TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Fakta om skolen Elever og ansatte Elevenes forutsetninger Spesialundervisning Læringsmiljø Læringsresultater Nasjonale prøver Avgivertall Skoleutvikling... 8 Vedlegg 1 Elevundersøkelsen 7. trinn...10 Vedlegg 2 Resultater fra Nasjonale Prøver 5. trinn, fordeling på mestringsnivå sortert på fag

3 1 Sammendrag Tilstandsrapporten for Nordby skole er laget for å vise resultater og utviklingsarbeid for 2015, og konkretiserer hvordan skolen har arbeidet for å nå lokale mål. Felles kommunal plan for pedagogisk utvikling er en overordnet plan som ligger til grunn for skolens lokale mål og tiltak. Denne rapporten om skolen er en oppsummering og analyse av ressursbruk, læringsresultater, læringsmiljø, og utviklingsarbeid i Elevtallet på Nordby skole har økt med 18 elever fra 2014 til Lærertettheten har tilsvarende gått ned siden Høsten 2016 vil elevtallet stige med ytterligere 10 elever, muligens flere. Elevundersøkelsen 2015 viser at trivselen er høy på Nordby skole. Skolen jobber aktivt for å fremme et godt psykososialt skolemiljø gjennom bl.a. aktiv bruk av PALS, samt at vi har Trivselsledere som engasjerer elevene i lek og aktiviteter i midttimen. Skolen har drevet et omfattende utviklingsarbeid i personalet knyttet til klasseledelse i skoleåret 2015/2016. Nasjonale prøver viser en positiv utvikling fra forrige år, noe vi ønsker skal bli en vedvarende tendens. 3

4 2 Fakta om skolen 2.1 Elever og ansatte Indikator og nøkkeltall Antall elever Årsverk for undervisningspersonale 15,98 16,02 14,85 13,83 15,76 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering Pr var det 308 elever på Nordby skole. Skolen har altså et stadig økende elevtall, og prognosene viser at vi vil øke kraftig fram mot Skolen vil da etter kommunens beregninger passere 350 elever. Hvis elevene er jevnt fordelt på klasser vil det være absolutt mulig med 350 elever, men vi ser at økningen kommer hos de yngste elevene. Pr. dato er det 50 elever på 1. trinn og høsten 2016 begynner det nye trinnselever. Det betyr at det blir trangt på småtrinnet fremover. 2.2 Elevenes forutsetninger Tallene for 15/16 er ikke oppdater og er derfor lik som for 14/15. Grafen er hentet fra PULS. Elevenes forutsetninger ses ofte i sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå jo lavere utdanning hos foreldre, jo dårligere utgangspunkt for elevene. Vi ser at foreldremassen på Nordby skole stadig hever seg m.h.t. utdanning, men vi ser også at spredningen blant foreldrene er særlig stor. Dette setter krav til oss som skole. Vi må arbeide godt og bevisst med å tilpasse opplæringen for å jevne ut de ulike forutsetningene som elevene kommer til skolen med. Ulikheter i forutsetninger handler allikevel på ingen måte bare om foreldrenes utdanningsnivå. De handler også om hvorvidt barnet har gått i barnehage, hvor godt begrepsforståelsen er utviklet, motoriske ferdigheter hos barnet, språkbakgrunn og mye mer. Skolen bruker derfor bl.a. et kartleggingsverktøy laget av Bo Ege for å kartlegge språk og 4

5 begreper når barnet begynner på skolen. Det gir en god indikasjon på hva barnet trenger av trening og tilrettelegging ved skolestart og utover på 1. trinn. 2.3 Spesialundervisning Andel elever som får spesialundervisning trinn 2,56 % 2,45 % 3,05 % 1,91 % 0 % 1,1 % trinn 5,43 % 5,13 % 8,55 % 7,32 % 7,32 % 8,66 % Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering Antall elever som får spesialundervisning varierer fra trinn til trinn. Relativt mange elever har lese- og skrivevansker. Disse får i regelen ikke spesialundervisning, men skal ha tilpasset opplæring. Vi arbeider mye med å finne gode tiltak for disse elevene. Bl.a. har flere ansatte vært på Rustad skole for å se hvordan de praktiserer opplæringen for disse elevene. Fra høsten 2016 vil vi gi 1. trinn leseopplæring på I-Pad for om mulig å gjøre leseopplæringen bedre for alle elevene. På trinn får elevene hovedsakelig spesialundervisning i grupper på 2-5 elever. På trinn får de vanligvis spesialundervisning i den ordinære klassen med spesialpedagog, men også i grupper og noen få enetimer knyttet til spesielle vansker. Det er assistenter på alle trinn i større eller mindre stillinger. Flere av disse er knyttet til elever som har enkeltvedtak om assistent i undervisningen. Skolens egenvurdering Skolen bruker store ressurser på spesialundervisning. Vi har flere elever med diagnoser innenfor autismespekteret, fysiske utfordringer knyttet til syn, hørsel, bevegelse m.v. Disse elevene har større omfang spesialundervisning og / eller assistentressurs etter enkeltvedtak. Vi opplever at det går uforholdsmessig mye ressurser til spesialundervisning når vi også har krav på oss til å gi alle elever tilpasset opplæring. Veien videre Vi har større og større fokus på tidlig innsats, noe som gjenspeiler seg i at vi setter inn mye ressurser på 1. og 2. trinn. Så har vi elever med relativt tunge diagnoser på nesten alle trinn som krever sitt. Dette fører til en balansegang mellom det vi vet at er riktig å gjøre og det vi er tvunget til å gjøre. Det kan se ut til at familier med barn med spesielle behov velger å flytte til Ås, noe også vår skole opplever fra tid til annen. Så må jo det bety at Ås er en god kommune å bo i når du har barn med spesielle behov, og det må vi oppfatte positivt. 3 Læringsmiljø Gjennom Elevundersøkelsen gis elevene årlig mulighet til å si sin mening om blant trivsel, støtte fra lærerne, motivasjon og mestring, arbeidsro, faglige utfordringer og mobbing på skolen. Dette er viktig informasjon om skolen som skal bidra til et bedre læringsmiljø for elevene. Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år for trinn på Nordby skole. Tallene som ligger offentlig for 7. trinn på følger som vedlegg 1 i denne rapporten. Mer detaljerte data kan hentes ut på denne nettsiden. Vi ser av de offentlige tallene at Nordby skole har hatt en markant positiv utvikling siden 2013/14 rundt Læringskultur. Det innebærer blant annet at elevene på 7. trinn opplever økt 5

6 arbeidsro i timene, og at klassen har en oppfatning av at det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet. På de resterende temaene i Elevundersøkelsen er resultatene relativt stabile de siste tre årene. Antallet elever som opplever seg mobbet samsvarer med det som er kjent for skolens ledelse, og tiltak er igangsatt. Dessverre er det slik at å få til en mobbefri skole er å anse som en umulighet, derfor er det særlig viktig at skolen kjenner til og arbeider med de tilfellene der elever opplever seg mobbet. Tallene fra Elevundersøkelsen viser en positiv tilbakegang i mobbetallene fra Nordby skole tok i bruk kartleggingsverktøyet klassetrivsel.no våren 2014, noe som har gitt kontaktlærerne en bedre oversikt over det sosiale nettverket i den enkelte klasse. Dette er et verktøy som er i aktivt bruk for de aller fleste lærere på vår skole. Nordby skole har vært en PALS skole fra Vi arbeider aktivt for å vedlikeholde og utvikle skolens arbeid med PALS på alle trinn. Dette er en utfordring når vi får nye ansatte, men i samarbeid med PALS-skoler som vi er i nettverk med, gjennomføres det felles opplæring med jevne mellomrom, bl.a. ved skolestart. Likevel ser vi at vi stadig har områder der vi må ta tak, øve mer og minne hverandre på hvordan ting skal være. Systematisk og kontinuerlig jobbing med PALS har vært viktig i vårt arbeid med klasseledelse høst og vinter 2015 / Skolens egenvurdering Vi ser at vi bør gå gjennom elevundersøkelsen med elevene før gjennomføring, slik at elevene forstår spørsmålene. Vi ser også at det er nødvendig å ha et fungerende PALSteam på skolen for å oppnå det vi ønsker i forhold til praksis ute blant elevene. Vi er fornøyd med bruken av Klassetrivsel, men ser gjerne at alle lærere bruker den oftere både i forhold til trivsel og hva gjelder andre forhold som lett kan finnes ved bruk av dette verktøyet. Veien videre Nordby skole ønsker å bedre praksis med å forberede elevene før elevundersøkelsen på de forskjellige trinn, slik at elevene forstår hva det spørres om. Videre ser vi at det er viktig å ha et aktivt PALS-team ved skolen som kan bidra inn mot klasser og personale når det er behov. Dette må vi bestrebe oss på å få på plass fra høsten I forlengelsen av det må den aktive, systematiske og bevisste jobbingen med PALS foregå på alle nivåer. 4 Læringsresultater 4.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver på 5. trinn måler i prinsippet den kompetansen eleven har tilegnet seg på trinn. Fra 2014 er gjennomsnittet fastsatt til 50 skalapoeng (nasjonalt nivå) både i engelsk, lesing og regning 1. Resultater fra skoler, kommuner og fylker ligger åpent på 1 Skala for visning av resultater på nasjonale prøver er endret fra Det er derfor ikke mulig å sammenligne resultatene med 2013 eller tidligere år. 6

7 Vi hadde ingen elever med fritak fra nasjonale prøver. Når det gjelder Nordby skoles resultater viste de denne høsten en positiv utvikling i resultatene i engelsk og regning, det vil si at det var færre elever på nivå 1, flere på nivå 2 og flere på nivå 3. Dessverre ble resultatene for lesing ved en inkurie ikke registrert inn, men det er grunn til å tro at også disse ville ha vist samme tendens. I vedlegg 2 fremkommer resultater fra Nasjonale Prøver fordelt på mestringsnivå og sortert på fag. 4.2 Avgivertall Årets avgivertall på 8. trinn i engelsk viser at skolen ligger omtrent på nivå med nasjonen, både på de to øverste- og de to laveste mestringsnivåene. I regning scorer Nordby skole bedre enn nasjon på de to øverste mestringsnivåene, og har færre andel elever på de to laveste nivåene. I regning scorer Nordby skole bedre enn nasjon på de to øverste mestringsnivåene. På de to laveste mestringsnivåene kommer vi dårlig ut i forhold til nasjon. Disse resultatene gir oss en god indikator på at det faglige nivået vi har lagt oss på er i balanse med elevenes forutsetninger, men at det fortsatt må jobbes for å løfte alle elevene med utgangspunkt i det faglige nivået de er på. Skolens egenvurdering Nordby skole har igjennom felles dialog med de andre skolene og ungdomsskolene blitt bevisst på at det må arbeids mer med fagtekster. Når vi går dypere inn i resultatene fra nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, ser vi at elevene scorer dårlig på oppgaver som krever begrepsforståelse og å kunne lese fagtekster. Veien videre Det skal utarbeides felles rutiner på skolen for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av nasjonale prøver. Vi skal systematisk bruke veiledningsmaterialet til de nasjonale prøvene, samt analyseverktøyet i PAS for å tilpasse opplæringen og sikre at elevene får de faglige 7

8 utfordringene de skal. Teamene skal ha i større grad ha fokus på fagtekster. For å heve engelskresultatene på 5. og 8. trinn har Ås kommune lagt om fag- og timefordelingen og styrket engelskfaget med 40 årstimer på trinn. Lærerne på mellomtrinnet skal gjennomføre årlig de nasjonale prøvene i engelsk på 8. trinn, for sikre at de kjenner det faglige nivået som forventes av elevene når de begynner på ungdomsskolen. 5 Skoleutvikling Skolens egenvurdering Inneværende skoleår har vi arbeidet ut fra innholdet i denne «utviklingsparasollen». Vi har vektlagt innholdet ulikt, og mye har handlet om PALS gjennom arbeid med klasseledelse. Vi burde også hatt enda mer fokus på IKT, men det har vi ikke fått til. Dette handler bl.a. om at det er et behov på mellomtrinnet og et på småtrinnet i forhold til IKT samtidig som arbeidet med klasseledelse har vært særlig tidkrevende. Veien videre Skolen hadde et stort ønske om å få starte et omfattende arbeid med å ta i bruk I-Pad på alle trinn, ikke bare på mellomtrinnet. Dette ville gitt et spennende skoleutviklingsarbeid som ville ha samlet skolen på en god måte. I denne forbindelse ble det utarbeidet en prosjektplan. Denne forutsatte at IPadene måtte leases, noe det ikke er anledning til i Ås kommune på nåværende tidspunkt. Dette betyr at vi må ta en vurdering på hvordan vi nå 8

9 skal gå videre. Vi vet at 5., 6. og 7. trinn må oppdateres på bruk av sine I-Pads, samtidig som 1. trinn må få en egen opplæring knyttet til leseopplæring av Rikt. Vi vil relatere deler av neste års utviklingsarbeid til de utviklingstrekkene vi bl.a. ser i NOU 8, 2015, Fremtidens skole og meld.st.28, Fag - Fordypning Forståelse, og se hvordan disse kan knyttes opp mot det vi allerede gjør. Samtidig må vi finne gode løsninger innenfor IKTfeltet som kan gi elevene våre mulighet til å utvikle gode digitale ferdigheter. 9

10 Vedlegg 1 Elevundersøkelsen 7. trinn 10

11 Vedlegg 2 Resultater fra Nasjonale Prøver 5. trinn, fordeling på mestringsnivå sortert på fag Engelsk fordeling på mestringsnivåer Lesing fordeling på mestringsnivåer Leseprøvene er foreløig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Regning fordeling på mestringsinvåer 11