Tilstandsrapport for grunnskolen

Transkript

1 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og

2 faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

3 1. Sammendrag Årets resultater viser jevnt over en forbedring i forhold til tidligere. 8.årskull har færre elever på laveste nivåer, unntatt engelsk., og 9.årskull ligger totalt sett på landsgjennomnsnittet alle nivåene sett under ett. Det er her en klar tendens til at elevene presterer på nivå 3, med mindre andel på nivå 4 og 5. Den store forbedringen ligger på 5.trinn. Her ser en formidabel forbedring av resultatene i alle fag. Gruppa ligger langt over landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Vi har dessverre ikke resultater fra denne gruppa fra tidligere år slik at en kan vurdere om igangsatte tiltak har virket. En målestokk på dette vil en får når neste års 5.klasses resultater foreligger. Skolene har siste året deltatt i prosjektet skole-hjem. Det er for tidlig å si om dette har gitt resultater på læringsresultatene. Alle skoler har egne prosjektplaner som det jevnlig rapporteres på. Kommunen har siden 2008 hatt fokus på vurdering for læring. Av tiltakene som er skissert i kapittell 2.5 framgår det at skolene har tatt inn vurderingsmetodikken i sine planer. Lesing har vært og fortsetter å være fokusområde i alle fag. Ok-sjefen vil også kommende skoleår holde trykket på å bedre leseferdighetene på alle klassetrinn. Da forskning viser at gode leseferdigheter er nøkkelen til å lykkes i alle fag. Fokusområder i opplæringa i Leifjord har i skoleåret 2012/13 vært og skal fortsatt være: Arbeide med læringsstrategier Fokus på lesing i alle fag Grunnleggende ferdigheter (læringsplakaten) Arbeide med forberedelse til og resultatene fra nasjonale prøver. Skolene skal dokumentere at de har jobbet med evaluering av disse resultatene. Side 3 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

4 NB: Det er ikke gjort elevundersøkelse i skoleåret 2012/13. OK-sjefen har valgt å legge med siste resultat fra denne undersøkelsen til orientering, uten kommentarer. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1.Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Side 4 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

5 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Lærertetthet 1.-7.trinn. Leirfjord har bedre lærerdekning enn sammenlignbare kommuner,nordland fylke og Norge for øvrig. Dersom en tar bort den ressursen fylkeskommunen bidrar med, vil resultatet bli noe svakere, men fortsatt bedre enn de vi sammenlignes med i diagrammet. Årsaken til dette er at vi har små skoler med relativt få elever, og færre elever i enkelte kull på Leirfjord barne og ungdomsskole enn tidligere. Lærertetthet 8.10.: Leirfjord har større lærertetthet enn landet for øvrig, og ligger omtrent på samme nivå sammenlignet med fylke og øvrige kommuner i gruppe Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren tallet på elever som er registrert ved grunnskolene per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Side 5 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

6 Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 33,9 31,2 31,5 29,8 27,9 Leirfjord kommune skoleeier, Grunnskole Elevtall. Elevtallet har gått ytterligere ned pr. 1.oktober Dersom tellinga hadde vært gjort senere på året, ville elevtallet vært litt høyere på grunn av tilflytting. Dette vil vises i neste rapport. Årsverk: Antall årsverk har gått ned med ca. 2 fra 2011/12. Dette skyldes nedgang i elevtall ved Leirfjord barne- og ungdomsskole og endrede behov ved kretsskolene, samt pålagt stillingskutt i budsjett Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 6 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

7 Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 7 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

8 Vurdering Lesing 5.årskull: Resultatet viser stor framgang fra året før. Antall elever på mestringsnivå 1 er redusert med 75%. Samtidig som antall på nivå 2 er økt med over 30%. Antall elever på nivå 3 er nesten doblet fra 2011/12. I forhold til landet for øvrig har Leirfjord dobbelt så mange på nivå 3. Det er veldig bra. Det er mye som tyder på at dette årskullet er spesielt faglig dyltige, og har få elever med spesialundervisning i forhold til de forrige årskullene Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 8 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

9 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra SkoleportenLeirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

10 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

11 Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

12 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering 8.trinn: Resultetet viser en liten forbedring ved at det er flere på nivå 2 enn på nivå 1 enn forrige år. Derimot er det færre elever på nivå 3 enn i forrige klasse. Totalt sett befinner omentrent like mange elever seg på nivå 1,2 og 3 som tidligere, denne tendensen må skolen prøve å endre. Positivt i denne sammenheng er at noen flere befinner seg på nivå 4 enn forrige år. Det er ingen elever på nivå 5. 9.trinn. det er ingen elever på mestringsnivå 1 og det er bra. Ca 19 % av årstrinnet er på mestringsnivå 2 en god framgang fra året før. Halve klassen ligger på nivå 3. det er bedre enn klassene i årene før. sammenlignet med andre har gruppa få elever på mestringsnivå 5 og litt lavere score på mestringsnivå 4 enn de vi kan sammenligne oss med. Utfordringen videre blir å løfte flere elever fra mestringsnivå 3 til 4. Side 12 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

13 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

14 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser samme tendens til bedre prsetasjoner også i regning. Reduksjonen på mestringsnivå 1 er mindre enn i lesing, men likevel gledelig ( ca 28% nedgang. Antall på nivå 2 har gått noe ned, men dette kommer til utslag på nivå 3 der tre ganger så mange elever befinner seg på denne målingen. Nasjonalt ligger kullet på gjennomsnittet på nivå 1, noe under på nivå 2 og godt over landsgjennomsnittet på nivå Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, Side 14 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

15 kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

16 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra SkoleportenLeirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 16 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

17 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

18 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering 8.trinn: Sammenlignet med forrige årskull viser denne prøven at antall evever på nivå 1 er gått ned. Det er en markant forbedring på nivå 2, men likevel et dårligere resultat enn gjennomsnittet for de 4 siste år. Antallet på mestringsnivå 3 er gått ned, mens nesten dobbelt så mange elever befinner seg på nivå 4 sammenlignet med forrige år. Det er ingen elever på nivå 5 i dette årskullet. Selvom det er en forbedring på nivå 1, er det tre ganger så mange elever her som landsgjennomsnittet. dette er en utfordring skolen må ta på alvor. For øvrig ligger prestasjonene på nivå 2,3 og fire totalt sett på gjennomsnittet med en litt for stor andel på nivå 2 og for få på nivå 3. 9.trinn: Generelt scorer dette årskullet lavere enn tidligere kull. Størst nedgang er det på nivå 4 og 5. mens flere elever ligger på nivå 3. Det positive er at førre elever befinner seg på trinn 1 og 2. Sammenlignet med andre er tendensen den samme: Veldig stor andel på nivå 3, færre på nivå 4 og 5 og noen flere enn gjennomsnittet på trinn 1 og 2. Side 18 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

19 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

20 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Også i engeklsk presterer 5.klasse bra. Spesielt flwedelig er det at 30% av elevene befinner seg på mestringsnivå 3, og at hele 60 % ligger på nivå 2. Resultatet i engelsk understreker at dette er en skoleflink klasse Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

21 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det er ikke et krav at prøvene i engelsk skal inngå i rapporten. Ok-sjefen har valgt å legge med den geografiske sammenligningen av årskullet. Totalt ligger gruppa noe under landet for øvrig da det er ingen elever på høyeste nivå. 9.årskull har ikke hatt prøve i engelsk Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 21 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

22 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Årets resultater ved avslutning av 10.årig grunnskole, viser dårligere resultater enn sammenlignbare kommuner og nasjonen for øvrig. Det er stor sprik mellom standpunkt eksamensresultatene i matematikk, og mye større avvik i karakter fra standpunkt til eksamen. Henholdsvis 0,6 poeng på eksamen og 0,3 på standpunkt Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Side 22 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

23 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det kan virke som om elevene ligger noe høyt på totale grunnskolepoeng sammenlignet med resultat på eksamen og standpunkt i kjernefagene over tid. Dersom en forutsetter at vurdering i da andre fagene er gjort på samme kriterier som for resten av landet, ligger elevene i Leirfjord på landsgjennomsnittet. OKsjefen har bedt skolen om å eveluere sin vurderingspraksis i lys av at det er stort avvik mellom standpunktkarakter i matematikk og eksamensresultat. 2.2.Gjennomføring Om Gjennomføring Side 23 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

24 Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Leirfjord kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nordland fylke 96,0 97,6 95,9 96,6 Nasjonalt Leirfjord kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Resultatet viser at Leirfjord ligger omentrent på nivå med fylket for øvrig når det gjelder antall som går over i videregående skole. Dette er noe under nasjonalt nivå. Andelen viser ikke hvor mange som gjennomfører videregående og heller ikke hvor mange som faller fra under veis. Det er vanskelig å få eksakte tall på dette, da Leirfjord avgir elever til minst 3 videregående skoler. 2.3.Eget kapittel-tiltak. Her vil Ok-sjefen fokusere på hvilke tiltak skolene har satt/vil sette i verk for å bedre resultatene i forhold til nasjonale prøver og eksamen. Side 24 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

25 Tiltak 8. og 9. trinn og 10.trinn: - Samtale om oppgaver og valg av løsningsstrategier - Øve på å resonere, forklare og argumentere - Øve på ulike presentasjonsformer og hensiktsmessige løsningsstrategier - Bruk av konkretiseringsmateriell og praktisk tilnærming til oppgaver - Organisere klasserommet slik at det gir gode muligheter for varierte undervisnings- og arbeidsformer - Definere klare mål - Lesing i alle fag med høytlesning - Bruke bibliotek - Sjekke om elevene har forstått Barnetrinnet: Barnetrinnet skal ha fokus på følgende: Jobbe med språklig bevissthet hver dag ved hjelp språkleker som: rim og regler, lære hva en setning var, se på korte og lange ord, klappe stavelser, lytte etter lyder i ord, leke oss med sammensatte ord o.l Fast struktur og faste rutiner under leseopplæringen (jfr. lesemetodikk fra lesesentret) Elevene skal vite hva de skal lære (klare mål) Elevene får lesebok allerede i første klasse Leselekse hver dag i småskolen. Alle leser leseleksa høyt på skolen hver dag Side 25 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

26 Lesebøker og leselekse tilpasset den enkelte elev Lærer leser høyt for klassen hver dag Bruker biblioteket regelmessig (faste avtaler) Jobbet mye med oppgaver i forhold til det de har lest (leseforståelse) tilpasset den enkelte. Lekser blir «kontrollert» Forberedelser fram mot de nasjonale prøvene ved å jobbe mye med eksempeloppgaver og tidligere prøver Tiltak i regning: Elevene vet hva de skal lære (klare mål) Nøye gjennomgang av hvert tema, prøve å få alle av elevene med Bruke god tid, ikke stresse med å komme gjennom boka Fokusere på addisjon, subtraksjon og multiplikasjon Ikke nødvendigvis regne alle oppgavene i læreboka Pugging av multiplikasjonstabell Bruke konkretiseringsmateriell Problemløsingsoppgaver Retting av oppgaver for å sjekke om elevene forstår Kapittelprøver, M-prøver Lage hefter med andre typer oppgaver til de som jobber raskt Mengdetrening Forberedelser fram mot de nasjonale prøvene ved å jobbe mye med eksempeloppgaver og tidligere prøver Side 26 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

27 3. System for oppfølging (internkontroll) Kommunen har eget system for oppfølging i.h.t. Opplæringslovas Lovvrek. Målgruppe Form og fokus Frekvens/tid Oppfølging/frister Skolen Ledergruppe Oversikt over aktuelle lover og forskrifter og ordensregler gjennomgås på den enkelte skole Årlig Rapportering om gjennomgang av lover og forskrifter til kommunenivå innen utgangen av september. Rektorer Delegering av ansvar/oppgaver- Årlig gjennomgang Gjennomgang i rekrormøter delegeringsreglement 2. Ressurser/kritiske områder i opplæringa. Målgruppe Form og fokus Frekvens/tid Oppfølging/frister Skolen OK-sjef tildeler ressurser til skolene i.h.h.t. budsjett* Tildeling skjer til skolene innen 1.mars Årlig OK-sjef har ressursmøte med rektor før 1.april Klassene/årstrinn Rektor fordeler ressurser til de enkelte klassetrinn/ herunder også ress. til tilpasset opplæring Rektor rapporterer til OK-sjef om bruken av skolens tildelte ressurser. OK-sjef og rektor drøfter avvik fra tildeling - og ev. nye behov for ressurser innen 1.juni. Rapport om ressursfordeling foreligger innen 1.sept. Side 27 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

28 3. Resultater Målgruppe Form og fokus Frekvens/tid Oppfølging/frist 2. og 3.årstrinn Leseundersøkelse Årlig- høst Rektor rapporterer til OK-sjef om resultat Frist: 1.desember 5. og 8.årtrinn Nasjonale prøver Hver høst Klassetrinnenes lærere drøfter/analyserer resultatene fra nasjonale prøver og oversender resultat til rektor som rapporterer til OK-sjef. 10.årstrinn Skriftlig og muntlig eksamen Årlig i mai/juni Rektor rapporterer på vegne av skolen om resultater på eksamen Rapport innen 1. sept. til OK-sjef. 4. Skolevurdering Målgruppe Form og fokus Frekvens/tid Oppfølging Elevene Elevinspektørene Årlig- nettbasert (UDIR) Foreldrene Foreldreundersøkelsen Årlig- nettbasert (UDIR) Skolen rapporterer Til kommunenivå om utfall Skolene rapporterer om resultat til kommunenivå innen 1.april Skolene Tilsynsmøter ved skolene der skolens drift, Hver vår OK-sjef skriver rapport fra Side 28 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

29 internkontrollsystemer og skoleplaner evalueres. Gjennomføres av kommunenivå feb-mai tilsynet Der det framgår hvilke områder som må forbedres/endres praksis på med frister for når ev. endringer skal være gjennomført. Skolene Skolene velger et område der det foretas en intern skolevurdering. Gjennomføres årlig Frist for rapport er 20 juni hvert år. OK-sjef drøfter rapport med rektor 5. Elevenes opplæring Målgruppe Form og fokus Frekvens/tid Oppfølging Elevene Læreplaner i alle fag skal utarbeides/revideres Årlig Rektor påser at lokale læreplaner er utarbeidet i alle fag. Rapporterer til Kommunenivå før 1.oktober. Skolene Utarbeidelse av virksomhetsplaner for satsingsområdene Årlig innen utgangen av september Plan sendes kommunenivå Elever med spes. vansker * Melding om behov for spes..undervisning- Årlig desember /januar Rektor sender melding til kommunenivå. Halvårsrapportering Utarbeidelse av IOP Januar og juni Des-januar PPT utarbeider sakkyndig vurdering Enkeltvedtak fattes i mai. Side 29 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

30 6. Tilstandsrapportering Målgruppe Form og fokus Frekvens/tid Oppfølging Kommunestyre Rapport om skolens tilstand på utpekte områder j.f.r veileder fra UDIR Årlig i mai hvert år OK-sjef rapporterer ut fra skolenes underrapportering Side 30 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013

31 4. Konklusjon De nasjonale prøvene for 2012/13 viser stor framgang for 5.årskull både i lesing, regning og engelsk. Dette kan være et enkelttilfelle, men kan også forhåpentligvis være en tendens til en generell forbedring som resultat av bevisste satsinger. Resultatene i ungdomskolen er fortsatt ikke tilfredsstillende, men en ser en tendens til at det er færre elever på laveste nivå. Ellers vises det til forslag til vedtak om tiltak som forhåpentligvis vi gi resultater. Side 31 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 9. september 2013