Tilstandsrapport for Eide kommune 2015

Transkript

1 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for Eide kommune 2015 Henny Marit Turøy Eide Kommune

2 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja Nei Organisasjonene Ja Nei X Skoler Ja X Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja X Nei Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Ja Nei X Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av

3 tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven.

4 Innhold 1. Hovedområder og indikatorer Elever og ansatte Elevtall Ansatte Lærertetthet Ressurser til lærertimer totalt, ordinær undervisning, spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak assistent Læringsresultater Kartleggingsprøver trinn Nasjonale prøver 5.trinn Nasjonale prøver 8.trinn Nasjonale prøver 9.trinn Eksamensresultater 10. trinn Grunnskolepoeng Frafall videregående skole Elevenes læringsmiljø Elevundersøkelsen trinn Opplevd mobbing trinn Elevundersøkelsen trinn Opplevd mobbing trinn Spesialundervisning Sammendrag og konklusjon Tiltak... 31

5 1. Hovedområder og indikatorer 1.1. Elever og ansatte Elevtall Eide ungdomsskole Eide barneskole Lyngstad skole Vevang skole Samla Fig Ansatte Årsverk undervisningspersonale 40,9 39,7 38,0 37,8 45,7 Årsverk 10,3 10,4 11,9 12,5 11,8 assistenter/vernepleiere Årsverk administrasjon 5,0 5,1 4,5 4,5 4,5 Fig Lærertetthet Lærertetthet handler om størrelsen på undervisningsgruppene i skolen. Ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, får vi et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Vi skiller mellom lærertetthet totalt og lærertetthet i ordinær undervisning. I tallene for «lærertetthet totalt» er timer til spesialundervisning, minoritetsspråklig undervisning og morsmålsundervisning også medregnet. Lærertetthet i ordinær undervisning handler kun om ressursene til vanlig klasseundervisning. Når vi skal se på lærertetthet, slik det er regnet ut her, er det gunstig med lave tall. Vi ønsker små grupper pr. lærer. Det gir mer tid til oppfølging for den enkelte elev. I fådelte skoler får man en tilleggsutfordring ved at flere årstrinn er sammenslått til en gruppe. Lærertetthet totalt Nasjonalt 13,6 13,7 13,7 13,8 13,7 Eide kommune 12,8 13,3 13,9 14,2 13,0 Eide ungdomsskole 14,4 14,8 14,7 14,6 14,0 Eide barneskole 13,3 13,2 13,6 14,7 13,4 Lyngstad skole 11,1 12,1 13,3 14,4 11,2 Vevang skole 9,7 11,3 13,7 11,4 11,2 Fig.3

6 Lærertetthet totalt Nasjonalt Eide kommune Eide ungdomsskole Eide barneskole Lyngstad skole Vevang skole Fig.4 Lærertetthet i ordinær undervisning Nasjonalt 17,0 17,1 17,0 16,9 17,0 Eide kommune 15,3 16,6 17,7 18,4 17,0 Eide ungdomsskole 16, ,6 20,8 19,4 Eide barneskole 14,7 15,6 16,2 17,4 18,0 Lyngstad skole 16,9 16,9 19,2 20,8 13,0 Vevang skole 12,0 14,0 21,1 13,4 11,5 Fig.5 25,0 Lærertetthet i ordinær undervisning 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Nasjonalt Eide kommune Eide ungdomsskole Eide barneskole Lyngstad skole Vevang skole Fig.6

7 Ressurser til lærertimer totalt, ordinær undervisning, spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak assistent Lærertimer totalt Timer til ordinær undervisning Timer til spesialundervisning Timer til spes.ped.tiltak assistent Fig.7 Fordeling timer Sum lærertimer Timer til spesialundervisning Timer til ordinær undervisning Timer til spes.ped.tiltak assistent Fig.8 Skoleeiers egenvurdering Hva sier figurene over om ressursene til undervisning i Eide kommune de siste 5 åra? Lærertimer totalt Når det gjelder ressurser til lærertimer totalt, er det en negativ utvikling for kommunen de 4 første åra i perioden. Skoleåret 2015/16 er det en bedre situasjon (gjennomsnittlig gruppestørrelse er UNDER nasjonalt snitt). Samtidig ser vi at det er variasjon mellom skolene: Eide ungdomsskole ligger betydelig over (dårligere enn) landsgjennomsnittet Eide barneskole har en «topp» i 2014/2015, men ligger ellers omtrent på landssnittet Lyngstad og Vevang har en svært varierende ressurssituasjon

8 Elevtetthet i ordinær undervisning Som vi ser av fig. 5 og 6, er det også her en negativ utvikling i ressurser til ordinær undervisning de 4 første åra i perioden, med en gjennomsnittlig gruppestørrelse OVER (dårligere enn) landsgjennomsnittet i 2013/14 og 2014/15. Skoleåret 2015/2016 ligger kommunen PÅ nasjonalt snitt. For de enkelte skolene er situasjonen slik: Eide ungdomsskole ligger betydelig over landsgjennomsnittet for hele perioden Eide barneskole har en økning i gjennomsnittlig gruppestørrelse for hvert år i perioden, og i 2014/15 og 2015/16 er den over (dårligere enn) landsgjennomsnittet. Lyngstad skole har ligget PÅ eller betydelig OVER landsgjennomsnittet i gruppestørrelse de 4 første åra i perioden. Ressurssituasjonen kan sies å ha vært svært trang, på bakgrunn av at skolen (i tillegg) er 4-delt. Situasjonen er bedre i 2015/16. Vevang skole har også hatt stor variasjon i gruppestørrelser. Skoleåret var et «ekstrem-år», med gjennomsnittlig gruppestørrelse langt over landsgjennomsnittet, i tillegg til at skolen er 3-delt. I 2015/16 er situasjonen bedre. Ressurser til lærertimer og spesialundervisning/spesialpedagogiske tiltak Fig. 7 viser at ressursene til lærertimer totalt ble redusert de 4 første åra i perioden, samtidig som ressursene til spesialundervisning økte. Samtidig økte også ressursene til spesialpedagogiske tiltak assistent. Vi kan derfor si at ressursene til spesialundervisning / spesialpedagogiske tiltak «spiste» av det ordinære tilbudet. I 2015/16 er situasjonen motsatt. Ressursene til lærertimer totalt er økt, ressursene til ordinær undervisning er økt, ressursene til spesialundervisning er redusert og ressursene til spesialpedagogiske tiltak er betydelig redusert. Oppsummering De 4 første åra i perioden 2011/ /16 var det en gradvis økning (forverring) i gjennomsnittlig gruppestørrelse for kommunen. For Lyngstad og Vevang skoler har det vært tilfeller med «ekstrem-år» med en svært liten lærerressurs. Ungdomsskolen har hatt gjennomsnittlig gruppestørrelse over (dårligere enn) landsgjennomsnittet i hele perioden. I er ressursene til lærertimer omtrent på landsgjennomsnittet totalt sett. Likevel kan situasjonen fortsatt betegnes som stram, sett i lys av en desentralisert skolestruktur med 2 fådelte skoler. Ressursene til spesialundervisning / spesialpedagogiske tiltak er fortsatt høy, selv om pilen peker nedover.

9 1.2. Læringsresultater Kartleggingsprøver trinn Kartleggingsprøvene er først og fremst et verktøy for å identifisere elever som har vansker med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i lesing og regning de 3 første skoleåra. Samtidig er de et mål på hvorvidt vi lykkes med den grunnleggende opplæringa i skolen. Tabellen nedenfor viser andel elever som skårer på eller under (dårligere enn) kritisk grense. Her ønsker vi lave tall. Lesing Fig.9 Skåre på/under kritisk grense (% elever) Regning Skåre på/under kritisk grense (% elever) Engelsk Skåre på/under kritisk grense (% elever) 1.tr 2.tr. 3.tr. 1.tr 2.tr. 3.tr. 1.tr 2.tr. 3.tr ,5 11,2 28, ,1 0,0 33, , ,4 27,9 16, ,7 21,4 23, , ,0 21,6 33, ,7 40,4 48, , ,9 14,0 23, ,64 17,5 33, ,2 Skoleeiers vurdering Ut fra det nasjonale gjennomsnittet, der 20 % av elevene ligger på/under kritisk grense, ser vi at resultata er varierende. Dette er for så vidt naturlig i en liten kommune, men hvis vi følger det enkelte klassetrinn fra ett år til neste (les tall med lik farge på skrå nedover), ser vi at resultata i lesing og regning for en stor del går i uønsket retning (økning i antall elever som skårer på kritisk grense eller svakere). Hvis vi ser isolert på resultata for 2015, er det positive tall i lesing og regning. Resultatene i engelsk for 3. trinn var gode i 2012 og 2013, men svake de to siste åra Nasjonale prøver 5.trinn Forklaring til tabeller: Nasjonalt gjennomsnitt for engelsk, lesing og regning var 2,0 til og med skoleåret Fra og med ble det ny beregningsmåte, og nasjonalt gjennomsnitt for alle 3 faga er nå 50. Nasjonalt gjennomsnitt for MESTRINGSNIVÅ er ca.25 % på mestringsnivå 1 og 3, og 50 % på mestringsnivå 2.

10 Engelsk-lesing-regning og Fig.10 Engelsk-lesing-regning Fig. 11

11 Engelsk og Fig.12 Engelsk Fig.13

12 Lesing Fig.14 Lesing Fig.15

13 Regning Fig16 Regning Fig.17 Skoleeiers vurdering Resultatene for nasjonale prøver på 5. trinn viser varierende resultater fra år til år. Lesing er det faget som viser best resultater over år, her pendler man omkring nasjonalt snitt. I regning er det noe svakere resultat, og i engelsk har vi ikke resultater opp på nasjonalt snitt i hele perioden Målingen for 2015/16 viser svært høy andel elever på det laveste mestringsnivået og få på øverste.

14 Nasjonale prøver 8.trinn Forklaring til tabeller: Nasjonalt gjennomsnitt for engelsk var 3,0, lesing 3,1 og regning var 3,1 til og med skoleåret Fra og med ble det ny beregningsmåte, og nasjonalt gjennomsnitt for alle faga er nå 50. Nasjonalt gjennomsnitt for MESTRINGSNIVÅ er ca.30 % på mestringsnivå 1+2 og 4+5, og ca 40 % på mestringsnivå 3. Engelsk-lesing-regning 8. trinn og Fig.18 Engelsk-lesing-regning 8. trinn Fig.19

15 Engelsk 8. trinn og Fig.20 Engelsk 8. trinn Fig.21

16 Lesing 8. trinn Fig.22 Lesing 8. trinn Fig.23

17 Regning 8. trinn Fig.24 Regning 8. trinn Fig.25 Skoleeiers vurdering Resultatene for 8. trinn måler først og fremst læringsutbyttet de siste åra på barnetrinnet. Det er regning som viser best resultat, med poeng på nasjonalt snitt over flere år, samt ett svakt og et godt år. Når det gjelder lesing, ligger resultatet like under eller betydelig under landssnittet. Engelsk viser varierende resultater, men samla sett ligger resultatet noe under landsgjennomsnittet, sett over flere år.

18 Nasjonale prøver 9.trinn Forklaring til tabeller: Nasjonalt gjennomsnitt for lesing på 9.trinn var 3,5 og regning 3,4 til og med skoleåret Fra og med ble det ny beregningsmåte, og nasjonalt gjennomsnitt for alle faga er nå 50. Nasjonalt gjennomsnitt for MESTRINGSNIVÅ er ca. 20 % på mestringsnivå 1+2, ca. 35 % på mestringsnivå 3 og ca. 45% på mestringsnivå 4+5. Lesing-regning 9.trinn og Fig.26 Lesing-regning 9. trinn Fig.27

19 Lesing 9. trinn Fig.28 Lesing 9. trinn Fig.29

20 Regning 9. trinn Fig.30 Regning 9. trinn Fig.31 Skoleeiers vurdering Diagrammene over viser varierende resultater for lesing og regning 9. trinn, samla sett ligger vi noe under landssnittet. Skoleåret viste et godt resultat, både for lesing og regning. Generelt kan vi si at vi ønsker at en mindre andel elever skal ligge på mestringsnivå 1-2 og flere på mestringsnivå 4-5.

21 Eksamensresultater 10. trinn Skriftlig og muntlig eksamen vår 2015 Indikator og nøkkeltall Eide ungdomsskole Eide kommune Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Engelsk skriftlig eksamen 3,4 3,4 3,8 3,7 Engelsk muntlig eksamen 4,4 4,4 4,5 4,4 Spansk 1 muntlig 4,0 4,0 4,4 4,2 Naturfag muntlig eksamen 4,3 4,3 4,1 4,2 Norsk skriftlig eksamen hovedmål 3,5 3,5 3,4 3,3 Norsk skriftlig eksamen sidemål 3,3 3,3 3,2 3,1 Norsk muntlig eksamen 4,0 4,0 4,4 4,4 Skriftlig og muntlig eksamen vår 2014 Indikator og nøkkeltall Eide ungdomsskole Eide kommune Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Engelsk skriftlig eksamen 3,2 3,2 3,7 3,7 Spansk 1 muntlig eksamen 5,2 5,2 4,2 4,2 Matematikk skriftlig eksamen 2,5 2,5 3,0 3,0 Naturfag muntlig eksamen 4,1 4,1 4,1 4,2 Skriftlig og muntlig eksamen vår 2013 Indikator og nøkkeltall Eide ungdomsskole Eide kommune Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Matematikk skriftlig eksamen 3,0 3,0 3,0 3,1 Matematikk muntlig eksamen 4,3 4,3 4,1 4,1 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,0 3,0 3,4 3,4 Norsk muntlig eksamen 4,5 4,5 4,4 4,4 Norsk sidemål skriftlig eksamen 2,6 2,6 3,2 3,2 Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen 3,8 3,8 4,3 4,4 Skriftlig og muntlig eksamen vår 2012 Indikator og nøkkeltall Eide ungdomsskole Eide kommune Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Engelsk skriftlig eksamen 3,9 3,9 3,8 3,8 Spansk 1 muntlig eksamen 4,5 4,5 4,4 4,2 Naturfag muntlig eksamen 4,4 4,4 4,4 4,3 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,2 3,2 3,4 3,4 Norsk muntlig eksamen 4,7 4,7 4,4 4,4 Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,3 3,3 3,5 3,3 Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen Fig.32 4,8 4,8 4,4 4,4

22 Grunnskolepoeng Eide kommune, Grunnskole, Grunnskolepoeng, Alle eierformer, Trinn 10, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Eide kommune - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Møre og Romsdal fylke - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Nasjonalt - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Fig.33 39,6 40,8 40,6 38,2 41,4 40,1 40,3 40,1 40,4 40,7 39,9 40,0 40,1 40,4 40,8 Skoleeiers vurdering Når det gjelder skriftlig eksamen, er tendensen at elevene i Eide pendler omkring landsgjennomsnittet i norsk hovedmål og sidemål, mens i matematikk og engelsk ligger vi noe under. I muntlige fag pendler vi omkring landsgjennomsnittet. Grunnskolepoengene er et gjennomsnitt av eksamenskarakterer og standpunktkarakterer multiplisert med 10. Når det gjelder standpunktkarakterer, vil disse i større grad basert på lærernes skjønn enn eksamenskarakterer. Samla sett har elevene i Eide noe svakere resultater enn landsgjennomsnittet ved eksamen, men når det gjelder grunnskolepoeng er vi på høyde med det nasjonale snittet. Det vil likevel være viktig hvor på skalaen elevene befinner seg. Et høyt antall elever på nederste og øverste skala vil gi et bra gjennomsnittsresultat, men mulighetene for gjennomføring av videregående skole er langt dårligere for elever med grunnskolepoeng svakere enn 35.

23 1.3. Frafall videregående skole Frafall fra videregående skole som vist i diagram nedenfor, inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Fig.34 (Kilde: FHi, Kommunehelsa statistikkbank) Skoleeiers vurdering Diagrammet over viser en økende tendens til frafall i videregående skole i perioden 2010 til Pila peker i riktig retning igjen fra , men frafallet ligger likevel høyere enn i fylket og landet.

24 1.4. Elevenes læringsmiljø Den nasjonale Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. og 10. trinn. Eide kommune har likevel valgt å gjennomføre elevundersøkelsen for hele mellomtrinnet (5.-7. trinn) og hele ungdomstrinnet ( trinn), på grunn av små elevkull. I diagrammene med ulike indikatorer fra Elevundersøkelsen, presenteres funnene på en poengskala fra 1-5. Poenget 1 tilsvarer resultatet 0 (ikke utslag). I diagrammene med overskrift «Opplevd mobbing» presenteres resultatet ut fra andel (prosent) elever som har svart. Her er skalaen Indikatorene som er vist i Fig.35, 36,38 og 39, er samlekategorier og inneholder resultater fra flere spørsmål. Indikatorene kan derfor innbyrdes romme variasjoner som ikke kommer fram her. Skolene derimot tar ut resultatene for hvert enkelt spørsmål og har gjennomgripende analyser av disse. De setter inn tiltak der det er nødvendig Elevundersøkelsen trinn Elevundersøkelsen - sammenligning geografisk 2015 Mobbing Felles regler Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte hjemmefra Støtte fra lærerne Trivsel 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Eide kommune Møre og Romsdal Nasjonalt Fig.35 24

25 Elevundersøkelsen - Eide kommune Mobbing Felles regler Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte hjemmefra Støtte fra lærerne Trivsel 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4, Fig Opplevd mobbing trinn Opplevd mobbing Eide kommune Møre og Romsdal Nasjonalt : Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2014: Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2013: Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Fig.37 Skoleeiers vurdering Elevundersøkelsen for trinn 2015 viser positive resultater på alle indikatorene, sammenlignet med Fylket og Landet. Den eneste indikatoren som viser tilbakegang i løpet av de 3 siste åra (jfr. Fig 36), er «Faglig utfordring». Dette handler om at noen flere elever enn før opplever at de ikke får nok faglige utfordringer. 25

26 En nærmere analyse av indikatoren «Læringskultur» viser at det ikke er så positive utslag på «Arbeidsro i timen» som man har ønsket. Andelen elever som opplever at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer, har sunket fra 7,1 til 3,8 % i løpet av de 3 siste åra. Dette er en betydelig framgang, og skolen ligger bedre an enn snittet for Møre og Romsdal. Samtidig kan ikke skolene slå seg til ro så lenge det er noen som opplever at de blir mobbet. Det som likevel er avgjørende for elevene, er hvordan skolen tar tak i dette Elevundersøkelsen trinn Elevundersøkelsen - sammenligning geografisk 2015 Utdanning og yrkesveiledning Mobbing Felles regler Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte hjemmefra Støtte fra lærerne Trivsel 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Eide ungdomsskole Møre og Romsdal Nasjonalt Fig.38 Elevundersøkelsen - Eide kommune Utdanning og yrkesveiledning Mobbing Felles regler Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte hjemmefra Støtte fra lærerne Trivsel 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4, Fig.39 26

27 Opplevd mobbing trinn 2015 Eide ungdomsskole Møre og Romsdal Nasjonalt : Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2014: Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2015: Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Fig.40 Skoleeiers vurdering Ved Elevundersøkelsen trinn i 2015 er resultatet på eller over landsgjennomsnittet på alle indikatorene, unntatt for Trivsel. Her ligger resultatet noe under. Fra er det ikke betydelige endringer for noen av indiktorene, men det er verdt å merke seg at mobbetalla er 0 eller tilnærmet 0 for de to siste åra. 27

28 1.5. Spesialundervisning Fig.41 Andel timer til spesialundervisning av lærertimer totalt Fig.42 28

29 Skoleeiers vurdering Andel elever som får tildelte ressurser til spesialundervisning, ligger fortsatt høyt i Eide kommune (10,9 % mot 8,6 i Fylket og 7,9 i landet). Andelen timeressurser til spesialundervisning av lærertimer totalt er sunket fra 24,5 til 19,1 %. Denne nedgangen henger både sammen med færre tildelte timer til hver elev og økning i lærertimer totalt. Sammendrag og konklusjon Hva sier figurene over om ressursene til undervisning i Eide kommune de siste 5 åra? Lærertimer totalt Når det gjelder ressurser til lærertimer totalt, er det en negativ utvikling for kommunen de 4 første åra i perioden. Skoleåret 2015/16 er det en bedre situasjon (gjennomsnittlig gruppestørrelse er UNDER nasjonalt snitt). Samtidig ser vi at det er variasjon mellom skolene: Eide ungdomsskole ligger betydelig over (dårligere enn) landsgjennomsnittet Eide barneskole har en «topp» i 2014/2015, men ligger ellers omtrent på landssnittet Lyngstad og Vevang har en svært varierende ressurssituasjon Elevtetthet i ordinær undervisning Som vi ser av fig. 5 og 6, er det også her en negativ utvikling i ressurser til ordinær undervisning de 4 første åra i perioden, med en gjennomsnittlig gruppestørrelse OVER (dårligere enn) landsgjennomsnittet i 2013/14 og 2014/15. Skoleåret 2015/2016 ligger kommunen PÅ nasjonalt snitt. For de enkelte skolene er situasjonen slik: Eide ungdomsskole ligger betydelig over landsgjennomsnittet for hele perioden Eide barneskole har en økning i gjennomsnittlig gruppestørrelse for hvert år i perioden, og i 2014/15 og 2015/16 er den over (dårligere enn) landsgjennomsnittet. Lyngstad skole har ligget PÅ eller betydelig OVER landsgjennomsnittet i gruppestørrelse de 4 første åra i perioden. Ressurssituasjonen kan sies å ha vært svært trang, på bakgrunn av at skolen (i tillegg) er 4-delt. Situasjonen er bedre i 2015/16. Vevang skole har også hatt stor variasjon i gruppestørrelser. Skoleåret var et «ekstrem-år», med gjennomsnittlig gruppestørrelse langt over landsgjennomsnittet, i tillegg til at skolen er 3-delt. I 2015/16 er situasjonen bedre. Ressurser til lærertimer og spesialundervisning/spesialpedagogiske tiltak Fig. 8 viser at ressursene til lærertimer totalt ble redusert de 4 første åra i perioden, samtidig som ressursene til spesialundervisning økte. Samtidig økte også ressursene til spesialpedagogiske tiltak assistent. Vi kan derfor si at ressursene til spesialundervisning / spesialpedagogiske tiltak «spiste» av det ordinære tilbudet. I 2015/16 er situasjonen motsatt. Ressursene til lærertimer totalt er økt, ressursene til ordinær undervisning er økt, ressursene til spesialundervisning er redusert og ressursene til spesialpedagogiske tiltak er betydelig redusert. 29

30 2. Sammendrag og konklusjon Den årlige tiltstandsrapporten skal si noe om tilstanden i skolen når det gjelder læringsutbytte og læringsmiljø. I en liten kommune som Eide, med små elevkull, vil det være naturlige svingninger i læringsresultater fra år til år. Det er derfor viktig å se på tilstanden ut fra et 3-5-årsperspektiv. Økonomiske rammer Hvis man ønsker å legge til rette for et likeverdig tilbud for alle elever, må lærerressursene til den ordinære undervisningen være stabil fra år til år. Når vi ser på utviklingen over tid, har vi sett at de totale lærerressursene har gått ned, samtidig som ressursene til spesialundervisning har gått opp. Dette har tappet den ordinære undervisningen dobbelt. For de fådelte skolene har variasjonene fra år til år vært formidable. Men det er også store variasjoner mellom skolene. I Eide kommune kan det ikke sies at vi har et likeverdig tilbud for elevene, verken fra år til år eller mellom skolene. Akkurat dette skoleåret (2015/16) ligger kommunen PÅ landsgjennomsnittet når det gjelder lærerressurser til ordinær undervisning. På bakgrunn av en desentralisert skolestruktur, er dette likevel en stram ressurssituasjon. Når det gjelder lærertimer totalt, har vi sett at Eide bruker litt mer ressurser enn Landet i 2015/16. Dette henger sammen med en høy andel elever som tildeles ressurser til spesialundervisning. I tillegg bruker kommunen store ressurser på spesialpedagogiske tiltak gitt av assistent/vernepleier. Læringsresultater Når en oppsummerer læringsresultatene fra trinn, kan en forenklet si at skolene starter litt forsiktig og kommer ut gjennomsnittlig bra ved utgangen av grunnskolen. Men gjennomføringsgraden i videregående skole er lav i Eide. Hvis en ønsker å gjøre noe med dette, må det satses mer på de 10 første årene i grunnskolen. På kartleggingsprøvene for klasse ønsker vi færre elever på/under kritisk grense over tid. Når det gjelder nasjonale prøver, ønsker vi færre elever på de laveste mestringsnivåene og flere elever på de høyeste mestringsnivåene. Resultatene for eksamen 10. trinn og grunnskolepoengene tilsier at elevenes læringsutbytte har økt betydelig i løpet av ungdomsskoletiden. Dette indikerer at det finnes et enda større læringspotensiale dersom en satser enda mer på begynneropplæringen. Læringsmiljø Elevundersøkelsene for trinn og trinn viser at det er et godt læringsmiljø ved skolene. Det er høy grad av trivsel, positiv læringskultur og stor grad av mestring. Talla for mobbing har fortsatt å gå nedover de siste åra, og skolene har tall som ligger under landsgjennomsnittet det siste skoleåret. Samtidig er det viktig å holde trykket oppe i arbeidet for et godt læringsmiljø. Spesialundervisning Andelen elever som får tildelte ressurser til spesialundervisning, ligger fortsatt høyt i Eide kommune (10,9 % mot 8,6 i Fylket og 7,9 i landet). Andelen timeressurser til spesialundervisning av lærertimer totalt er sunket fra 24,5 til 19,1 %. Denne nedgangen 30

31 henger sammen både med færre tildelte timer til hver elev og med økning i lærertimer totalt. Konklusjon Eide kommune bruker samla sett gjennomsnittlig med ressurser på elevenes opplæring i grunnskolen. Over tid er ressursene til den ordinære opplæringen svært varierende. Ressursene til spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak er høy. Læringsutbyttet er svakere enn forventet på barnetrinnet, men er tilfredsstillende ved utgangen av 10. trinn, målt i gjennomsnittlige poeng. Andelen elever som dropper ut av videregående skole kan likevel være en indikasjon på at en del elever ikke har gode nok grunnleggende ferdigheter. Skolene har gode læringsmiljøer og lave tall på mobbing. 3. Tiltak Tallmateriale og analyser som er framstilt i denne tilstandsrapporten, skal bidra til å identifisere forhold som en ønsker å gjøre noe med, slik at en kan finne tiltak som kan bidra til å utvikle grunnskolen i Eide i en ønsket retning. Forhold som en ønsker å gjøre noe med: Svakt læringsutbytte på barnetrinnet Høy andel elever med spesialundervisning / spesialpedagogiske tiltak Høy andel elever som dropper ut av videregående skole Tiltak som er i gang: Videreutdanning i lesing/skriving for lærere på småskoletrinnet Nettverksarbeid med tema lesing/skriving for alle lærere på barnetrinnet Fokus på rektors ledelse av utviklingsarbeid (skolebasert kompetanseutvikling) Rektorutdanning for en av rektorene Utvikling av felles førhenvisningsrutiner til PPT for skolene i Gjemnes, Eide, Fræna Nye tiltak for skoleåret 2016/17: Samarbeid med en skole i Trondheim omkring kartleggingsverktøy og utvikling av lese- og skriveundervisningen Iverksetting av felles førhenvisningsrutiner til PPT i skolene Nye tiltak for skoleåret 2017/18: Vurdere prosjekt «Språkkommune» (nasjonalt initiert prosjekt med økonomiske støtteordninger) Nytt kartleggingsverktøy for systematisk leseutvikling Videreutdanning av lærere i lesing/skriving for barnetrinnet 31

32 Langsiktige tiltak: Videreutdanning av lærere i engelsk og matematikk Videreutdanning av lærere i spesialpedagogikk Kompetanseutvikling i tilpassa opplæring Kompetanseutvikling i håndtering av psykisk helse og utagerende atferd Kompetanseutvikling i vurdering for læring 32