Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011

Transkript

1 Fredag 26. august, 2011 Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp.

2 Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Resultater Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Eksamenskarakterer Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...20 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

4 1. Sammendrag Mye er bra på Sigdal ungdomsskole, men det er også områder som det er behov for å sette fokus på og utvikle. Arbeidet med fagplaner og vurdering de siste to årene har vært postivt, og vil forhåpentligvis forbedre profesjonaliteten til skolens personale og kvaliteten på undervisningen og vurderingsarbeidet. Arbeidsmiljøet, både blant de ansatte og elevene, er gjennomgående godt, men det synes som om enkelte forhold bør være gjenstand for en nærmere vurdering. Forbedringer av skolebygget og innkjøp av bedre og flere tekniske hjelpemidler (datamaskiner og elektroniske tavler), kombinert med de mulighetene som læringsplattformen It's learning har bidratt til, har har hevet kvaliteten både på det fysiske arbeidsmiljøet og undervisningen. Dagens skole krever mye av læreren, og det er grunn til å stille spørsmål ved om alle de nye arbeidsoppgavene er hensiktsmessige i forhold til tids- og energibruk. Mye dokumentasjon og (for?) store krav til individualisert undervisning er to ting som man bør se nærmere på. Dreiningen mot en mer målrettet og læringsorientert skole er imidlertid positivt, selv om det er et langt lerret å bleke å komme helt i mål på dette området. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Side 4 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

5 Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (skoler): Ungdomstrinnet Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar - Sigdal kommune skoleeier Talet på elevar - Sigdal ungdomsskole Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Sigdal kommune skoleeier Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Sigdal ungdomsskole ELEVTALL Elevtallet på Sigdal ungdomsskole ligger på rundt 130, og det vil det fortsette med i ennå noen år. Ut fra prognosene vil kullene som går ut de nærmeste 3-4 årene bli erstattet med tilsvarende kull som kommer i 8.klasse. Etter dagens elevtall på barneskolene vil elevtallet nå en topp i skoleåret (139), mens elevtallet deretter synke jevnt og ligge på rundt 115 elever i hvis ikke tilflytting e.a. endrer dette. Skolen er idag organisert som en to-parallell skole. Dette passer godt både til elevtallet og bygget slik det er idag, og gir en etter min mening optimal utnuttelse både av bygget og de økonomiske ressursene. Ideelt sett bør elevtallet på hvert trinn ligge mellom 40 og 50 elever, og slik ser det også ut til å bli fram til 2016, da antalle nye 8.klassinger kryper under 40-tallet tre år på rad. LÆRERÅRSVERK Denne indikatoren har, som jeg har nevnt tidligere, flere usikre faktorer. Antall stillinger påvirkes bl.a. av om man har fosterhjemsplasserte elever som tilfører skolen ressurser i form av undervisningstimer/stillinger (skoleåret varierte dette tallet mellom 26 og 28,4 t. som er ca. 1,2 lærerstillinger). Vi har dessuten et betydelig tilskudd fra dep. i forbindelse med prøveprosjektet Arbeidslivsfag som øker rammen. Etter statistikken å dømme synes bemanningen på Sigdal ungdomsskole å ligge veldig stabilt. Tallene lyver imidlertid endel, siden innrapporterte tall sammer fra GSI som leveres om høsten (2010). I budsjettåret 2011 har skolen imidlertid blitt pålagt store nedskjæringer som følge av en trangere kommuneøkonomi. Dette medførte en redusering av antallet undervisningsstillinger med ca. 0,4 for våren 2011, mens denne reduksjonen øker til ca. 1, 3 lærerstillinger for skoleåret Jeg vil understreke at skolens bemanning pr. idag ligger på en smertegrense i forhold til det elevtallet vi har og de tjenester vi forventes å levere, spesielt når det gjelder tilpasset opplæring. Side 5 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

6 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (skoler): Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn 10,6 10,3 10,4 11,3 12,8 12,6 12,7 Lærertetthet trinn 13,1 11,8 12,3 9,9 12,0 13,7 13,7 Lærertettheten i Sigdal har i mange år ligget på et stabilt og forsvarlig nivå, takket være politikernes fokus på viktigheten av en god skole. Fast rammetimetallstildeling har vært en viktig faktor for å bidra til dette. Trangere tider har nå ført til vesentlige kutt i ramma i 2011, og vi er gitt utsikter til liknende (eller verre?) rammer de kommende årene. Selv om Sigdalsskolen tradisjonelt har vært en god skole, og det fortsatt er mange faktorer som bidrar at det fortsatt er slik (god oppslutning om skolen, lite og oversiktilig miljø, gode skolebygg, fine uteområder og stabile lærerkrefter), vil jeg advare sterkt mot å tro at ytterligere nedskjæringer ikke vil påvirke kvaliteten i skolen. (Tallene i denne statistikken er noe usikre, siden de hviler på innrapporterte GSI-tall, som i mange år har vært omtrentlige pga for mange tolkningsmuligheter i skjemaene og ledere (og andre i skoleadm.) som har vært usikre på hvordan GSI skal fylles ut. Dette har imidlertid bedret seg med årene.) Side 6 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

7 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Generell kommentar vedrørende skolens arbeidsmiljø og psykososiale miljø Skolen har to relativt nye undersøkelser/evalueringer som sier noe om skolens arbeidsmiljø og psykososiale miljø. Elevundersøkelsen, som ble gjennomført og evaluert i februar 2011, og evalueringen av Den gode skole, den langsiktige utviklingsplanen for skolene i Sigdal, som ble gjennomført våren Begge disse har resultater som tilsier at det kan være grunn til å arbeide med å forbedre disse områdene. På bakgrunn av dette brukte skolen en planleggingsdag før skolestart for å analysere disse resultatene og drøfte eventuelle tiltak for å skape forbedringer. ANALYSE Begge disse undersøkelsene har en del åpenbare svakheter med tanke på validitet og presisjonen på besvarelsene. Dette skyldes delvis spørsmålsstillingene, som i mange tilfeller var vanskelige og inneholdt flere faktorer samtidig, og delvis rammene rundt undersøkelsene (motivasjon, tidspunkt, tidsbruk, informasjon, osv.) Gode eksempler på dette er f.eks. at 35% av elevene ikke er enige i at Skolebygget og omgivelsene rundt skolen bidrar til at elevene trives og lærer mye og at nesten 30% av elevene mener at elevene ikke har gode lærebøker og god tilgang til datamaskiner, internett, og andre tekniske hjelpemidler. Slike utsagn svekker validiteten av svarene, og lærerne kjenner seg da heller ikke igjen i flere andre deler av undersøkelsene, men samtidig tror vi at begge undersøkelsene avdekker forhold som vi mener skolen må arbeide med å forbedre. Det vil uansett i disse tilfellene være nødvendig å innhente mer informasjon for å forstå mer om hvor skolen trykker. I løpet av drøftingene ble vi enige om følgende tiltak: Det må utarbeides en lokal brukerundersøkelse som kan belyse og gir mer informasjon om de områdene som synes viktigst å utvikle på bakgrunn av tidligere undersøkelser. Vi må arbeide for å få til en holdningsendring hos elevene når det gjelder å ta slike undersøkelser seriøst.dette skal det arbeides med på to plan: 1. Vi må involvere elevene bedre i skolens utviklingsarbeid, slik at de ser sin egen rolle i dette arbeidet, og føler et ansvar for det som skjer på skolen. Som et første skritt i riktig retning skal elevrådet trekkes inn i utarbeidelsen av en ny brukerundersøkelse om arbeidsmiljøet og det psykososiale miljøet ved skolen, og deretter delta i evalueringen av resultatene og arbeidet med å utvikle områder som skal forbedres. Side 7 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

8 2. Skolen/lærerne må bidra til best mulig forhold rundt fremtidige undersøkelser, bl.a. ved å sørge for en positiv ramme rundt selve undersøkelsen, tilstrekkelig tid, motivasjon i forkant og god veiledning av elevene underveis. Skolen må arbeide for å skape gode arbeidsforhold i timene.det finnes også retningslinjer og instrukser for å håndtere negativ atferd i klasserommet som skal være en hjelp i dette arbeidet (vedlagt), men både den enkelte lærer og teamene må arbeide systematisk og målrettet for å lykkes bedre på dette området. Skolen innførte elektronisk føring av anmerkninger og fravær i fjor. Dette skal gi elevene og foreldrene en god innsikt i sin situasjon på dette området. For å involvere elevene i arbeidet for et godt arbeidsmiljø skal alle klasser ha utarbeidet klasseromsregler ved skolestart. Forholdet mellom elever og lærere. Hva kan vi gjøre med oss selv? 1. Hver enkelt lærer må øke sin bevissthet i forhold til måten vi opptrer overfor elevene. Dette gjelder både i forhold til holdning, språkbruk og profesjonalitet i veilederrollen. Nye retningslinjer for vurdering bør bidra til forbedringer i forhold til det siste. Det settes av tid av fellestida til å jobbe mer med holdninger og språkbruk. Det legges opp til å drøfte Positivitetsreglene (rektor) på et møte tidlig på høsten. 2. Er vi selv flinke nok til å fokusere på det positive ved skolen vår. Siden vi kan anta at våre holdninger påvirker elevene i stor grad på dette området, blir det viktig å være bevisst vår egen påvirkning. Dette vil ikke bare slå positivt ut for brukerundersøkelser om skolen, men sannsynligvis også påvirke læringsresultatene til elevene. Friminuttene er en av nøklene til et godt psykososialt skolemiljø.sammen med elevrådet skal vi se på forholdene i friminuttene og utarbeide en plan over tiltak til forbedringer. En mulighet kan være å i større grad bruke 365-elevene til å arrangere aktiviteter i friminuttene Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Trivsel med lærerne - Sigdal kommune skoleeier 3,8 3,7 3,3 4,1 3,5 Trivsel med lærerne - Buskerud fylke 3,7 3,8 3,7 3,7 3,9 Trivsel med lærerne - Nasjonalt 3,7 3,7 3,7 3,7 3,8 Jeg viser til samlekommentar for resultatene i Elevundersøkelsen og evalueringen av "Den gode skole" som innleder dette kapittelet. Ut over dette er det en variasjon i svarene vedrørende elevenes trivselen Side 8 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

9 med lærerne som er vanskelig å forklare. Jeg opplever at det generelt er et godt forhold mellom elever og lærere på skolen, som jeg tror bl.a. skyldes de små forholdene, som bidrar til god kontakt og oversikt i skolehverdagen Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mobbing på skolen - Sigdal kommune skoleeier 1,4 1,2 1,5 1,2 1,5 Mobbing på skolen - Buskerud fylke 1,4 1,5 1,5 1,4 1,4 Mobbing på skolen - Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 Jeg viser til samlekommentar for resultatene i Elevundersøkelsen og evalueringen av "Den gode skole" som innleder dette kapittelet. Når det gjelder mobbing på Sigdal ungdomsskole, så har vi både Elevundersøkelsen og to klassemiljøundersøkelser som sier oss noe om dette. Mobbebegrepet opplever jeg stadig at skaper litt forviklinger i forhold til slike undersøkelser og validiteten av disse. Grensen mellom vennskapelig erting, negative enkeltepisoder, alvorlige episoder og elevers tolkning av helt vanlige hendelser, er svært vanskelig å skille for unge mennesker. Dette fører til forvirring når man skal tolke undersøkelser. Når det er sagt, så har det i følge statistikken vært en liten negativ utvikling i forhold til dette området. Enkelte fenomener i et par klasser kan være noe av forklaringen på dette, men skolen må uansett ta dette fenomenet på alvor. Vi vet at det finnes en viss grad av dårlig oppførsel mot enkeltelever. Dette griper vi alltid grundig fatt i når vi får vite det, og mener å få gode resultater i disse tilfellene. Skolen har gode rutiner for dette, men det kan allikevel være grunn til å se på mer generelle tiltak for å skape et bedre klasse og skolemiljø. Dette vil jeg synliggjøre mer i sluttkommentaren som det henvises til over. Jeg vil til slutt understreke at Sigdal ungdomsskole har mange fortrinn når det gjelder elevmiljø. Størrelsen og oversikten på skolen gjør at det er lett å oppdage når noen ikke har det bra, og elevmiljøet er generelt preget av samhold og samhandling på tvers av trinnene. Det oppleves også som om de aller fleste elevene har det veldig bra på skolen. Side 9 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

10 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Skolen skal i løpet av skoleåret ha ferdigstilt og satt ut i livet de nye lokale retningslinjene for vurdering. Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Faglig veiledning - Sigdal kommune skoleeier 3,1 3,0 3,1 2,9 3,3 Faglig veiledning - Buskerud fylke 3,3 3,2 3,2 3,2 3,2 Faglig veiledning - Nasjonalt 3,2 3,1 3,1 3,1 3,1 Jeg viser til samlekommentar for resultatene i Elevundersøkelsen og evalueringen av "Den gode skole" som innleder dette kapittelet. Jeg har allikevel lyst til å kommentere disse resultatene her, siden dette er et av de områdene som skolen har fremgang i Elevundersøkelsen. Skolen har i et par år jobbet med å lage fagplaner i alle fag, og det siste året også med vurdering. Dette skal føre til en høyere bevissthet hos både elever og lærere i forhold til de kompetanse- og læringsmål som elevene skal jobbe mot. Forhåpentlig er det et resultat av dette arbeidet vi ser i undersøkelsen. For å vite mer om arbeidet med fagplaner og vurdering ved Sigdal ungdomsskole, se følgende vedlegg: "FAGPLANARBEID Presentasjon" (Powerpoint) "VURDERING Arb.dokument for utviklingsarbeidet " "VURDERING på SUS" 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: Side 10 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

11 nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Å bruke resultatene fra nasjonale prøver til å gjøre endringer i det pedagogiske tilbudet for de som trenger det. Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Sigdal kommune skoleeier Buskerud fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 8,0 7,3 7,5 Mestringsnivå 2 24,0 22,4 22,2 Mestringsnivå 3 46,0 37,2 37,1 Mestringsnivå 4 14,0 22,6 22,9 Mestringsnivå 5 8,0 10,5 10,3 Side 11 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

12 Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 4,5 15,6 11,1 8,0 Mestringsnivå 2 20,5 26,7 16,7 24,0 Mestringsnivå 3 40,9 31,1 50,0 46,0 Mestringsnivå 4 20,5 20,0 11,1 14,0 Mestringsnivå 5 13,6 6,7 11,1 8,0 Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Sigdal kommune skoleeier Buskerud fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 8,8 5,5 4,8 Mestringsnivå 2 23,5 15,1 14,6 Mestringsnivå 3 20,6 32,9 30,9 Mestringsnivå 4 23,5 26,8 28,0 Mestringsnivå 5 23,5 19,8 21,7 Resultatene i lesing på 8.trinn er omtrent slik vi forventet i forhold til hvordan vi opplevde elevgruppa. Faktisk er leseresultatene noe bedre enn man skulle forvente, hvis man sammenlikner med resultatene i engelsk og regning. Dette kan tilsi at man har fokusert ekstra mye på lesing i barneskolen, og at dette har gitt resultater. Når det gjelder lesing på 9.trinn, så er resultatene der noe spesielle, og verdt en analyse. En ting er at resultatebne avviker en god del i forhold til resultatene for Buskerud og landet forøvrig. Sigdal ungdomsskole markerer seg vesentlig større tyngde i topp og bunn og færre elever i midten. Sammenlikner resultatene med de de samme elevene oppnådde i 8.klasse, ser vi samme tendensen. En utflating av resultatkurven med endringer som tyder på at leseferdighetene polariseres. Dette er et resultat somm skolen må bruke mer tid på å analysere og evaluere. Vi må både spørre oss hvorfor det er slik og hva vi eventuelt må gjøre med det. Dette arbeidet vil det være naturlig å ta i den internvurderingsprosessen som skolen skal gjennom i mars Side 12 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

13 Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Å bruke resultatene fra nasjonale prøver til å gjøre endringer i det pedagogiske tilbudet for de som trenger det. Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Sigdal kommune skoleeier Buskerud fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 8,0 7,4 6,6 Mestringsnivå 2 44,0 20,0 20,6 Mestringsnivå 3 30,0 41,2 41,9 Mestringsnivå 4 12,0 20,7 20,0 Mestringsnivå 5 6,0 10,8 11,0 Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 4,5 11,1 5,6 8,0 Mestringsnivå 2 11,4 40,0 13,9 44,0 Mestringsnivå 3 38,6 26,7 41,7 30,0 Mestringsnivå 4 36,4 20,0 22,2 12,0 Mestringsnivå 5 9,1 2,2 16,7 6,0 Side 13 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

14 Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Sigdal kommune skoleeier Buskerud fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 2,8 5,9 4,5 Mestringsnivå 2 16,7 15,9 14,6 Mestringsnivå 3 44,4 39,0 37,5 Mestringsnivå 4 16,7 22,2 24,2 Mestringsnivå 5 19,4 17,0 19,2 Resultatene i regning på 8.trinn omtrent som forventet i forhold til slik lærerne opplever nivået på trinnet. Skolen har prøvd å møte disse utfordringene ved bl.a. å legge opp undervisningen i matematikk på ulike nivågrupper, noe vi mener å ha gode erfaringer med. Når det gjelder resultatene på 9.trinn, så er det verdt å merke seg at Sigdal igjen skiller seg noe fra Buskerud og landet forøvrig. Positivt er det å registrere at man har klart å heve nivået på den svakeste gruppen, samtidig som man ser at de to svakeste gruppene tilsammen fortsatt er like stor. Når det gjelder fordelingen mellom de tre beste nivåene, så ser det ut til å være en tendens at elevantallet øker på nivå tre og fem på "bekostning" av nivå 4. Dette er litt påfallende, og må analyseres nærmere, både hvorfor det skjer, og hvor vidt det er en ønskelig utvikling Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Å bruke resultatene fra nasjonale prøver til å gjøre endringer i det pedagogiske tilbudet for de som trenger det. Side 14 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

15 Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Sigdal kommune skoleeier Buskerud fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 18,0 10,0 10,0 Mestringsnivå 2 30,0 19,2 19,6 Mestringsnivå 3 36,0 40,6 39,8 Mestringsnivå 4 14,0 20,4 20,8 Mestringsnivå 5 2,0 9,9 9,8 Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 11,6 18,2 5,7 18,0 Mestringsnivå 2 34,9 27,3 25,7 30,0 Mestringsnivå 3 32,6 50,0 42,9 36,0 Mestringsnivå 4 20,9 4,5 11,4 14,0 Mestringsnivå 5 0,0 0,0 14,3 2,0 Resultatene for engelsk viser den samme tendensen som i regning, bare at utslagene her er enda større. Det kan være grunn til å spørre seg om dette har sin bakgrunn i undervisningen i engelsk på barneskolene, men siden det ikke foreligger resultater for disse hver for seg blir det vanskelig å trekke noen bombastiske slutninger. Det hadde imidlertid vært interessant å tatt denne testen på det samme trinnet også neste år for å se på utviklingstendensen. Skolen forestår undervisningen i engelsk på nivågrupper og har håp om at dette vil kunne imøtekomme de utfordringene som ligger i så store nivåforskjeller på dette trinnet Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. en skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 15 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

16 Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Sigdal kommune skoleeier Buskerud fylke Nasjonalt Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,9 3,6 3,5 Norsk hovedmål standpunkt 3,5 3,8 3,8 Matematikk skriftlig eksamen 3,3 3,2 3,2 Matematikk standpunkt 3,7 3,6 3,6 Engelsk skriftlig eksamen 4,0 3,6 3,8 Engelsk standpunkt 3,8 3,8 3,8 Resultaten på eksamen i 2010 var svært gode. Dette er selvfølgelig hyggelig, og bortsett fra i matematikk, er også korrelasjonen mellom standpunktkarakterer og eksamen positive i den forstand at skolen ikke ser ut til å ha "skrudd opp" karakterene i engelsk og norsk. Selv om eksamensresultatene i matematikk også var positive, så er her korrelasjonen mellom standpunkt og eksamen motsatt. Bakgrunnen til dette er vanskelig å forstå på annen måte enn at eksamensprøvene var uforholdsmessig vanskelige. Dette fordi den samme tendensen ser ut til å være gjeldende for de fleste skoler i Buskerud og Norge forøvrig Eksamenskarakterer Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 16 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

17 Sigdal kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Alle Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Litt mindre "kjepphøye" blir vi når vi studerer de foreløpige resultatene etter årets eksamen (som blir offentliggjort 15.sept., men som ikke var mulig å få ut i forhold til tidligere data, osv. når denne rapporten ble laget). Her var karaktersnittet 3,6 i engelsk og 2,3(!!) i matematikk. Selv om vi visste at dette trinnet var relativt svakt, er resultatet tankevekkende. I tillegg var det lite korrelasjon mellom standpunktkarakterene og eksamensresultatene. Skolen har derfor bestemt seg for å se nærmere på de faktorene som styrer matematikkundervisningen idag, og hvilke forbedringer vi eventuelt kan gjøre. Dette arbeidet vil bli satt igang før høstferien Det er ellers verdt å merke seg den store forskjellen i prestasjoner på jenter og gutter. Den forskjellen vi ser her er veldig stor også i forhold til Buskerud og landet forøvrig Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Side 17 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

18 Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Sigdal kommune skoleeier 42,7 38,9 39,3 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Buskerud fylke 39,6 39,2 39,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt 39,6 39,5 39,8 Sigdal kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Alle Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Dette er resultatene fra 2010, siden 2011 ikke foreligger ennå. Resultatet er som forventet når det gjelder prestasjoner i forhold til kjønn. Skolen har foreløpig ikke noe mål om å jobbe spesielt med dette (som nok er et nasjonalt fenomen), men burde kanskje det...?? 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Side 18 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

19 Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Sigdal kommune skoleeier Buskerud fylke 100,0 96,9 96,6 Nasjonalt Også tall fra 2010, og hyggelig lesning, uten at dette er et tema som opptar oss speielt siden det har vært bra i en del år. 3. System for oppfølging (internkontroll) 2-3 Skolen har utarbeidet fagplaner i alle fag og en lokal beskrivelse av hvordan vurderingsarbeidet ved skolen skal utføres. Dette har vi som mål å implementere i løpet av skoleåret , og har bl.a. satt av jevnlige møter i fagseksjonene for å få til dette. (Se forøvrig dokumentet " på SUS" som ligger vedlagt) 2-8 Skolen har pr. idag ingen elever som dette er aktuelt for, og avventer kommunale retningslinjer. 2-9 Skolen har utarbeidet ordensregler i tråd med kommunal forskrift (vedlagt). 9a-1 Dette har ikke vært gjort i den senere tid. Søknad sendes denne høsten Skolen har for to år siden etablert et skolemiljøutvalg i kombinasjon med SU. Side 19 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011

20 4. Konklusjon På bakgrunn av arbeid som ble gjort de to foregående årene, og resultatene skolen har oppnådd bl.a. på eksamen og i Elevundersøkelsen og evalueringen av "Den gode skole", har vi allikevel satset på følgende utviklingsområder: 1) Implementering av en enhetlig og god vurderingspraksis ved skolen. 2) Sette fokus på skolens arbeidsmiljø og psykososiale miljø. 3) Se nærmere på faktorer som kan påvirke skolens resultater i matematikk i positiv retning. Side 20 av 20 - Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole august 2011