RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014

Transkript

1 RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 Drøftet i Livløpskomiteen og Kommunestyret

2 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja Nei X Organisasjonene Ja Nei X Skoler Ja X Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja X Nei Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Ja Nei X Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Side 2 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

3 Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 3 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

4 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 4 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

5 1. Sammendrag Skolene i Rindal har dette året deltatt i to store nasjonale satsinger: Ungdomstrinn i Utvikling og Vurdering for læring. Å delta på utvklingsarbeid ledet av Utdanningsdirektoratet er svært lærerikt og verdifullt for å sikre høy kvalitet på skolene våre. Samtidig er det krevende for organisasjonen å delta i to store satsinger på samme tid. Elevtallet i skolene i Rindal er noe høyere inneværende år enn i fjor. Vi vet at elevtallet fra høsten 2015 vil gå noe ned igjen. Vi ser at det er stor forskjell på lærertetthet på de to barneskolene i Rindal. På ungdomstrinnet har vi i år en lavere lærertetthet enn landssnittet. Resultat i elevundersøkelsen (2.2) har vi i år tatt med fra begge skolene for 7. trrinn. Det er i 2014 samme tendens som vi har sett de siste årene at resultatene for elevene på 7. trinn ved Øvre Rindal skole er svært gode. Også Rindal skole får bra resultater på eleveundersøkelsen for 7. trinn. På de aller fleste områdene er det resultat like over eller under landssnittet. For 10. trinn har vi i mange år hatt svært gode resultat på elevundersøkelsen. Det samme ser vi i år. På nasjonale prøver (2.3) oppnådde Rindal kommune resulatat godt over egne mål dette året. Det er gledelig, og det viser at skolene i Rindal jobber godt og har høy kvalitet. Vi har ikke tatt med resultat fordelt på de to barneskolene ettersom det dreier seg om få elever, men begge skolene bidro til at resultatet samlet ble over landsnitt dette året. For 8. trinn fikk vi resultat langt over det en kan forvente, godt over landsnitt på alle tre prøvene. På engelsk i 8. trinn fikk skolen et resultat helt i landstoppen. På eksamen, standpunktkarakterer og grunnskolepoeng for 10. trinn (2.3.7) ble det også gode resultat, der alt utenom eksamen i engelsk skriftlig viser tall over landssnittet. Rindal kommune har små årskull, og vi må forvente at resultat svinger fra år til år. Vi har nå i flere år hatt sterke tall å vise til i skolene. I en periode med store økonomiske utfordringer for kommunen vil det være viktig at skolene får tilstrekkelig med ressurser til å kunne opprettholde det gode arbeidet. Vi ser også at andelen med elever som mottar spesialundervisning har gått markant ned de siste årene. Det har en klar sammenheng med at skolene har såpass høy læretetthet i den ordinære undervisninga, at elevene i større grad kan få den hjelpa de har behov for innenfor det ordinære tilbudet. I alle sammenhenger i skolen er det grunn til å minne om Formålsparagrafen i Opplæringslova. Ikke alt som er viktig i skolen kan måles. Skole er mye mer enn resultat på Nasjoanle prøver og eksamen. Skolen skal sammen med heimen forberede barn og unge på framtida, og gi dem et best mulig grunnlag for å mestre livene sine Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Side 5 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

6 Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 6 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

7 Rindal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering For trinn ser vi at Rindal har høyere lærertetthet enn fylket og landet, men lavere enn kommunegruppe 3. Lærertettheten mellom de to barneskolene i Rindal er også ulik. Små skoler vil naturlig ha en høyere lærertetthet enn større skoler med flere elver i klassen. På ungdomsskolen har vi dette året en lavere lærertetthet enn både fylket pg landet. Inneværende år har vi tre store årskull på ungdomsskolen, og det er noe av forklaringen. Det er også et uttrykk for at ressurssitasjonen i skolen er krevende Antall elever og lærerårsverk Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. Side 7 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

8 Rindal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 29,3 28,2 28,5 26,7 27,0 Rindal kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Skoleeiers egenvurdering En av de største utfordringene i Rindal er å opprettholde folketallet og antall elever i grunnskolen. Statistikken viser at de siste fire årene er antall elever i grunnskolen i Rindal redusert med 32 elever. Tall på barn under skolealder tilsier at antall elever i grunnskolen vil gå ytterligere ned med elever de neste 5-6 årene dersom det ikke blir økt tilflytting til kommunen. Som en naturlig følge av nedgang i elever, er også antall lærerårsverk gått noe ned Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Kommunestyret gjorde en jobb våren 2013 med å utarbeide lokale mål for områder som ble målt i Elevundersøkelsen. Høsten 2013 ble imidlertid Elevundersøkelsen endret slik at det nå er nye spørsmål og indikatorer, og det er dermed umulig å se ut fra tall om vi når målene som kommunestyret satte våren Dette gjenspeiler seg også i Tilstandsrapporten. Det vil være naturlig at det i starten av neste kommunestyreperiode jobbes med å utarbeide nye mål for grunnskolen i Rindal som stemmer overens med dagens Elevundersøkelse Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 8 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

9 Rindal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Elevene på 10. trinn gir uttrykk for at de opplever god støtte fra lærerne sine. Det ser vi også i svar fra elever på 7. trinn. Elevene ved Øvre Rindal (4,8) er enda mer posistve enn Rindal skole (4,6) på dette punktet. Dette gir resulatat over landsnitt for begge skolene. Side 9 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

10 Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Rindal kommune har satt Vurdering for læring som et hovedsatsingsområde i perioden Kommunestyret har vedtatt at følgende områder skal vektlegges spesielt: Underveisvurdering og gi råd om forbedring til elevene Elevinvolvering og egenvurdering blir prioritert Rindal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 10 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

11 Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Rindal kommune deltar i et stort utviklingsarbeid innen Vurdering for læring. Oppstarten var august Vi ser at 7. trinn har framgang fra i fjor. Vi skårer under fylket (3,9) og landet (4,0). Øvre Rindal skole har et resultat på 4,3. Målet er å få ytterligere framgang til neste år etter å jobbet med Vurdering for læring i over ett år. Da bør det gi seg utslag i mer positve tall for kommunen som helhet. For 10 trinn skårer vi godt over landssnitt og fylket, men det er en tilbakegang fra i fjor da resultatet var på 3, Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 11 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

12 Rindal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Av disse tallene kan vi se at mye tyder på at det er en sterk læringskultur i skolene i Rindal. Trolig er det et resultat av godt arbeid i skolene, men også blant foreldrene. Foreldre som snakker posistivt om skolen og støtter opp om læringsarbeid bidrar til at elevne ønsker å lære. Både 7. og 10. trinn har hatt stor framgang på dette området siste året. Side 12 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

13 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Rindal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering På tema mestring får vi resultat svært nær landssnitt for både 7. og 10. trinn. Resultatene har heller ikke endret seg særlig fra i fjor. Side 13 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

14 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Rindal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

15 Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Øvre Rindal skole skårer også her høyere enn Rindal skole for 7. trinn. Landsnittet for 2014 er på 3,8 for 7. trinn. For 10. trinn er årets resultat omtrent på landssnitt, og dermed en tilbakegang fra i fjor. Årsaken til dette er vanskelig å si noe om. Side 15 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

16 Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Rindal kommune har en nullvisjon i forhold til mobbing. Rindal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 16 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

17 Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Vi ser at skolene i Rindal har resultat omtrent på landssnitt på mobbing. Gledelig er det å se at siste undersøkelse viser 0 mobbing på 7. trinn ved Øvre Rindal. Arbeid mot mobbing er en krevende og evigvarende oppgave. Resultatene viser at det ikke er mye mobbing ved skolen i Rindal, men en elev som opplever å bli krenket er en for mye. Side 17 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

18 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Rindal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 18 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

19 Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering På dette punktet er ikke tallene fra høsten 2014 for 7. trinn ved Rindal skole offentliggjort. Bakgrunnen er at det dreier seg om svært få elever. Vi ser imidlertid at tallene fra i fjor var for høye ved begge skolene. Mens det i år er 0 for 7. trinn ved Øvre Rindal. For 10 trinn er det også her resultat omtrent på landssnitt. Side 19 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

20 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn I Rindal kommunes handlingsprogram er følgende mål vedtatt: Resultatet på nasjonale prøver, og spesielt i lesing, skal være på landssnittet i alle fag. Det jobbes kontinuerlig for en lavest mulig andel elever på laveste nivå Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 20 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

21 Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Rindal kommune nådde dette året målet om et resultat på landssnitt. Meget gledelig er det at så få elever havnet på nivå 1. Side 21 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

22 Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Side 22 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

23 Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Høsten 2014 oppnådde 8. trinn meget gode resultat på nasjonale prøver. På lesing er det gledelig å se at få eever er på de to laveste mestringsnivåene. 9.trinn fikk et resultat på snitt med fylket. Side 23 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

24 Nasjonale prøver regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 24 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

25 Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Også i regning fikk 5. trinn et resultat over landssnittet. Igjen er det få elever på laveste nivå, noe som er meget bra. Side 25 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

26 Nasjonale prøver regning ungd. trinn Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Side 26 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

27 Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Både 8. og 9. trinn har resultat over landssnitt i regning. Fordeling på nivå viser at det er få elver på laveste nivå og forholdsvis mange på høyeste, noe som natutrlig nok drar gjennomsnittet opp. Regning i alle fag er vårt satsingsområde i Ungdomstrinn i Utvikling (for Rndal jobbes det med dette på alle trinn på begge skolene). Oppstarten var høsten 2014, kun noen uker før nasjonale prøver ble avholdt. De gode resultatene tyder på at det har vært jobbet godt med regneferdigheter også før oppstart av UIU. Side 27 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

28 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 28 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

29 Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering I engelsk ser vi samme tendens som i lesing og regning. Færre elever på laveste nivå og flere på høyeste nivå enn landsnitt. Dette gir da et gjennomsnitt høyere enn landssnittet Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Side 29 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

30 Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 30 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

31 Skoleeiers egenvurdering Engelsk blir kun gjennomført for 8. trinn på ungdomstrinnet. Også her er det samme tendens med få elever på de laveste nivåene og mange på det høyeste. Svært bra! Resultet for engelsk på 8. trinn var helt i landstoppen dette året Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Rindal kommune har som mål et eksamensresultat på landssnitt. Våren 2014 kom elevene opp i engelsk skriftlig eksamen. Landssnittet var på 3,7. Side 31 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

32 Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Resultatene på engelsk skriftlig eksamen ble litt under landssnitt, men på nivå med andre kommuner i kommunegruppe 3. Vi ser også som tidligere år at elever i Rindal oppnår eksamensresultat som er høyere enn standpunktkarakterene. Dette tyder på en forholdsvis streng karakterpraksis i Rindal. Side 32 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

33 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Rindals mål er å ligge på landsnittet på grunnskolepoeng. I 2014 var det på 40,3. Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 33 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

34 Skoleeiers egenvurdering Grunnskolepoeng og resultater vil variere en god del i Rindal ettersom elevgrunnlaget er forholdsvis lite. For 2014 oppnådde elevene et gjennomsnitt litt over landssnittet. De fire siste årene har grunnskolepoengene i Rindal ligget over landssnitt Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Rindal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Rindal kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Kommunegruppe 03 - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 100,0 97,4 97,1 91,4 98,5 98,0 98,6 98,5 Møre og Romsdal fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,7 97,7 97,8 97,9 Rindal kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Skoleeiers egenvurdering Det er et mål at 100 % av elevene skal starte på videregående opplæring etter endt grunnskole, men for noen elever vil dette ikke være mulig. Vi ser at de fleste år har vi hatt en høy prosent som har startet i VGO, mens det for høsten 2013 var lavere. Det er grunn til å tro at tallene igjen vil være høyere de kommende årene. Vi har også fått tilgang til informasjon om at gjennomføringen av videregående opplæring for elever fra Rindal er høy. Landsnittet ligger på knapt 70 % gjennomføring, mens Rindal er på 90 %. Barnehager, skoler, foreldre og lokalsamfunn legger sammen ent godt grunnlag for våre barn og unge slik at de er i stand til å gjennomføre opplæringsløpet. Noe vi vet er viktig for den enkeltes og lokalsamfunnets framtid. Side 34 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

35 3. System for oppfølging (internkontroll) Hva Når Deltakere Resultat og oppfølging Nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning September oktober 5., 8. og 9. trinn Elevundersøkelsen Oktober trinn Drøft resultatet på skolen. Grunnlag for oppfølging av den enkelte elev. Resultatet håndteres i samsvar med Handlingsplan mot mobbing. (husk skolemiljøutvalget) Foreldreundersøkelsen Lærerundersøkelsen 3.-hvert år. Neste gang høst foreldre og lærere Bruker-undersøkelse barnehage Kartleggings-prøver i leseferdighet, tallforståelse og regneferdighet, engelsk, digitale ferdigheter Eksamen, skriftlig og muntlig TRAS (tidlig registrering av språkutv. i barneh.) 3.-hvert år. Neste gang blir våren 2016 Vår Foreldre i barnehagen 1., 2. og 3. trinn lesing og regning 3. trinn engelsk 4. trinn digitale ferdigheter Ansatte, foreldre og politikere drøfter resultatet. Finn fram til forbedringsområder med tiltak, evaluering og ansvar for oppfølging. Veiledningsmateriell med bekymringsgrenser brukes på den enkelte skole. Resultat legges inn i VOKAL (datasystem for å kunne følge klasser og enklteelevers resultat) Mai - juni 10. trinn Ungdomsskoleteamet Kontinuerlig Alle barn i barnehagen eller et utvalg Til bruk i det pedagogiske arbeidet i barnehagen og i overgang barnehage/skole ASQ-SE (registrering av barns utvikling) Vår/høst Faste årskull i barnehagene Mål om å tidlig fange opp og iverksette tiltak hos barn som har behov. KOSTRA-tall I forbindelse med årsmelding og handlingsprogram Drøftes av ledere og politikere Oppfølgings-samtaler i skole og barnehage En gang i året Kommuneadministrasjonen Møte LL/KS med drøfting av bl.a. handlingsprogram og Tilstandsrapporten for grunnskolen. Vår/høst Rektor/styrer/politikere Orientering og drøfting av virksomheten Side 35 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015

36 4. Konklusjon Årets Tilstandsrapport viser at det jobbes svært godt i skolene i Rindal. Vi har resultat over landssnitt på de aller fleste områder, både i Elevundersøkelsen og faglige resultat. For å kunne opprettholde de gode resultatene, vil det være avgjørende at skolene får tilstrekkelig med ressurser også framover. Vi ser st lærertetthet på ungdomsskolen i Rindal i år er lavere enn landsnittet og at også barneskolen på Rindal nærmer seg landsnitt. Det er viktig å ha nok lærere på en skole for å kunne gi god tilpassa opplæring til den enkelte elev. Færre lærere vil ofte føre til økt behov for spesialundervisning, noe som ikke er ønskelig. Side 36 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Rindal juni 2015