TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2015

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2015 Ås ungdomsskole Foto: Ivar Ola Opheim 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Fakta om skolen Elever og ansatte Elevenes forutsetninger Spesialundervisning Læringsmiljø Læringsresultater Nasjonale prøver Karakterer Grunnskolepoeng Skoleutvikling Vedlegg 1 Elevundersøkelsen 10. trinn Vedlegg 2 Resultater fra Nasjonale Prøver 8. og 9. trinn

3 1 Sammendrag I tilstandsrapporten for Ås ungdomsskole presenteres kort resultater og utviklingsarbeid for Det er en oppsummering og analyse av ressursbruk, læringsresultater, læringsmiljø og utviklingsarbeid, og tar utgangspunkt i den kommunale planen for pedagogisk utviklingsarbeid. Elevtallet på Ås ungdomsskole har økt med 20 elever fra 2014 til Andel undervisningstimer gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning har gått ned det siste året. Årsaken til dette er de nye kompetansekravene, men flere av lærerne har fullført sin videreutdanning i løpet av inneværende skoleår slik at andelen nå mye høyre. Resultatene fra elevundersøkelsen viser en positiv utvikling i forhold til trivsel og skolemiljø, og mobbetallene har gått betydelig ned fra 2014/15 til 2015/16. Videre jobbes det aktivt for å fremme et godt psykososialt miljø, der blant annet «Alle har en psykisk helse» gjennomføres på alle trinn. Likevel opplever vi et økende antall elever som har sammensatte utfordringer. Skolen har som mål å forbedre resultatene i nasjonale prøver fra 8.trinn til 9.trinn. Sammenligner man resultatene fra 8.trinn 2014/15 med resultatene fra 9.trinn 2015/16, så ser man en markant forbedring. I 2014 ble Ås ungdomsskole med i den nasjonale satsningen Ungdomstrinn i utvikling (UiU). Vi har valgt å ha hovedfokus på klasseledelse og lesing. I tillegg til disse områdene har vi også hatt stort fokus på vurdering for læring (synlig læring) og læringsmiljø. Dette har preget utviklingsarbeidet og skolens pedagogiske plan i stor grad. 3

4 2 Fakta om skolen 2.1 Elever og ansatte Indikator og nøkkeltall 2011/ / / / /16 Antall elever Årsverk for undervisningspersonale 32,3 31,4 31,8 32,2 36 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning ,9 93,1 70,7 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering. Sammenlignet med skoleåret 2014/15 har elevtallet økt med 20 elever, og vi har høsten 2015, 5 paralleller på både 8.trinn og 10 trinn. Det ser ut at elevtallet blir lavere igjen nesten skoleår, som betyr at vi sannsynligvis vil ha 4 paralleller på 8.trinn høsten Prognosene frem mot 2020 viser en økning i elevtallet. Ås ungdomsskole har kapasitet til å ha over 500 elever, som betyr at det per i dag er god plass til elevene, og at skolen er stor nok til å møte en markant økning i elevtallet. Vi har imidlertid arealutfordringer i forhold til arbeidsplasser for lærerne. Vi ser av tabellen over at vi har en svært lav prosentdelen årstimer gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning for 2015/16, i motsetning til årene før. Dette skyldes de nye kompetansekravene, som i utgangspunktet skulle gjelde fra skolestart 2015/16. På rapporteringstidspunktet, 1. oktober 2015, var kravene som følger: alle må ha minimum 60 studiepoeng i norsk, matte og engelsk, og minimum 30 studiepoeng i alle andre undervisningsfag. Dette ble imidlertid endret i ettertid, og kravet for 30 studiepoeng i andre undervisningsfag gjelder kun lærere som er utdannet etter 1.januar En ny opptelling til høsten 2016 vil derfor gi en høyere andel årstimer gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning. I løpet av inneværende skoleår har 4 lærere tatt videreutdanning, og kommende skoleår har enda 3 lærere fått tilbud om studieplass. 2.2 Elevenes forutsetninger Foreldrenes utdanningsnivå 1 har de siste årene ligget høyt. Som det kommer frem av Graf1 ser vi at Ås ungdomsskole har ligget konstant på 30 %, som er godt over snittet i Ås kommune, Akershus fylke og nasjon. Tallene er basert på en utregning fra SSB. Til tross for det høye utdanningsnivået blant foreldrene har vi et økende antall elever som trenger ekstra støtte. Elevmassen er ikke like homogen som tidligere, og observerer nå i større grad store variasjoner innad i elevgruppene. Samarbeid mellom skole og hjem, og støtte hjemmefra har stor betydning for elevenes skoleprestasjoner. Elevundersøkelsen viser at elevene ved Ås ungdomsskole opplever at hjemmet viser interesse for det de gjør på skolen, de får god hjelp til leksene og at de blir 1 Prosenten er beregnet med utgangspunkt i følgende: Andel foreldre med høyere utdanning minus andel foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Dersom skåren er 17 %, betyr dette at skolen har 17 % flere foreldre med høyere utdanning enn foreldre med grunnskole som høyeste utdanning 4

5 oppmuntret til å gjøre skolearbeid. Tallene for Ås ungdomsskole ligger imidlertid under snittet i Ås kommune, Akershus fylke og nasjon. På spørsmål om «hjemmet forventer at jeg gjør så godt jeg kan på skolen», er resultatet på det samme høye nivået som kommune, fylke og nasjon. Grafen viser foreldrenes utdanningsnivå i Ås kommune sammenstilt med fylkes- og nasjonalt nivå. Tallene for 15/16 er ikke oppdater og er derfor lik som for 14/15. Grafen er hentet fra PULS. 2.3 Spesialundervisning Indikator og nøkkeltall 2011/ / / / /16 Andel elever som får spesialundervisning 5,9 6,2 5,6 6,7 8,4 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering Det har vært en økning i antall elever som får spesialundervisning det siste året. Antall timer spesialundervisning som blir innvilget varier fra noen få timer til nærmere 100% dekning. Spesialundervisning gis i klasserommet (to-lærer), i liten gruppe og ved enkelttimer. Noen får også tilbud på Aschjem gård eller på skolens verksted. I tillegg til elever som får spesialundervisning, tilbyr vi også grunnleggende norsk for elever som har et annet morsmål enn norsk. Innføringsklassen er et tilbud for ungdomsskoleelevene i Ås (både Ås ungdomsskole og Nordbytun ungdomskkole) uten grunnleggende norskkunnskaper. Klassestørrelsen i innføringsklassen kan variere veldig i løpet av skoleåret grunnet fra- og tilflytting av elvene, da spesielt i forhold til elever som oppholder seg på asylmottaket. 5

6 Skolens egenvurdering Ås ungdomsskole har et svært godt elevgrunnlag. Utdanningsnivået i foreldregruppen er høyt, og samarbeid mellom skole og hjem er godt. Vi ser imidlertid at det må settes mer fokus på skole-hjem samarbeidet, da hjemmets forventinger til elevenes prestasjoner er høye i forhold til elevenes oppfatning av i hvilken grad hjemmet viser interesse og gir støtte og hjelp til skolearbeid. Antallet elever med store lese- og skrivevansker er økende. Skolen opplever at det er mange som trenger ekstra hjelp - både når det gjelder elever med enkeltvedtak og elever som i stor grad har behov for tilpasset opplæring, men som ikke har rett til spesialundervisning. Det er svært ressurskrevende å dekke disse behovene. For å sikre en enda bedre oppfølging for «gråsoneelevene» som i stor grad trenger tilpasset opplæring, men som ikke har rett til spesialundervisning har vi inneværende skoleår brukt noe av spesped. ressursen til et tolærersystem i basisfagene. Dette har kommet hele klassen til gode, og er noe vi ønsker å fortsette med hvis lærerressursen tillater det. De fleste elevene som har dysleksi, har søkt om penger til Ipad som skal hjelpe de i skolehverdagen. Vi har etablert en Ipad-gruppe der disse elevene får hjelp til å lære seg å bruke Ipad som hjelpemiddel. Dette fungerer bra, men vi ser klart at det det også er behov for bedre kunnskap i bruken av Ipad som hjelpemiddel blant lærerne, slik at de i større grad kan støtte elevene i sine fagtimer. I tillegg har vi hatt fokus på lesing som grunnleggende ferdighet for både minoritetsspråklige elever, og elever som har skåret lavt (nivå 1 og 2) på nasjonale prøver i lesing. Vi ser en positiv faglig utvikling hos disse elevene, og er spent på å se effekten i de andre fagene. Veien videre Arbeid med skole-hjem samarbeid. Tilpasset opplæring bruke noe av spesped. Ressursen til tolærersystem i basisfag. Fokus på lesing som grunnleggende ferdighet. Styrket innsats rundt minoritetsspråklige elever og elever som scorer lavt på nasjonale prøver. Ipad som hjelpemiddel for elever med dysleksi - styrke kompetanse til lærere. 3 Læringsmiljø Elevundersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre på 10. trinn. Vi gjennomfører den på alle trinn, men det er kun de offentlige resultatene fra 10.trinn som legges ved i denne rapporten. Tallene viser at Ås ungdomsskole (10.trinn) ligger over eller likt de nasjonale resultatene på nesten alle punkter. Skolens resultater for 10. trinn er lagt ved som vedlegg 1. Øvrige resultater og datasammenstillinger kan hentes på Skolens resultater viser en positiv utvikling fra 2013/14 til 2014/15. Elevene svarer at de trives på skolen, og at vi har en god kultur for læring med god støtte lærerne. Sammenligner man resultatene for hele skolen ser man store forskjeller mellom trinn og enkelte klasser. Typiske kan man observere at 8. trinns elever er mer motivert og trives 6

7 bedre enn 9. trinns elever, som igjen er noe mer motivert enn 10. trinns elever. En annen typisk trend er at jentene er mer motiverte for skolearbeid enn guttene. Resultatene fra Elevundersøkelsen brukes som viktig tilleggsinformasjon i det daglige arbeidet med skolemiljøet. Ser man på mobbetallene for de tre siste årene, ser man en markant tilbakegang fra 2014/15 til 2015/16, hvor mobbeprosenten har gått fra 12 % til 2,4 %. Se diagram under. De høye mobbetallene for 2014/2015 skyldes i hovedsak en liten gruppe elever med svært problematisk atferd. Skolen har fokus på mobbing og psykisk helse. Klassetrivsel.no benyttes i tillegg til det daglige relasjonsarbeidet for å få en bedre oversikt over sosiale nettverk i klasser. Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet Skolens egenvurdering Etter at Ås ungdomsskole ble med i den nasjonale satsningen Ungdomstrinn i utvikling, i 2014, har arbeidet med klasseledelse hatt mye fokus. Klasseledelse har blitt en sentral del av arbeidet med læringsmiljøet på skolen, og vi ser viktigheten av god klasseledelse. En viktig del av prosessen har vært å utvikle god klasseledelsespraksis og en felles forståelse for hva som karakteriserer god klasseledelse. Vi mener at denne prosessen med UiU siden 2014, har styrket vårt arbeid med lærer-elevrelasjoner, og har fått betydning for elevenes forutsigbarhet og trygghet, og større utbytte av opplæringen. Elevundersøkelsen har blitt en viktig del av skolens systematiske arbeid med læringsmiljøet. Før gjennomføringen av Elevundersøkelsen avklarer lærerne en del begreper. Dette viser seg å gi «mer riktige» resultater, da elevene i større grad forstår hva det spørres om, som igjen gir oss data som i større grad peker oss i riktig retning. Resultater fra Elevundersøkelsen drøftes i rektorgruppa og i personalet. Dette skaper felles refleksjon og diskusjon som danner grunnlag for videre arbeid med læringsmiljøet, og som gir en indikasjon på hva som fungerer bra og hvordan, og hvor det må settes inn tiltak og eventuelt hvilke tiltak som er nødvendige. Skolens resultater fra Elevundersøkelsen viser en positiv utvikling, men vi ser en stor variasjon mellom trin og grupper. 7

8 Veien videre Klasseledelse Arbeide daglig med lærer-elevrelasjoner. Arbeide daglig med felles forventninger til elevenes atferd. Arbeide daglig med innlæring og felles forståelse for hva som karakteriserer god klasseledelse. Klassetrivsel.no Systematisk bruk av klassetrivsel.no i alle grupper. Elevundersøkelsen Følge med på utviklingen av resultater fra Elevundersøkelsen, og se det opp mot læringsresultater karakterer og resultater fra nasjonale prøver, i samme grad. Refleksjons- og diskusjonsarbeid mellom skoleledelse og oppvekst- og kultursjef, mellom skoleledelse og lærere, innad i lærerteam og mellom lærer og gruppe. Dette for å skaffe informasjonsgrunnlag for kunne sette inn gode tiltak. 4 Læringsresultater 4.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk er gjennomført på 8. trinn. På 9. trinn gjennomføres det nasjonale prøver i lesing og regning. De nasjonale prøvene er like på de to trinnene, med det formål å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og deler av faget engelsk. Det er få elever som har fått fritak fra nasjonale prøver. De som har fått fritak er enten minoritetsspråklige elever eller elever som har en IOP som tilsier at vedkommende ikke klarer å gjennomføre nasjonale prøver. Resultatene på 8. trinn måler primært kunnskapen elevene har tilegnet seg gjennom 7 år i barneskolen. Resultatene på 9. trinn viser elevens progresjon fra 8. trinn til 9.trinn Fram til skoleåret 2013/14 benyttet man gjennomsnittet av elevenes mestringsnivåer i beregningen av skolens resultater. Skoleåret 2014/15 kom en forandring i forhold til skalapoeng, der gjennomsnittet nå er fastsatt til 50 skalapoeng i alle prøvene. Årets resultater i engelsk, 8. trinn, viser ingen forskjell mellom gutter og jenter, med en gjennomsnittscore på 51 skalapoeng, med samme resultat som året før. Ås ungdomsskole er på nivå med Akershus fylke, og ligger ett skalapoeng over nasjon i snitt. Tabell som viser resultater for 2014/15 og 2015/16 sammenliknet med Akershus fylke og nasjon er lagt ved som vedlegg 2. I lesing og regning skårer guttene lavere enn jentene. Guttene ligger i snitt på 50 skalapoeng i lesing og regning, mens jentene skårer hhv 53 og 52 skalapoeng i snitt. Se tabell under. I lesing er det gjennomsnittlige nivået som året før og ligger litt over Akershus fylke og nasjon med hhv ett og to skalapoeng. I regning har gjennomsnittsnivået gått ned med ett skalapoeng, men ligger likevel på nivå med Akershus fylke og ett skalapoeng over nasjon. 8

9 Nasjonale prøver, 8. trinn 2015/16 Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutter Jenter Engelsk Lesing Regning Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet Forskjellen mellom guttenes og jentenes resultater er enda mer tydelig i lesing på 9.trinn. Her skårer guttene i gjennomsnitt 51 skalapoeng, men jentene scorer i snitt hele 58 skalapoeng. Gjennomsnittlig score i lesing har gått ned fra skalapoeng fra 2014/ /16, og nedgangen kan se ut til å skyldes guttenes lave score. Totalt ligger vi likevel på nivå med fylke og nasjon, med hhv ett skalapoeng under fylke og ett skalapoeng over nasjon. Også i regning skårer guttene gjennomsnittlig 55 skalapoeng 2 skalapoeng lavere enn jentene. Se tabell under. Gjennomsnittlig score har gått ned fra skalapoeng, og det er igjen guttenes resultater som trekker ned. Ås ungdomsskole ligger likevel over Akershus fylke og nasjon. Nasjonale prøver, 9. trinn 2015/16 Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutter Jenter Lesing Regning Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet Resultater fordelt på mestringsnivå for Ås ungdomsskole er unntatt offentlighet. Tallene til skolen er i seg selv ikke under publiseringsgrensen, men siden Ås kommunes samlede tall for offentlige og private skoler er tilgjengelig, vil offentliggjøring av resultater fra de ungdomsskolene som ligger under Ås kommune som skoleeier, indirekte medføre offentliggjøring av Steinerskolens tall, som er under publiseringsgrensen. Resultater fordelt på mestringsnivå for Ås ungdomsskole vil derfor være å finne som vedlegg i rødt omslag. 4.3 Karakterer Fra skoleåret 2013/14 til skoleåret 2014/15 har standpunktkarakterene i engelsk og norsk hovedmål gått ned med henholdsvis 0,1 og 0,2, mens standpunktkarakteren i matematikk har gått opp med 0,1. Det motsatte har skjedd med eksamenskarakterene, der engelsk og norsk har gått opp med henholdsvis 0,1 og 0,3, mens karakteren i matematikk har gått ned med 0,3 9

10 Tradisjonelt ligger de skriftlige eksamenskarakterene noe under standpunktkarakterene. Ser man på avviket mellom standpunktkarakteren og eksamenskarakteren, så har dette blitt betydelig mindre i både engelsk og norsk, mens den har økt i matematikk. Ytterlige tallmateriale finnes på Indikator og nøkkeltall 2013/ /15 Engelsk skriftlig standpunkt 4,3 4,2 Engelsk skriftlig - eksamen 3,7 3,8 Norsk hovedmål standpunkt 4,0 3,8 Norsk hovedmål - eksamen 3,0 3,3 Matematikk - standpunkt 3,9 4,0 Matematikk - eksamen 3,3 3,0 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet 4.4 Grunnskolepoeng Grunnskolepoengsummen har variert noe de siste fem årene, men totalt sett ser vi en gjennomsnittsøkning fra 40,8 poeng i 2012/13 til 42,4 poeng i 2014/15. Dette ligger godt over nasjonalt gjennomsnitt som ligger på 40,7 poeng i 2014/15. Det man i tillegg ser er en økning i forskjellen i grunnskolepoeng mellom gutter og jenter. Se tabell under. Indikator og nøkkeltall 2010/ / / / /15 jenter 46,2 42,6 42,0 43,1 44,5 gutter 39,7 41,0 39,5 41,0 40,8 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet 10

11 Skolens egenvurdering Ås ungdomsskole har gode avgiverskoler. Elevene som kommer inn i 8. trinn ligger på et høyt faglig nivå, og resultatene fra nasjonale prøver viser at barneskolene har lagt et godt faglig grunnlag. Ut i fra lokale forutsetninger har Ås ungdomsskole potensiale til å levere bedre resultater på nasjonale prøver i 9. trinn. Til tross for en god faglig utvikling fra 8. til 9. trinn har vi utfordringer med å løfte guttene på samme faglig nivå som jentene. Dette skillet ser vi igjen i grunnskolepoengsummen. Guttene svarer generelt at de er mindre motivert enn jentene. Dette henger sannsynligvis sammen. Elevundersøkelsen sammen med læringsresultater blir viktige verktøy for skolens videre arbeid med læringsmiljø og synlig progresjon for alle elever. Det må jobbes mer systematisk rundt guttenes motivasjon og faglige progresjon enn det som har vært gjort tidligere. Veien videre Videreutvikle utviklingssamtalen/elevsamtalen og praksis for egenvurdering Økt fokus på skole-hjem samarbeidet involvering i utviklingssamtaler, faglig støtte og motivasjon. Dialog med avgiverskole Lesing - alle lærere tar nasjonal prøve i lesing og fagseksjoner ser i etterkant på hvordan man bruke de forskjellige typer tekster i undervisningen i sine fag. 5 Skoleutvikling De siste årene har vi jobbet med skoleutvikling spesielt i forbindelse deltakelsen i den nasjonale satsningen Ungdomstrinn i utvikling (UiU). Ås ungdomsskole har valgt satsningsområdene klasseledelse og lesing. Klasseledelse: I fellestiden har det blitt satt av tid til reflekterende team på tvers av fag og trinntilhørighet og kollegaveidleding/ kollegaobservasjon og vi har gjennomført en litt mindre omfattende «lesson study». Lesing: Alle lærere har tatt nasjonal prøve i lesing og fagseksjoner har i etterkant sett på hvordan man bruke de forskjellige typer tekster i undervisningen i sine fag. I tillegg til klasseledelse og lesing har vi læringsmiljø og vurdering for læring / synlig læring som satsningsområdene i vår pedagogiske plan. Her har lærerne blitt aktivt involvert i utarbeidelse av mål og tiltak ved hjelp av bl.a. verktøy som skoleledelsen har blitt presentert av Knut Roald. 11

12 Skolens egenvurdering Dette får vi til Godt psykososialt miljø både i elevgruppa og personalet Aktiviteter på tvers av trinn Manger elever med god arbeidsinnsats Høy arbeidsmoral og god delingskultur i personalet Bra skolebasert kompetanseutvikling Hatt gode resultater på nasjonale prøver på 9.trinn God fremgang på elevundersøkelsen Utfordringer: Sterk polarisering i forhold til det faglige Stadig flere elever med relativt store psykiske utfordringer utenfor vårt kompetanseområde Relativt mange lesesvake og mage dyslektikere Lærer i reduserte stillinger Kompetansekravene Veien videre Satsningsområder Klasseledelse Lesing Læringsmiljø Vurdering for læring/synlig læring Møtevirksomhet Større fokus på pedagogiske diskusjoner fremfor informasjonsutveksling i teamtiden. Samarbeid Fortsette og videreutvikle samarbeid med Nordbytun ungdomsskole. Dette innebærer blant annet felles plandag og felles seksjonsmøter. 12

13 Vedlegg 1 Elevundersøkelsen 10. trinn 13

14 Vedlegg 2 Resultater fra Nasjonale Prøver 8. og 9. trinn Nasjonale prøver 8. trinn sammenliknet med Akershus fylke og nasjon Indikator og nøkkeltall Ås ungdomsskole - Engelsk Akershus fylke - Engelsk Nasjonalt - Engelsk Ås ungdomsskole - Lesing Akershus fylke - Lesing Nasjonalt - Lesing Ås ungdomsskole - Regning Akershus fylke - Regning Nasjonalt - Regning Nasjonale prøver 9. trinn sammenliknet med Akershus fylke og nasjon Indikator og nøkkeltall Ås ungdomsskole - Lesing Akershus fylke - Lesing Nasjonalt - Lesing Ås ungdomsskole - Regning Akershus fylke - Regning Nasjonalt - Regning