TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2016

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2016 Ås ungdomsskole Foto: Ivar Ola Opheim 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Fakta om skolen Elever og ansatte Elevenes forutsetninger Spesialundervisning Læringsmiljø Læringsresultater Nasjonale prøver Karakterer Grunnskolepoeng Skoleutvikling Skolens satsings- og utviklingsområder Vedlegg 1 Elevundersøkelsen 10. trinn Vedlegg 2 Resultater fra Nasjonale Prøver 8. og 10. trinn

3 1 Sammendrag Tilstandsrapporten for Ås ungdomsskole presenterer både resultater og utviklingsarbeidet på skolen i Den er en oppsummering og analyse av ressursbruk, læringsresultater, læringsmiljø og utviklingsarbeid, og tar utgangspunkt i den kommunale planen for pedagogisk utviklingsarbeid. Fra 2015 til 2016 har antall elever gått ned med 31 elever, noe som har resultert i en klasse mindre på årets 8.trinn sammenlignet med året før. Det sees en betydelig økning i andel undervisningstimer gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning. Årsaken er kompetansekravene samt at flere av lærerne har fullført studiene sine. Når vi ser på resultatene fra elevundersøkelsen, ser vi at elevene trives på skolen, og at de opplever skolemiljøet som trygt. Selv om resultatene stort sett ligger på eller over nasjonalt gjennomsnitt, ligger de noe under fjorårets resultater. De nasjonale prøvene viser en betydelig framgang fra 8. til 9. trinn, men det er store variasjoner mellom klassene og mellom gutter og jenter. 3

4 2 Fakta om skolen 2.1 Elever og ansatte Indikator og nøkkeltall 2012/ / / / /17 Antall elever Årsverk for undervisningspersonale 31,4 31,8 32, Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning ,9 93,1 70,7 95,1 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering. Elevtallet fra 2015/16 til 2016/17 har gått ned med 31 elever, noe som utgjør en klasse. Høsten 2016 har vi dermed hatt fire paralleller på 8. trinn og 10. Trinn, og 5 paralleller på 9.trinn. Slik det ser ut nå, blir det en betydelig økning i elevtallet neste skoleår, og vi forventer 5 paralleller på neste års 8.trinn. Prognosene frem mot 2020 viser en økning i elevtallet. Ås ungdomsskole har kapasitet til å ha over 500 elever. Dette betyr at det per i dag er god plass til elevene, og at skolen er stor nok til å møte en markant økning i elevtallet. Vi har imidlertid en utfordring når det gjelder arbeidsplasser til lærerne. Andel årstimer gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning har økt markant fra 2015/16 til 2016/17 fra 70,7 % til 95,1 %. Økningen er det flere årsaker til. Mens kompetansekravene i norsk, matematikk og engelsk gjelder for alle lærere, gjelder kompetansekravene i andre fag nå kun for dem som er utdannet etter 1.januar Videre har vi fire lærere som har gjennomført videreutdanning i De tre lærerne som ved skolestart høsten 2016 ikke oppfylte kravene, er i gang med sin videreutdanning nå. Undervisningspersonalets årsverk har økt fra 36 til 39 til tross for en nedgang i antall elever. Noe av forklaringen skyldes at ansatte som i 2015 hadde en redusert stilling, nå er oppe i full stilling igjen. En annen viktig årsak er økningen av elever med spesielle behov og som etter utredning har rett på en til en oppfølging, eller oppfølging i mindre grupper. 2.2 Elevenes forutsetninger Foreldrenes utdanningsnivå har de siste årene ligget konstant på 30, noe som er godt over kommune-, fylke- og nasjonalgjennomsnittet. Til tross for det høye utdanningsnivå blant foreldrene, ser vi at antall elever som trenger ekstra støtte, er økende. Det er også relativt store variasjoner i det faglige nivået innenfor en og samme gruppe, og avstanden mellom de med høy og lavere kompetanse øker. Skole hjemsamarbeidet har stor betydning for elevenes prestasjoner, og skolen opplever at dette fungerer relativt godt. Elevundersøkelsen viser at de fleste elevene opplever at de får god støtte hjemme, og at foreldre og foresatte viser interesse for 4

5 elevenes skolegang. Målingen viser tall rundt kommunens og nasjonens gjennomsnitt. Målingene av graden av leksehjelp fra foreldre og foresatte ligger under gjennomsnittet for kommunen og landsgjennomsnittet. Grafen viser foreldrenes utdanningsnivå i Ås kommune sammenstilt med fylkes- og nasjonalt nivå. Tallene for 16/17 er ikke oppdater og er derfor lik som for 15/16. Grafen er hentet fra PULS. 2.3 Spesialundervisning Indikator og nøkkeltall 2012/ / / / /17 Andel elever som får spesialundervisning 6,2 5,6 6,7 8,4 9,7 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering Antallet elever som får spesialundervisning har økt de siste årene. Omfanget av spesialundervisning varierer fra noen få timer til full dekning. Skolen prøver å gi mye av spesialundervisning i klasserommet med bruk av delingstimer og/eller ekstra lærer i klasserommet (to-lærer). I tillegg gis spesialundervisning i liten gruppe og enkelte ganger en- til-en. Noen elever har også skoletimer på Aschjem gård og i skolens verksted. I tillegg til elever som får spesialundervisning, tilbyr skolen grunnleggende norsk for fremmedspråklige elever. Innføringsklassen er et tilbud til ungdom i Ås i ungdomsskolealder (både Ås ungdomsskole og Nordbytun ungdomsskole) uten grunnleggende norskkunnskaper. Klassestørrelsen i innføringsklassen kan variere veldig i løpet av skoleåret grunnet fra- og tilflytting av elever. Spesielt elever som bor i asylmottaket. Skolens egenvurdering Ås ungdomsskole har et flertall av elever med gode forutsetninger. Utdanningsnivået i foreldregruppen er høyt, og samarbeid mellom skole og hjem er godt. Skolen ser samtidig at skole-hjem samarbeidet kan settes mer i fokus fordi elevundersøkelsen viser en forskjell mellom foresattes forventinger til elevenes prestasjoner og hvor mye interesse og støtte 5

6 elevene opplever at de får hjemme. Antallet elever med store lese- og skrivevansker øker. Skolen opplever, som sagt, at forskjellen mellom elever på høyt og lavt faglig nivå øker. Denne virkeligheten stiller store krav til skolens og lærernes evne til å tilpasse og organisere opplæringen og undervisningen. De fleste elevene som har dysleksi, bruker Ipad som støtte i undervisningen og sin læring. Skolen har etablert en Ipad-gruppe der elevene får opplæring i bruke Ipad som hjelpemiddel. Dette fungerer bra, samtidig som skolen ser et behov for økt kunnskap og bedre ferdigheter i bruken av Ipad som hjelpemiddel, blant lærerne. Målet er at lærerne bedre kan støtte elevene i sin undervisning og tilrettelegge for bruk av Ipad. I tillegg har skolen hatt som mål å bedre leseferdighetene til både minoritetsspråklige elever og elever som skårer nivå 1 og 2 på nasjonale prøver i lesing. Så langt har elevene en positiv utvikling og målet er at bedre leseferdigheter skal gi bedre læringsutbytte i alle fag. Veien videre Arbeid med skole-hjem samarbeid. Skolen arrangerer åpen kveld der foresatte inviteres inn. Utviklingssamtalene legges tidlig i semestrene slik at foresatte, elev og lærer har gode mål å jobbe mot. Skolen jobber med å utvikle bruken av It`s learning som informasjonsbase. Skolen jobber med å heve den spesialpedagogiske kompetansen. Lesing i fokus som grunnleggende ferdighet. Styrket innsats mot minoritetsspråklige elever og elever som scorer lavt på nasjonale prøver. Ipad som hjelpemiddel for elever med dysleksi - styrke kompetanse til lærere. Skolen vurderer å sertifiserer seg som dysleksivennlig skole. 3 Læringsmiljø Elevundersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre på 10. trinn. Ås ungdomsskole gjennomfører elevundersøkelsen på alle trinn, men det er kun 10.trinns resultater som offentliggjøres og legges ved i denne rapporten. Mens skolen skoleåret 2015/16 kunne vise til en positiv utvikling på de fleste områdene, viser elevundersøkelsen våren 2017 at resultatene enten ligger på samme nivå som i fjor, eller en nedgang sammenlignet med Det er kun under egenvurdering at skolen ser en positiv utvikling (fra 2,61 i 2016 til 2,90 i 2017). Selv om verdien kan oppfattes som lav, er den over det nasjonale gjennomsnittet på 2,80. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at skolen ligger over nasjonalt nivå når oppfatningen om faglig utfordring, trivsel, trygt miljø og skolehelsetjenesten måles. Målingen av arbeidsro, variert opplæring og vurdering for læring viser at skolen ligger under gjennomsnittet. 6

7 Resultatet for hele skolen viser store forskjeller mellom trinnene, fra klasse til klasse og at gutter og jenter i samme klasse oppfatter de målte faktorene veldig forskjellig. Når det gjelder motivasjon og trivsel, er den typiske utviklingen at 8.trinn er noe mer motivert og trives bedre enn 9.trinn som igjen er mer motivert og trives bedre enn elevene på 10.trinn. Resultatene fra elevundersøkelsen brukes som viktig tilleggsinformasjon i arbeidet med skolemiljøet. I år har resultatene blitt analysert nøye, både når det gjelder utviklingen over tid for den enkelte klasse (gjelder 9. trinn og 10. trinn), og når det gjelder kjønnsforskjellene, som på enkelte områder er større enn forventet. Spørsmålene om mobbing og krenkelser er forandret i årets elevundersøkelse, og det er vanskelig å sammenligne årets tall med fjorårets. Noen elever oppgir at de mobbes på skolen. Skolen har en nulltoleranse for mobbing og setter tiltak mot mobbing og tiltak for god psykisk helse i fokus. Skolens egenvurdering Elevundersøkelsen er et viktig verktøy i skolens arbeidet med læringsmiljøet. Det å jobbe med forståelsen av begrepene i undersøkelsen i forkant har sannsynligvis ført til mer valide målinger. Elevene vet i større grad hva de svarer på når de kjenner innholdet i begrepene. I år ble det satt av mye tid til å analysere og drøfte resultatene både i ledelsen og sammen med undervisningspersonalet. De fleste resultatene var som forventet, men den store variasjonen mellom guttene og jentene i enkelte klasser var overraskende. Drøftingen gikk blant annet ut på hva man kan gjøre for å utligne forskjellene. Det er overraskende at guttene opplever mindre faglig utfordring i klassen der jentene nivåmessig er sterkere enn guttene. Det kan tenkes at forskjellene skyldes at guttene opplever spørsmålet mer i retning hvorvidt undervisningen motiverer eller ikke. Muligens kan valg av andre undervisningsmetoder og lærestoff skape mer motivasjon hos guttene. Veien videre Skolen ser utvikling klasseledelsesferdigheter og ledelse av undervisningen som en avgjørende faktor for læringsmiljøet og med det den profesjonelle lærer. Skolens målstruktur er også viktig mestring må settes i fokus framfor kun resultater (karakterer). Elevenes læringsmiljø: Skolen jobber for å få til et aktivt elevråd som jevnlig arrangerer trivselsaktiviteter for å bygge et godt psykososialt læringsmiljø. Ås ungdomsskoles elevråd har blitt medlem av elevorganisasjonen. 7

8 Klasseledelse Fortsatt utvikle en felles forståelse av hva som kjennetegner god klasseledelse. Skape funksjonelle lærer-elevrelasjoner. Fortsatt utvikle en felles læreplanforståelse blant lærerne. Opprettholde felles rutiner og regler. Elevundersøkelsen Følge med på utviklingen av resultatene fra Elevundersøkelsen, og vurdere disse opp mot læringsresultatene karakterer og resultater fra nasjonale prøver. Fortsette å vurdere resultatene fra Elevundersøkelsen og læringsresultatene med påfølgende refleksjon og diskusjon på alle nivåer, og justere tiltakene heretter. 4 Læringsresultater 4.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk er gjennomført på 8. trinn og 9. trinn. De nasjonale prøvene er like på de to trinnene. Formålet er å framskaffe et vurderingsgrunnlag for å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og deler av engelskfaget. Vi har få elever som er fritatt for nasjonale prøver. Kun minoritetsspråklige elever (innføringsklassen) og enkelte elever med IOP er fritatt. Det som er mest interessant for skolen, er 9.trinns resultater. Mens prøvene på 8.trinn måler hva elevene har lært i løpet av 7 år på barneskolen, viser 9.trinnsprøvene elevene progresjon som elever ved Ås ungdomsskole. Fram til skoleåret 2013/14 benyttet man gjennomsnittet av elevenes mestringsnivåer i beregningen av skolens resultater. Skoleåret 2014/15 kom en endring til skalapoeng, der gjennomsnittet er fastsatt til 50 skalapoeng for alle prøvene. Tabell som viser resultater for 2015/16 og 2016/17. Sammenliknet med Akershus fylke og nasjon er lagt ved som vedlegg 2. Nasjonale prøver, 8. trinn 2016/17 Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutter Jenter Engelsk Lesing Regning Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet 8

9 Resultatene for de tre prøvene er 53 skalapoeng. Dette er over nasjonale gjennomsnittet for engelsk (49,8), regning (49,7), og lesing (49,6). I engelsk skårer guttene i år tre skalapoeng bedre enn jentene på skolen og fem skalapoeng over resultatet nasjonalt for gutter. Jentene skårer to skalapoeng over nasjonalt gjennomsnitt. Når det gjelder lesing, er det samlede resultatet omtrent fire skalapoeng over nasjonalt gjennomsnitt. Jentene nasjonalt skårer to skalapoeng over guttene. På Ås ungdomsskole skårer guttene i gjennomsnitt ett skalapoeng bedre enn jentene. Det er verdt å merke seg at guttene også her skårer fem skalapoeng over nasjonalt nivå. I regning skårer guttene tre skalapoeng over jentene og fire skalapoeng over nasjonalt nivå. Nasjonale prøver, 9. trinn 2016/17 Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutter Jenter Lesing Regning Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet Med 56 skalapoeng i både lesing og regning, skårer Ås ungdomsskole to skalapoeng over nasjonalt nivå. I motsetning til resultatene fra årets 8.trinn, gjør gutter og jenter det likt i regning. Jentene skårer fire skalapoeng bedre enn guttene i lesing. Guttenes resultater ligger på nasjonalt gjennomsnitt, mens jentene skårer tre skalapoeng over nasjonalt gjennomsnitt. Alle resultater fordelt på mestringsnivå, bortsett fra lesing 8. trinn, for Ås ungdomsskole er unntatt offentlighet. Tallene til skolen er i seg selv ikke under publiseringsgrensen, men siden Ås kommunes samlede tall for offentlige og private skoler er tilgjengelig, vil offentliggjøring av resultater fra de ungdomsskolene som ligger under Ås kommune som skoleeier, indirekte medføre offentliggjøring av Steinerskolens tall. Disse ligger under publiseringsgrensen. 4.2 Karakterer Engelsk skriftlig standpunkt Matematikk standpunkt Norsk hovedmål standpunkt 2014/ / / / / /16 4,2 4,0 4,0 3,8 3,8 3,9 Engelsk skriftlig eksamen Matematikk skriftlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig eksamen 2014/ / / / / /16 3,8 3,9 3,0 4,2 3,3 3,7 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet 9

10 Sammenlignet med skoleåret 2014/15 har standpunktkarakterene vært nokså lik og gått ned med 0,2 i engelsk og matematikk, mens de har gått opp 0,1 i norsk hovedmål. Eksamenskarakterene viser derimot en stor forbedring fra 2014/15 til 2015/16. Mens resultatene i engelsk kun har økt med 0,1, har resultatene i norsk hovedmål og matematikk økt med henholdsvis 0,4 og 1,2 poeng. Tradisjonelt ligger eksamensresultatene noe under standpunktkarakter. Resultatene fra matematikkeksamen 2016 har et gjennomsnitt som ligger 0,4 over standpunktkaraktergjennomsnittet. Ser man på avviket mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter, har dette blitt betydelig mindre i alle fag de siste årene. Mer tallmateriale finnes på Grunnskolepoeng Siden skoleåret 2012/13 har vi sett en økning i grunnskolepoeng fra 40,8 i 2012/13 til 42,6 i 2015/16. Disse resultatene ligger godt over nasjonalt snitt som for skoleåret 2015/16 er 41,1. For de siste årene er det en markant økning i forskjellen mellom grunnskolepoeng for gutter og jenter. Denne trenden ser ut til å fortsette. Indikator og nøkkeltall 2012/ / / /16 Jenter 42,0 43,1 44,5 46,2 Gutter 39,5 41,0 40,8 39,7 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet Skolens egenvurdering Resultatene fra nasjonale prøver på 8.trinn viser at elvene på skolen innehar et relativt høyt faglig nivå når de begynner på ungdomsskolen. Dette kan bety at barneskolene klarer å gi elevene et godt faglig grunnlag. 10

11 Ut i fra lokale forutsetninger har Ås ungdomsskole potensiale til å levere bedre resultater på nasjonale prøver i 9. trinn. Til tross for en god faglig utvikling fra 8. til 9. trinn, har skolen en utfordring med å løfte guttene opp på samme faglige nivå som jentene. Forskjellen i faglig nivå synes også i grunnskolepoengsummen. Guttene svarer på Elevundersøkelsen at de generelt er mindre motivert enn jentene. Motivasjon og grunnskolepoeng henger sannsynligvis sammen. Elevundersøkelsen og læringsresultater blir viktige verktøy for skolens videre arbeid med læringsmiljø og mestring for alle elever. Det må jobbes mer systematisk med guttenes motivasjon og faglige progresjon enn tidligere. Veien videre Videreutvikle utviklingssamtalen/elevsamtalen og praksis for egenvurdering. Utvikle undervisningsdidaktikk som kan påvirke guttenes motivasjon og mestring positivt. Skole-hjem samarbeidet i fokus involvering i utviklingssamtaler, faglig støtte og motivasjon. Dialog og samarbeid med barneskolene Lesing - fagseksjoner utarbeider tiltak etter analyse og vurdering av nasjonale prøver i lesing. 5 Skoleutvikling Som i 2015 har vi også i 2016 hatt fokus på klasseledelse og lesing. I fellestiden har det våren 2016 blitt satt av tid til bl.a. kollegaveiledning og «lesson study». Høsten 2016 Ås ungdomsskole fått ny rektor. Med ny leder har utviklingsarbeidet fortsatt og nasjonale prøver og medarbeiderundersøkelsen har vært satt i fokus. Videre har kommunen et samarbeid med Knut Roald knyttet til «ledelse og organisasjonsendring på skole og kommunenivå», noe som har økt ledelsens kompetanse på dette feltet. I tillegg til klasseledelse og lesing har vi læringsmiljø og vurdering for læring / synlig læring som satsingsområdene i skolens pedagogiske plan. Her har lærerne blitt aktivt involvert i utarbeidelse av mål og tiltak ved hjelp av bl.a. verktøy som skoleledelsen har blitt presentert for av Knut Roald. Skolens egenvurdering Dette får vi til Godt psykososialt læringsmiljø i elevgruppa og personalet Aktiviteter på tvers av trinn Manger elever med god arbeidsinnsats Høy arbeidsmoral og god delingskultur i personalet 11

12 Bra skolebasert kompetanseutvikling Hatt gode resultater på nasjonale prøver på 9.trinn God fremgang på elevundersøkelsen Utfordringer: Flere elever med relativt store psykiske utfordringer, samt elever som utvikler skolevegring Relativt mange lesesvake og mange dyslektikere I større grad ta i bruk alternative undervisningsmetoder og teknologi Veien videre Satsingsområder Klasseledelse Lesing Læringsmiljø Vurdering for læring/synlig læring Faglig fordypning og tverrfaglige temaer Erasmus treårig utviklingsprosjekt med vekt på bærekraftig utvikling. Møtevirksomhet Større fokus på pedagogiske diskusjoner fremfor informasjonsutveksling i teamtiden. Samarbeid Fortsette å videreutvikle samarbeid med Nordbytun ungdomsskole. Dette innebærer blant annet felles plandag og felles seksjonsmøter. 6 Skolens satsings- og utviklingsområder Våren 2017 jobber Ås ungdomsskole med å revidere årsplanen. Vi ønsker å utvikle vår organisering og undervisning. Bærekraft tenkes å være et gjennomgangstema i alle fag. Skolen er derfor i gang med å utforme en søknad til et Erasmus-prosjekt med seks andre europeiske land der temaet er bærekraft. Skolen søker også om midler fra «den naturlige skolesekken» i samarbeid med Vitenparken og NMBU. Målet er at prosjektet skal medføre mer dybdelæring, tverrfaglighet, internasjonalisering og mer praktisk undervisning for våre elever. 12

13 Vedlegg 1 Elevundersøkelsen 10. trinn 13

14 Vedlegg 2 Resultater fra Nasjonale Prøver 8. og 10. trinn Nasjonale prøver 8. trinn sammenliknet med Akershus fylke og nasjon Indikator og nøkkeltall Engelsk - Ås ungdomsskole Engelsk - Ås kommune 50.. Engelsk - Akershus fylke Engelsk - Nasjonalt Lesing - Ås ungdomsskole Lesing - Ås kommune Lesing - Akershus fylke Lesing - Nasjonalt Regning - Ås ungdomsskole Regning - Ås kommune 51.. Regning - Akershus fylke Regning - Nasjonalt Nasjonale prøver 9. trinn sammenliknet med Akershus fylke og nasjon Indikator og nøkkeltall Lesing - Ås ungdomsskole Lesing - Ås kommune 56.. Lesing - Akershus fylke Lesing - Nasjonalt Regning - Ås ungdomsskole Regning - Ås kommune 55.. Regning - Akershus fylke Regning - Nasjonalt