledende om «Drammensskolen, Norges beste skole» (NBS) NBS: Utløsende årsaker og viktigste ambisjoner Det var politikernes og kommuneadministrasjonens studieturer og skolebesøk som ga startskuddet for arbeidet som endte opp i NBS-prosjektet. Ordfører og rådmann hadde besøkt de fleste skolene i Drammen, og innsett at Drammen ikke hadde noen felles skole. Inntrykket var at skolene i Drammen ikke sto for det samme, og hadde et for stort spenn i kvalitet. Flere har anført i våre intervjuer med dem at skolene i Drammen var så forskjellige at de like gjerne kunne ligget i ulike kommuner på hver sin kant av landet. Representanter fra sektoren bekrefter at i perioden før satsingen kom, hadde skolene svært lite samarbeid. Skolelederne opplevde at de i hovedsak skulle utvikle og drive skolene på egen hånd. Det var lite samarbeid mellom skolene, og liten systematikk i det (lille) samarbeidet som var. I det hele tatt er vårt inntrykk at det var lite fokus på skoleutvikling som en felles innsats i kommunen, i perioden før NBS-prosjektet kom i gang. «Det var ikke noe som het Drammensskolen» - Skoleadministrativt ansatt En viktig ambisjon ble dermed å samle skolene i Drammen om ett felles prosjekt, under én paraply. Det ble et politisk mål at skolene i Drammen skulle være mer gjenkjennelige på tvers av kommunen. Skolekvaliteten måtte bli mindre tilfeldig avhengig av bosted i Drammen, noe som også ville gi mindre friksjon ved skolebytter innenfor kommunens grenser - både for elever, foreldre og ansatte i skolen. Den nye utdanningsdirektøren (Tore Isaksen) sin oppgave ble å ta skolene i Drammen fra selvstendige enheter over til en konserntenkning, hvor man kunne ta ut stordriftsfordeler og se effekten av felles arbeid mot felles målsettinger. Kort sagt ble det staket ut en kurs for å fylle begrepet «Drammensskolen» med et meningsbærende innhold på tvers av skolene i kommunen. Det andre viktige bakteppet for NBS-prosjektet var opplevelsen av manglende resultater for skolene i Drammen. Riktignok var det eksempler på skoler i Drammen med nasjonal demonstrasjonsskole-status, men det generelle inntrykket var at skolene i Drammen ikke leverte gode nok resultater. En viktig del av forklaringen lå selvfølgelig i Drammens sosio-økonomiske

13 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» 10 profil, med levekår under landsgjennomsnittet. En overveldende mengde skoleforskning har vist at sosio-økonomisk bakgrunn er den aller viktigste forklaringsfaktoren for elevenes resultater. Tall fra SSB viser blant annet: Drammen har en større andel personer med vedvarende lavinntekt («fattige») enn i landet for øvrig. Også andelen fattige barn er høy i Drammen Det er generelt sett lavere sysselsetting i Drammen enn i landet for øvrig. Det er også lavere sysselsetting blant innvandrere i Drammen enn blant innvandrere ellers i landet Utdanningsnivået i Drammen er noe lavere enn landsgjennomsnittet Drammen har en klart større minoritetsbefolkning enn landsgjennomsnittet 1 Den andre viktige ambisjonen ble dermed å heve Drammensskolens resultater til et nivå over det den sosio-demografiske sammensettingen av befolkningen i Drammen skulle tilsi. Siden levekårene i Drammen lå under landsgjennomsnittet, ville skoleresultater over landsgjennomsnittet være en god indikator og egnet til å belyse om ambisjonen oppnås. De overordnede målsettingene for NBS-prosjektet ble formulert der etter: Å løfte elevmassen til et høyere nivå enn det levekårsindeks og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi Resultater for elevene i Drammensskolen som ligger over landsgjennomsnittet på den nasjonale elevundersøkelsen og på nasjonale prøver og eksamen Resultater som ligger over landsgjennomsnittet på den nasjonale foreldreundersøkelsen Vi kan si at dette var fellesnevnerne som lå til grunn for satsingen; Ambisjonen om en mer enhetlig Drammensskole, altså mer systematisk arbeid på tvers av skolene gjennom etablering av en felles faglig plattform og satsing på kompetanseheving for lærerne. Gjennom dette skulle man nå den andre ambisjonen om å løfte elevresultatene mer enn det Drammens levekårsprofil skulle tilsi. Det ble gjort et grundig forarbeid før saken ble lagt fram og behandlet i Drammen bystyre i Skoleeier (både politisk og administrativ) tok sektoren med på råd, og involverte ansatte i skolen for å peke ut satsningsområder som svarte til sektorens behov. Denne gode forankringen har blitt fremhevet som en viktig forutsetning for at prosjektet har lykkes og fått stor tilslutning på alle nivåer i skolen i Drammen. Liknende uttalelser som sitatene under, har vi hørt i flere sammenhenger i forbindelse med våre intervjuer i sektoren: «Vi ristet jo litt på hodet da vi først hørte den visjonen [Norges Beste Skole] - et sånt mål for Drammensskolen Vi lo litt av det. Men etter hvert som vi jobbet med det, og fikk forståelse for hva det betydde, så har vi blitt veldig glad i den ambisjonen. Den høye ambisjonen har helt klart vært med på å løfte skolen.» - Rektor, Drammensskolen «Politikerne hadde vært med på en prosess og staket ut en retning, dermed torde de ha tillitt til de ansatte i kommune-administrasjonen og i skolen, og holde fast ved prioriteringene over tid» - Skoleadministrativt ansatt 1 Se ellers figurer i VEDLEGG 7

14 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» Kort om NBS organisering og innhold På denne bakgrunn vedtok Drammen kommune i 2007 en visjon om «Drammensskolen, Norges beste skole». Kommunen har i de påfølgende årene lagt ned store ressurser i gjennomføringen av en rekke tiltak i skolesektoren, for å fremme den overordnede målsettingen om at hver enkelt elev skal oppfylle sitt fulle faglige potensial og bli et trygt og selvstendig menneske. Et grundig strategiarbeid ble fulgt opp av en handlingsplan som ble vedtatt i Drammen bystyre i I handlingsplanen ble det som nevnt satt som mål å løfte elevene opp til et høyere nivå enn det levekår og foreldres utdanningsnivå skulle tilsi, samt oppnå bedre resultater på brukerundersøkelsene, nasjonale prøver og eksamen enn landsgjennomsnittet. Visjonen for Drammensskolen: Hver enkelt elev skal oppfylle sitt fulle faglige potensial og bli et trygt, aktivt og selvstendig menneske De konkrete tiltakene har ligget under følgende områder: Tabell 1 - Satsingsområder og eksempler på tiltak under NBS Satsingsområde Tiltak Læringsmiljø - Samling (perm) med egne verktøy for godt læringsmiljø - PALS-programmet rullet ut på alle skoler i Drammen - Arbeid i nettverk Lesing - SOL-verktøyet (Systematisk observasjon av lesing) er rullet ut og brukes av lærere trinn - Resultater registreres i eget system «VOKAL», hvor også andre elevresultater (Nasjonale Prøver m.m) legges inn - Arbeid i nettverk - Lokal fagplan i norsk Regning - Tidlig tilgang til kartleggingsprogrammet «Alle teller» - Fra 2013, nytt kartleggingsprogram «Multi Smart», hvor også resultatene legges inn i VOKAL - Resultater brukes for å tilpasse undervisningen - Arbeid i nettverk - Lokal fagplan i matematikk Engelsk - Nettverket stimulerer til helhetlig progresjon i faget. Ute av planen i 2014/15 - Arbeid i nettverk - Lokal fagplan i engelsk IKT - Utarbeidet interaktiv digital IKT-plan (IKTplan.no), implementering på alle trinn - Opplæring og utrulling av digitale tavler - Fronter som nytt LMS fra 2013 Det er verdt å nevne at IKT-plan.no ble overdratt til Kunnskapsdepartementets «Senter for IKT i utdanning», og driftes videre som et tilbud til alle landets kommuner. Visjon, målsettinger og

15 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» 12 satsingsområdene er ellers (i hovedsak) holdt fast hele perioden. Det siste skoleåret ( ) har læringsmiljø og engelsk veket plassen på aktivitetsplanen til fordel for satsninger innenfor særskilt norskopplæring, ungdomstrinnet, fysisk aktivitet og vurdering for læring. Tiltakene har vært organisert gjennom «Utviklingsbasen for Norges beste skole». Utviklingsbasen disponerer et årlig totalbudsjett på kr ,-. Gjennom nettverk, kurs og samlinger for alle ansatte i Drammensskolen, har Utviklingsbasen hjulpet skolene til å implementere tiltaksplanene og sørge for fremdrift i implementeringsarbeidet på skolene. Gjennom Utviklingsbasen er det også lagt til rette for en delingskultur på skolene og mellom skoler, og for ulike former for kompetanseutvikling. Utviklingsbasen har holdt til i egne lokaler sentralt i Drammen (Wergelandsgate 9), der det har vært drevet nettverk, kurs og samlinger for de ansatte i Drammensskolen. Basen har vært drevet av Eva Høiby (Utviklingsleder) i hele perioden, og har det siste skoleåret hatt fire egne veiledere ansatt. Veilederne på basen har også drevet veiledning ute på skolene. 2 Basens mandat har vært som følger: Hjelpe skolene til å implementere tiltaksplanene Sørge for framdrift i implementeringsarbeidet på skolene Legge til rette for en delingskultur på skolene og mellom skoler Legge til rette for kompetanseutvikling gjennom kurs, nettverk, workshops, uformelle møtepunkter, observasjon, hospitering osv. Fokuset i Utviklingsbasen har vært på lærernes undervisning og elevenes læring i klasserommet. Hovedstrategien har altså vært en omfattende kompetanseheving for både lærere og skoleledere, samt arbeid i nettverk på tvers av skolene. Skolelederne har gått foran i denne prosessen, med hovedfokus på pedagogisk endring og ledelsesverktøy. Nettverkene innenfor satsningsområdene er ledet av veilederne på Utviklingsbasen, og kompetansepersoner er hentet inn til faglig innhold på samlingene. Ressurslærere innenfor satsingsområdene fra skolene har hatt obligatorisk oppmøte, med mellomarbeid og en forpliktelse til å spre og dele tilbake på skolene. For satsingsområdene er det dessuten utviklet egne lokale fagplaner i samarbeid med ressurslærere og kompetansemiljøer. Arbeidet med fagplanene er drevet fram av Utviklingsbasen, og de lokale fagplanene er rullet ut på skolene. 2 I surveyen vi har gjennomført ifm. oppdraget, svarer samtlige skoleledere, 9 av 10 avdelingsledere og 3 av 4 lærere at de har mottatt veiledning fra basen ute på skolen

16 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» Innledende om «Drammen. Norges beste barnehage» (NBB) NBB: Utløsende årsaker og viktigste ambisjoner Startskuddet for NBB-prosjektet gikk da barnehagesektoren ble omorganisert i Barnehagene hadde vært skilt ut i et eget barnehageforetak med eget styre dette ble endret slik at barnehagene igjen ble et oppvekstområde på lik linje med skolesektoren i Drammen kommune. Etter omorganiseringen lå de organisatoriske forholdene til rette for at NBB-prosjektet kunne igangsettes, etter modell av tilsvarende prosjekt på skoleområdet (NBS). Barnehagesektoren i Drammen var også moden for en satsing på kompetanseheving for de ansatte, og for å flytte mer av oppmerksomheten over på kvalitet i tilbudet, etter at målene innenfor barnehagedekning og plassbehov var nådd. Det er et faktum at mange av de ansatte i barnehagen er ufaglærte, spesielt sammenliknet med skolen, og NBB-prosjektet skulle satse på å tilføre kunnskap og ferdigheter for å sette de ansatte i barnehagen enda bedre i stand til å gjøre jobben sin. «De ansatte er kommunens viktigste ressurs. Å spille de ansatte gode, er klokt.» - Barnehageeier NBB-prosjektet må altså ses i lys av en ambisjon om et barnehagetilbud i kommunen med høyt faglig nivå blant annet for å lette overgangen mellom barnehage og skole, og med tanke på å gi de som trenger det et så godt språkgrunnlag som mulig. NBB-prosjektet ses på denne måten også i sammenheng med tiltaket om «gratis kjernetid» 3. Samtidig har det vært en viktig ambisjon at barnehagen skal beholde sin egenart, og ikke blir for «skolsk». I tillegg til en større andel ufaglærte, er det private eierskapet en viktig forskjell mellom barnehagesektoren og skolesektoren. Den andre viktige ambisjonen med NBB-prosjektet har vært å få et godt samarbeidsklima mellom de kommunale og de private barnehagene i Drammen. Et viktig premiss for NBB-prosjektet har vært at private barnehager skulle få det samme tilbudet fra kommunen som de kommunale barnehagene, og at kommunen skulle sette av ressurser til å jobbe med å utvikle kvaliteten og systemene på tvers av barnehagene enten de er kommunale eller private. «Felles kompetanseheving for private og kommunale barnehager var en viktig ambisjon.» - Barnehageeier Vi kan si at dette var fellesnevnerne som lå til grunn for barnehagesatsingen; For det første målet om et kvalitativt godt barnehagetilbud gjennom en systematisk kompetanseutvikling på tvers av barnehagene. For det andre en ambisjon om at «Drammensbarnehagen» skal omfatte alle ansatte, uavhengig av eierskap altså både kommunale og private barnehager. 3

17 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» Kort om NBB organisering og innhold På denne bakgrunn, og etter modell av skolesatsingen, vedtok Drammen kommune strategien «Drammen, Norges beste barnehage» (NBB) i forbindelse med økonomiplanleggingen for perioden Satsingen omfatter både kommunale og private barnehager. NBB har et optimalt barnehagetilbud som visjon, slik at hvert enkelt barn skal oppfylle sitt fulle potensial og bli et trygt og selvstendig menneske. Per i dag er barnehagesatsingen et utviklingsprosjekt, som er tenkt over i en driftsfase etter sommeren Visjonen for Drammensbarnehagen: En barnehage der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle potensiale og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske. Prosjektet har «Barns mestring og læring» og «Barnehagen som organisasjon» som sine to målområder. Videre er det valgt tre fokusområder: Barnehagens samfunnsmandat, Læringsmiljø og arbeidsformer, og Grunnleggende ferdigheter. NBB har vært organisert gjennom «Utviklingsbasen for Norges beste barnehage» etter modell fra skolesatsingen. Utviklingsbasen har disponert et årlig totalbudsjett på kr ,-, og har drevet kurs, samlinger og kompetansebyggende aktiviteter for barnehagene i kommunen (både kommunale og private). Utviklingsbasen har holdt til i egne lokaler sentralt i Drammen (Wergelandsgate 11), der det har vært drevet nettverk, kurs og samlinger for de ansatte i Drammensbarnehagen. Basen har det siste året vært drevet av Britt Halden Kvernberg (Prosjektleder), og har det siste skoleåret hatt tre egne veiledere ansatt. Veilederne på basen har også drevet noe veiledning ute på barnehagene. 4 Basens mandat har vært som følger: Nettverk, kurs, workshops og seminarer på tvers av kommunale og private barnehager Etablering av nettverk ut fra valgte fagområder med ledere fra praksisfeltet Tilrettelegging av utviklingsprosjekter med deltakelse fra private og kommunale barnehager Faglig påfyll ut fra definerte målområder Lage oversikt over faglige ressurspersoner internt og eksternt innen de enkelte fokusområder Arbeide eksternt mot forskningsmiljøer for faglig samarbeid om prosjekter i barnehagene Legge til rette for kompetansedeling mellom barnehager ved bruk av hospitering og demonstrasjoner Mobilisere eierne av barnehagene for deltakelse og oppfølgning av prosjektet NBB. 4 I surveyen vi har gjennomført ifm. evalueringen, svarer 4 av 10 styrere og ca 1 av 4 pedledere at de har mottatt veiledning fra basen.

18 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» 15 Det har i tillegg vært nedsatt en arbeidsgruppe på 5 deltakere fra kommunale og private barnehager, Utviklingsbasen for NBB og Conexus. Gruppa har utarbeidet felles kvalitetskjennetegn for barnehagene i Drammen. Kjennetegnene er; «Profesjonskunnskap i en lærende organisasjon», «Leke- og læringsmiljø», «Fysisk miljø», «Sosial kompetanse - Fellesskap og identitet», «Et levende språkstimulerende miljø» og «Ledelse». Kvalitetskjennetegnene brukes i PULS-systemet som skal bidra til å fremme kvalitet i barnehagen. Tabell 2 - Satsingsområder og eksempler på tiltak under NBB Satsingsområde Tiltak Pedagogisk medarbeiderskole - 6 samlinger over et halvt år, med krav om samarbeid, lesing og innleveringer. Målgruppe, pedagogiske medarbeidere Pedagogisk lederopplæring - 6 samlinger over et halvt år, med krav om samarbeid, lesing og innleveringer. Målgruppe, pedagogiske ledere - Felles styrersamlinger private/kommunale barnehager Barnehagens samfunnsmandat - Fagdag om omsorg - Kurs om foreldresamarbeid - Opplæringsprogram for ledere «Tidlig INN» - om tidlig intervensjon for barn i risikosonen. Kobling til «Modellkommuneprosjektet i Drammen» Leke- og læringsmiljø - Kurs i materialfortolkninger - Kurs i kommunikasjon voksen barn, voksen voksen. - Kurs i «Marte Meo»-metoden - Kurs i barns matematiske utvikling - Arbeid i nettverk PULS - PULS skal rulles ut i barnehagene i tre puljer. Kursene går puljevis og skal sette barnehagene i stand til å bruke verktøyet for å fremme kvaliteten i barnehagen - Arbeid i nettverk Språk - Ulike kurs med språk og språkutvikling som tema - Arbeid i nettverk I tillegg har tre nettverk innenfor satsningsområdene vært ledet av veilederne på Utviklingsbasen. Dette er Nettverk for språk, Nettverk for leke- og læringsmiljø og PULSnettverk.

19 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» Kjennskap til satsingene i sektoren I forbindelse med evalueringen er alle ansatte i barnehagen og skolen i Drammen konsultert gjennom en egen spørreundersøkelse. Spørreskjemaet følger som eget vedlegg til denne rapporten. Samtlige ansatte (ledere, medarbeidere og «merkantilt» ansatte) ble invitert til å besvare undersøkelsen på nettet. Responsen på undersøkelsen har vært meget god. Resultatene som gjengis er basert på totalt 477 svar fra barnehageansatte (344 fra kommunale og 133 fra private barnehager) og 624 svar fra ansatte i skolen. Dette innebærer en svarprosent på hele 82 % i barnehagen og hele 71 % i skolen. Til slutt her i innledningen passer det å gi et lite innblikk i resultatene fra undersøkelsen. De ansatte ble helt i starten av undersøkelsen spurt om hvor godt de kjenner til satsingene. Skoleansatte ble da spurt om kjennskap til «Norges beste skole» og barnehageansatte om kjennskap til «Norges beste barnehage». Figuren under viser svarfordelingen. I gjennomsnitt kjenner de ansatte i sektorene satsingene ganske godt. Ca 1 av 3 svarer at de kjenner satsingene meget godt. Figur 1 Kjennskap til satsingene i hhv. skolesektoren og barnehagesektoren (gjennomsnitt 1-5 i parentes). Norges beste skole (4,1) 3% 17% 48% 33% Barnehagen (4,1) 1% 13% 55% 30% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 1. Kjenner satsingen meget dårlig 2. Kjenner satsingen ganske dårlig 3. Kjenner satsingen verken godt eller dårlig 4. Kjenner satsingen ganske godt 5. Kjenner satsingen meget godt Ikke overraskende, er det styrerne og pedlederne i barnehagen som kjenner satsingen best. 3 av 4 styrere svarer at de kjenner NBB-satsingen meget godt. Tilsvarende for skolen, er det rektorene og avdelingslederne som kjenner satsingen best. Hele 9 av 10 rektorer svarer at de kjenner NBS-satsingen meget godt.

20 «Drammensskolen - Norges Beste Skole» & «Drammen Norges Beste Barnehage» Rapportens videre disposisjon Hovedfunn gjengis i egne bokser først i hvert kapittel, for de som vil sette seg raskt inn i resultatene. Rapporten er videre delt i tre hoveddeler. Del I omhandler resultatene fra satsingene, hvor kapittel 3 tar for seg resultatutviklingen innenfor skole, mens kapittel 4 tar for seg resultatutviklingen innenfor barnehagen. Her er hovedproblemstillingen hvilke resultater som kan avleses sett i forhold til satsingenes ambisjoner og målsettinger. Del II omhandler implementeringen og bærekraften til satsingene, hvor kapittel 4 tar for seg satsingens «fotavtrykk» i skolesektoren, mens kapittel 5 tilsvarende tar for seg satsingens «fotavtrykk» i barnehagesektoren. Her er hovedproblemstillingen hvordan og i hvilken grad satsingen har kommet til uttrykk og festet seg på skolene og i barnehagene. Del III omhandler videreføringen av utviklingsarbeidet innenfor barnehage- og skolesektoren i Drammen. I kapittel 7 ser vi utviklingen i lys av utviklingsbasenes virksomhet, mens kapittel 8 tar for seg forslag til videre satsningsområder. Her er hovedproblemstillingen hva som kan være aktuelle satsningsområder framover, og hvordan basen bør innrettes med tanke på det videre forbedringsarbeidet. Data- og informasjonsgrunnlaget for denne evalueringen er tredelt. For det første har vi benyttet offentlig tilgjengelig statistikk, f.eks. om Drammens resultater i Elevundersøkelsen, på Nasjonale Prøver og i form av oppnådde grunnskolepoeng. For det andre har vi gjennomført en rekke kvalitative intervjuer med nøkkelaktører for satsingene, både blant skole- og barnehageeier, på utviklingsbasene og på utvalgte skoler og barnehager i Drammen. For det tredje bygger evalueringen på en kvantitativ kartlegging (spørreundersøkelse) om satsingene, som alle ansatte i Drammensskolen og Drammensbarnehagen har hatt anledning til å besvare. Se kapittel 9 for detaljer.