KVALITETSARBEID I BARNEHAGEN - FYLKESMANNEN I ØSTFOLD

Transkript

1 KVALITETSARBEID I BARNEHAGEN - FYLKESMANNEN I ØSTFOLD Trond Kalhagen virksomhetsleder barnehage Askim kommune Trond.kalhagen@askim.kommune.no Askimbarnehagen Vi setter spor!

2 Askim kommune - Kraftsenteret Regionsenter i Indre Østfold Ca innbyggere Ca. 70 nasjonaliteter og nær 20 % innvandrere Kraftkommune med tre kraftstasjoner i Glomma Glava Askim frukt og bærpresseri Østfoldbadet Askim kulturhus Askimtorget kjøpesenter tidligere Viking Askim

3 Kommunens organisering Rådmann og kommunalsjef 9 virksomheter med hver sin leder Askimbarnehagen ansvar for barnehagesektoren Virksomhetsleder Barnehagefaglig rådgiver 70 % Koordinator spesialpedagogisk hjelp 30 % (prosjektstillling implementering IKT) 6 (4) kommunale barnehager med ca. 550 barn 5 ordinære ikke-kommunale barnehager med ca. 250 barn 3 familiebarnehager

4 Balansert målstyring med 5 fokusområder Brukere Samfunn Medarbeidere Læring og fornyelse Økonomi

5 NOU 2012:1 Til barnas beste Kvaliteten på det som til daglig foregår i barnehagen er avgjørende for hvordan barna trives og utvikler seg i barnehagen. På individnivå handler prosesser om lek, læring, danning og utvikling, og om omsorg, trygghet, involvering og engasjement. På barnehagenivå handler prosesser blant annet om relasjoner mellom barn, foreldre og ansatte. Barnas rett til medvirkning, barnehagens verdigrunnlag samt målet om å gi alle barn gode utviklingsmuligheter stiller store krav til voksnes væremåte i dagliglivet.

6 Kvalitet i barnehagen Enhver organisasjon er selvsagt avhengig av folkene som jobber der, men jeg vil litt banalt sagt si at det gjelder spesielt for barnehagen. (Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om kvalitet i Magasinet Udir 2014) Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, læring og sosial utjevning. (Kunnskapsdepartementet: Faktablad stortingsmelding 41 ( ): Kvalitet i barnehagen)

7 Kvalitet i barnehagen (Kvalitet i barnehagen i skandinavisk forskning Sommersel, Vestergaard og Larsen) Strukturell kvalitet Prosesskvalitet Innholdskvalitet Resultatkvalitet

8 Kvalitet i Askimbarnehagen en del av styringssystemet Kvalitet på barnehager ble for en stor del omtalt med bakgrunn i: Brukerundersøkelser (foreldrenes opplevelse) Antall barn pr. ansatt og areal pr. barn Antall barnehageplasser Ressursbruk/effektivitet Ønsket faglig kvalitet i barnehagen inn i rapporteringssystemet Barnas stemme «Skolestarterundersøkelse» intervju med alle skolestartere to ganger pr. år. Medvirkning og vennskap Kvalitetskjennetegn

9 Kvalitetsarbeid i barnehagen KRAFTSENTERET ASKIM Kvalitetsstrategi Profesjonsutvikling i barnehagen Kvalitetssikring Kvalitetsvurdering Kvalitetsutvikling Produkt- og prosessfokus i BALANSE Korrigere Planlegge Korrigere Planlegge Korrigere Planlegge Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre

10 Systematisk og sirkulært kvalitetsarbeid Demings sirkel Kvalitetssirkelen PDCA-sirkelen Act korrigere, endre eller øke fokus, hvordan skal vi utvikle vår pedagogiske praksis? (A) PDCA Plan utarbeide handlingsplaner (P) Check Måle, sjekke, reflektere, vurdere - «telle og fortelle», (C) Do gjennomføre handlingsplan (D)

11 En lærende organisasjon Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen. (Kompetansestrategien Kunnskapsdepartementet)

12 Hvorfor kvalitetskjennetegn Beskriver prosess- og innholdskvaliteten i barnehagen Beskrive hva som er kvalitet i Askimbarnehagen. Fra «privat praksis og sunn fornuft» til felles forståelse av kvalitet en felles sunn fornuft. Kjennetegnene skal være forankret i teori og forskning Tellinger og fortellinger 4 nivåer bidrar til et «resultat» som telling en indikasjon på status. Gir grunnlag for refleksjon over og utvikling av egen praksis, avdelingens praksis og barnehagens praksis. Fortellingene om vår nåværende praksis bidrar til å utvikle vår neste praksis. Den individuelle praksisen bidrar til den helhetlige kvaliteten. Kvaliteten i barnehagen er den pedagogiske praksisen til alle ansatte og er ikke bedre enn det «svakeste ledd».

13 Kjennetegn på kvalitet i Askimbarnehagen Kvalitetskjennetegnsarbeidet skal bidra til: Økt bevissthet og felles forståelse av hva som er faglig kvalitet i barnehagen Økt ansvarliggjøring og involvering av alle ansatte i å utvikle den gode kvaliteten i praksis. Økt systematisk evaluering, refleksjon og dokumentasjon av den faglige kvaliteten i barnehagen som grunnlag for utvikling. Økt fokus på den faglige kvaliteten i barnehagen i form av både tellinger og fortellinger. En lærende organisasjon med lærende møter der alle er deltakende. Lærende praksis refleksjon og utvikling av det pedagogiske arbeidet I PRAKSIS! ET MER PROFESJONELT BARNEHAGETILBUD FOR BARN.

14 Utviklingsfasen Beslutning om satsing Ansatte prosjektleder i 20 % internt utlyst Prosjektgruppe med ledere og tillitsvalgte Valg av styringsområder Inviterte med private barnehager 2 ble med fra start Arbeidsseminar 3 dager 25 ansatte Fordypet seg i styringsområder, utviklet kjennetegn og startet arbeidet med fagtekster Kick-off for alle barnehager halv dag med krav til oppstart i den enkelte barnehage. Ny prosjektgruppe ressursperson fra hver barnehage bistår styrer i implementeringen i barnehagen.

15 «Man skal ei lese for å sluke men for å se hva man kan bruke» «Ja, tenke det; ønske det; ville det med - Men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!» Henrik Ibsens Peer Gynt

16 Lek og lekemiljø KRAFTSENTERET ASKIM Styringsområder for kvalitetskjennetegn Lekemiljø Medvirking Teoretisk kompetanse Praktisk kompetanse

17 Sosialt miljø KRAFTSENTERET ASKIM Styringsområder for kvalitetskjennetegn Omsorg Medvirking Vennskap Mobbing

18 Læringsmiljø KRAFTSENTERET ASKIM Helhetlig læringssyn Medvirking Lek Kunnskap hos personalet

19 Demokrati KRAFTSENTERET ASKIM Medvirkning Ytringsfrihet Likestilling Barnet som medborger

20 Språk og språkmiljø KRAFTSENTERET ASKIM Språkmiljø Medvirkning Kommunikasjon Tekstformidling Digitale verktøy

21 Foreldresamarbeid KRAFTSENTERET ASKIM Medvirkning Daglig dialog Formelt samarbeid Informasjon

22 Alle ansattes: - Kompetanse - Kunnskap - Felles forståelse - Refleksjon - Utvikling - Felles sunn fornuft - Individuelle og kollektive handlingsplaner - Individuelle og kollektive praksis - Forpliktelse - Tilstedeværelse KVALITET I PRAKSIS Kvalitet for barnet Styringsområder: - Sosialt miljø - lek og lekemiljø - Språk og språkmiljø - Læringsmiljø - Demokrati - Foreldresamarbeid

23 Sosialt miljø - omsorg Nivå 4 I vår barnehage har personalet kompetanse, vilje og evne til å skape omsorgsfulle relasjoner som preges av lydhørhet, nærhet, innlevelse og samspill. Nivå 3 I vår barnehage har personalet kompetanse i hvordan man skaper omsorgsfull relasjon som er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og samspill Nivå 2 I vår barnehage har personalet kunnskap om samspill i omsorgssituasjoner Nivå 1 I vår barnehage dekker personalet barnas primærbehov uten samspill i omsorgssituasjoner

24

25 Aktør eller brikke? Arbeid med kvalitetskjennetegn bidrar til flere aktører

26 Deltamodellen Fornye DELTAmodellen Foredle Forbedre

27 Bruk av verktøyet 3 nivåer Individuelt Gruppe (avdeling) Plenum (barnehage) Løftmetodikk Hvorfor her og ikke lavere? Beskrive praksis som eksemplifiserer. Hva skal til for å nå et nivå høyere eller forbedre oss/meg et lite hakk? Hvordan skal vår nye praksis være? Konkrete handlinger Fasene Definering Utprøving Evaluering Ny drift

28 Lek og lekemiljø Praktisk kompetanse Nivå 4 I vår barnehage tilegner personalet seg systematisk praktisk kompetanse om lek igjennom å støtte, delta, inspirere, gripe inn og være tilbaketrukket i barnas lek. Personalet er pålogget og tilgjengelige. Nivå 3 I vår barnehage tilegner personalet seg praktisk kompetanse om lek igjennom å støtte, delta, inspirere, gripe inn og være tilbaketrukket barnas lek. Personalet er tilgjengelige. Nivå 2 I vår barnehage er praksis preget av at personalet tilfeldig tilegner seg praktisk kompetanse om lek igjennom tilfeldig å støtte, delta, inspirere, gripe inn og være tilbaketrukket i barnas lek. Personalet er sporadisk tilgjengelige. Nivå 1 I vår barnehage tilegner personalet seg i liten grad praktisk kompetanse om lek. Personalet er lite tilgjengelige, og er ikke bevisst på lekemiljøets betydning. Personalet er passive, tar lite initiativ, tyr til «frilekens frihet». Personalet er ikke bevisst på forskjellen på lek og annen aktivitet.

29 Undersøkelsen Statusundersøkelse i april/mai 96 ansatte har svart. Oppleves som meningsfullt 4,6 Betyr en viss forskjell i tilbudet til barna 3,8. Bidrar til faglig utvikling 4,1 Prioriteres i stor grad på møtearenaer minst på avdelingsmøter Variasjon mellom barnehagene Ledelse?

30 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Resultater undersøkelse yrkesgrupper 4,6 4,5 4,6 3,9 3,9 3,7 4,2 4,1 4 I hvilken grad opplever du arbeidet som meningsfullt å arbeide med kvalitetskjennetegn I hvilken grad mener du arbeidet har gjort en forskjell for barna Ped.medarbeider Pedagog Ped.leder/styrer I hvilken grad opplever du faglig utvikling som følge av å jobbe med kvalitetskjennetegn

31 Noen sitater fra vurderingen «Det oppleves dessverre litt som en belastning da det stjeler tid bort fra barna på avdeling» «Jeg synes det er et verdifullt redskap for å kunne måle kvaliteten på arbeidet vi gjør. Verktøyet gjør det lettere å sette ord på arbeidet men det viktigste er de gode faglige diskusjonene det har gitt meg og min avdeling» «Dette gjør oss mer bevisst i vår egen praksis og vi setter oss mål som vi må jobbe etter. «Utrolig spennende å jobbe med dette. Jeg forbedrer meg hver gang» «Mye å lære og sette fokus på det vi kan bli bedre på. Dette blir kjennetegnet for Askimbarnehagen.» «Vi begynte nesten å gråte når vi vurderte oss på nytt og så at vi hadde kommet et nivå høyere på avdelingen»

32 Veien videre Hva skal til for å unngå at verktøyet Puls tar energien bort fra kvalitetsarbeidet i stedet for å styrke det? Alle styringsområder bør nivåsettes i løpet av 2015 Alle barnehager bør jobbe med foreldresamarbeid i Alle barnehager bør velge seg ett eller to styringsområder som hovedfokus i 2016 basert på nivå i Vi må være villige til å korrigere kursen etter hvert som vi trener og erfarer, men Det går ikke over selv om det kan se litt annerledes ut om et år eller to Kvalitetskjennetegn blir tema på alle møter i Barnehageforum som er styringsgruppe.

33 Hvordan sikrer vi at alle ansatte og i særdeleshet alle ledere opplever at arbeidet med kvalitet er det viktigste vi gjør og at kvalitetskjennetegnsarbeidet ikke oppleves som en tidstyv? Prosjektet videreføres til juli 2018 med 10 % prosjektleder. Prosjekt-/ressursgruppa skal ha enda større fokus på implementeringsarbeidet og noe mindre på faglig refleksjon. Ny brukerundersøkelse der styringsområdene og noen av kjennetegnene er med november Aktivere foreldrene i utviklingsarbeidet foreldremøter med løftmetodikk i januar Evaluering av kjennetegnene justering og spissing vårhalvåret 2016.

34 Hva tror jeg må til for å lykkes Ledelse på overordnet nivå, barnehagenivå og gruppenivå Ledere og ansatte må ville lykkes for å lykkes Ledere på alle nivåer må prioritere arbeidet Motstand må brukes til utvikling Ledere som legger til rette for medskaping Ansatte som er motiverte og vil være medskapere Ansatte som opplever mestring Kvalitet må anses som det viktigste vi jobber med! Hjørneflaggene en lederjobb å hjelpe organisasjonen til å bruke energien på det man kan gjøre noe med. Det går ikke over! Det jeg kan endre er meg selv, mitt fokus, mine prioriteringer Det KAN bidra til endring i hele organisasjonen! Vi må ville det, ønske det OG gjøre det!

35

36 TUSEN TAKK FOR MEG