Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Transkript

1 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk og regning er marginal for fylkene og de største kommunene. Det er 10 færre jenter og 600 færre gutter på laveste mestringsnivå i regning i år sammenlignet med i fjor. Flere gutter enn jenter presterer på de øverste mestringsnivåene i regning, mens i lesing er det flest jenter på de øverste mestringsnivåene. I engelsk presterer guttene og jentene jevnt. I Bærum og Oslo presterer hver femte elev på høyeste mestringsnivå. Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på individ, skole- og skoleeiernivå. Høsten 15 gjennomførte ca elever på. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. I tillegg gjennomførte ca elever på. trinn de samme prøvene i lesing og regning. Det er fem mestringsnivå på. og. trinn. Les mer om mestringsbeskrivelser og nasjonale prøver her: Måling av utvikling over tid i engelsk og regning fra 14 til 15 I 14 startet vi med måling av utvikling over tid for de prøvene som gjennomføres elektronisk, det vil si engelsk og regning. For å kunne måle utvikling over tid, gjennomfører et representativt utvalg av elevene såkalte ankeroppgaver. Ankeroppgavene blir gjentatt hvert år. I år blir prøvene i engelsk og regning lenket sammen med fjorårets prøver ved hjelp av disse ankeroppgavene. På den måten kan vi se utviklingen fra 14 til 15. For lesing vil dette først være mulig når prøvene blir elektroniske i 16. Både for landet, fylkene og de største kommunene forventes det ikke store endringer fra et år til et annet. Sammenlignet med tall for 14 ser vi at gjennomsnittlig skalapoeng i enkelte fylker og store kommuner flytter seg ett skalapoeng opp eller ned i regning og engelsk. Dette er en meget liten endring, kun 1/10 av et standardavvik. I tillegg vil, fordi skalapoeng avrundes til nærmeste hele tall, den bakenforliggende endringen i skalapoeng ofte være lavere enn ett skalapoeng. Slike marginale endringer mellom år vil forekomme fordi vi tester ulike kull. Først etter flere år vil vi kunne si noe om hva som er en trend, og hva som er naturlig variasjon mellom årskull. For mindre kommuner og skoler kan det derimot forekomme større endringer fra ett år til det neste. Gjennomsnitt for små skoler og kommuner, som er basert på få elever, må tolkes med varsomhet. Én

2 Lesing Regning Engelsk enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårlig vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Se mer resultater for kommuner og skoler i Skoleporten. Nasjonale resultater Forskjeller mellom gutter og jenter i 15 Jentene har i snitt to skalapoeng mer enn guttene i lesing, mens i regning har guttene ett skalapoeng mer enn jentene. I engelsk har både guttene og jentene et snitt på 50 skalapoeng (tabell 1). Selv om disse forskjellene i skalapoeng er små, viser en fordeling av elever på mestringsnivå likevel noen særtrekk for gutter og jenter (figur 1). Det er generelt litt flere jenter enn gutter som presterer på mellomste mestringsnivå. I lesing er det flere jenter enn gutter som presterer på det to øverste mestringsnivåene, mens det er omvendt i regning. Det er også færre jenter enn gutter, jenter og gutter, som presterer på laveste nivå i lesing. I regning og engelsk skiller lite mellom jenter og gutter i andelen på laveste mestringsnivå. Tabell 1. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for elever på.trinn, 14 og Emne Alle elever Alle elever Lesing Regning Engelsk Figur 1. og gutter fordelt på mestringsnivå i lesing, regning og engelsk for elever på.trinn. 15. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå Endring i prestasjoner for regning og engelsk fra 14 til 15 I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15 (tabell 1). Ser vi på hvordan kjønnene fordeler seg på mestringsnivåene, ser vi likevel at det har skjedd små endringer i elevenes prestasjoner i regning (figur 2). Andelen jenter på laveste mestringsnivå i regning har gått ned med fire prosentpoeng fra 14 til 15, mens tilsvarende nedgang for guttene er på to prosentpoeng. Sammenliknet med 14 er det altså færre jenter og 600 færre gutter på det laveste mestringsnivået i regning i 15.

3 Regning Engelsk Figur 2. Elever på. trinn i engelsk og regning, fordelt på mestringsnivå og kjønn, Prosent. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå Fordeling på mestringsnivå for. og. trinn i lesing og regning 15 I lesing og regning blir det gjennomført nasjonale prøver også på. trinn. Elevene på. trinn gjennomfører samme prøve som elevene på. trinn. Fordi elevene på. trinn har gått ett år mer på skolen, samt blitt ett år eldre, forventes det at disse vil prestere bedre på prøven enn elevene på. trinn. Elevene på. trinn presterer i snitt fire skalapoeng mer i regning og tre skalapoeng mer i lesing enn elevene på. trinn. I 14 var forskjellen i skalapoeng mellom. og. trinn fire i lesing og tre i regning. I realiteten er forskjellen i skalapoeng mellom elever på. og. trinn stabil fra 14 til 15. Forklaringen er, som nevnt innledningsvis, at ved avrunding til hele tall vil selv en marginal endring fra et år til et annet kunne forårsake en endring på ett skalapoeng. I lesing er det prosentpoeng, omtrent 3 100, flere jenter på. trinn enn på. trinn, som presterer på høyeste mestringsnivå i 15 (figur 3). Tilsvarende er det 7 prosentpoeng, rundt 2 000, flere gutter på. trinn enn på. trinn som presterer på høyeste mestringsnivå i lesing. I regning er forskjellen i andelen elever på høyeste mestringsnivå mellom. og. trinn lik for gutter og jenter. På. trinn er det totalt fem prosent, rundt av elevene, som presterer på det laveste mestringsnivå, nivå 1, i lesing. Det er dobbelt så mange gutter som jenter som presterer på det laveste nivået. I regning er det fire prosent, omtrent 2500 av elevene, som presterer på det aller laveste mestringsnivået på. trinn. Dette utgjør omtrent 1300 gutter og 10 jenter.

4 . trinn Regning. trinn. trinn Lesing. trinn Figur 3. Elever på. og. trinn i lesing og regning, fordelt på mestringsnivå og kjønn, 15. Prosent. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå Prestasjonsutvikling i regning fra. til. trinn, For nasjonale prøver i regning har vi nå målt de samme elevenes prestasjoner på. trinn i 14 og. trinn i 15. Forskjellen i skalapoeng på. trinn i 14 til. trinn i 15 er tre poeng for guttene og fire poeng for jentene. Prestasjonsutviklingen fra. til. trinn er litt høyere for jentene enn guttene, ved at det er en større nedgang i andelen på de to laveste mestringsnivåene (figur 4). Når de samme elevene testes på. trinn, er det færre jenter og færre gutter som presterer på de to laveste mestringsnivåene enn på. trinn. Figur 4. Elever på. 14 og. trinn 15 i regning, fordelt på mestringsnivå og kjønn, 15. Prosent. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5. trinn trinn trinn trinn

5 Deltakelse og fritak på nasjonale prøver Deltakelsen på de nasjonale prøvene er generelt høy, 4-5 prosent. Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring kan bli fritatt fra nasjonale prøver når det er klart at resultatet fra prøven ikke vil ha noen betydning for den videre opplæringen til eleven. Andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver på. trinn er høyest i lesing. Her blir tre prosent av elevene fritatt. I engelsk og regning blir henholdsvis 2,6 og 2,4 prosent av elevene fritatt (figur 5). På. trinn er andelen som fritas litt høyere enn på. trinn; 3,2 prosent i lesing og 2,7 prosent i regning. I tillegg til de elevene som fritas er det også elever som ikke deltar på prøvene på grunn av dokumentert eller udokumentert fravær. Dokumentert fravær kan for eksempel være sykdom. Fra og med 14 ble også elever som mangler registrering av årsaken til fraværet inkludert i kategorien «ikke deltatt». Manglende registrering av årsak, vil si at eleven ikke er registrert med verken «fritatt», «dokumentert fravær» eller «udokumentert fravær». En slik manglende registrering kan blant annet være at skolen ikke har registrert resultatene i lesing, selv om elevene har gjennomført leseprøven. Dette er noe som ikke vil forekomme når prøvene blir elektroniske i 16. Andelen som ikke deltar er 2, i lesing, og 2,6 i engelsk og regning. Det vil alltid være svingninger i andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver på lokalt nivå. Dette henger sammen med at elevgrunnlaget endrer seg fra år til år. På nasjonalt nivå ser vi over tid en svak økning i andelen som blir fritatt, selv om det også her kan være små svingninger opp eller ned fra et år til et annet. Andelen elever som ikke deltar øker noe mer fra 14 til 15 enn andelen som fritas. Økningen er størst i lesing. Figur 5. Elever fritatt fra nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på. trinn, Prosent Fritatt Lesing Fritatt Regning Fritatt Engelsk Ikke deltatt Lesing Ikke deltatt Regning Ikke deltatt Engelsk

6 Resultater for fylker Hver femte elev i Oslo presterer på høyeste mestringsnivå Det skiller fem skalapoeng mellom fylket med høyest og lavest poeng, både i lesing, regning og engelsk. Fordelingen av elever på mestringsnivå viser tydelig at det er i andelen elever på høyeste mestringsnivå at forskjellen mellom fylkene er størst (figur 6-). Det er særlig Oslo som skiller seg ut. I Oslo presterer om lag prosent av elevene på det øverste mestringsnivået. Når det gjelder andelen elever på laveste mestringsnivå, er forskjellen mellom Oslo og de andre fylkene ikke så stor. Det samme mønsteret vises også for engelsk og regning. Figur 6. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, lesing. trinn, 15. Prosent , Figur 7. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, regning. trinn, 15. Prosent ,

7 Figur. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, engelsk. trinn, 14. Prosent ,0 Deltakelsen på nasjonale prøver varierer mye mellom fylkene Oslo, Aust-Agder og Troms er blant de fylkene som fritar flest elever på de tre nasjonale prøvene på. trinn (figur -). Det er mer variasjon mellom de ulike prøvene når det gjelder hvilke fylker som har den høyeste andelen elever som ikke deltar, men Nordland er gjennomgående blant fylkene som har den høyeste andelen. I lesing er det særlig Nordland som utmerker seg ved å ha en høy andel som ikke deltar. I Nordland er det til sammen over 12 prosent av elevene som ikke gjennomfører (fritas eller ikke deltar), på nasjonale prøver i lesing, mens tilsvarende tall for Sogn og Fjordane kun er tre prosent. Figur. Elever som fritas fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i lesing på. trinn, fordelt på fylke, 15. Prosent. 14,0 12,0,0 6,0 4,0 2,0 Fritatt Ikke deltatt

8 Figur 10. Elever som fritas fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i regning på. trinn, fordelt på fylke, 15. Prosent. 14,0 12,0,0 6,0 4,0 2,0 Fritatt Ikke deltatt Figur. Elever som fritas fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i engelsk på. trinn, fordelt på fylke, 15. Prosent. 14,0 12,0,0 6,0 4,0 2,0 Fritatt Ikke deltatt Resultater for de ti største kommunene I Bærum og Oslo presterer hver femte elev på høyeste mestringsnivå Alle de ti største kommunene presterer tett opptil det nasjonale snittet, med unntak av Bærum og Oslo (figur 12-14). I både lesing, regning og engelsk er det få, under fire prosent, av elevene i Bærum som presterer på laveste mestringsnivå. Samtidig er det en relativt høy andel, 1 prosent av elevene i Bærum, som presterer på høyeste mestringsnivå. Oslo skiller seg ikke nevneverdig fra andre store

9 kommuner når det gjelder andelen elever på laveste mestringsnivå. Som vi så for fylkene, skiller Oslo seg ut ved at andelen elever på høyeste mestringsnivå er relativt høyt. Dette er særlig tilfelle i lesing. Figur 12. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, lesing på.trinn, , Figur 13. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, engelsk på.trinn, ,

10 Figur 14. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå regning på.trinn, for de største kommunene, regning på.trinn, ,