Tilstandsrapport for grunnskolen

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området.

2 Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

3 Innhold Innhold 1. SAMMENDRAG HOVEDOMRÅDER OG INDIKATORER Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Spesialundervisning Minoritetsspråklige elever SYSTEM FOR OPPFØLGING (INTERNKONTROLL) KONKLUSJON Side 3 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

4 1. SAMMENDRAG Ålesund kommune legger fram en tilstandsrapport for om læringsresultater, gjennomføring, læringsmiljø, spesialundervisning og minoritetsspråklig opplæring i grunnskolen. Rapporten baserer seg på skolestatistikk GSI - Grunnskolens statistikkinformasjon) og årlige nasjonale undersøkelser fra skoleåret Elever og undervisningspersonale Tilstandsrapporten viser at elevtallet i kommunen er stabilt. For skoleåret hadde Ålesund kommune 483,2 årsverk for undervisningspersonale, men det for lå på 457,4. Dette er en nedgang på 25,8. Læringsmiljø Det har vært fokus på innsats for å bedre kvalitet på arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing, og trolig er det dette som har ført til dette resultatet. Men dette er ikke en engangsinnsats. Det er fortsatt mange elever som rapporterer om at de opplever mobbing, så det systematiske arbeidet må fortsette i årene som kommer, og vi må være forberedt på at tallene kan variere fra år til år. Ålesund kommune har valgt LP som sin metode for å fremme et godt læringsmiljø, og har vært satset på dette gjennom hele skoleåret. Ålesund kommune deltar i prosjektet «Vurdering for læring». Vurderingsarbeidet har vært preget av ulikhet mellom skolene, og det er viktig å få til en enhetlig praksis i tråd med gjeldende forskrifter og læreplanens intensjoner. Resultater Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn viser at andelen elever som er på mestringsnivå 1 er synkende, og vi ser en tendens til et økende antall elever på mestringsnivå 2 og 3. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn viser at andelene elever som er på mestringsnivå 1 er synkende, og vi ser en tendens til et økende antall elever på mestringsnivå 2 og 3. Nasjonale prøver i engelsk for 5. trinn viser at andelen som er på mestringsnivå 1 og 2 er synkende, mens det for mestringsnivå 3 er en kraftig økning. Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn viser at andelene elever som er på mestringsnivå 1 er noe økende, og vi ser en tendens til et økende antall elever på mestringsnivå 2 og 3. Mestringsnivå 4 er stabilt, og vi ser en liten økning på mestringsnivå 5. Nasjonale prøver i regning for 8. trinn viser at andelene elever som er på mestringsnivå 1 er økende, og vi ser en tendens til et økende antall elever på mestringsnivå 4. Mestringsnivå 5 er stabilt. Nasjonale prøver i engelsk for 8. trinn viser at andelene elever som er på mestringsnivå 1 er omtrentlig stabilt, og vi ser en tendens til et synkende antall elever på mestringsnivå 2 og økende på nivå 3. Elever på mestringsnivå 4 er økende, og vi ser en nedgang på mestringsnivå 5. Resultatene for standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen for Ålesund kommune skiller seg ikke så mye fra Møre og Romsdal sitt gjennomsnitt. Det er imidlertid verdt å merke seg at elevene i Ålesund kommune oppnår 0,2 bedre i matematikk standpunkt enn gjennomsnittet for Møre og Romsdal fylke oppnår. Gjennomføring Høsten 2014 begynte 99,4 % av ungdomsskoleelevene ved en av fylkets videregående skoler. Side 4 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

5 Spesialundervisning Pr fikk 8,7 % (471 elever) i grunnskolen spesialundervisning etter enkeltvedtak. På samme tidspunkt i 2013 var andelen elever 8,4 %. I skoleåret 2013/14 brukte grunnskolene i Ålesund 20,0 % av lærertimene til spesialundervisning for elever med sakkyndig vurdering - i skoleåret 2014/15 er andelen økt til 23 %. Rådmannen har gjennom hele året hatt som målsetting å redusere antall elever som mottar spesialundervisning. Flere av elevene som i dag meldes til PPT må ivaretas innenfor en mer praktisk og variert undervisning. Det har vært og vil fortsatt være et mål å redusere antall lærertimer brukt til spesialundervisning fra 23 % til 18 % i økonomiplanperioden, og stabilisere antall timer til assistenter i spesialundervisningen. Ålesund kommune vil da være på samme nivå som skoleåret 2010/11. Minoritetsspråklig opplæring Omfanget av språkopplæring til minoritetsspråklige har økt mye de siste årene. Arbeidsinnvandringen som har ført til vekst i elevtallet tidligere, har flatet noe ut for skoleåret Det var totalt 288 elever som fikk særskilt språkopplæring i skoleåret Av disse fikk 31 elever både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, 122 elever fikk bare tospråklig fagopplæringog 32 elever fikk tilrettelagt opplæring ihht 2-8 i opplæringsloven. Fra august 2014 til juni 2015 har Ålesund kommune bosatt 63 flyktninger. Av disse var 16 barn og unge som startet i grunnskolen. I tillegg kom det 8 personer på familiegjenforening - to av disse startet i grunnskolen. Side 5 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

6 2. HOVEDOMRÅDER OG INDIKATORER 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Ålesund kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 479,7 497,5 482,5 483,2 457,4 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 98,5 98,8 98,9 98,2 99,2 Ålesund kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Skoleeiers egenvurdering Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolene per 1. oktober For skoleåret var det elever i grunnskolen, og for skolerået var dette antallet stabilt. For skoleåret hadde Ålesund kommune 483,2 årsverk for undervisningspersonale, men det for lå på 457,4. Dette er en nedgang på 25,8. Side 6 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

7 Da rådmannen i desember 2014 la frem sitt forslag til budsjett, ble det poengtert at fra skoleåret 2013/14 til skoleåret 2014/15 er driftsnivået i grunnskolen redusert med 16 årsverk, mens elevtallet er det samme. Vi ser nå at reduksjonen er enda større Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 7 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

8 Skoleeiers egenvurdering Tall hentet fra Tilstandsrapport for skoleåret viser at lærertettheten for trinn da var 13,7 elever pr lærer i Ålesund kommune. Kommunegruppe 13 rapporterte om samme lærertetthet. Dette til forskjell fra Møre og Romsdal fylke, der det var 12,3 elever pr lærer og det nasjonale snittet var 13,0. For skoleåret ser vi av denne rapporten at lærertettheten for trinn er 13,9 elever pr lærer. For ungdomstrinnet var det i skoleåret totalt 14,6 elever pr lærer i Ålesund kommune. I kommunegruppe 13 var det enda flere - totalt 15,2 elever pr lærer. For Møre og Romsdal fylke var tallene imidlertid 14,1 og det nasjonale snittet lå på 14,5. For skoleåret ser vi av denne rapporten at det er blitt flere elever pr lærer - for Ålesund kommune er det økt til 16,5 elever pr lærer. Dette til forskjell fra kommunegruppe 13, der dette ligger på 14,9, i Møre og Romsdal fylke og på nasjonalt nivå på 14, Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål I den reviderte "Strategi for rollen som skoleeier i Ålesund kommune", vedtatt av bystyret i oktober Side 8 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

9 2014 ble det vedtatt en pedagogisk plattform for læringsarbeidet i skolene, med vekt på faglig, sosial, kulturell og fysisk kompetanse. Videre heter det i Skoleeierstrategien at: Trivsel er en forutsetning for læring, og Ålesund kommune vil legge til rette for at alle elever i grunnskolene våre trives og opplever en skolehverdag fylt med mestring og inkludering. Sosiale trivselstiltak vil øke elevenes trygghet i forhold til medelever og lærere. Det kan legges inn mye god læring i turer, arrangementer, kulturelle aktiviteter osv. Foresatte kan være en ressurs i dette arbeidet. Det er viktig at foresatte og skole trekker i samme retning for å skape gode vilkår for trivsel og læring på skolen. Tilpasset opplæring er et overordnet og generelt prinsipp for all opplæring i grunnskolen. Opplæringen skal tilpasses evner og forutsetninger hos den enkelte elev. Tilpasset opplæring krever at læreren har god innsikt i elevens faglige og sosiale forutsetninger. For å oppnå en best mulig tilpasset opplæring, skal skolene ta i bruk læringsstrategier som en vet gir gode læringsresultat. Lærere er forpliktet på å følge skolens plan for læringsstrategier. For å skape et inkluderende fellesskap for elevene, skal skolene vektlegge prosjekt med fokus på læringsmiljø. Skolene skal medvirke til at det etableres gode rutiner for samarbeid mellom alle personalgrupper som arbeider med elevene, både internt og eksternt. Arbeid med sosial kompetanse, klassemiljø og klasseregler er et viktig arbeid i skolene. Dette er noe som hele tiden må prioriteres. Deltakelse i programmet "Læringsmiljø og pedagogisk analyse" er eksempel på et godt tiltak. I Ålesund kommune skal alle grunnskoler motta opplærings i dette programmet, og det skal være kjent ved den enkelte skole at LP er et satsningsområde. Etter endt opplæringsperiode skal hver skole ha laget en plan for videreføring av dette arbeidet. Bystyret i Ålesund skal gjennom den årlige tilstandsrapporteringen få informasjon om grunnskolenes planer for videre arbeid etter dette programmet. Skoleeierstrategien omtaler også arbeidet med læringsmiljø: For å kunne vurdere resultater og utviklingsarbeid på en god måte, er elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og lærerundersøkelsen obligatorisk i alle grunnskoler. Kommunen har prosedyrer for både forberedelse, gjennomføring og etterarbeid / oppfølging. Disse undersøkelsene gir alle som arbeider med elevene viktig informasjon om læring, motivasjon og trivsel: - Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever får si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. - Foreldreundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor foreldre/foresatte svarer på spørsmål om hvordan de oppfatter barnets læringsmiljø i skolen, og hvordan samarbeidet mellom hjem og skole fungerer. - Lærerundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor lærere svarer på spørsmål om hvordan de oppfatter elevens læringsmiljø i skolen, og hvordan samarbeidet mellom hjem og skole fungerer. Spørsmålene i Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen er i stor grad laget for å speile spørsmålene i Elevundersøkelsen, noe som gjør at man kan se disse undersøkelsene i sammenheng. I kommunens grunnskoler er det nulltoleranse for mobbing. Alle skoler skal ha en plan for forebygging av mobbing og kommunens prosedyre skal iverksettes når mobbing skjer. Skolen bør ha en åpen holdning og felles forståelse av mobbing. Den som har tilsyn med elevene må ha et «våkent» øye for eventuell mobbing i friminuttene. Skolen skal skape en atmosfære av åpenhet om mobbing, der elevene kan si fra om mobbing. Om en mobbesak oppstår, er det viktig at læreren tar seg tid til å lytte og Side 9 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

10 snakke med de som er involvert. Det skal samarbeides med foreldre/foresatte (både til den som blir mobbet og den som mobber). Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

11 Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Dette viser resultanene: Støtte fra lærerne: Elevene på 7. trinn oppnår her et samlet resultat på 4,4 - der 5 er høyeste skåre. Den samme skåren oppnår Møre og Romsdal fylke og nasjonalt. Kommunegrupep 13 ligger imidlertid noe litt over med en skåre på 4,5. Side 11 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

12 Elevene på 10. trinn oppnår her et samlet resultat på 4,0 - der 5 er høyeste skåre. Dette resultatet er det samme for kommunegruppe 13, for Møre og Romsdal fylke og for det nasjonale snittet. Vurdering for læring: Elevene på 7. trinn oppnår en skåre på 3,8 - der 5 er høyeste skåre. Denne skåren er noe lavere enn for de andre sammenlignabre gruppene. Kommunegruppe 13 skårer 4,0, Møre og Romsdal fylke 3,9 og de nasjonale snittet er på 4,0. Elevene på 10. trinn oppnår her et samlet resultat på 3,2 - der 5 er høyeste skåre. Dette resultatet er det samme for kommunegruppe 13, for Møre og Romsdal fylke og for det nasjonale snittet. Læringskultur: Elevene på 7. trinn oppnår et samlet resultat på 4,1 - der 5 er høyeste skår. Dette er samsvarende med resultatet for kommunegruppe 13 og det nasjnale snittet. Møre og Romsdal fylke skårer 4,0 på dette emnet. Elevene på 10. trinn oppnår en skåre på 3,8 - der 5 er høyeste skår. Denne er likelydende med resultatet for Møre og Romsdal fylke. Både kommunegruppe 13 og det nasjonale snittet ligger litt under - de skårer begge 3,7. Mestring: Elevene på 7. trinn oppnår her et resultat på 4,1 - der 5 er høyeste skår. Dette resultatet er det samme for kommunegruppe 13, Møre og Romsdal fylke og nasjonalet snitt. Elevene på 10. trinn oppnår en skåre på 4,0 - der 5 er høyest. Dette er likelydende skåre som kommunegruppe 13, Møre og Romsdal fylke og det nasjonale snittet. Elevdemokrati og medvirkning: Elevene på 7. trinn skårer et resultat på 3,7 - der 5 er høyeste skår. Dette er det samme resultat som Møre og Romsdal fylke. Kommunegruppe 13 oppnår et bedre resultat - på 3,9 og det nasjonale snittet er noe høyere - på 3,8. Elevene på 10. trinn oppnår en skåre på 3,2 - der 5 er høyest. Dette er likelydende skåre som kommunegruppe 13, Møre og Romsdal fylke og det nasjonale snittet. Mobbing på skolen: Elevene på 7. trinn skårer et resultat på 1,3 - der 5 er høyste skår. Dette er det samme resultat som for Møre og Romsdal fylke. Kommunegruppe 13 og det nasjonale snittet har imidlertid en noe lavere skår på 1,2. Elevene for 10. trinn skårer et resultat på 1,1 - der 5 er høyest. Kommunegruppe 13, Møre og Romsdal fylke og det nasjonale snittet ligger noe over med en skåre på 1,2. Side 12 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

13 Det må påpekes at lav skåre på dette punktet indikerer at elevene i skolen i Ålesund kommune opplever lite mobbing. Ålesund kommune har valgt LP som sin metode for å fremme et godt læringsmiljø, og har vært satset på dette gjennom hele skoleåret. Ålesund kommune deltar i prosjektet «Vurdering for læring». Vurderingsarbeidet har vært preget av ulikhet mellom skolene, og det er viktig å få til en enhetlig praksis i tråd med gjeldende forskrifter og læreplanens intensjoner. Alle skolene i kommunen har deltatt i "Speed- undersøkelsen" - om effekten av spesialundervisning. Skolene har fått tilbakemelding på hva forskningsresultatene viser og hva dette betyr for den enkelte lærers undervisningspraksis. Team kultur og oppvekst vil videre gi råd om hvordan resultatene fra «Speed-undersøkelsen» kan legge grunnlag for målrettet arbeid for å utvikle læringsmiljøet. Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil i løpet at perioden gjennomføre tilsyn med elevene sitt utbytte av opplæringen. Volsdalen skole og Skarbøvik ungdomsskole hadde høsten 2014 tilsyn. Gjennom tilsynsaktiviteten får Ålesund kommune ytterligere kunnskap om kvaliteten på undervisningstilbudet, og kan følge opp disse områdene videre Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål I skoleeierstrategien, som ble revidert i oktober 2014, står følgende om mobbing: "I kommunens grunnskoler er det nulltoleranse for mobbing. Alle skoler skal ha en plan for forebygging av mobbing og kommunens prosedyre skal iverksettes når mobbing skjer. Skolen bør ha en åpen holdning og felles forståelse av mobbing. Den som har tilsyn med elevene må ha et «våkent» øye for eventuell mobbing i friminuttene. Skolen skal skape en atmosfære av åpenhet om mobbing, der elevene kan si fra om mobbing. Om en mobbesak oppstår, er det viktig at læreren tar seg tid til å lytte og snakke med de som er involvert. Det skal samarbeides med foreldre/foresatte (både til den som blir mobbet og den som mobber). Side 13 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

14 Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering For 7. trinn rapporterer 4,3 elever at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er det samme antall som for kommunegruppe 13. I Møre og Romsdal fylke er andelen høyere - her rapporteres det om 5,3. Det nasjonale snittet ligger på 4,7. For 10. trinn rapporterer 2,4 elever at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er lavere enn noen av de andre Ålesund kommune kan sammenligne resultater med. Kommunegruppe 13 har her et resultat på 4,4, Møre og Romsdal fylke på 3,8 og det nasjonale snittet er på 4,7. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringer skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående opplæringen. Side 14 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

15 For Ålesund kommune er dette gode resultat. Skolene har arbeidet aktivt med denne utfordringen, der forebygging har vært sentralt. I tillegg har kommunen revidert sine prosedyrer på dette området. Det er likevel viktig å påpeke at kommunen tar på alvor at her likevel er noen som opplever dette i sin hverdag, og vil fortsette jevnlig å sette dette på dagsorden Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på individ, skole- og skoleeiernivå. Prøvene gjennomføres om høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn. Nasjonale prøver gir informasjon om elever på alle nivåer. Derfor har prøvene både lette og vanskelige oppgaver. Resultater fra de nasjonale prøvene gir et begrenset bilde av de ferdighetene og den kompetansen elevene har. Resultatene må derfor ses i sammenheng med annen relevant informasjon om skolen, kommunen og elevene. Hvordan brukes nasjonale prøver? Lærere bruker resultatene for å følge opp elevene sine og i arbeidet med underveisvurdering og tilpasset opplæring. Kommunen og skolene skal bruke resultatene som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Side 15 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

16 Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål I Skoleeierstrategien, revidert i oktober 2014, heter det følgende om nasjonale prøver: "Formålet med de nasjonale prøvene er å vurdere i hvilken grad skolen har klart å utvikle ferdighetene til elevene i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeier som grunnlag for en kvalitetsutvikling i opplæringen. Prøvene er en del av underveisvurderinga og skal gjennomføres om høsten på 5. og 8. trinnet. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene siden de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag. Alle grunnskolene i kommunen skal følge den kommunale prosedyren for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av nasjonale prøver i lesing, skriving, regning, engelsk og digitale ferdigheter. Gjennom tidlig innsats skal skolene tilstrebe nedgang av elever som ligger under kritisk grense. Dette arbeidet skal kunne dokumenteres ved forespørsel." Side 16 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

17 Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

18 Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

19 Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn viser følgende: Mestringsnivå 1: I lå dette nivået på 24,8. For skoleåret har dette sunket til 18,1. Mestringsnivå 2: I lå dette nivået 52,4. For skoleåret har dette økt til 56,2. Mestringsnivå 3: I lå dette nivået på 22,8. For skoleåret er dette økt til 25,7. Dette viser at andelen elever som er på mestringsnivå 1 er synkende, og vi ser en tendens til et økende antall elever på mestringsnivå 2 og 3. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn viser følgende: Mestringsnivå 1: I lå dette nivået på 22,4. For skoleåret er dette sunket til 18,5. Mestringsnivå 2: I lå dette nivået på 53,3. For skoleåret er dette økt til 54,3. Mestringsnivå 3: I lå dette nivået på 24,2. For skoleåret er dette økt til 27,2. Side 19 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

20 Dette viser at andelene elever som er på mestringsnivå 1 er synkende, og vi ser en tendens til et økende antall elever på mestringsnivå 2 og 3. Nasjonale prøver i engelsk for 5. trinn vsier følgende: Mestringsnivå 1: I lå dette nivået på 27,2. For skoleåret er dette sunket til 22,0. Mestringsnivå 2: I lå dette nivået på 53,1. For skoleåret er dette sunket til 51,8. Mestringsnivå 3: For lå dette på 19,7. For skoleåret er dette økt til 26,2. Dette viser at andelen som er på mestringsnivå 1 og 2 er synkende, mens det for mestringsnivå 3 er en kraftig økning. Vi ser altså at skolene har en merkbar endring i resultatene - særlig for mestringsnivå 1. Andelen her er synkende innen alle ferdighetene. Snur vi grafen, ser vi at fordelingen er som på en normalfordelingskurve, som nettopp var bakgrunnsindikatoren når nivådeling på nasjonale prøver ble innført. I mars 2015 mottok Ålesund kommune kr 5 mill. Dette var midler til kommuner som har flere elever pr. lærer på første til fjerde trinn enn landsgjennomsnittet. Midlene er fordelt til skolene etter gitte kriterier, og vil forhåpentligvis videreutvikle skolenes arbeid med de grunnleggende ferdighetene i barneskolene Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring Side 20 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

21 kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål I Skoleeierstrategien, revidert i oktober 2014, står følgende om nasjonale prøver: "Formålet med de nasjonale prøvene er å vurdere i hvilken grad skolen har klart å utvikle ferdighetene til elevene i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeier som grunnlag for en kvalitetsutvikling i opplæringen. Prøvene er en del av underveisvurderinga og skal gjennomføres om høsten på 5. og 8. trinnet. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene siden de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag. Alle grunnskolene i kommunen skal følge den kommunale prosedyren for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av nasjonale prøver i lesing, skriving, regning, engelsk og digitale ferdigheter. Gjennom tidlig innsats skal skolene tilstrebe nedgang av elever som ligger under kritisk grense. Dette arbeidet skal kunne dokumenteres ved forespørsel." Side 21 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

22 Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 22 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

23 Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

24 Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

25 Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn viser følgende: Mestringsnivå 1: I lå dette nivået på 7,0. For skoleåret er dette økt til 8,5. Mestringsnivå 2: I lå dette nivået på 20,4. For skoleåret er dette sunket til 19,5. Mestringsnivå 3: I lå dette nivået på 43,7. For skoleåret er dette sunket til 47,5. Mestringsnivå 4: I lå dette nivået på 18,6. For skoleåret er dette sunket til 18,3. Mestringsnivå 5: I lå dette nivået på 10,2. For skoleåret er dette økt til 11,0. Side 25 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

26 Dette viser at andelene elever som er på mestringsnivå 1 er noe økende, og vi ser en tendens til et økende antall elever på mestringsnivå 2 og 3. Mestringsnivå 4 er stabilt, og vi ser en liten økning på mestringsnivå 5. Nasjonale prøver i regning for 8. trinn viser følgende: Mestringsnivå 1: I lå dette nivået på 6,0. For skoleåret er dette økt til 9,2. Mestringsnivå 2: I lå dette nivået på 24,7. For skoleåret er dette sunket til 23,4. Mestringsnivå 3: I lå dette nivået på 43,4. For skoleåret er dette sunket til 36,9. Mestringsnivå 4: I lå dette nivået på 15,1. For skoleåret er dette økt til 20,9. Mestringsnivå 5: I lå dette nivået på 10,8. For skoleåret er dette sunket til 10,1. Dette viser at andelene elever som er på mestringsnivå 1 er økende, og vi ser en tendens til et økende antall elever på mestringsnivå 4. Mestringsnivå 5 er stabilt. Nasjonale prøver i engelsk for 8. trinn viser følgende: Mestringsnivå 1: I lå dette nivået på 8,2. For skoleåret er dette sunket til 8,1. Mestringsnivå 2: I lå dette nivået på 21,9. For skoleåret er dette sunket til 19,0. Mestringsnivå 3: I lå dette nivået på 44,5. For skoleåret er dette økt til 45,5. Mestringsnivå 4: I lå dette nivået på 14,7. For skoleåret er dette økt til 19,8. Mestringsnivå 5: I lå dette nivået på 10,7. For skoleåret er dette sunket til 7,5. Dette viser at andelene elever som er på mestringsnivå 1 er omtrentlig stabilt, og vi ser en tendens til et synkende antall elever på mestringsnivå 2 og økende på nivå 3. Elever på mestringsnivå 4 er økende, og vi ser en nedgang på mestringsnivå 5. Også for nasjonale prøver for ungdomstrinnet, ser vi at dersom vi snur vi grafen, får vi en likelydende fordeling som normalfordelingskurven. Nettopp det var bakgrunnsindikatoren når nivådeling på nasjonale prøver ble innført. De grunnleggende ferdighetene som elever har utviklet på barnetrinnet har stor betydning for hvordan den enkelte faglig sett klarer seg på ungdomstrinnet. Nettopp derfor er det viktig med tidlig innsats, og igangsetting av kompensatoriske tiltak der det trengs. Dette er noe skolene i kommunen vil ha fokus på videre, bl.a. gjennom etablering av bedre overgangsrutiner for barneskole - ungdomsskole. Kommunen har fortsette å utvikle opplæringstilbudet til elevene. Dagens fagplaner fokuserer sterkt på læringsutbytte og evaluering opp mot klare kriterier som skal gjelde alle. Bl.a er dette utfordringer som skal omsettes i en praktisk tilnærming. Elever som sliter med lesing har ofte større vanskeligheter med å tilegne seg fagstoffet og dette kan øke med alderen. Dette kan gå ut over både motivasjon og læringsresultat i flere fag. I Skoleeierstrategien er det nedfelt at kommunen skal utarbeide en kommunal Side 26 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

27 plan for grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Dette vil være ett eksempel på tiltak både på barnetrinnet og ungdomstrinnet for å bedre de grunnleggende ferdighetene Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål I Skoleeierstrategien, som ble revidert i oktober 2014, er følgende mål nedfelt: "Kommunen har som mål at ved skriftlig eksamen i 10. klasse skal resultatene ligge over fylkesnivået." Side 27 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

28 Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 28 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

29 Skoleeiers egenvurdering Resultatene for Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylke er fordelt slik: Ålesund kommune Møre og Romsdal fylke Matm. - skriftlig eksamen 3,0 2,9 Matm. - standpunkt 3,6 3,4 Engelsk - skriftlig eksamen 3,8 3,8 Engelsk standpunkt 3,8 3,9 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,3 3,3 Norsk hovedmåk - standpunkt 3,9 3,8 Resultatene for Ålesund kommune skiller seg ikke så mye fra Møre og Romsdal sitt snitt. Det er imidlertid verdt å merke seg at elevene i Ålesund kommune oppnår 0,2 bedre i matematikk standpunkt enn gjennomsnittet for Møre og Romsdal fylke oppnår i snitt Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Side 29 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

30 Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Grunnskolepoeng er basert på elevens standpunkt- og eksamenskarakterer. Karakterene settes ut fra grad av måloppnåelse innen fagene i Kunnskapsløftet. Eksamenskarakterene settes av eksterne sensorer, standpunktkarakterer av faglærerne. Lærerne samarbeider om vurderingskriteriene så de skal være tydelige og ensartet, men det er og en viss grad av profesjonelt skjønn i fastsettelsen av karakterer. Avgangselevene i Ålesund kommune våren 2015 hadde i gjennomsnitt 40,8 grunnskolepoeng. Dette er 0,1 poeng over gjennomsnittet for landet og 0,1 grunnskolepoeng over fylkesgjennomsnittet. Resultatene er de høyeste i 5-årsperioden. Side 30 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

31 2.4. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål I Skoleeierstrategien, som ble revidert i oktober 2014, er det et eget punkt som omhandler Overganger mellom opplæringssystemets nivåer. Vedr overgangen ungdomsskole - videregående opplæring, står følgende: Ålesund kommune skal gi elevene et godt utgangspunkt for videre skolegang. Dette skjer gjennom godt samarbeid mellom grunnskolene, videregående opplæring og bedrifter. Hvert år deltar kommunen i samarbeid med de videregående skolene, opplæringskontorene og næringslivet på Karrieredager rettet inn mot utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Målgruppen er 10. trinn i ungdomsskolen. I etterkant av Karrieredagene får elevene på 10. klassetrinn hospitere 2 dager i den videregående skolen. Intensjonen er å gi elevene bedre muligheter for gode yrkesvalg, basert på egne interesser og utdanningsmuligheter i regionen vår. Tallet på unge uføre i Ålesund kommune henger sammen med et stort frafall i videregående opplæring. Mange av dem som ikke klarer å følge opp sitt videregående utdanningsløp blir gående passive i flere år før de til slutt søker om stønad i NAV. I denne perioden er det stor fare for isolasjon, mangelfull kognitiv og intellektuell utvikling, økt rusproblematikk, svekket gjennomføringsevne, negativ utvikling av psykisk helse og utvisking av struktur. Et godt tverrfaglig kompetansemiljø med opplæringstiltak og oppsøkende tjeneste i grunnskolen er den beste måte å forebygge langvarig arbeidsuføre og lette tilbakevending til videregående utdanning. Ålesund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2014 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Ålesund kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Møre og Nasjonalt Romsdal fylke 99,4 98,2 98,0 Ålesund kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Skoleeiers egenvurdering Side 31 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen

32 Flere tiltak er satt i verk i både grunnskolen, den videregådende skole og hos samarbeidspartere for å forebygge frafall i den videregående opplæringen. Av elevene som startet i videregående opplæring høsten 2014, er 99,4 % fortsatt registert i videregående opplæring høsten Dette er positive tall som viser at en økende del av elevene gjennomfører videregående opplæring i vår kommune. Grunnskolen bidrar sterkt til dette ved å gi god informasjon og yrkesveiledning, gode overgangsrutiner, og ikke minst ved å gi elevene gode faglige forutsetninger for å mestre videregående opplæring Spesialundervisning Grunnskolene i Ålesund opplever fortsatt vekst i antall elever med vedtak om spesialundervisning. Flere av skolene melder i rapporteringene for skoleåret at de må bruke ressursene tiltenkt tilpasset opplæring for å oppfylle vedtak om spesialundervisning. Pr fikk 8,7 % (471 elever) i grunnskolen spesialundervisning etter enkeltvedtak. På samme tidspunkt i 2013 var andelen elever 8,4 %. I skoleåret 2013/14 brukte grunnskolene i Ålesund 20,0 % av lærertimene til spesialundervisning for elever med sakkyndig vurdering - i skoleåret 2014/15 er andelen økt til 23 %. Rådmannen har gjennom hele året hatt som målsetting å redusere antall elever som mottar spesialundervisning. Flere av elevene som i dag meldes til PPT må ivaretas innenfor en mer praktisk og variert undervisning. Det har vært og vil fortsatt være et mål å redusere antall lærertimer brukt til spesialundervisning fra 23 % til 18 % i økonomiplanperioden, og stabilisere antall timer til assistenter i spesialundervisningen. Ålesund kommune vil da være på samme nivå som skoleåret 2010/11. På landsbasis brukes 18 % av lærertimene til spesialundervisning i skoleåret 2014/15. Det har hele året vært arbeidet målrettet med å styrke den tilpassete undervisningen, og samtidig redusere og harmonisere bruken av spesialundervisning i grunnskolen. Kommunerevisjonen har spesialundervisning som tema for sin revisjon for Revisjonsrapporten er behandlet i bystyret 3. september Team kultur og oppvekst må arbeide videre med denne det kommende året, i nært samarbeid med rektorene og PPT for å avklare kriterier og endre praksis. For skoleåret har følgende vært prioritert: Fokus på ledelse, organisering og verktøy som fremmer tilpasset opplæring Fortsatt kvalitetssikring av skolens arbeid før henvisning til PPT Sakkyndige vurderinger: Felles forståelse av kriterier for tildeling av hjelp til ulike typer lærevansker, og felles drøfting av mulig organisering av tilbudet. Best mulig bruk av den samlete spesialpedagogiske kompetansen i grunnskolen, herunder kompetansen ved forsterkede tilbud Ny modell for tildeling av midler til spesialopplæring, som også vil omhandle forsterkede tilbud og private skoler Totalt 166 elever mottok spesialundervisning i den ordinære klassen for skoleåret Spesialundervisning hovedsaklig i grupper på 6 eller flere elever, ble gitt til 63 elever. Spesialundervisning hovedsaklig i grupper på 2 til 5 ble gitt til 165 elever. Det var 77 elever som mottok spesialundervisning hovedsaklig alene Minoritetsspråklige elever Omfanget av språkopplæring til minoritetsspråklige har økt mye de siste årene. Arbeidsinnvandringen som har ført til vekst i elevtallet tidligere, har flatet noe ut for skoleåret Det var totalt 288 elever som fikk særskilt språkopplæring i skoleåret Av disse fikk 31 elever både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, 122 elever fikk bare tospråklig fagopplæringog 32 elever fikk tilrettelagt opplæring ihht 2-8 i opplæringsloven. Fra august 2014 til juni 2015 har Ålesund kommune bosatt 63 flyktninger. Av disse var 16 barn og unge som startet i grunnskolen. I tillegg kom det 8 personer på familiegjenforening - to av disse startet i grunnskolen. Side 32 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen