EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

Transkript

1 EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

2 EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt oppnådd. Om man gjennom NBS og NBB har nådd de målene man satte seg fore. 2. satsingenes relevans I hvilken grad intervensjonens målsettinger er relevante i forhold til de utfordringene som skal adresseres. Om NBS og NBB-satsingene har truffet behovet i sektoren og ført til praksisendring. 3. kvaliteten på implementeringen og satsingenes bærekraft Implementeringen omhandler den operative prosessen som er påkrevd for å produsere forventede resultater. Om forankringen av NBS og NBB har vært tilstrekkelig, og om støttetiltakene som er tilbudt gjennom basene har nådd fram og fått oppslutning i barnehage- og skolesektorene. Bærekraften omhandler virkningen av intervensjonen på middels og lang sikt. Om NBS og NBB har ført til videre utviklingsarbeid på skolene og i barnehagene, og hvilke framtidsperspektiver som kan trekkes.

3 SATSINGENES EFFEKTIVITET Drammen har bedre «læringsmiljø» i skolen enn nivået for det nasjonale snittet og i et knippe referansekommuner skulle tilsi. Målet om læringsmiljø over det nasjonale snittet er nådd. «Læringsresultatene» i Drammen ligger stort sett på det nasjonale snittet. Dette er et godt resultat, tatt i betraktning at levekår ligger under snittet og at dette har betydning for elevenes læringsutbytte. Målet om læringsresultater over det nasjonale snittet er ikke nådd, men innen rekkevidde. I barnehagen oppgir styrere, pedledere og ansatte høyt samsvar mellom deres behov og innholdet i NBB-satsingen. De skårer tiltakene høyt og mener de har hatt positiv innvirkning på barnas utvikling og barnehagens leke- og læringsmiljø.

4 SKOLE-EKSEMPLER: EFFEKTIVITET Figur 1 MESTRING i Elevundersøkelsen. 7. trinn Figur 2 - Andelen elever på laveste mestringsnivå (MN1), Nasjonale prøver i lesing, 5. trinn 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 Drammen Referansekommuner Nasjonalt 4,0 3,9 4,0 4,1 4, Drammen Referansekommuner Nasjonalt 31,4 28,0 28,3 25,9 26,8 23,2 1, trinn Lesing, 5.trinn Større opplevelse av mestring Nedgang i andel elever på laveste mestringsnivå

5 BARNEHAGE-EKSEMPLER: EFFEKTIVITET Figur 3 Vurdering av om NBB har ført til et bedre samarbeid mellom kommunale og private barnehager. Vurdering av samsvaret mellom utviklingsbehovene i Drammensbarnehagen, og innholdet i satsingen Norges beste barnehage. Figur 4 - Deltakernes oppfatning av tiltakenes bidrag til resultater: barnas trivsel og sosiale utvikling og barnehagens leke- og læringsmiljø. Snittskårer 1 (minst bidrag) til 5 (størst bidrag) Pedagogisk medarbeiderskole («Medarbeiderskolen») (n=186) 4,2 «Være sammen» (n=176) 4,2 Satsingen «Norges Beste Barnehage» har ført til et bedre samarbeid mellom kommunale og private barnehager i Drammen 8% 13% 36% 27% 16% Pedagogisk lederopplæring («Pedlederskolen») (n=142) Kurs innenfor «Leke- og læringsmiljø» (n=73) 4,2 4,2 Det har vært høyt samsvar mellom utviklingsbehovene i Drammensbarnehagen og innholdet i satsingen «Norges Beste Barnehage» 3% 8% 38% 35% 17% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 1. Passer ikke Passer helt Gjennomsnitt for tiltakene Kompetanseheving innenfor «Språk» (n=79) Kompetanseheving innenfor «Barnehagenes samfunnsmandat») Styrerforum for private og kommunale barnehager (n=46) PULS-opplæringen (n=167) 4,0 3,9 3,7 3,7 3,6 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Bedre samarbeid og høyt samsvar. Noe usikkerhet / delte oppfatninger Overvekt av positive bidrag fra tiltakene

6 ANBEFALINGER VEDR. EFFEKTIVITET BARNEHAGE Et viktig fokus i utviklingsarbeidet i barnehagene bør være å sikre kontinuitet. Potensialet i Medarbeiderskolen og Pedlederskolen er antakelig ikke uttømt, og vil også i fortsettelsen kunne bidra til positiv utvikling. Sektoren selv er opptatt av at man ikke skal igangsette for mange nye tiltak i det videre utviklingsarbeidet. Potensialet i PULS-verktøyet er langt fra utnyttet i barnehagene i dag. Brukt på riktig måte, vil PULS kunne bidra positivt som et styringsverktøy for styrerne, og bidra til å utvikle treffsikkerheten for det videre kvalitetsarbeidet i barnehagene. SKOLE Innenfor læringsmiljø bør Drammen rette oppmerksomheten mot elevenes motivasjon, som har vært fallende de siste skoleårene. Spesielt på ungdomstrinnet. I tillegg er mobbing og sosial trivsel områder som det vil være verdt å ta tak i for Drammensskolen framover. Når det gjelder læringsresultater bør en fortsette å rette oppmerksomhet mot lesing, hvor spesielt resultatene på mellomtrinnet ser ut til å være krevende å løfte over snittet Det er også nødvendig med fortsatt oppmerksomhet mot regning, både på barneskolene og ungdomsskolene for at målet om å løfte elevresultatene over det nasjonale snittet skal nås.

7 SATSNINGENES RELEVANS Det har vært høyt samsvar mellom behov i sektorene og tiltakene i NBS og NBB-prosjektene. Aktivitetenes relevans for egen arbeidshverdag skårer høyt blant deltakerne, og det har skjedd en praksisendring i Drammensskolen og Drammensbarnehagen som følge av NBS/NBB. Evalueringen gir grunnlag for å si at relevansen har vært høy. Samtidig viser evalueringen at satsingen ikke har vært like godt tilpasset ulike utfordringer på ulike trinn i skolen, eller ulike utfordringer mellom skoler som følge av ulikt elevgrunnlag. Ansatte i sektorene rapporterer størst positiv innvirkning på deres egen praksis. Satsingens innvirkning på barnehagens/skolens praksis og på profesjonsfellesskapet har ikke vært like stor, men likevel tilstede.

8 EKSEMPLER: RELEVANS («ENDRINGSINDEKS») Figur 6 «Endringsindeks» for tiltakene. Skårer fra 1 = minst innvirkning på praksis til 5 = mest innvirkning på praksis blant deltakerne. Figur 8 «Endringsindeks» for tiltakene. Skårer fra 1 = minst innvirkning på praksis til 5 = mest innvirkning på praksis blant deltakerne. Skoleledersamlingene (n=72) Vurdering for læring (n=345) 4,4 4,2 Pedagogisk lederopplæring («Pedlederskolen») (n=142) 4,4 VOKAL (n=166) PALS-programmet (n=288) SOL-verktøyet (Systematisk observasjon av lesing) (n=287) 4,1 4,0 4,0 «Være sammen» (n=176) Pedagogisk medarbeiderskole («Medarbeiderskolen») (n=186) Kurs innenfor «Leke- og læringsmiljø» (n=73) 4,4 4,4 4,2 Gjennomsnitt 4,0 Gjennomsnitt 4,1 IKT, interaktiv digital plan («IKTplan.no») (n=119) 3,9 Kompetanseheving innenfor «Språk» (n=79) 4,0 Regning, inkl. kartleggingsverktøy (n=193) 3,8 Styrerforum for private og kommunale barnehager (n=46) 4,0 Engelsk, helhetlig progresjon (n=42) 3,7 Kompetanseheving innenfor «Barnehagenes samfunnsmandat») 3,9 «Kick-off» (n=463) 3,6 PULS-opplæringen (n=167) 3,9 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Stor innvirkning på praksis i skolen for flere av tiltakene Stor innvirkning på praksis i barnehagen for flere av tiltakene

9 ANBEFALINGER VEDR. RELEVANS BARNEHAGE: Det bør sørges for god dialog mellom barnehageeier/- myndighet og styrerne i valg av satsningsområder og utformingen av tiltak framover Vår anbefaling er at satsingen på Pedlederskolen og Medarbeiderskolen fortsetter. Disse tiltakene oppleves som relevante og treffsikre av ansatte i sektoren. Evalueringen viser også at det blir viktig å fortsette med «Være sammen». Tiltaket skårer høyt på relevans og treffer tydeligvis barnehagens behov, samtidig som tiltaket er relativt nytt. Skal PULS-implementeringen bli vellykket må barnehageeier og basen jobbe videre med å forankre, forklare og legitimere bruken av verktøyet i barnehagesektoren. Det er også behov for å tilpasse selve opplæringen i PULS bedre til målgruppen. SKOLE: Når det gjelder videre forankring av satsingen i sektoren bør det sørges for god dialog mellom skoleeier og skoleledere i valg av satsingsområder og utforming av tiltak Det gode forankringsarbeidet i oppstarten av NBS fremstår som en av de viktige forutsetningene for at prosjektet har blitt vellykket og godt tilpasset sektorens behov Vår anbefaling er videre å se nærmere på hvordan støttetiltakene fra basen kan tilpasses bedre til ungdomstrinnets forutsetninger og behov framover. Videre varierer andelen minoritetsspråklige elever mellom skolene, og man kan med fordel se nærmere på hvordan støttetiltakene kan tilpasses denne variasjonen i framtiden. Det blir viktig å satse på å videreutvikle skolene som lærende organisasjoner for å sikre relevansen og effekten av kompetansehevingstiltakene i framtiden.

10 IMPLEMENTERING OG BÆREKRAFT I både NBS og NBB har det vært en vellykket forankring av visjoner og mål for satsingene, spesielt på ledernivå De ansatte i Drammensskolen og Drammensbarnehagen opplever å ha fått støtte til sitt utviklingsarbeid gjennom utviklingsbasene. Tiltakene har nådd store deler av de målgruppene de har vært tiltenkt, og det er høy tilfredshet med aktivitetene på basene Oppfølgingen av utviklingsarbeidet ute på skolene og i barnehagene har variert avhengig av hvilket tiltak det er snakk om, og det er behov for og ønske om mer støtte og veiledning fra basen ute på enhetene

11 Gj.snittlig kjennskap til tiltakene TILTAKENES FOTAVTRYKK I SKOLEN 4,5 Høy kjennskap Lav deltakelse Høy kjennskap Høy deltakelse 4,0 PALS-programmet 3,5 VOKAL SOL-verktøyet (Systematisk observasjon av lesing) Vurdering for læring «Kick-off» 3,0 IKT, interaktiv digital plan («IKT-plan.no») Regning, inkl. kartleggingsverktøyene 2,5 Engelsk, helhetlig progresjon Lav kjennskap Lav deltakelse Skoleledersamlingene Høy deltakelse Lav kjennskap 2,0 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Prosentandel som har deltatt

12 Gj.snittlig kjennskap til tiltakene TILTAKENES FOTAVTRYKK I BARNEHAGEN 4,5 Høy kjennskap Lav deltakelse Høy kjennskap Høy deltakelse 4,0 «Medarbeiderskolen» 3,5 3,0 Kurs innenfor «Lekeog læringsmiljø» Kompetanse-heving i «Språk» «Pedlederskolen» «Være sammen» PULS-opplæringen Kompetanseheving innenfor «Barnehagenes samfunnsmandat» 2,5 Styrerforum Høy deltakelse Lav kjennskap Lav kjennskap Lav deltakelse 2,0 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Prosentandel som har deltatt

13 ANBEFALINGER VEDR. IMPLEMENTERING BARNEHAGE: Igjen: god dialog mellom barnehageeier/-myndighet og styrerne i valg av satsningsområder og utformingen av tiltak framover I likhet med skolen etterlyses det en dreining av basens aktiviteter mot mer veiledning og støtte Nettverksarbeidet kan forbedres ved at flere ressurspersoner deltar og følger opp nettverkene, dette gjelder særskilt private barnehager, men også kommunale Behov for å avklare basens rolle i forhold til tiltaket «Være sammen», som skårer høyt i evalueringen. Det bør vurderes hvordan andre enn styrere og pedledere skal få del i kompetansehevingen. SKOLE: Igjen: god dialog mellom skoleeier og skoleledere i valg av satsingsområder og utforming av tiltak er en viktig forutsetning Når det gjelder innrettingen av basens aktiviteter fremover bør fokuset dreies mer mot oppfølging og støtte ute på enhetene (veiledningsoppgaver) Det er også Rambølls anbefaling at nettverkene opprettholdes og videreutvikles. Skal nettverkene fylle sin tiltenkte funksjon, må det bli tydeligere hvordan arbeidet skal følges opp, og det bør antakelig jobbes mer med strukturen på kompetanseoverføringen ute på skolene. Det er noen ansattegrupper i som ikke er nådd med noe direkte støttetiltak. Det bør derfor vurderes om målgrupperettede tiltak mot disse stillingskategoriene også kan tas inn i barnehagesatsingen.

14 BÆREKRAFT Det er et ønske om at den nye basen skal fortsette å organisere møteplasser, men samtidig at en ny base tar en større rolle i veiledning og oppfølging ute på enhetene Veilederne vil fremover trenge både veileder- og prosesskompetanse, i tillegg til fagkompetanse og kompetanse tilpasset småbarn/storebarn og de ulike skoleslagene På en større enhet vil det være behov for en merkantil ressurs: praktisk tilrettelegging, frigjøring av ressurser som veilederne kan benytte til sitt faglige arbeid Vesentlig å tydeliggjøre basens mandat, basens plassering på organisasjonskartet, og hvilke kommunikasjonslinjer som skal gjelde mellom skoleeier og base, og mellom base og sektor Tiltak som gjør at man skaper en større forståelse blant de ansatte i barnehage og skole for hverandres roller i opplæringsløpet vil bidra til å sikre et godt samarbeidsklima mellom barnehage og skole også i fremtiden i Drammen Et felles prosjekt som peker seg ut handler om overganger; mellom barnehage skole, barnehage sfo, og mellom skoleslagene

15 DRAMMENS ATTRAKTIVITET «Dette kompetansepåfyllet og kompetanseløftet, det er ikke i mange andre kommuner hvor man møter gjengs så høy kompetanse på tvers i skolen. Bunnlinjen med hensyn til kompetanse, der har det Figur 1 - Hvor attraktivt vil du si det er å jobbe i Drammensskolen/barnehagen, sammenliknet med skolene/barnehagene i nabokommunene? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 31% 32% 32% 35% 34% 30% 1% 2% 3% Barnehagen (snitt 3,9) Skolen (snitt 4,0) 5. Klart mer attraktivt 4. Noe mer attraktivt 3. Verken mer eller mindre attraktivt 2. Noe mindre attraktivt 1. Klart mindre attraktivt vært et formidabelt løft, påfyllsmessig.» Ansatt på skolebasen Figur 2 - Hvilken betydning vil du si at satsingen «Norges Beste Skole/Barnehage» har hatt for hvor attraktivt det er å jobbe i Drammensskolen/barnehagen? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 24% 24% 40% 39% 29% 30% 4% 4% 4% Barnehagen (snitt 3,8) Skolen (snitt 3,8) 5. Stor betydning 4. Ganske stor betydning 3. Verken stor eller liten betydning 2. Ganske liten betydning 1. Liten betydning

16 «Også skal vi jo ha dette ut i praksis. Det er der vi står nå». Ansatt på skolebasen

17