TILSTANDSRAPPORT FOR RUSTAD SKOLE 2016

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR RUSTAD SKOLE

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Fakta om skolen Elever og ansatte Elevenes forutsetninger Spesialundervisning Læringsmiljø Læringsresultater Nasjonale prøver Lesing Engelsk Regning Avgivertall Avgivertall lesing Avgivertall regning Avgivertall engelsk Skoleutvikling SFO Tidlig innsats

3 1 Sammendrag Tilstandsrapporten for Rustad skole er laget for å vise resultater og utviklingsarbeid for 2016, og konkretiserer hvordan skolen har arbeidet for å nå lokale mål. Felles kommunal plan for pedagogisk utvikling er en overordnet plan som ligger til grunn for skolens lokale mål og tiltak. Denne rapporten om skolen er en oppsummering og analyse av ressursbruk, læringsresultater, læringsmiljø, og utviklingsarbeid i I august 2016 var det 376 elever på Rustad skole, som er det høyeste elevtallet på skolen noensinne. Andelen elever med spesialundervisning øker også. Økning i elevtall og spesialundervisning legger press på skolens ressurser og skaper utfordringer knyttet til oppfølgingen av enkeltelever og elevgrupper. Skolen jobber aktivt for å fremme et godt psykososialt skolemiljø og målet er å jobbe så godt med det forebyggende at behovet for fortløpende tiltak blir minimalt. Elevundersøkelsen 2016 viser at trivselen generelt er høy på Rustad skole. Vi har likevel utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet og arbeidsro på noen trinn og jobber kontinuerlig med tiltak rettet mot grupper og enkeltelever. Rustad skole gjør det jevnt over godt på nasjonale prøver, men kan jobbe enda bedre for å heve de faglig sterkeste elevene. Når vi tar i betraktning foreldrefaktoren, som er svært høy på Rustad, så ser vi at vi har et uutnyttet potensial for å øke alle elevenes grunnleggende ferdigheter og dermed skåre enda bedre på prøvene. Det pågår mye godt utviklingsarbeid i Ås kommune og på Rustad skole. Digitale kartleggingsverktøy, som PULS, gir skolen en god oversikt over indikatortall og er således et godt utgangspunkt for videre utviklingsarbeid. På Rustad jobber vi med skolebasert kompetanseutvikling, der fokus er på samarbeid og erfaringsdeling i et profesjonelt felleskap. Slik henter vi ut den kompetansen som finnes i kollegiet. Dette arbeidet vil fortsette også i fremtiden. Klasseledelse, trivselstiltak og pedagogisk og didaktisk utvikling blant lærerne er viktige stikkord på Rustad. Målet er å utvikle kompetente elever med høy trivsel, mestringsfølelse, tro på seg selv og med et godt grunnlag for videre skolegang og utdanning. 3

4 2 Fakta om skolen 2.1 Elever og ansatte Indikator og nøkkeltall Antall elever Årsverk for undervisningspersonale 32,7 30,4 30,7 35,3 34,9 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning ,8% 93,4% 90,5% 93,6% 89,25% Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering. Skolen har et økende elevtall, og prognosene viser at vi vil øke frem mot Sommeren 2017 flytter skolen over i modulbygninger. Planlagt oppstart på nye Rustad skole som 4- parallell er satt til august Andelen årstimer til undervisning gitt av godkjent undervisningspersonale har ligget på rundt 90 % de siste årene. 2.2 Elevenes forutsetninger Foreldrenes utdanningsnivå er høyt (foreldrefaktor 33) i forhold til gjennomsnittet i Ås kommune (25,9) og nasjonen (20,5). Selv om det samlede snittet på Rustad er høyt, ser vi at vi har store variasjoner i foreldregruppen. Dette fører til noe polarisering i elevgruppen med påfølgende utfordringer knyttet til tilpasset opplæring. Tallene for 16/17 er ikke oppdatert, og viser derfor samme tall som for 15/16. Grafen er hentet fra PULS. 2.3 Spesialundervisning Andel elever som får spesialundervisning trinn 1,8 1,8 2,8 4,0 4, trinn 2,5 1,2 5,1 7,5 8,0 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapporterin

5 Skolens egenvurdering Antall elever ved Rustad skole som mottar spesialundervisning har økt de siste årene. Årsakene til dette er sammensatt, men vi ser at elevtallsvekst og at vi mottar elever med komplekse vansker fra andre skoler i Ås som den viktigste årsaken. Høsten 2016 mottok vi noen elever fra andre skoler i Ås med sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning med et omfang tilsvarende 220 % stilling. Dette året mottar 23 elever spesialundervisning, mot i fjor hvor vi hadde 20 elever. Av de 23 elevene som har spesialundervisning har noen av de multifunksjonshemming. Det er også den del av de som har store sammensatte/komplekse vansker. Disse elevene har tilhørighet til Rustadtunet Rustad skoles forsterkede enhet. Disse elevene deltar i større eller mindre grad i klassens undervisning. Elever med tunge diagnoser får oppfølging av vernepleier, miljøarbeidere og tiltak kjøpt inn av Mjøsen Bo- og Habilitering. Elever med vansker tilknyttet komplekse og tunge diagnoser er økende. Vi har år satt i gang tiltak inn mot elever som har slike utfordringer. Vi har to sertifiserte ART-trenere (spesfikk atferdstrening satt i system) ved Rustad skole. Disse har i 2016 hatt treningsøkter to ganger i uka, med noen av elevene som har behov for dette. Rustad er godkjent som Dysleksivennlig skole. Dette gjør at vi anvender kvalitetssikrede metoder, tiltak og arbeidsformer som gir økt læring for alle barn med lese- og skrivevansker og dysleksi. Dette medfører at vi er gode på å avdekke elever med dysleksi og lese- og skrive vansker som igjen gir en økt prosentandel i elever med spesialundervisning med små omfang. Vi har blitt bedre til å få disse elevene til å fungere innenfor tilpasset opplæring og vi ser at flere elever med lese- og skrivevansker kan ivaretas innenfor et to-lærer system og med systematisk daglig lesetrening. På sikt vil færre av disse elevene trenge spesialundervisning. Veien videre På Rustad skole har vi et ressursteam, hvis oppgave er å fange opp elever med behov for ekstra hjelp enten faglig eller sosialt. Ressursteamet arbeider blant annet med å videreutvikle tiltak for tidlig og målrettet innsats i lese- og skriveopplæringen. Vi har i år satset mye på daglig lesetrening i aldersblandede grupper og begreps- og språkopplæringskurs. Dette gir god effekt og virker forebyggende for lese- og skrivevansker på høyere klassetrinn. Vi har også satset mye på intern opplæring og kursing av lærere innenfor områdene atferdsproblematikk og grunnleggende leseopplæring, samt hjelpemiddelkompetanse for elever med lese- og skrivevansker. Vi har i dag ca. 40 elever på daglig touch, lesetrening og engelsktrening. Vi har også omtrent 40 elever på begrepsopplæring (30-ordslista og dialogisk høytlesing). Disse tiltakene ivaretar mange av behovene til elever med små omfang i spesialundervisning. Målet blir å få flere av våre elever over på tilpasset opplæring med høy kvalitet, fremfor at de skal ha spesialundervisning. Vi har noen utfordringer knyttet til Rustad skoles sterke elevtallsvekst, sett i sammenheng med at vi både har en økning i antall elever med spesialundervisning og at vi mottar elever fra andre skoler med komplekse diagnoser. Vi opplever nå at vi har nådd en «smerteterskel» i forhold hva våre lærere har kapasitet til innenfor rammene i klasserommet. Vi ser at resultatene på elevundersøkelsen og nasjonale prøver ikke er slik en kunne forventet for vår skole. Dette har sammenheng med at mye av lærernes ressurser går med til å håndtere store atferdsutfordringer og komplekse funksjonshemminger, i stedet for at de anvendes til å få til høy kvalitet i undervisningen. Dette har også fått konsekvenser for tidlig innstas og ekstra bemanning på 1 og 2. trinn. Se kapittel 7. Å finne gode og holdbare løsninger for dette, blir et av våre satsningsområde fremover. 5

6 3 Læringsmiljø Det jobbes kontinuerlig for å skape og opprettholde et godt klassemiljø på Rustad skole. Skolen tok i bruk kartleggingsverktøyet klassetrivsel.no våren 2014, noe som har gitt kontaktlærerne og ledelsen en bedre oversikt over det sosiale nettverket på det enkelte trinn. På Rustad har vi i tillegg prioritert å ha en egen teamleder for sosialpedagogisk arbeid. Men da nåværende teamleder slutter ved Rustad i februar 2017 vurderer vi hvordan vi best skal strukturere oss for å ivareta hensynet til elevenes psykososiale miljø for fremtiden. Vårsemesteret 2016 har vi jobbet med klasseledelse og inspeksjonsrutiner i personalet, da forskningen viser at disse to faktorene er blant de aller viktigste forutsetningene for et godt elevmiljø. Dette arbeidet har vi fortsatt med gjennom hele Alle trinn på Rustad gjennomfører Klassetrivsel.no minst to ganger i året, med påfølgende evaluering og oppfølging. I tillegg gjennomføres Elevundersøkelsen hvert år for trinn på Rustad skole. Tallmaterialet fra Elevundersøkelsen ligger åpent på Resultatene viser at de aller fleste elevene på Rustad skole trives godt. Det har vært noen mobbesaker på ett trinn, men dette er tatt tak i. Vi ser likevel at vi har utfordringer knyttet til arbeidsro og har iverksatt tiltak for å bedre dette. Målet er at alle klasser og trinn på Rustad skal skåre på grønt nivå (i kartleggingsverktøyet PULS) i Elevundersøkelsen under punktet arbeidsro. Et viktig satsingsområde for Rustad skole vårsemesteret 2016 har vært ART (Aggression Replacement Training). Vi har prioritert kursing av to ART-veiledere som gjennomfører samtalegrupper med elever. Disse gruppene har vært gjennomført gjennom hele 2016 og vi evaluerer nå hvilken effekt dette arbeidet har hatt og hvordan vi bør gå videre. Skolens egenvurdering Rustad skole jobber systematisk og grundig med elevenes læringsmiljø. Vi kartlegger elevene minst to ganger i året og sørger for tett oppfølging av grupper og enkeltelever i friminutt. Når elever har det vanskelig sørger vi for observasjon og oppfølgingssamtaler. Fravær grunnet sykdom, kurs og videreutdanning vanskeliggjør det systematiske oppfølgingsarbeidet av enkeltelever, dette svekker kvaliteten. Veien videre For å sikre et systematisk arbeid med klassemiljøutvikling har vi timeplanfestet arbeid med klassemiljø («Klassens time»). Dette faget er en tverrfaglig time der generell del av læreplanen samt kompetansemål fra KRLE, samfunnsfag og norsk trekkes inn i undervisningen. Rustad vil fortsette en høy prioritering av klasseledelse og gode inspeksjonsrutiner. TL-aktivitetene er en stor suksess og vil fortsette som tidligere. 6

7 4 Læringsresultater 4.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver på 5. trinn måler i prinsippet den kompetansen eleven har tilegnet seg på trinn. I tabellen under sammenlignes Rustad skoles elever med Ås kommunes totale gjennomsnitt. Det nasjonale poengsnittet er Lesing Rustad skoles elever har gjennom mange år gjort det godt i lesing. Dette skyldes trolig systematisk og grundig arbeid med lesing, som har vært et viktig satsningsområde for skolen gjennom mange år. Vi prioriterer systematisk lesing en halvtime hver dag, vi gjennomfører lesekurs med elevene 1-2 ganger i året og kurser lærere i temaer innenfor lesing. 7

8 4.1.2 Engelsk I engelsk presterer våre elever noe under gjennomsnittlig. Dette er en tendens vi også har sett tidligere år. En årsak er manglende engelskkompetanse i personalet, der vi har et stort underskudd på kvalifiserte engelsklærere. Rekruttering av engelsklærere og prioritering av videreutdanning i engelsk for nåværende lærere uten engelsk fagkompetanse blir viktig i årene som kommer Regning I regning ligger vi på det nasjonale snittet, men noe under snittet for Ås kommune. Selv om gjennomsnittet for 2016 er ett skalapoeng lavere enn gjennomsnittet for 2015, kan vi ikke si med sikkerhet at det er noen endring i resultatet fra 2015 til Ut fra resultatene på nasjonale prøver i regning ser det ut til at elevene på 5.trinn ved Rustad bør jobbe mer med problemløsningsoppgaver og leseforståelse i sammensatte tekster. De bør også jobbe med posisjonssystemet og strategier for addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av «store» tall. 8

9 4.2 Avgivertall Rustad skoles avgiverelever gjør det gjennomgående godt sett opp i mot det nasjonale snittet Avgivertall lesing I lesing er det kun 13 % på de to laveste mestringsnivåene på Rustad (28% nasjonalt). Vi har i tillegg nesten 45% av våre elever på de to høyeste mestringsnivåene (12% nasjonalt). De gode resultatene i lesing kan ses som et resultat av langvarig og systematisk fokus på lesing på Rustad skole Avgivertall regning I regning har vi færre på mestringsnivå 2 og 5 sammenlignet med nasjonale tall, men langt flere på mestringsnivå 3. Dette kan tyde på at undervisningen i stor grad tilpasses et gjennomsnitt, men at vi har et potensial til å tilpasse opplæringen og nivådifferensiere så vi får flere elever på de to høyeste mestringsnivåene Avgivertall engelsk I engelsk skårer vi også godt. Rustads avgiverelever på de to høyeste mestringsnivåene utgjør 46% av elevene og vi har noe færre elever på det laveste mestringsnivået. 9

10 Skolens egenvurdering Rustad skole har jevnt over gode resultater på nasjonale prøver på 5. trinn, men korrigert for foreldrebakgrunn ser vi at vi har et potensial i å løfte elevene videre. Prøvene på 5. trinn i engelsk og regning tilsier at vi må jobbe mer for å tilpasse opplæringen, så vi får ut potensialet hos alle elever. Dette har vi i stor grad lykkes med i lesing, der nivået er høyt og jevnt godt over tid. Som avgiverskole kan Rustad skole vise til gode resultater i alle fag og det kan tyde på at arbeidet som gjøres på mellomtrinnet holder et høyt nivå. Veien videre I lesing har vi gjennom systematisk arbeid, prioriteringer av ressurser og oppfølging over tid løftet alle elevene og sikret god progresjon og utvikling. Oppgaven vår nå er å benytte oss av den erfaringen som er gjort i lesing og utvikle kvaliteten på opplæringen også på andre fagområder. Utfordringen er da å holde høyt fokus på flere satsingsområder parallelt. Erfaringsmessig vet vi at dette kan være krevende. Det blir derfor nødvendig å heve den generelle pedagogiske og didaktiske kompetansen som gir positive ringvirkninger i alle fag og for elever på alle nivåer. Rustad har vinteren 2016/2017 hatt et samarbeid med Marianne Skogvoll fra «Challenging Learning». Et viktig fokus i dette arbeidet er å jobbe med kunnskap og kompetanse på flere nivåer og forstå læring som mer enn kunnskapstilegnelse. 5 Skoleutvikling Prioriterte utviklingsområder vi har arbeidet med i skoleåret 2016/2017: «Kollektiv kompetanseutvikling satt i system» er tittelen på Rustad skoles hovedsatsingsområde 2016/2017. Det er avsatt 1 time og 45 min ukentlig i skolens arbeidstidsavtale. Lærerpersonalet er organisert i to team. Hvert team har selv valgt sine temaer/fag de vil fordype seg i og bruker hverandres kompetanse for å forbedre undervisningen. Møtene ledes på omgang, det skrives et referat, prinsipper om god kommunikasjon/dialog anvendes. Teamlederne er bindeleddet mellom teamene og ledelsen. Ledelsen følger opp ukentlig arbeidet sammen med teamlederne. Leseopplæringskurs i personalet og leseprosjekter. «Synlig læring», Ås kommunens prosjekt følger vi opp. Vi bruker Marianne Skogvold fra «Visible learning» til våre personalmøter med jevne mellomrom. Bedre læring og undervisning ved blant annet bruk av SOLO (taksonomi) (forenkling av BLOOMS taksonomi) er i fokus. Klassemiljøutvikling: Klassetrivselsundersøkelser (Klassetrivsel.no) gjøres flere ganger i året og flere trinn følges tett opp. Klasseledelse med fokus på hvordan adferd forsterkes. Utgangspunktet er bevisstheten om at all atferd er lært og læres ved forsterkning. Veiledning og kurs av atferdsanalytikere. «Tidlig innsats» med hovedfokus på lese- og skriveopplæringen er fremdeles et sterkt prioritert område. 10

11 Skolens egenvurdering Våren 2016 hadde vi først en planleggingsdag med «Kollektiv læring i skolebasert kompetanseutvikling» med Roald Jensen v/hiø, gjennomførte Ståstedsanalysen (Udir) og 10-faktor undersøkelsen (Ås kommunes medarbeiderundersøkelse). Konklusjonen er gjennomgående i undersøkelsene, lærerkollegiets samlede kompetanse er lite utnyttet som eget utviklingsområde. Knut Roald (Ås kommunes lederutviklings program) viser at skoleforskningen er tydelig på at skoler som driver profesjonell kompetanseutvikling i eget personale (eller med fler skoler) øker lærernes kompetanse og undervisningen til elevene blir bedre. Vi har derfor valgt «Kollektiv kompetanseutvikling satt i system» som utviklingsområde. Arbeidsformen er krevende for personalet og gir nye utfordringer som det hele tiden må arbeides med. Ledelsen sin jobb er å bidra til at prosessene holder høy kvalitet. Dette arbeidet skal vi videreutvikle også kommende skoleår, Klassetrivsel/skolemiljø er fortsatt noe vi må jobbe mye med, men det blir for mye akutt arbeid. Fler og fler elever har store atferds utfordringer knyttet til å følge vanlige fellesskapsregler. Når de voksne korrigerer og setter grenser utagerer elevene, og det vanker slag, spark, biting og mange ukvemsord. Ofte går dette også utover medelever. Denne atferden i store klasser er svært krevende. Dette gjelder først og fremst gutter. Ekskludering i lek og mye stygg ordbruk ser det som det er mer av på de laveste klassetrinnene. Dette er fenomener må vi gå mer i dybden på. Kanskje presset på resultater fortrenger arbeidet med å utvikle sosial kompetanse og viktig klassemiljøarbeid de første årene. Utvikling av sosial kompetanse og et godt læringsmiljø må vi fortsette å jobbe med. Veien videre Alle områdene nevnt ovenfor må det settes nye mål for og prioriteres som utviklingsområder også kommende skoleår. 6 SFO Det er per dags dato 153 elever innskrevet på Rustad SFO. Utfra den kommunale normen med 15 elever per voksen ligger vi riktig til med 10 fast ansatte. Vi har noen elever som må følges tettere opp hvilket i praksis betyr at vi som best har en voksentetthet et sted mellom elever per barn. Siden SFO ikke «eier» barnegruppen men de fleste elevene går hjem på forskjellig tidspunkt varierer voksentettheten utover dagen. I forhold til «Rammeplan for skolefritidsordningen i Ås», som trer i kraft fra august 2017, har vi et tilbud som stemmer overens med det som politikerne i kommunen vil at den enkelte SFO skal tilby. Vi har ekstra fokus på mat og helse og fysisk aktivitet. SFO har ansatt en egen kokk som sørger for at måltidene blir riktig sammensatt og servert. Vedkommende sørger i tillegg for at barna er involvert i de daglige gjøremålene på kjøkkenet, blant annet gjennom å la dem skjære frukt, vaske, rydde o.l. Fysisk aktivitet får barna gjennom at de er ute store deler av dagen samt at det tilbys lek og aktiviteter i gymsalen gjennom hele året. Gjennom tilrettelagte formingsaktiviteter tilgodeses også barnas finmotoriske utvikling. Vi ser at det i henhold til de målområdene som beskrives i rammeplanen finnes en del forbedringsmuligheter. Under «Målområde 1 Sosial kompetanse», kan skolens SFO bli 11

12 betydelig bedre og mer målrettet. Det står bl.a. skrevet i de retningsgivende føringene for den enkelte SFO at de skal ha en felles bruk av «Mitt valg» eller «PALS». Rustad SFO har per i dag ingen ansatte som er skolert/sertifisert. Årsplanen for Rustad SFO, som skal gjelde for skoleåret 2017/18, skal det jobbes videre med i løpet av våren Rustad SFO står i det kommende skoleåret overfor en del store utfordringer som er knyttet til skoleflyttingen. Lokalene, utemiljøet, samarbeidet med Ås ungdomsskole samt trafikksituasjonen rundt modulbygget er utfordringer som personale delvis må «jobbe seg inn i» ved oppstart av det nye skoleåret. 7 Tidlig innsats Leseveileder og spes.ped koordinator følger trinn tett med tanke på forebygging av lese- og skrivevansker, matematikkvansker, språkvansker og vansker med engelsk. Dette gjøres i samarbeid med trinnets lærere og ledelsen. Daglige, intensive tiltak settes inn som en ekstra ressurs. Skolen tilbyr digitale verktøy til elever som strever i sin lese- og skriveutvikling. De følges tett opp i forhold til hvordan de skal bruke dette, i tillegg til at både eleven selv, lærerne på trinnet og foresatte får opplæring. Skolen har sertifisert to lærere på Logos. Dette kartleggingsverktøyet brukes forebyggende. 12