Saker til behandling. Ny godkjenning av leke og oppholdsareal Snømyra barnehage. Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler 2012.

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget vedleggshefte Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 11/01585 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side Saker til behandling 34/11 11/ /11 11/ /11 11/ Ny godkjenning av leke og oppholdsareal Snømyra barnehage Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler Orientering om status i arbeidet med lovpålagte samarbeidsavtaler med SSHF 37/11 11/ Budsjett og økonomiplan /11 11/ Tilstandsrapport fra grunnskolen 39/11 11/ Valg av representanter til diverse kommiteer og utvalg 40/11 11/ Vennesla, Torhild Bransdal ordfører Avslutning av tilsyn ved barneverntjenesten i Vennesla kommune. 1

2 Saker til behandling 34/11 Ny godkjenning av leke og oppholdsareal Snømyra barnehage Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 614 Saksbehandler Bess M. Thormodsæter 2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20 35/11 Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 145 Saksbehandler Jürgen Orf Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /11 2 Plan og økonomiutvalget /11 3 Kommunestyret

21

22

23 36/11 Orientering om status i arbeidet med lovpålagte samarbeidsavtaler med SSHF Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Kristin Eidet Robstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /11 4

24 37/11 Budsjett og økonomiplan Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 150 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget /11 1 Bygg og miljøutvalget /11 1 Hovedarbeidsmiljøutvalget /11 1 Levekårsutvalget /11 1 Plan og økonomiutvalget /11 2 Kommunestyret

25

26 38/11 Tilstandsrapport fra grunnskolen Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Kristin Eidet Robstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /11 2 Kommunestyret 6

27 . Mandag 14. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker.

28 Side 2 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

29 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Trivsel med lærerne Faglig veiledning Mobbing på skolen Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

30 1. Sammendrag Tilstandsrapporten for grunnskolene i Vennesla viser at kommunen har mange utfordringer både når det gjelder læringsmiljø og læringsresultater. Det er viktig å merke seg at flere av skolene har forbedret sine resultater men at disse gode resultatene ikke fremkommer for kommunen som helhet.rapporten viser videre at det er satt inn mange tiltak for å endre disse trendene, men at satsingene ikke har gitt de ønskede resultatene ennå. Sannsynligvis er flere av disse tiltakene av en slik art at de vil virke over tid.vennesla har felles utfordringer med flere a kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Flere av de innsatsene som gjøres koordineres gjennom Pedagogisk senter i Kristiansand som et samarbeid med Knutepunkt kommunene. Utover de felles overordnede tiltakene har hver skole sine egne tiltak for å oppnå best mulig læringsmiljø og læringsresultater. Side 4 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

31 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Vennesla kommune vedtok i 2007 "Den gode skolen i Vennesla" med 10 utviklingsmål for grunnskolen. Under punkt 5 heter det: Gode økonomiske rammevilkår. God voksentetthet. Side 5 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

32 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vennesla kommune har noe større lærertetthet enn Vest - Agder og landet forøvrig. Dette skyldes blandt annet kommunens skolestruktur. I tillegg ser vi at lærertetthet for trinn og trinn har økt i perioden fra Endringen skyldes synkende elevtall, samt stigende prosent elever med spesialundervisning. Kommunestyret i Vennesla har også bevilget ekstra penger til lærertetthet i denne perioden. Rådmannen har i sitt budsjettforslag for perioden foreslått å gjøre endringer i skolestrukturen. Side 6 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

33 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Lokale mål Dette punkte vil også være omfattet av punkt 5 i "Den gode skolen": Gode økonomiske rammevilkår. God voksentetthet. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Vennesla kommune skoleeier, Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar - Vennesla kommune skoleeier Talet på elevar - Eikeland skole Talet på elevar - Hunsfoss skole Side 7 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

34 Talet på elevar - Kvarstein skole Talet på elevar - Moseidmoen skole Talet på elevar - Samkom skole Talet på elevar - Skarpengland skole Talet på elevar - Vennesla skole Talet på elevar - Vennesla ungdomsskole Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Vennesla kommune skoleeier Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Eikeland skole Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Hunsfoss skole Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Kvarstein skole Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Moseidmoen skole Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Samkom skole Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Skarpengland skole Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Vennesla skole Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Vennesla ungdomsskole Vennesla kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Vi ser at tallet på elever har gått ned de siste årene samtidig som antall beregnde årsverk har steget noe. Årsaker til dette er at kommunestyret har bevilget ekstra penger til økt lærertetthet, det har vært en økning i antall elever som får spesialundervisning, skoleeier har fulgt opp den nasjonale politikken om tidlig innsats trinn og fysisk aktivitet på trinn Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Side 8 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

35 trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål I "Den gode skolen" heter det i punkt 1: En skole der alle trives og ingen blir mobbet. I punkt 4 heter det: Dyktige lærere med god faglig og sosial kompetanse. Utover dette er det ikke spesifisert mål for hva trivsel med lærere skal innebære. Side 9 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

36 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

37 Vurdering Vi ser at indikatoren" trivsel med lærerne" har hatt en svingende tendens. For rapporterer våre elever om noe lavere trivsel med lærerne enn landet og Vest - Agder. Det er store forskjeller på hvordan dette slår ut fra skole til skole. I den årlige oppfølgingingssamtalen med rektor på skolene blir dette punktet fulgt spesielt opp. I tillegg skal skolene etter intern komtrollsystemet følge opp resultatene fra elevundersøkelsene.det betyr at rektor skal følge dette opp og melde tilbake til den kommunaleskoleledelasen. Det har ikke fremkommet spesifikke forklaringer som gjelder hele kommunen på dette punktet. Disse forholdene vil få spesiell fokus i prosjektet "Mestring og muligheter", som blant annet har så mål å utarbeide gode rutiner for veildning og elevsamtaler Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Punkt 4 i "Den gode skolen" sier: Dyktige lærere med god faglig og sosial kompetanse. Side 11 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

38 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

39 Vurdering Elevundersøkelsene viser varierende resultater i løpet av perioden. Med dette som bakgrunn er det viktig å fortsette satsing på kompetanseheving blant undervisningspersonalet. Det er vesentlig at denne satsingen ikke ensidig fokuserer på det faglige, men at også en holder at didaktikk og metodikk uttalte satsingsområder innen fagene Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål I " Den gode skolen" punkt 1 heter det: En skole der alle trives og ingen blir mobbet. Vennesla kommune skrevet under på " Manifest mot mobbing ". Målsetningen i mobbemanifestet er at det ikke skal forekomme mobbing. Alle skolene i Vennesla har sine egne antimobbeprogrammer. Side 13 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

40 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

41 Vurdering Også for denne indikatorene ser vi at det er varierende resultater i perioden. For 2010/2011 er tallene høyere enn landssnittet. Det er vanskelig å peke på generelle årssaker til at tallene har blitt høye i år. Det er store forskjeller mellom skolene på dette området også,men skolelederne viser at de har god oversikt over de sakene som opptrer på deres skoler, og at de jobber aktivt med å forhindre at mobbing skjer. Ved ut arbeidelse av utviklingsmålene i "Den gode skolen" ble følgende tiltak utarbeidet: Hver skole oppretter et skolemiljøutvalg innen 15. februar. Jfr Opplæringslova 11-1 a og eget skriv. Skolen har konkrete planer for forebygging og oppfølging av mobbing. Planene evalueres og eventuelt revideres en gang i året og sendes oppveksteksjonen. Skolemiljøutvalget skal også behandle denne planen. For å følge opp resultatene av årets elevundersøkelse har alle skolene blitt med i Trivselslederprogramet. Dette programmet har som mål å inkludere alle elever i aktivitet i friminuttene, og at ingen skal falle utenfor. Det er elever som styrer aktiviteten. Vennesla kommune har også satt ekstra fokus på 9a i opplæringsloven, og alle ansatte i skolen skal i løpet av året ha gjennomgått hva som kreves av dem når det gjelder elevens psykososiale miljø. Det er også viktig å understreke at skolene hele tiden skal ha fokus på forebyggende arbeid, og på brukermedvirkning. Et viktig moment for å gi elevene et godt og mobbefritt arbeidsmiljø er god klasseledelse. Dette blir blandt annet påpekt i St. meld nr. 22 "Motivasjon - Mestring - Muligheter" (ungdomsskolemeldingen) der klasseledelse blir trukket fram som et hovedsatsingsområde. Flere av skolene i Vennesla har kompetansehvingsløp på dette feltet inneværende skoleår Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Den gode skolen presiserer kravet til tilpasset opplæring som ligger i opplæringsloven. Side 15 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

42 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Tabellene viser at elevene på 7. trinn melder om en noe lavere mestringsfølelse enn landssnittet. Mestring er viktig for å motivere elevene til innsats for skolearbeid. Skolene har et stadig forkus på at undervisningen skal være tilpasset den enkelte elev. For å få oversikt over elevenes ferdigheter i de ulike fagene, og når det gjelder de grunnleggende ferdighetene har Vennesla kommune i samarbeid med Pedagogisk senter i Kristiansand utviklet ulike former for kartlegginger. Kartlegingene vil være et hjelpemiddel for å gi den enkelte elev riktig tilpasset opplæring. Samtidig kan disse kartleggingene vise elevenes utvikling over tid. Det er ogå viktig å gi god vurdering av elevenes ferdigheter underveis i opplæringen. Alle skolene i Vennesla har eller er underveis til å innføre vurdering for læring etter en mal som ble utarbeidet i forbindelse med en ekstern skolevurdereig med dette som tema i Flere av skolene er også med på utviklingsløp i regi av Pedagogisk senter når det gjelder dette. Side 16 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

43 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål I punkt 2 i "Den gode skolen" heter det: Kunnskap og grunnleggende ferdigheter minst landsgjennomsnitt på alle skoler. Denne målsetningen vil være mest aktuell under punktet "læringsresultater", men det vil også kunne si noe om hvordan det er ønskelig at elevene skal oppleve de faglige utfordringene de får. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Tall blir ikke publisert på dette nivået Noen tall i Skoleporten blir ikke publisert på alle nivåer (skole, kommune, kommune skoleeier, kommunegruppe, fylke, fylke skoleeier og nasjonalt). Gjeldende indikatorer og nøkkeltall publiseres ikke i Skoleporten på nivået som denne siden viser. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

44 Vurdering Vi ser at elevene på 10. trinn melder om noe lavere opplevelse av faglig utfordringer enn resten av landet. Også opplevelse av faglige utfordringer vil henge sammen med hvor godt undervisnigen er tilpasset den enkelte. Se mer om tilpasset opplæringeng under forrigepunkt. Alle skolene i Vennesla er ned i utviklingsløp i samarbeid med Pedagogisk senter. Noe av det viktigste med disse løpene er å gi lærerne enda bedre kunnskap om pedagogikk og didaktikk, slik at de kan gi elevene opplæring med varierte arbeidsmåter og tilpasset ulike læringsstiler Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Når det gjelder kommentarer til læringsresulatene som blir presentert vil disse bli gitt samlet i innledningen til kapittelet. Karakterstatistikken for 10. trinn de siste skoleårene viser at resultatene begge disse årene ligger under landsgjennomsnittet. Denne trenden finner en også hvis en går flere år tilbake i tid. Nasjonaleprøver for 8 trinn i 2010 viser en negativ trend, med tilbakegang i resultatene i alle de tre grunnleggende ferdighetene. Nasjonaleprøver for 5. trinn viser fremgang i regning, og samme nivå i norsk og engelsk fra 2009 til 2010.Resultatene blir fulgt opp av den enkelte skole og med den enkelte elev. På bakgrunn av disse resultatene kreves det fremdeles en målrettet satsing på skoleutvikling i i tiden framover, og det er sannsynlig at det tar tid å snu denne trenden.for å oppnå gode læringsresultater er godt samarbeide med de foresatte en forutsetning, og alle skolene må bestrebe seg på at dette samrbeidet skal være så bra som mulig. I tillegg til at den enkelte skole har egne satsingsområder når det gjelder læringsresultater, deltar alle skolene i ulike utviklingsløp i samarbeid med Pedagogisk senter i Kristiansand. Videre er kommunen med i en landsomfattende satsing på kompetanseheving for lærere i lesing. "Den gode skolen" har som punkt 2: Kunnskap og grunnleggende ferdigheter minst landsgjennomsnitt på alle skoler. For å nå dette målet er følgende tiltak utarbeidet: Med grunnlag i skolens tilgjengelige læringsresultater (nasjonale prøver, lokalt uarbeidede prøver, avgangsprøver m.m.) drøfter skolen egne presentasjoner og læringsmetoder. Jobbe systematisk med å lage egen plan for hva skolen kan gjøre for å oppnå bedre resultater. Skolene må ha en systematisk plan for lese- og skriveopplæring på barnetrinnet. Rutiner for systematisk kartlegging i basisfagene. Side 18 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

45 Kartleggeren på mellomtrinnet/ungdomstrinnet. Nasjonale prøver i regning, lesing i engelsk og lesing i norsk på 5. og 8. trinn. Gjennomføres i september. Kartleggingsprøve 10.trinn i matematikk og engelsk. Bestilles og gjennomføres i januar. Minoritetselever skal bruke eget kartleggingsmateriell ei gang i året (nettadresse udir). Ekstern skolevurdering. Overgang barnehage skole. Skriftlig kartlegging følger eleven. Det er utarbeidet språkplan for alle fra barn som går fra alderen 4 til 8 år Bruke Årshjulet laget for overgang barneskole ungdomsskole. Obligatoriske kartleggingsprøver for 2.trinn. Gjennomføres uke 16 for 2.trinn i regning og tallforståelse. Kartleggingsprøve i lesing gjennomføres i uke 19. Kartleggingsprøve og rettledningsmateriell blir sendt skolene i god tid på for hånd. Skolene må jobbe med resultatene i etterkant av prøvene. Alle kartleggingsprøver er systematisert og legges inni kartleggingsportalen «Vokal» Systemer for jevnlig vurdering. Oppfølging i forhold til kompetansemål. Alle skolene jobber med vurdering for læring etter felles mal. Når det gjelder kommunenplanens mål om økt kompetanse i befolkningen står denne beskrevet under 4. Konklusjon Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Den gode skole: Skal ha resultater minst på nasjonalt nivå. Side 19 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

46 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

47 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 21 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

48 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 22 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

49 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 23 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

50 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011

51 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 25 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla november 2011