Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran

Transkript

1 Torsdag 17. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting.

2 I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Sammendrag av skolevurderingsbesøk vår Læringsmiljø Hadeland Satsing på lesing som ferdighet IKT Spesialundervisning - tidlig innsats? Profesjonelle og synlige skoleledere Status læremidler Elevtallsutvikling Utfordringer og muligheter System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

4 1. Sammendrag Det er andre gang Tilstandsrapporten i dette formatet legges frem for kommunestyret. Rapporten er laget på malen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Tilstandsrapporten er utarbeidet av skolekontoret, med mulighet til innspill fra alle skolelederne. Rapporten som er utarbeidet er omfattende, både i mengde og i detaljer, og leseren kan bli overveldet av mangfoldet som tas opp. Dette sammendraget yter ikke rapporten full rettferdighet, men kan gi leseren en mulighet til å skaffe seg en liten oversikt på noen av områdene før man går inn i detaljene. Læringsmiljø Det er en uttalt målsetting i Gran at vi skal ha en null-toleranse ovenfor mobbing. Dessverre er det slik at vi har elever som rapporterer at de mobbes. Dette er noe skolene arbeider aktivt for å motvirke. I dette hovedområdet finner du tall fra Elevundersøkelsen om mobbing på 7. og 10. trinn. Det er også tall fra samme undersøkelse om trivsel, mestring, faglig veiledning og faglig utfordring. Det er ulikheter mellom skolene, og resultatene varierer fra år til år. Det er derfor vanskelig å trekke entydige konklusjoner. Det er allikevel ikke i tvil om at arbeidet for å bedre elevenes læringsmiljø må fortsette. Et av de tiltakene vi på sikt mener vil gi resultater er utviklingsprosjektet Læringsmiljø Hadeland. Alle lærere og andre ansatte på alle grunnskolene i de tre Hadelandskommunene deltar. Gjennom ulike fokusområder for utvikling ig kompetanseheving, mener vi at forholdene legges til rette for å bedre elevenes læringsmiljø. Til slutt i denne innledningen er det tatt med en nærmere informasjon om bruk av tall fra blant annet Elevundersøkelsen. Vi bruker mange tall i en slik detaljert rapport, og vi mener derfor at det er viktig at leserne har en rimelig lik forståelse av hva vi faktisk kan lese ut av tallene. Læringsresultater Innenfor dette hovedområdet presenteres resultater på kommunenivå for nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn. I tillegg er eksamensresultater og grunnskolepoeng tatt med. Nasjonale prøver i lesing og regning er prøver hvor elevenes kompetanse i disse grunnleggende ferdighetene skal kartlegges. Prøvene i lesing og regning er prøver som fokuserer på ferdighetene på tvers av fag. Prøven i engelsk er en fagprøve hvor elevenes kompetanse testes ut fra målsettinger i faget engelsk. Det er viktig å merke seg at nasjonale prøver er en kartleggingsprøve som er laget for å skille. Det er ikke meningen at alle elever skal klare alt. Nasjonale prøver skal, sammen med annen informasjon lærerne og skolen har om elevene, gi grunnlag for den videre læring for den enkelte elev. Prøvene kan også brukes som indikator på om skolens/kommunens samlede kompetanse innenfor de enkelte områder er god nok. Gran kommune oppnår på nasjonale prøver resultater som ligger omtrent som landsgjennomsnittet. Variasjonene fra år til år er tildels store på den enkelte skole, mens når vi ser på kommunens samlede resultat er det mer stabilt. Når vi sammenstiller resultatene fra alle årene nasjonale prøver er gjennomført ser vi noen tendenser. Vi er allikevel forsiktige med å være bastante i våre konklusjoner. Når det gjelder eksamensresultater og grunnskolepoeng ligger Gran noe under landsgjennomsnitt i de fleste fag. Vi ligger også under våre nabokommuner. Side 4 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

5 Egne kapitler I tillegg til de områder som det er hjemlet i lov at tilstandsrapporten skal inneholde, har vi valgt å sette fokus på områder som kvalitetsplanen angir at skal omtales. Hver vår gjennomfører pedagogisk konsulent og grunnskoleleder skolevurderingsbesøk på alle skoler. I tilstandsrapporten har vi lagt inn oppsummeringen av skolevurderingsbesøkene. Denne oppsummeringen kan inneholde overlappende og komplementerende informasjon om temaer som berøres andre steder i rapporten. Læringsmiljø Hadeland er vårt største satsningsområde, og vi presenterer litt av det som er gjort i løpet av det første året. Lesing som ferdighet har vært et satsningsområde gjennom flere år, og blant det nye som presenteres er plan for leseopplæringen for Gran kommune. IKT har hatt et stort fokus gjennom flere år. I løpet av 2011 har vi revidert den gamle planen for IKT i skolen. Denne gangen har vi fristilt planen fra utstyr og økonomi, og valgt å legge vekt på den pedagogiske bruken av IKT. Spesialundervisning og tidlig innsats er kjente begrep for oss innenfor skole. Samtidig kan dette være både en vanskelig og dyr balansegang. Vi viser at andelen elever som får spesialundervisning igjen er stigende. Samtidig synliggjør vi en av utfordringene vi står ovenfor i skole. Vi har denne gangen valgt å ikke legge inn et eget kapittel om kompetanseheving og rekrutteringsbehov av lærere. Dette omtales flere steder i løpet av rapporten, og leserne av hele rapporten skal således kunne få en god oversikt over både det som er gjennomført av kompetanseheving, og hvilke utfordringer vi står ovenfor. Skolelederne og skoleledelse er omtalt i eget kapittel. Elevtallsutvikling og status læremidler kunne vært lagt inn i siste kapittel, utfordringer og muligheter, men vi har valgt å trekke de frem. Dette fordi vi mener dette er områder som enten allerede gir oss store utfordringer, eller fordi det kan ligge utfordringer fremover, som kommunestyret som skoleeier må være klar over. I det siste kapittelet, utfordringer og muligheter, trekker vi frem noen områder som ikke har vært tilfredsstillende belyst tidligere i rapporten. Vi håper denne rapporten skal bidra til innsikt i hva skolene i Gran gjør, hvilke resultater som oppnås og noen av utfordringene skolene står ovenfor. Om bruken av tall fra Elevundersøkelsen Ved fremleggingen av tilstandsrapport for grunnskolen i Gran 2011 har vi valgt å kommentere spesielt bruken av tall fra Elevundersøkelsen. I etterkant av den årlige Elevundersøkelsen får Utdanningsdirektoratet gjennomført analyser av resultatene. Disse analysene gjøres av store forskningsmiljøer. I en kommune som Gran har vi ikke anledning til å gjøre tilsvarende analyser. Vi bruker delvis de kommentarer som fremkommer fra forskningsmiljøene, og i tillegg gjør vi enkle analyser selv. På denne måten mener vi at vi får med oss det viktigste fra Elevundersøkelsen. Det er et begrep vi mener leserne bør ha en felles forståelse av, signifikans. Signifikans er et begrep fra Side 5 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

6 statistikken. At noe er signifikant betyr at den forskjell vi finner ikke skyldes tilfeldigheter, målefeil eller problemer knyttet til utvalget. Når vi skal bruke tall fra Elevundersøkelsen oppstår det en utfordring ved bruk at vanlig signifikanstesting. Så og si alle forskjeller vi finner i Elevundersøkelsen blir signifikant. Altså kan det se ut som om nesten alle forskjeller er av betydning. Uten at vi skal bli for tekniske skyldes dette at når utvalget blir så stort som ved Elevundersøkelsen, er noe som kalles teststyrken svært stor. Ved vanlig signifikanstesting kan vi dermed trekke feil slutninger. (For spesielt interesserte er dette nærmere beskrevet i Oxford Research sin rapport om Elevundersøkelsen i 2010.) I stedet for å se på om forskjellene mellom to grupper, eksempelvis ungdomsskoleelever i Gran kommune og ungdomsskoleelever i Norge er troverdige eller pålitelige, spør vi om forskjellen er av en slik størrelse at den har noen betydning eller interesse. Vi ser da på "effektstørrelsen". Under gjengis effektstørrelsene og grenseverdiene for effektstørrelsen slik Oxford Research AS gjengir dem i analysen av Elevundersøkelsen i 2010 på side 24. (Hele rapporten finnes på "Med effektstørrelse måler man hvor stor forskjellen mellom elevgrupper er, ikke bare om den er signifikant eller ikke. Nærmere bestemt forteller effektstørrelse oss hvor stor forskjellen mellom to grupper er, i forhold til den samlede spredningen for hele materialet/utvalget (standardavvik) (Kjærnsli m.fl, 2004). Verdier lavere enn 0,20 (forskjellen er mindre enn 0,20 standardavvik) betraktes som ubetydelig eller ikke signifikant, verdier mellom 0,20 og 0,49 betraktes som små, verdier mellom 0,50 og 0,79 betraktes som moderate, mens verdier over 0,80 betraktes som store (Cohen, 1988)." Ikke signifikant Liten forskjell Moderat forskjell Stor forskjell Effektstørrelse 0 --> 0,2 0,2 --> 0,5 0,5 --> 0,8 0,8 --> 1 Utregningen tar altså utgangspunkt i både gjennomsnittet og standardavviket for de gruppene man ønsker å sammenlikne. Leserne av tilstandsrapporten skal selv slippe å regne ut effektstørrelsen. I rapporten er begrepet effektstørrelse brukt, og da er det viktig at man som leser forstår litt av bakgrunnen for tallet som presenteres. Side 6 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

7 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Delskår Antall beregnede årsverk til undervisning Gran kommune skoleeier, Grunnskole, Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Vurdering Elevtallet i Gran holder seg relativt stabilt, og har liten innvirkning på den totale ressursbruken. Se forøvrig kap 2.12 Elevtallsutviklingen for nærmere informasjon om dette. Det var en økning i antall årsverk forrige skoleår. Dette skyldes i hovedsak full virkning av timeutvidelsen på barnetrinnet. Når det gjelder andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning, er den i Gran på samme andel som for Oppland og landet forøvrig, på ca. 14 %. Det må arbeides for å få denne andelen ned. I hovedsak er dette årsverk som er lyst ut som årsvikariater utenom hovedutlysning på våren. Inne i dette ligger det også noen årsverk som er knyttet til enkeltelever med behov for annen kompetanse enn lærerkompetanse. Side 7 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

8 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Som det fremkommer av grafen ligger Gran kommune godt ann i forhold til gruppestørrelse, sett opp mot de det sammenliknes med. Endringene gjennom de siste årene har ikke vært vesentlige. Tallet for alle barneskolene viser at gjennomsnittlig antall elever pr lærer er 12,1. Når vi ser hva som ligger bak tallene, ser vi at det er variajsoner innad i kommunen. Ved de 4 minste skolene er gjennomsnittet for antallet elever pr lærer 10,4, med en variasjon mellom 9,7 og 11,1. Ved de resterende barneskolene er gjennomsnittet 12,7, med en variasjon mellom 12,2 og 13,7. Innberegnet i disse tallene er også lærerårsverk brukt til spesialundervisning, Hvis vi ser på kun lærerårsverk brukt på ordinær undervisning blir tallene slik: Gjennomsnitt for alle skolene, inkludert ungdomsskolene 15,4 Gjennomsnitt de fire minste skolene 11,7 med variasjon mellom 11,4 og 12 Gjennomsnitt resterende barneskoler 15,2 med variajson mellom 14,2 og 16,5 Gjennomsnittet for våre to ungdomsskoler er 18,8 Side 8 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

9 Tilsvarende tall for Oppland fylke er 15,7, mens det nasjonale tallet er 17,1 for alle grunnskoler. Dette viser at selv om Gran kommune som skoleeier fremstår som at vi ligger godt ann på lærertetthet, er det enkelte skoler som ligger over gjennomsnittet både i Oppland og nasjonalt Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

10 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Trivsel med lærerne er en samlevurdering av tre kriterier som handler om elevene trives sammen med læreren, om læreren er hyggelig mot deg og om læreren gir eleven lyst til å jobbe med fagene. For 7. trinn ligger Gran over gjennomsnittet på alle tre kriteriene, mens for 10. trinn ligger Gran over gjennomsnittet på kriteriet om man trives med læreren. På de to andre kriteriene ligger Gran litt under gjennomsnittet for 10. trinn. Når vi ser på variasjonene internt på skolene over de siste 5 årene ser vi ingen tendenser til at trivselen med lærer er spesielt lav/dårlig hvert år. Variasjonene fra årskull til årskull blir for stor til at vi kan trekke klare diskusjoner. Forskning viser at trivsel med, og relasjonen til, læreren er en svært viktig faktor fir læringsmiljøet og læringsresultater. Gjennom skoleåret 2010/2011 hadde vi gjennom utviklingsprosjektet Læringsmiljø Hadeland et spesielt fokus på blant annet dette. Læringsmiljø Hadeland omtales i et eget kapittel senere. Samlet sett er vår vurdering at elevene trivsel sammen med lærerne er god. Det er fremdeles et utviklingspotensiale i at lærerne bidrar i enda større grad til at elevene får lyst til å arbeide med fagene. Derfor må skolene fremdeles holde fokus på dette området. Side 10 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

11 Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Score på 7. trinn på spørsmål om mobbing - mål ,1 Score på 10. trinn på spørsmål om mobbing - mål ,1 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

12 Vurdering Det er en uttrykt holdning i skolene i Gran at vi skal ha en null-toleranse ovenfor mobbing. Til Opplæringslovens kapittel 9A Elevenes læringsmiljø har det kommet rundskriv fra Utdanningsdirektoratet med presiseringer rundt skolens og kommunens oppfølgingsansvar rundt mobbesaker. Det er blant annet presisert at det i større utstrekning skal skrives enkeltvedtak for å sikre den enkelte elevs rettighet. Skolekontoret har i løpet av skoleåret 2010/2011 utarbeidet retningslinjer for hvordan vi skal følge opp dette viktige arbeidet. Disse retningslinjene er basert på de tilrådinger som er gitt av Utdanningsdirektoratet. Gran kommune som skoleeier har høsten 2011 hatt tilsyn fra Fylkesmannen i Oppland rundt arbeidet med 9A i Opplæringsloven. To skoler har vært tilsynsobjekter, mens det er Gran kommune som skoleeier som får tilbakemeldingen. Etter sitt tilsyn påpeker Fylkesmannen at vi må gjøre noen mindre endringer på disse rutinene, samt at rutinene må være bedre kjent blant alle ansatte ved skolene. Det må også sikres at skolemiljøutvalg og samarbeidsutvalg fungerer etter intensjonen ved alle skoler. Se også kommentar under Tilsyn senere i rapporten. Gran kommune har en målsetting om at måltallet for mobbing skal være 1,1, både for 7. og 10. trinn. For 7. trinn holder tallet for mobbing seg på samme nivå med et resultat for 2010/2011 på 1,3. For 10. trinn er en liten økning til 1,6. Den forskjellen som er mellom tallene for Gran kommune og nasjonalt nivå utgjør ikke en statistisk signifikant forskjell. Effektstørrelsen for 10. trinn er på 0,09, mens for 7. trinn er effektstørrelsen 0,06. Som vist i eget avsnitt i innledningen er effekstørrelser under 0,2 omtalt som ikke signifikant. Når vi ser på de enkelte skolene er det på barnetrinnet variasjoner fra 1,1 til 2,3. Spredningen forrige skoleår var mellom 1,0 og 1,6. Ved enkelte skoler er det store variasjoner fra det ene året til det andre, uten at det er noen åpenbare svar på hvorfor det er slik. Dette er en av utfordringene ved fremstillingen av faktoren mobbing i Elevundersøkelsen. Samtidig ser vi at ved andre skoler holder tallet seg lavt år etter år. Det er derfor viktig at alle skoler arbeider godt og systematisk mot mobbing, og tar sine tall på alvor. Også på ungdomstrinnet er det variasjoner fra år til år, selv om det der er mer stabilt. Det er viktig at ungdomsskolene tar sine resultater alvorlig og arbeider systematisk mot mobbing, slik at den trenden vi ser nå ikke fortsetter. Om vi ser på tallene for ungdomsskoleelevene i Gran fra 2007 med 1,3 som resultat til 2011 med 1,6 som resultat, blir effektstørrelsen 0,14, altså er ikke effekten av forskjellen signifikant. Vi ser at andelen elever som i Elevundersøkelsen sier de opplever seg mobbet er stabil, og reltativt lav. Det betyr ikke at skolene kan si seg tilfredse i sitt arbeid. Det er elever i Gran som gir tilbakemelding om at de opplever å bli mobbet. Vi må fortsette å holde et høyt fokus rundt mobbing, både på de som mobber og de som opplever seg mobbet. Gjennom vårt system rundt arbeidet med 9A - elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø, mener vi at vi skal få gode rutiner i dette viktige arbeidet. Det er viktig at skolene, gjennom sin plan for et godt sosialt miljø arbeider aktivt og målrettet for å forebygge all mobbing, og har en nulltoleranse for mobbing. Side 12 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

13 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

14 Vurdering Faktoren faglig veiledning er en sammenstilling av 2 spørsmål. Elevene blir spurt om lærerne forteller hva de skal gjøre for å bli bedre i faget, og hvor ofte lærerne forteller hva de skal gjøre for å bli bedre. Som det fremkommer av grafene over er barneskolene i Gran litt over gjennomsnittet til de det sammenliknes med. Når vi ser på de enkelte barneskolene er det til dels store ulikheter mellom skolene, men det er også store ulikheter fra år til år. Dette kan indikere at det frem til nå i for stor grad er basert på den enkelte lærers bevissthet og kompetanse rundt dette på barneskolene. På våre ungdomsskoler er det mindre variasjon fra år til år og tallet for Gran kommune har vært over landsgjennomsnittet, frem til i år, hvor det er rett under. Hva dette skyldes er ikke godt å si. En faktor kan være en økt bevissthet hos elevene rundt det å få slike tilbakemeldinger, og dermed økte forventninger. Både barne- og ungdomsskolene må bli bedre til å gi elevene faglig veildning, og gi slike tilbakemeldinger oftere. Vurdering og faglig tilbakemelding er tema for utviklingsprosjektet Læringsmiljø Hadeland for skoleåret 2011/ Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

15 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det er andre året kategorien mestring er en del av Elevundersøkelsen. I denne kategorien ligger det inne tre spørsmål som omhandler elevens opplevelse av mestring av oppgaver på skolen, lekser og hvor ofte eleven forstår det læreren gjennomgår og forklarer. Dette er også i år et av de områdene med minst variasjon mellom skolene, og fra i fjor. Dette gjelder både barne- og ungdomsskolene. Det er også liten varisjon i besvarelsene av de tre spørsmålene. Sammenliknet med andre ligger vi helt på gjennomsnittet. Det at elever opplever mestring kan være en svært viktig faktor for å opprettholde lærelysten og nysgjerrigheten for videre læring. Mestring kan dermed bli en faktor i arbeidet for å forhindre frafall i skolen. Det er også svært gledelig at ungdomsskolene oppnår like høy score som barnetrinnet. Innenfor mange andre faktorer ser vi en nedgang fra 7. trinn til 10. trinn. Dette kan være en indikator på at elevene opplever samme mestring på ungdomstrinnet. Det er først om to år at vi vil se om elevene som gikk på 7. trinn skoleåret 2010/2011 opplever samme mestring på ungdomstrinnet. Det er viktig at skolen i det videre arbeidet ser mer inngående på elevenes opplevelse av mestring opp mot kategoriene faglig veiledning og faglig utfordring. Side 15 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

16 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det er andre året kategorien faglig utfordring er en del av Elevundersøkelsen. Her spørres det etter om eleven får nok utfordringer på skolen. Som det fremkommer av grafene er svarene stabile for Gran kommune og de vi sammenlikner oss med. Vi scorer rett over de vi sammenlikner oss med, men dette har en effektstørrelse på 0,05, altså er ingen signifikant forskjell. Det er også liten forskjell mellom skolene. Som kommentert under mestring, er det viktig å se dette spørsmålet sammen med faglig veiledning og mestring. En mulig tolkning av resultatene fra kategoriene faglig veiledning, mestring og faglige utfordringer kan være at skolene er flinkere til å tilpasse oppgaver og gi faglige utfordringer som er enkle nok til at de mestres, enn til å gi oppgaver og utfordringer som elevene opplever som faglig utfordrende. Her står lærerne ovenfor en vanskelig balansegang, og det er her det profesjonelle, faglige skjønnet må utvises. Om oppgavene er enkle nok, kan elevene mestre, men noen kan oppleve det som lite faglig stimulerende, altså at de opplever for lavt læringstrykk. Blir oppgavene vanskeligere kan noen elever gi opp og elevene opplever ikke mestring. Her er det altså viktig å finne balansen mellom mestring og faglige utfordringer, og kanskje kan god faglig veiledning være en bidragsfaktor for å sikre dette. Side 16 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

17 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver Grunnskoleleder finner grunn til å påpeke at at vi ikke må se oss blinde på resultatene fra Nasjonale prøver. Nasjonale prøver måler kun deler av elevenes kompetanse, og prøvene er laget slik at de skal skille elevenes prestasjoner. Det er ikke meningen at alle elever skal klare alt. Nasjonale prøver, andre kartlegginger og lærernes kunnskap om den enkelte elev, gir lærerne et helhetlig bilde på den kompetanse elevene har. Summen av denne kunnskapen må være med i grunnlaget for tilretteleggingen av det systematiske læringsarbeidet ved skolene. Ved tilstandsrapporten for 2011 har vi fire år med Nasjonale prøver som grunnlag. Grunnskoleleder mener det fremdeles er grunn til å være svært forsiktig med å trekke bastante konklusjoner med bakgrunn i de tallene som fremkommer. Kommunestyret har som skoleeier blitt fremlagt tallene fra Nasjonale prøver 2010/2011. Når tilstandsrapporten for 2011 fremlegges, er Nasjonale prøver for skoleåret 2011/2012 nylig gjennomført. Det er kun tallene fra lesing som foreløig er offentliggjort. Dersom kommunestyret ønsker kan tall for den enkelte skole og Gran kommune fremlegges ved en senere anledning. Til orientering ble årets nasjonale prøve i engelsk på 5. trinn avlyst etter store tekniske utfordringer hos leverandøren til Utdanningsdirektoratet. De skolene som opplevde disse tekniske problemer er tilbudt å ta prøven på nytt, men da utelukkende som et pedagogisk verktøy. Resultater fra nasjonal prøve i engelsk for 5. trinn vil ikke fremkomme i Skoleporten Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 17 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

18 Lokale mål Elevenes ferdigheter i lesing på 5. trinn. Andel elever på laveste mestringsnivå: Mål 2010/ % Mål 2011/ % Resultat totalt sett minst 2,1 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatet for skoleåret 2011/2012 var for Gran kommune 2,1, som målsettingen. Nasjonalt er resultatet 2. Andelen på laveste nivå var i 2011/2012 på 24,2 %, noe som er noe høyere enn foregående år. Nasjonalt er andelen på nivå 1 på 24,7 %. Det er ikke de store forskjellene fra år til år når vi ser på Gran kommune totalt sett. Ser vi på den enkelte skole varierer resultatene forholdsvis mye. Dette kan skyldes den naturlige variasjonen mellom årskullene, men kan også være et utslag av den opplæring elevene har fått. Vi ser at andelen elever på laveste nivå for de siste fem årene er høyere ved skolene som gjennomsnittlig har en årsgruppestørrelse på 6-11 elever enn de skolene med gjennomsnittlig årsgruppestørrelse på og elever. Siden elevtallet er forholdsvis lavt på de minste skolene er grunnlaget for å trekke entydige slutninger for dårlig. Det er allikevel være nødvendig å følge spesielt med på utviklingen fremover. Se også eget avsnitt om lesesatsningen for mer utdypende kommentarer om hva som gjøres i skolene i Gran rundt lesing Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. Side 18 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

19 De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i lesing på 8. trinn. Andel elever på de to laveste mestringsnivåene: Mål 2010/ % Mål 2011/ % Resultat totalt sett minst 3,1 Elevenes ferdigheter i lesing på 9. trinn. Andel elever på de to laveste mestringsnivåene: Mål 2010/ første gang prøven ble gjennomført Mål 2011/ lavere enn 15 % Resultat totalt sett minst 3,1 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

20 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering 8. trinn De siste fire årene har Gran kommune oppnådd samme eller bedre resultater på lesing på 8. trinn enn gjennomsnittet nasjonalt når vi ser på andelen på de to laveste nivåene. I år er resultatet annerledes. For skoleåret 2010/2011 var resultatet 19,6 % på de to laveste nivåene i Gran, mens tallet nasjonalt ble 29,7 %. Altså en forholdsvis markant positiv forskjell for Gran. Målsettingen for 2010/2011 var 3,1, mens resultatet for Gran ble 3,3. Nasjonalt resultat var 3,1. I 2011/2012 er andelen elever i Gran på de to laveste nivåene på 31,8 %, mens den nasjonale andelen er 27,5 %. Målsettingen for 2011/2012 var 3,1, mens resultatet for Gran ble 3,0. Nasjonalt resultat var 3,1. Forskjellen mellom andel elever på de to laveste nivåene i Gran og nasjonalt er ikke avskrekkende. Det som bekymrer er at andelen lesere på de to laveste nivå er mer enn 10 % høyere inneværende skoleår enn forrige skoleår. Ser vi på de resultatene årets 8. trinn hadde på nasjonale prøver på 5. trinn, ser vi at det i stor grad samstemmer. Det kan se ut som om skolene i litt for liten grad har lykkes med å forbedre elevenes leseferdigheter. Skolene må ha et enda større fokus på utvikling av leseferdighetene, også på mellomtrinnet. 9. trinn Skoleåret 2011/2012 var andre gang Nasjonale prøver ble gjennomført på 9. trinn. Prøven som gjennomføres her er den samme som på 8. trinn. Det vil si at prøven måler elevenes ferdigheter knyttet til kompetansemålene etter 7. trinn. Vi kan da se utviklingen på elevene i løpet av det første året på ungdomsskolen. Ser vi på Gran kommune totalt sett oppnår vi et resultat litt over landsgjennomsnittet. Gran kommune oppnår 3,7, mens landsgjennomsnittet er på 3,5. Ser vi på andelen på de to laveste nivåene er det for Gran kommune 14,6 % av elevene som havner her, mens landsgjennomsnittet er 18,2. Gran kommune skiller seg ut på mestringsnivå 3-5. Andelen på mestringsnivå 3 er i Gran 5 % lavere enn landsgjennomsnittet. Side 20 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

21 For mestringsnivå 4 og 5 er andelen i Gran nesten 10 % høyere enn landsgjennomsnittet. Gran kommune har altså en høyere andel elever med gode leseferdigheter på årets 9. trinn. Sammenlikning 8. trinn 2010/ trinn 2011/2012 Ser vi på tall for årets 9. trinn når de tok prøven på 8. trinn, ser vi at endringen skjer ved at andelen elever på mestringsnivå 4 og 5 øker vesentlig. Økningen på de to høyeste mestringsnivåene er på over 20 %. Forskyvingen skjer ved at elever på de tre laveste nivåene forflytter seg oppover. Denne utviklingen er gledelig. Samtidig er det viktig at ungdomsskolene bidrar til å forbedre leseferdighetene til alle elevene, også de med svake leseferdigheter. Se forøvrig kommentarer i eget kapittel om lesing og den satsningen som gjøres Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i regning på 5. trinn. Andel elever på laveste mestringsnivå: Mål 2010/ % Mål 2011/ % Resultat totalt sett minst 2,1. Resultatene fra Nasjonale prøver i regning skoleåret 2011/2012 for 5. trinn er ikke ferdigstilt og offentliggjort når tilstandsrapporten fremlegges for kommunestyret 17. november. Side 21 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

22 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering For Gran kommune er resultatene på regning på 5. trinn litt over det nasjonale gjennomsnittet, og vi når de målsettingene som er satt lokalt. Skolenes samlede resultat mener vi ikke gir noen direkte grunn til bekymring sett i forhold til hva andre gjennomsnittlig oppnår. Andelen elever som er på laveste mestringsnivå har sunket noe, og andelen på høyeste mestringsnivå har økt for kommunen samlet. Det er ikke de store forskjellene fra år til å når vi ser på Gran kommune totalt sett. Ser vi på den enkelte skole varierer resultatene forholdsvis mye, spesielt på de minste skolene. Trolig skyldes dette først og fremst den naturlige variasjonen mellom de årskullene. Samtidig ser vi at andelen elever på laveste nivå for de siste fire årene er høyere ved de minste skolene. Siden elevtallet er forholdsvis lavt på disse skolene er grunnlaget for å trekke entydige slutninger for dårlig. Det er allikevel være nødvendig å følge spesielt med på utviklingen fremover Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner Side 22 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

23 kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i regning på 8. trinn. Andel elever på de to laveste mestringsnivåene: Mål 2010/ % Mål 2011/ % Resultat totalt sett over landsgjennomsnittet Elevenes ferdigheter i regning på 9. trinn. Andel elever på de to laveste mestringsnivåene: Mål 2010/ første gang prøvene gjennomføres Mål 2011/ % Resultatene fra Nasjonale prøver i regning skoleåret 2011/2012 for ungdomstrinnet er ikke ferdigstilt og offentliggjort når tilstandsrapporten fremlegges for kommunestyret 17. november. Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

24 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering 8. trinn De to første årene nasjonale prøver ble gjennomført, lå Gran kommune noe under landsgjennomsnittet, mens de siste to årene har vi havnet på landsgjennomsnittet. Gran kommune hadde for 2010/2011 en målsetting om å ligge over landsgjennomsnittet. Vi nådde således ikke denne målsettingen. Videre lå det en målsetting om at andelen på de to laveste mestringsnivåene ikke skulle overstige 30 %. Denne målsettingen ble oppnådd, og resultatet for 2010/2011 ble på 27 %, som er lik den nasjonale andelen på disse mestringsnivåene. Det er forholdsvis liten variasjon fra år til år både når vi ser kommunen under ett og på den enkelte skole. Selv om forskjellene er små, har det vært en positiv utvikling. Ved fjorårets Nasjonale prøver hadde vi den laveste andelen på laveste mestringsnivå siden prøvene ble innført. 9. trinn Skoleåret 2010/2011 var første gang Nasjonale prøver ble gjennomført på 9. trinn. Prøven som gjennomføres her er den samme som på 8. trinn. Det vil si at prøven måler elevenes ferdigheter knyttet til kompetansemålene etter 7. trinn. Vi kan da se utviklingen på elevene i løpet av det første året på ungdomsskolen. Ser vi på Gran kommune totalt sett oppnår vi et resultat litt under landsgjennomsnittet. Gran kommune oppnår 3,2, mens landsgjennomsnittet er på 3,4. Ser vi på andelen på de to laveste nivåene er det for Gran kommune 26,6 % av eleven som havner her, mens landsgjennomsnittet er 19,1 %. Sammenlikning 8. trinn 2009/ trinn 2010/2011 Ser vi på tall for denne elevgruppen når de tok prøven på 8. trinn, ser vi at andelen elever på de to laveste mestringsnivåene er uendret. Det skjer en liten forskyving i andel elever fra mestringsnivå 3 til mestringsnivå 4 og 5. Tallene for Gran viser samme tendens som de nasjonale. Gran skiller seg mest fra tallene på nasjonalt ved at det i Gran er en større andel elever på de to laveste mestringsnivåene. Det er viktig at ungdomsskolene bidrar til å forbedre regneferdighetene til alle elevene. Det er igangsatt kompetansehevingstiltak for matematikklærere på ungdomstrinnet, med spesielt fokus på regning som grunnleggende ferdighet. Side 24 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

25 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i engelsk på 5. trinn. Andel elever på laveste mestringsnivå: Mål 2010/ % Mål 2011/ % Resultat totalt sett minst 2,1 Grunnet tekniske problemer ved gjennomføringen av Nasjonale prøver i engelske på 5. trinn, vil resultatene for skoleåret 2011/2012 kun bli gitt til skolene for pedagogisk bruk. Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Samlet for Gran er resultatet i engelsk på 5. trinn rett over det nasjonale gjennomsnittet. Gran oppnår målsettingen med 2,1 i resultat, og andel elever på laveste mestringsnivå med 23,3 %. Skolenes samlede resultater mener vi ikke gir noen direkte grunn til bekymring sett i forhold til hva andre gjennomsnittlig oppnår. Side 25 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

26 På samme måte som for lesing og regning er det liten variasjon alle skolene sett under ett. Ser vi på de enkelte skolene varierer resultatene forholdsvis mye. Trolig skyldes dette først og fremst den naturlige variasjonen mellom de årskullene. Samtidig ser vi at andelen elever på laveste nivå for de siste fire årene er høyere ved de minste skolene. Siden elevtallet er forholdsvis lavt på disse skolene er grunnlaget for å trekke entydige slutninger for dårlig. Det er allikevel være nødvendig å følge spesielt med på utviklingen fremover. Fra og med skoleåret 2010/2011 ble småskoletrinnet utvidet med en undervisningstime. Skoleeier stod fritt til å velge hva man ønsket å bruke denne timen til innenfor basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Etter en samlet vurdering ble det bestemt at timeutvidelsen i Gran skulle brukes på engelsk, og er plassert på 3. eller 4. trinn. Det er for tidlig å se noe resultat av dette foreløpig, men elevenes ferdigheter i engelsk vil forhåpentligvis styrkes etterhvert Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i engelsk på 8. trinn. Andel elever på de to laveste mestringsnivåene: Mål 2010/ % Mål 2011/ % Side 26 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011

27 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering For første gang siden Nasjonale prøver ble innført oppnår elevene i Gran kommune samme resultat som det nasjonale gjennomsnittet i engelsk på 8. trinn i skoleåret 2010/2011. Kommunens målsetting var mindre enn 33 % av elevene på de to laveste mestringsnivåene. Resultatet ble i så måte oppløftende ved at 23,5 % av elevene kom på de to laveste mestringsnivåene. Det nasjonale gjennomsnittet var på 29,6 %. Gran kommune skiller seg fra det nasjonale gjennomsnittet ved at vi har en høyere andel elever på mestringsnivå 3, mens andelen på de to øverste mestringsnivåene er forholdsvis lik. Det er forholdsvis liten variasjon mellom skolene, og resultatene samlet for kommunen viser en positiv utvikling. Nasjonale prøver i engelsk er den eneste av prøvene som måler spesifikke målsettinger i faget engelsk. Det vil dernmed kunne være større sammenheng mellom mestringsnivå og den kompetansen elevene har, uttrykt gjennom karakterer. Ungdomsskolene må derfor arbeide aktivt for å forbedre elevenes engelskkompetanse. Samtidig er det viktig at barneskolene gjør sitt for at elevene skal ha best mulig måloppnåelse fra barnetrinnet. Tiltakene vi har gjennomført med kompetanseheving (videreutdanning) av lærere, samt økt timetall i engelsk på småskolen, mener vi på sikt vil bidra til en forbedring av elevenes ferdigheter i engelsk. Side 27 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran november 2011